Tirsdag kveld ble det avholdt en økumensik vesper (kveldsbønn) i Regensburg. Der holdt pave Benedikt en tale der han bl.a. nevne arbeidet med erklæringen om rettferdiggjørelsen som lutheranere og katolikker undertegnet i oktober 1999. Han gleder seg fortsatt over denne avtalen, men spør samtidig hvor opptatt dagens mennesker/ kristne er av å være tilgitt av Gud. Og han legger til at svekkelsen av behovet for tilgivelse vil føre til en svekkelse av forholdet til Gud – helhetlig forstått.
Etter å først ha hilst medlemmene av ortodokse kirker, fortsatte paven slik:
Jeg hilser også varmt våre venner fra de ulike tradisjonene som kommer fra reformasjonen. Her har jeg også mange minner … bl.a. fra venner som nå er døde, og jeg tenker på de mange samtalene vi har hatt. Selvsagt tenker jeg aller mest på den krevende oppgaven det var å oppnå enighet (konsensus) om rettferdiggjørelsen. Jeg husker alle fasene i denne prosessen, frem til det minneverdige møtet med nå avdøde biskop Hanselmann her i Regensburg, et møte som fikk en avgjørende betydning for den endelige avtalen.
Jeg er også glad for at the World Methodist Council nå nylig har knyttet seg til denne avtalen. Enigheten om rettferdiggjørelsen er fortsatt en viktig oppgave, som ennå ikke er helt fullført. Men i de troendes liv i vår tid ser dette spørsmålet for meg ikke ut til å være så viktig. På grunn av dramatiske hendelser i vår tid oppleves behoved for gjensidig tilgivelse ekstra viktig, men det ser ut til å være langt mindre forståelse for vårt fundamentale behov for Guds tilgivelse, for vår rettferdiggjørelse i forholdet til Ham.
Vår moderne samvittighet er oftest ikke lenger klar over det faktum at vi står som skyldnere fremfor Gud, og at synd er en realitet som bare kan overvinnes gjennom Guds eget initiativ. Sammen denne svekkelsen av behovet for rettferdiggjørelse og tilgivelse for synd, følger med nødvendighet en svekkelse av vårt forhold til Gud.
Dagbladet er og forblir en idiotavis. Man bør helst være analfabet for å ha glede av å lese denne avis.
til tempo:
Just derfor må du se Akersgaten som en prekær, og særlig lang misjonsmark! i gamle dager var det noe som het «indremisjon». Nå må du ta deg sammen. Husk stående ordre.
På Dagbladets blogsider har du en mark enda mer vill enn hva de gamle misjonærer fant i svarteste Afrika. Kun den katolske kirke tør å skrive ordet «misjon» i våre dage, og Biskopen hadde det som preken da han okkuperte kjerka, så nå må du ta deg sammen!
Hilsen
Sverre