Min studiekamerat fra MF på 70-tallet, Stein Solberg, har i dag et dristig og tankevekkende leserinnlegg i Vårt Land; om mennesker med homofil legning som ønsker å leve seksuelt etter Bibelens og Kirkens normer. Disse har det kanskje vanskeligere enn noen andre. Her er litt av hans innlegg:
Gjennom flere år som forkynner, veileder og sjelesørger (bl.a. gjennom nettverkene Til Helhet og Living Waters) har jeg møtt mange med lesbiske, homofile og bifile følelser. De har ønsket hjelp med relasjoner og kjønnsidentitet, og hjelp til å forstå sin seksualitet og årsakene til sin homofile orientering. Noen vil leve enslig. Mens mange ønsker å se på mulighetene for seksuell endring.
Dette er medmennesker som ikke er synlige på barrikadene. De ønsker andre løsninger enn det de homoliberale anviser, og søker ikke støtte til å leve ut sin homofile tiltrekning. Svært mange av dem kjenner seg diskriminert og motarbeidet av politikere, psykologer, medier, homofile organisasjoner samt av liberale biskoper og prester. … …
De kjemper en ensom kamp mot seksuelle fristelser og kjenner seg ofte forrådt og dolket av sine egne, uten å få hjelp. Til stadighet provoseres de av biskopers og presters uttalelser om at homoseksualitet er en gudgitt skapergave som kirken må bekrefte og velsigne i en seksuell relasjon. Det bør ikke forundre noen at denne ”kjærlige tale” oppleves som en slangerøst fra Paradis.
Mange av disse krenkes av å bli omtalt som ”homofile”. De har en homofil orientering, men vil ha seg frabedt klistrelappen og den tunge identitetsbeskrivelsen: ”Du er homofil/lesbisk”. De definerer seg selv som mye mer enn ”homoseksuelle”. For ingen er identisk med sin seksualitet, heller ikke med sin homoseksualitet. … …
Disse medvandrere har lite å vente seg fra politikere og media. Til og med fra likestillingsministeren kan det på dette område ikke forventes annet enn diskriminering. I kirken burde det være annerledes. Men biskoper og prester som diskriminerer sine egne – ”i nestekjærlighetens navn”- har ikke mye håp å gi. Gruppen jeg taler på vegne av, er kanskje (?) i mindretall blant de med homofile følelser. Men jeg trodde dagens kirke og samfunn kjente et spesielt ansvar for minoriteter?
Uansett hva kirken gjør til høsten, om den likestiller, nystiller eller nullstiller synet på homofilt samliv og vigsling, vil mange bli støtt. De som har et klassisk syn på homoseksualitet og ønsker en annen hjelp enn det de liberale tilbyr, vil i alle tilfelle få det trangere fremover. Vanskelig er det i en moderat-konservativ kirke. Verre blir det i en mer liberal og ”tolerant” kirkeutgave.
Stein Solberg
prest, veileder og medvandrer
Hva Bibelen sier om homofili er vel egentlig klart, uansett om andre argumenterer med ”nestekjærlighet” og ”åpenhet”. Kjønnsnøytrale ekteskap vil åpne for at kirker (ingen spesielle i tankene her) vil velsigne synd. Man kan ikke gjøre alt her i verden bare fordi man føler for det. Noen ting må man bare godta.