mars 2008

Qatar får sin aller første katolske kirke

Katolsk /

Det har vært vanskelig å få bygge kirker i de strengeste muslimske landa, men nå har det altså gått i orden i Qatar:

Palm Sunday Eve saw the dedication of Qatar’s first Christian house of worship of any sort — a 2,700-seat parish church for the booming emirate’s large expat population, who mostly perform service labor.

Situated on land donated by the emir — yet without any crosses or campanile marking its exterior — the church of the Our Lady of the Rosary was inaugurated in a five-hour Mass celebrated by Cardinal Ivan Dias, who served as papal legate.

As the Indian cardinal presented a relic of St Pio of Pietrelcina as a gift to the community, wire reports noted that some among the congregation wept.

The Mass was conducted in English, but prayers were also said in Arabic, Urdu, Hindi, Tagalog, Spanish and French for the many nationalities that would worship in the church.

Dozens of police were deployed around the church, which cost some $20 million, and female officers searched the handbags of women worshippers.

Western embassies, particularly from the United States and Britain, warned nationals living in Qatar to be extra vigilant after an Islamic militants on the Internet made threats linked to the opening of the church.

The papal nuncio in the Gulf, Archbishop Paul-Munjed al-Hashem, said on the sidelines of the Doha Mass that talks had begun with Riyadh to convince it to become the next Gulf Arab state to allow churches.

Les mer her.

Pave Benedikt om påskens hellige triduum

Katolsk, Liturgi /

Her er en engelsk oversettelse av det paven sa under onsdagsauduensen i går (fra Zenit.org):

Dear brothers and sisters
We have reached the eve of the Easter triduum. The next three days are commonly known as ‘holy’ because they allow us to relive the event central to our Redemption. They lead us to the nucleus of Christian faith: the passion, death and resurrection of Jesus Christ. These three days could be considered one single day. They make up the heart and are the key to both the liturgical year and the life of the Church. At the end of Lent we also enter that climate which Christ himself experienced back then in Jerusalem.

We want to rekindle in ourselves the living memory of the suffering which our Lord endured for us and to joyously prepare ourselves for next Sunday “»the true Passover, which the Blood of Christ has covered with glory, the Passover on which the Church celebrates the Feast that is the origin of all feasts” …

Pave Benedikt om påskens hellige triduumLes mer »

Mikhail Gorbatsjov ba ved Frans av Assisis grav

Generelt, Katolsk /


Gorbatsjov og datteren Irina skal nylig ha knelt i bønn i en halv time ved graven til Frans av Assisi, ifølge Daily Telegraph.

Under et overraskende besøk i Assisi har den tidligere kommunistlederen innrømmet at han er en kristen, og har bekreftet det som mange har fundert på i flere tiår.

Frans av Assisis historie fascinerer meg og har spilt en avgjørende rolle i mitt liv, sa Gorbatsjov til italienske aviser. Det var gjennom historien om Frans av Assisi at jeg kom til kirken, så det var viktig for meg å besøke graven hans, sa Gorbatsjov.

Les mer om dette i DagenMagazinet.

Den norske statskirkeordningen bryter med menneskerettighetene

Generelt /

I flere aviser mandag, bl.a. i Aftenposten, siteres den lutherske biskopen Olav Skjevesland, som uttrykker klart hvor uakseptabelt det er at Den norske kirke ikke selv for velge sine ledere. Han mener dagens statskirkeordning bryter med menneskerettighetene, blant annet fordi Kirken ikke selv får utpeke sine øverste ledere. …

«Så lenge Den norske kirke selv ikke kan utpeke sine øverste ledere, er kirken et ufritt trossamfunn, og har ikke de samme rettighetene som andre», sier Skjevesland.

For biskopene er det svært viktig at hensynet til trosfrihet blir ivaretatt.

«Vi har først og fremst tenkt på hensynet til andre tros- og livssynssamfunn slik at trosfriheten er reell. Det betyr at Den norske kirke ikke bør ha ekstra gunstige vilkår i forhold til disse. Ut fra et trosfrihetsperspektiv må alle stå på like fot og være underlagt den samme politikken. På den annen side bør Den norske kirke ha den samme rett som alle andre til å utnevne sine egne ledere, altså biskopene.»

Nå har vi jo en statskirke der Den norske kirke fortsatt har en særlig posisjon, hvordan kan du da karakterisere Kirken som et ufritt trossamfunn?

«Ganske enkelt fordi den europeiske menneskerettighetskonvensjon slår fast at trosfrihet også innebærer en rett til selv å utnevne egne åndelige ledere. Det har ikke Den norske kirke i dag.»

Betyr dette at du ser på statskirken som brudd på menneskerettighetene?

«Ja, så lenge vi snakker om kirken som et trossamfunn og det er snakk om dette trossamfunnets rett til å selv velge ledere. I så henseende er det et brudd. Og en kirke er et trossamfunn.»

Norges kristne råd uttaler seg tydelig mot den foreslåtte ekteskapsloven

Generelt, Teologi /

På katolsk.no kan vi i dag lese en pressemelding fra Norges kristne råd om regjeringens forslag til ny ekteskapslov:

Bredden av norske kristne kirkesamfunn er skuffet over at Regjeringen fremmer forslag til ny ekteskapslov som sidestiller enkjønnede parforhold med ektekap mellom mann og kvinne

Som kirker i Norge tilknyttet Norges kristne råd er det vår felles oppfatning at ekteskap som en ordning i samfunnet er et forpliktende og bindende forhold mellom en kvinne og en mann. Vi vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral og grundig teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener vært et vesentlig trekk i vårt og de fleste nasjonale samfunns kultur.

– Det at en så vidtrekkende reform med så mange samfunnsmessige implikasjoner lanseres uten en grundigere utredning …

Norges kristne råd uttaler seg tydelig mot den foreslåtte ekteskapslovenLes mer »

Ny katolsk blog – ‘elgenen

Katolsk /

Jeg oppdaga i går en ny katolsk blog, ‘elgenen, som presenterer seg selv slik:
Hva er en ‘elgen? Jo, det er en som er på vei til å bli helgen. Det er nemlig Guds mål med alle mennesker, at de skal bli helliggjort. Sånt tar tid, og i mellomtiden kan vi blogge litt. Som de sier i Junaiten: «Ain’t no Saint yet, yet I blog».

På denne bloggen vil jeg samle nyttige / spennende / morsomme / fromme linker for deg som utforsker troen. Selv er jeg en fersk katolikk (konvertitt) i en liten katolsk kirke et sted i Norge. Jeg har savnet et sted å utveksle meninger og erfaringer om troen, så nå forsøker jeg å lage et sted her. Velkommen til å kommentere innlegg og bloggen generelt.

Så langt ser jeg bare to innlegg på bloggen, men lenker og henvisninger til informasjon er allerede grundig på plass. Besøk gjerne ‘elgenen.

Norsk kvinnelig prest vil nekte å døpe i “Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”

Katolsk /

I dagens Vårt Land (papirutgaven) står det et leserinnlegg skrevet av Gyrid Gunnes, som er prest i Hamar Domkirke. Hun er svært lite fornøyd med Olav Fykse Tveits enighet med Vatikanet, om at dåp alltid bør foregå i «Faderens og Sønnes og Den Hellige Ånds navn», og hun kaller det et «Svik mot feministteologien«.

Hun avslutter sitt innlegg med en sjokkerende og klar uttalelse:
«Sagt i klartekst: På mine gudstjenester i Hamar Domkirke kommer det heretter kun til å døpes «I Skaperens og Befrierens og Livgiverens navn». Dette kommer til å være gyldige og sanne dåp, gjort i den bibelske Guds navn.»

Det blir interessant å se hva Den norske kirke kommer til å gjøre med dette utsagnet – og om Den katolske kirke i Norge må begynne å sjekke dåp som er foretatt i den lutherske kirke, for å se om de er gyldige. Hele leserinnlegget kan leses her.

————OPPDATERT————–

Senere mandag skriver Vårt Land om hva som videres skjer i denne saken i Hamar; Gyrid Gunnes gjorde i går nesten det hun lovet i avisinnlegget:
..hun ble så provosert av Fykse Tveit at hun bestemte seg for å ta i bruk kjønnsinkluderende benevnelser neste gang hun skulle utføre en dåpshandling. Søndag døpte hun to jenter i Hamar domkirke til «Gud – Skaperens, Jesus Kristus – Frigjørerens og Den Hellige Ånd – Livgiverens» navn.

.. Det liturgiske forsøket var ikke klarert med biskopen på forhånd. Etter en telefonsamtale mellom biskop og prest i formiddag er det klart at dåp i Hamar heretter skal forrettes som før – i «Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds» navn.

– Utviklingen av nytt liturgisk språk er ikke noe en prest kan gjøre uten å ta hensyn til den kirkelige sammenheng hun står i, slår Hamar-biskop Solveig Fiske fast overfor Vårt Land.

Derfor trenger vi pave Benedikts brev om den gamle messen

Liturgi /

På YOUTUBE er det lagt ut videoer av den avsluttende messen – med kardinal Mahony – på den årlige store kateketsamlingen i Los Angles, USA. For følsomme lesere vil det sikkert være et sjokk å se en messe feieret på en slik måte; hele stemningen og sanegn/musikken er «moderne» og underlig, det er 20 glassmugger med vin på alteret, Kristi blod tømmes fra glassmuggene opp i glass»kalker» (forbudt), det er mye «liturgisk dans» etc.

Et av poengene med pavens Motu proprio var å influere også feiringen av den nye messen – det er det tydeligvis behov for. (Klikk på hver video for å se den. Jeg har fått lenkene fra Father Z – der er det også mange kommentarer.)

Del 1:

Del 2:

Del 3:

Del 4:

Her er et par kommentarer fra Father Z.’s blog: …

Derfor trenger vi pave Benedikts brev om den gamle messenLes mer »

Initiativ fra en kardinal i USA – om å lære den gamle messen

Liturgi, TLM /

Kardinal Justin Rigali, i Philadelphia, USA, har blitt intervjua av Zenit.org, og sier at alle prestekandidater i hans bispedømme skal lære den gamle messen i løpet av studetida. Og han gir også tilbud til de som allerede er ordinert, om kurs for å lære den tradisjonelle latinske messen. Så langt har vi ikke sett mange biskoper som gjør dette. (Han snakker også om hvordan feiringa av den nye messen vil influeres av å lære den gamle – noe jeg selv har merka ganske tydelig.)

To learn what some bishops are doing to implement the document in seminaries, ZENIT spoke with Cardinal Rigali, archbishop of Philadelphia, about his plans to introduce seminarians at St. Charles Borromeo Seminary to the extraordinary form of the Mass.

Cardinal Rigali also suggested why priests already in active ministry should become familiar with the Missal of 1962.

Q: What practical steps are being taken to incorporate «Summorum Pontificum» into the life and curriculum of the seminary?

Cardinal Rigali: First there will be a lecture offered on the «motu proprio» that elucidates the theology underlying the 1962 missal so that the seminarians are afforded a clear understanding of the «motu proprio» and the Holy Father’s pastoral concern for the faithful who have a deep love for the Tridentine liturgy. ……. …….

Sometime in the spring semester, after the lecture, Holy Mass according to the extraordinary form will be celebrated once for the entire St. Charles Borromeo Seminary community. This will demonstrate to the seminarians the liturgically correct manner in which the extraordinary form of the Mass is to be celebrated. ….. …

Q: Will saying Mass according to the Missal of Blessed John XXIII affect the way a priest says the «Novus Ordo» Mass?

Cardinal Rigali: Any priest who is unfamiliar with the extraordinary form, or who has not celebrated the liturgy according to this form for some time, will probably, and quite naturally, reflect on the manner in which he celebrates Mass according to the «Novus Ordo.»

Such a reflection is positive because it cannot help but lead to a more reverent and worthy celebration of the liturgy.

Hosanna Filio David: benedictus qui venit in Nomine Domini

Liturgi /

Hosanna Filio David: benedictus qui venit in Nomine Domini. – Hosanna Davids Sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn. Slik åpner palmesøndagsmessen, dvs. ikke selve messen, men palmevelsignelsen før messen begynner. Jeg har i dag lest om denne messen i tidligere tider (SE HER), og den er faktisk ikke særlig foskjellig fra i dag. Bortsett fra at palmevelsignelsen var svært mye grundigere den gang.

Jeg har i år også fått større forståelse for at pasjonen leses også denne dagen – og ikke bare Langfredag (noe som oppleves mest naturlig fra min lutherske oppvekst). Denne søndagen het tidligere: Andre søndag i pasjonstida eller Palmesøndag. Nå er Pasjonssøndag, sist søndag, (i praksis nesten) blitt borte, og da blir kanskje pasjonen i dag hengende litt i lufta. I den gamle messen samler motkreftene seg og prøver å få tatt livet av Jesus disse siste 12 dagene før Langfredag – og midt i denne perioden komemr altså Palmesøndag.

På latin lyder teksten rundt Jesu død slik, som vi hører i dag fra Matteus: «Et circa horam nonam clamavit Iesus voce magna, dicens: † Eli, Eli, lamma sabacthani? C. Hoc est: † Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me? … C. Iesus autem iterum clamans voce magna, emisit spiritum.»

Gradvis utvilking fram mot påskefesten – forsakelse

Katolsk /

Fasten er en forberedelse til å feire påske. I fastetida mister vi flere ting (dvs. avstår fra dem friviliig), og så får vi dem igjen med renter når påsken feires. I den gamle messetradisjonen var det flere ting som forsvant, og det begynte tidligere og utvikla seg mer gradvis; fra søndag septuagesima. Slik beskriver Father Z. denne prosessen:

We lose things during Lent. We are being pruned through the liturgy. Holy Church experiences liturgical death before the feast of the Resurrection. The Alleluia goes on Septuagesima. Music and flowers go on Ash Wednesday. On Passion Sunday, statues and images are draped in purple. That is why Passion Sunday is sometimes called Repus Sunday, from repositus analogous to absconditus or “hidden”, because this is the day when Crosses and other images in churches are veiled.

Traditionally Crosses may be covered until the end of the celebration of the Lord’s Passion on Good Friday and images, such as statues may be covered until the beginning of the Easter Vigil.

As part of the pruning, From Passion Sunday in the older form of Mass, the “Iudica” psalm in prayers at the foot of the altar and the Gloria Patri at the end of certain prayers was no longer said. The pruning cuts more deeply as we march into the Triduum. …

Gradvis utvilking fram mot påskefesten – forsakelseLes mer »

Var katolikker fornøyde med de store forandingene i Kirken rundt 1970?

Liturgi /

Dette er et spørsmål som man ofte snakker m, også blant katolikker i Norge. Forandringene som kom etter Vatikankonsilet (men bare delvis oga. det) forandra Den katolske kirke ganske grundig, både teologisk, moralsk, kateketisk og liturgisk. På bloggen The New Liturgical Movement ble det i går skrevet en blogg som mest tar opp det siste aspektet. Hvorfor kom disse dramatiske forandringene, spør man, og svarer bl.a. slik:

The conventional opinions fall into two broad categories, neither of which capture the whole truth of course but they are views that people adopt in order to make sense of the times. The mainstream view, which has much going for it, is that people were desperate for a change from a Mass that was remote from the people to one that is more in keeping with contemporary norms. So they had gotten fed up with Latin and all the trappings and were ready for a more people-friendly environment.

The opposite view, which is also compelling based on the evidence, is that the turnaround was manufactured by a tiny elite that purported to speak for the people but actually represented a small faction that managed to wrest control of the reform process and ended up imposing its far-flung visions on a protesting Catholic world.

Les mer av dette innlegget – og les også de mange kommentarene.

Samtale med Vårt Land om de siste nyhetsoppslagene

Katolsk /

Jeg skrev for ikke lenge siden om at Vårt Land og DagenMagazinet hadde latt seg lure av bl.a. pavens kommende rehabilitering av Luther. Jeg skrev også en mail til Vårt Lands redaksjon om Luther-saken. (Ang. «dødssyndene» hadde både VL og Dagen en mye mer forsiktig rapport, fra NTB ser det ut til – så her har altså NTB vist mer nøkternhet enn Aftenposten.)

I dag fikk jeg et svar fra Vårt Land, og jeg siterer en del av VL’s kommentarer og mine svar:

Hvem lurer hvem?
1
Vi har ikke latt oss lure til noe som helst. Vi har sitert det utenlandske aviser har skrevet, med kildehenvisning. I en slik presentasjon ligger det selvsagt et forbehold om at disse avisene har gode nok kilder for sine påstander.

Disse avisene er ikke troverdige på teolgiske områder; jeg syns ikke VL burde bruke dem på slike temaer uten å ha sjekket dem med teologisk kyndige folk.

Å påstå at paven fullt ut skal rehabilitere Luther er for meg (og for de fleste katolikker, vil jeg tro) like troverdig som å si at månen er laget av gul ost (faktisk). Og om paven vil si at det også var positive og korrekte ting i det Luther gjorde, så er det ingen nyhet – vi vet at han mener det. Muligens mangler dette oppslaget en presisering av hva slags rehabilitering det er snakk om.

2
… virker det som at du kjøper ganske billig «dementiet» i Caholic World News. Du må gjerne mene at andre lar seg lure, men i dette tilfellet har jeg problemer med å se at du stiller samme krav til din egen dokumentasjon som du stiller til andre.

Se pkt. 1. Rapporten fra CWN er ikke sentral for meg, siden saken i utganspunktet er helt opplagt. Jeg tror VL vil tjene på å sjekke slike saker med normale, oppegående katolikker – ta kontakt med en katolsk sogneprest, bispedømmets informasjonskontor, meg, eller andre – og sjekk hvordan de reagerer. (Men en sak i Catholic News kaster litt mer lys over saken. Og kommentarene her fra Vatikanets pressetalsmann, Frederico Lombardi, gjorde et visst inntrykk på VL.)

3
… ikke se at du kommer med relevant mot-dokumentasjon som skulle sette på plass de store britiske avisene, som selvsagt har gode, anonyme kilder innad i Vatikanet.

Se pkt. 1. Disse britiske avisene har vi ingen tillit til, flere katolske journalister (spesielt i USA) skriver ofte at britiske aviser vanligvis er mest på jordet av alle.

Konkluderende kan jeg bare si at jeg opplever at VL’s virkelighetsforstående ang. enkelte katolske spørsmål er svært langt fra katolsk forståelse – det er trist, og det er også et problem.

Hva skjer i messen når presten vender seg mot Gud?

Liturgi /

Jeg har et par ganger nevnt menigheten i USA som er i ferd med å «snu alteret». I kommentaren til en sak om dette hos Father Z, leser vi følgende om hvorfor dette er viktig – det har med å vende seg til Gud i messen å gjøre:

I get a flashback to the first day I entered Assumption Grotto Parish and encountered the ad orientem posture: My first interior response was, “You’ve got to be kidding me – he’s got his back to us!”

Next, I found myself shifting in my pew as if to seek the face of the priest, only to realize that it is the face of God I should be seeking in the Mass.

It is also important if a priest greets people as you go up the aisle in procession. This was the other thing that really struck me about Assumption Grotto. The priests are deep in prayer, as are the people, just before the Mass begins. From the time Fr. Perrone stands in the back as incense is puffing from the thurifer, it’s as if time stands still. His contemplative Carmelite face is deeply meditative and focused in a way that had me realizing, I should be there too.

It is just one more element to shifting the celebration of the Mass from that which is people-centered, to God-centered. … There are various elements in the Mass that can make it more God-centered and less people-centered. One is the posture of the priest, ad orientem.

Another is how much attention the priest pays to the people during the Mass, from beginning to end. It is very difficult for me now to maintain meditative focus when a priest is waving at me as he goes up the aisle. It is not about me and that is what such gestures communicate to my mind.

Ditto with the throne of the priest. It faces sideways at Grotto and is off to the side. The priest is not the center of focus when he sits. These are all subtle things that have taken place in a slow, but persistent transition over the last 7 years at my parish. Like Fr. Newman, Fr. Perrone did much to explain why he was about to do the things he did, which is good.

Diane, som skriver dette, skriver mer på sin egen blog.

Pave Benedikt legger til mange egne tanker i sine taler

Katolsk /

Pave Benedikts taler er selvsagt godt forberedt, de er nedskrevet og ofte leser paven akkurat det som står på arkene. Det blir sagt at i onsdagsaudiensene har andre personer gjort mye av forarbeidet med talene, mens paven oftest forbereder messe-prekene mer selvstendig. www.chiesa har nylig publisert en artikkel der de har analysert flere av talene paven holdt om Augustin i onsdagsauduensene i vinter, og funnet at han spontant har lagt til svært mye. Og de mener at det som er lagt til er svært viktige ting for paven, bl.a. om sann omvendelse. Her er noen eksempler:

16 January
When I read St Augustine’s writings, I do not get the impression that he is a man who died more or less 1,600 years ago; I feel he is like a man of today: a friend, a contemporary who speaks to me, who speaks to us with his fresh and timely faith. In St Augustine who talks to us, talks to me in his writings, we see the everlasting timeliness of his faith; of the faith that comes from Christ, the Eternal Incarnate Word, Son of God and Son of Man. And we can see that this faith is not of the past although it was preached yesterday; it is still timely today, for Christ is truly yesterday, today and for ever. He is the Way, the Truth and the Life. Thus, St Augustine encourages us to entrust ourselves to this ever-living Christ and in this way find the path of life.

30 January
I would like to return to the topic of conversion …

Pave Benedikt legger til mange egne tanker i sine talerLes mer »

Hvordan oppstår meningsløse nyheter om Den katolske kirke?

Katolsk /

En amerikansk weblog undrer seg over hvordan aviser og nettsider over hele verden kan påstå de mest utrolige ting om Den katolske kirke. Nå i det siste dreier det seg om de «nye dødssyndene» og om pavens «rehabilitering» av Luther. Amy Welborn tror ikke det er vond vilje som gjør det (fordi de to siste rapportene var ikke spesielt ondsinnede, men «even an idiot reading this article could see that Girotti said nothing even close to what was reported. I can’t get inside the head of a writer who would say, “Okay … he’s said this … let’s put it in the context of … wait, I’ve got it … the 7 Deadly Sins! Let’s say he’s replacing them! With recycling!”

My powers of empathetic thinking have clearly reached their limit.

And the Luther business … where did that come from? Was someone toying with a reporter or what?

“Vanskelig å være en god katolikk etter at flere dødssynder har kommet til.” !!!

Katolsk /

De siste par dagene har det blitt skrevet helt sprø (uvitende) ting om Den katolske kirke i norske nettaviser o.l.. Gårsdagens Aftenposten er et eksempel på dette:

«Vatikanet har nå utvidet listen over dødssyndene. De nye syndene er synder som har dukket opp i nyere tid. Tradisjonelt har den katolske kirken operert med syv dødssynder som ble presentert av pave Gregor den store på 500-tallet. Syndene er utukt, hovmod, vrede, misunnelse, griskhet, latskap og fråtseri. Nå er det ikke bare syv synder. Nytt på listen er nemlig genmanipulering, forurensning, sosial urettferdighet og narkotikamisbruk, ifølge nyhetsbyrået AP.»

Alle som har det minste kjennskap til teologi (har ikke journalistene det?), forstår med en gang at slik er sprøyt, og det bygger på et intervju i L’Osservate Romano om noe helt annet; om skriftemålet og om synet på synd mer generelt. (Les et referat av det på engelsk her.) (Vårt Land har også skrevet om dette i dag, men mye mer forsiktig enn Aftenposten, de har tatt en melding fra NTB.)

En grundigere forklaring av hvordan slikt sprøyt kunne bli spredt rundt om i verden, kan man lese her:

When he finished his interview with L’Osservatore Romano, Archishop Gianfranco Girotti probably thought that his main message had been an appeal to Catholics to use the sacrament of Confession. Little did he know that the English-language news media would play the interview as a newly revised list of sins.

Archbishop Girotti, the regent of the Apostolic Penitentiary, spoke to the Vatican newspaper about «new forms of social sin» in our era. He mentioned such transgressions as destructive research on human embryos, degradation of the environment, and drug trafficking. Within hours, dozens of media sources were suggesting that the Vatican had radically revised the Ten Commandments, issuing a list of «new sins.»

As usual, a British newspaper leapt to the forefront with the most sensational and misleading coverage. …

“Vanskelig å være en god katolikk etter at flere dødssynder har kommet til.” !!!Les mer »

Kaffeselskap i kirkerommet – i St. Maria in Trastevere

Liturgi /

Dette bildet fra St. Maria in Trastevere (i Roma) tok jeg av et fotografi i et lokalt museum under vårt siste besøk i Italia. Det er fra en stor fest i kirken påskedag (eller juledag?) for et par år siden – vi ser baldakinen over alteret og den store mosaikken i apsis, selv om kvaliteten er litt dårlig. Jeg skrev også litt om messene i denne kirken for et par år siden – se her.

Hva syns bloggens lesere om å arrangere slik fest i kirken ved spesielle anledninger?

Pave Benedikt om oppvekkelsen av Lasarus

Katolsk /

I går var mange tusen mennesker samla på Petersplassen og hørte pave Benedikts betraktninger om dagens tekst; oppvekkelsen av Lasarus – det siste store tegne Jesus gjorde før sin egen død og oppstandelse. Her er en engelsk oversettelse av hva han sa (fra zenit.org):

Dear Brothers and Sisters,
In our Lenten journey we have arrived at the 5th Sunday, characterized by the Gospel that narrates the resurrection of Lazarus (John 11:1-45). This is the last great “sign” worked by Jesus, and after it the high priests will convene the Sanhedrin and will decide to kill him; it is also decided that Lazarus himself will be killed. Lazarus was the living proof of Christ’s divinity and Christ is the Lord of life and death. In reality this Gospel passage shows Jesus as true Man and true God.

In the first place the evangelist insists on his friendship with Lazarus and the sisters Martha and Mary. He emphasizes that “Jesus loved them very much”, and for this reason wants to work the great prodigy. …

Pave Benedikt om oppvekkelsen av LasarusLes mer »

Avgjørelse tatt om å snu alteret – og feire messen vendt mot Gud

Liturgi /

Fr. Jay Scott Newman (som jeg skrev om tidligere) har i dag kunngjort at man i hans menighet vil begynne å feire alle messene «ad orientem» en gang mellom påske og pinse i år. Les hva han skriver:

We will begin to celebrate Mass ad Deum at St. Mary’s sometime between Easter and Pentecost, after all the clergy and servers have been prepared for the logistical changes which will attend this development. We will celebrate the Mass in this fashion for several months until both priests and people have had the opportunity to grow accustomed to a practice that is unfamiliar to us, despite being the norm of Christian worship for nearly all of our history. After a suitable period of acclimation, we will evaluate our progress and review the best practices for our parish, and during the months of testing, I ask only that everyone (no matter whether you support this decision, oppose it, or have no opinion) exercise patience, prudence, and charity. This return to our own tradition is not an exercise of change for the sake of change; it is, rather, an effort to respond to the leadership of our Holy Father, who reminds us that what has been held sacred by all generations of Christians is to be held sacred by us.

Les hele Fr. Newmans tekst for 5. søndag i fasten.

Skroll til toppen