september 2006

«Enhet blant de ortodokse er nødvendig hvis katolikker og ortodokse skal komme videre på veien mot full enhet.» Dette sa kardinal Walter Kasper, president for Vatikanets Enhetskommisjon, da han kommenterte møtet i den internasjonale kommisjonen for dialog mellom Den katolske og Den ortodokse kirke som helhet. Møtet varte fra 18. til 25. september, og ble holdt i Beorgrad i Serbia.

Det var et viktig og etterlengtet møte, der dialogen mellom kirkene ble gjenopptatt. Det hadde ikke vært noe møte i kommisjonen siden juli 2000, i Baltimore, USA.

Men etter møtet protesterte den russiske delegasjonen på at patriarken av Konstantinopel så tydelig hadde blitt gitt førsteplassen blant de ortodokse. Kardinal Kasper presiserte at katolikkene ikke ønkset å blande seg i slike interne ortodokse spørsmål, og håpet at denne uenigheten ville løses og ikke legge hindringer i veien for de katolsk-ortodokse samtalene framover.

Cardinal Kasper explained on Vatican Radio that the meeting implied a «step forward.»

On this occasion it was decided not to address the topic of the Churches of Eastern tradition that are united with the Pope, as it has blocked the Catholic-Orthodox dialogue over the past 10 years. …

Enhet blant de ortodokse er nødvendig, sier kardinal KasperLes mer »

Tirsdag kveld ble det avholdt en økumensik vesper (kveldsbønn) i Regensburg. Der holdt pave Benedikt en tale der han bl.a. nevne arbeidet med erklæringen om rettferdiggjørelsen som lutheranere og katolikker undertegnet i oktober 1999. Han gleder seg fortsatt over denne avtalen, men spør samtidig hvor opptatt dagens mennesker/ kristne er av å være tilgitt av Gud. Og han legger til at svekkelsen av behovet for tilgivelse vil føre til en svekkelse av forholdet til Gud – helhetlig forstått.

Etter å først ha hilst medlemmene av ortodokse kirker, fortsatte paven slik:

Jeg hilser også varmt våre venner fra de ulike tradisjonene som kommer fra reformasjonen. Her har jeg også mange minner … bl.a. fra venner som nå er døde, og jeg tenker på de mange samtalene vi har hatt. Selvsagt tenker jeg aller mest på den krevende oppgaven det var å oppnå enighet (konsensus) om rettferdiggjørelsen. Jeg husker alle fasene i denne prosessen, frem til det minneverdige møtet med nå avdøde biskop Hanselmann her i Regensburg, et møte som fikk en avgjørende betydning for den endelige avtalen.

Vår moderne samvittighet er oftest ikke lenger klar over det faktum at vi står som skyldnere fremfor Gud, og at synd er en realitet som bare kan overvinnes gjennom Guds eget initiativ. Sammen denne svekkelsen av behovet for rettferdiggjørelse og tilgivelse for synd, følger med nødvendighet en svekkelse av vårt forhold til Gud.

Hele pavens tale kan leses på engelsk bl.a. her.

Stadig mer informasjon kommer frem om broder Roger og hans forhold til Den katolske kirke. Jeg har nå nylig lest på Taizes websider biskop Gérard Daucourts kommentar Han sier bl.a. at alle biskoper har myndighet til å gi kommunion til døpte mennesker som ikke er katolikker hvis det er spesielle grunner til det. (Jeg er ikke sikker på hvor langt en biskop kan gå, vi prester har i alle fall ikke en slik frihet.)

Andre artikler på Taizes websider – denne fra Taize-kommuniteten, og denne fra franske protestanter, (disse to lenkene er nå blitt forandra) i tillegg til intervjuet med broder Alois, som jeg viste til i går – har kommet med en del interessant informasjon: Broder Roger hadde en katolsk tro på alle punkt ser det ut til, eksplisitt nevnes nattverden, embedssynet og (faktisk) nødvendigheten av pavens embede. Han hadde selv bedt om å få en katolsk begravelse. Men han ønsket ikke å bryte med sin åndelige tradisjon, og ble derfor ikke katolikk formelt sett.

Dette nevner flere personer som noe revolusjonerende, men det er jeg ikke sikker på at det er. Selv så jeg det heller ikke som et brudd med min fortid da jeg ble katolikk, og mange andre ‘konvertitter’ jeg har lest om, uttrykker det heller som en fullføring enn som et brudd med sin fortid å bli katolikk. Det kan virke som om det er broder Rogers posisjon i et sentralt økumenisk arbeid, og hans personlige vennskap med flere katolske biskoper og paver (!), som har ført til ønsket om (og muligheten for) den kirkelige mellomstillingen han levde i de sist 35 år. Vi må vel kalle hans kirkelige ståsted en mellomstilling, for å kalle ham protestant passer vel også svært dårlig, med den katolske tro han på mange områder tydelig bekjente.

«I 1972 ga daværende biskop av Autun, Armand Le Bourgeois, broder Roger ganske enkelt kommunion for første gang, uten å avkreve ham annen trosbekjennelse enn den man vanligvis bruker i messen, og som er felles for alle kristne. …. Denne dagen ble valgt fordi fordi broder Roger var i ferd med å motta evige løfter fra den første katolske broderen i kommuniteten, og det var utenkelig å ikke kunne motta nattverden ved samme alter.»

Dette sier broder Alois – nåværende leder av Taize, og selv katolikk – på Taizes egen nettside. Les hele teksten her.

Selv denne presiseringen blir jeg ikke ganske klok av, siden alle «konvertitter» gjør akkurat det samme ved opptakelsen, nemlig å bekjenne den Nikenske trosbekjennelsen sammen med resten av menigheten. (Det er ganske mange år siden konvertitter måtte avsverge sin gamle tro ved opptakelsen.) På en eller annen måte virker det som broder Roger har bekjent den katolske tro, men ikke sluttet å tilhøre også sin gamle kirke. Det er ikke slik flok flest bekjenner sin katolske tro – det fører vanligvis til et visst brudd med den gamle kirken, mht til kommunion i alle fall – men det ser ut til at broder Rogers «løsning» er blitt godkjent helt til topps i Kirken.

Her er også mer informasjon om broder Alois, bla. et bilde av ham sammen med pave Benedikt.

«Historikeren Yves Chirno, i et blad som heter Aletheia, skriver at broder Roger konverterte til Den katolske tro i 1972. Dette har Monsignore Raymond Seguy fortalt, tidligere biskop av Autun, bsipedømmer der Taize ligger.» Fra gårsdagens utgave av Le Monde.

Sannsynligvis er ikke alt sagt om denne saken – som ble mye diskutert etter at broder Roger mottok kommunion av kardinal Ratzinger i pave Johannes Pauls begravelse i fjor. Det var jo underlig om man skulle holde konversjonen så hemmelig i så mange år, selv om det var for å bevare Taizes økumeniske klima.