april 2008

Den hellige Peter av Verona, martyr


Mange ganger i museer i Italia har jeg sett bilder av en dominikaner med ei øks i pannen, og navnet på bildet har sagt at det er av martyren Peter. I går feira jeg for første gang (etter TLM’s kalender) messen til minne om ham – for han er blitt borte i den nye liturgiske kalenderen.

Han forkynte den katolske tro og kjempet mot vranglærerne (katarene), og ble drept av sine motstandere i 1252. Slik leser vi i Wikipedia (HER kan man også lese om ham, og på norsk HER):
In 1252, because of what was said to be his virtues, severity of life and doctrine, talent for preaching, and zeal for the orthodox Catholic faith, Pope Innocent IV appointed him Inquisitor for Lombardy; he had been fighting against what the Church deemed heretics since the 1230s under Pope Gregory IX.

As his superiors destined him to preach to the Cathars, he evangelized nearly the whole of Italy, preaching in Rome, Florence, Bologna, Genoa, and Como. Crowds came to meet him and followed him; and conversions were numerous. He typically attacked Catholics who confessed the Faith by words, but in deeds denied it. The Cathars, against whom he preached, were a heretical group that adhered to elements of dualism and Manichaeism and rejected the authority of the Church and many Christian teachings.

He was killed by a group of Cathars on April 6, 1252, when returning from Como to Milan. …

Politikere som arbeider for fri abort kan ikke motta kommunion

Under pave Benedikts messer i USA mottok flere politikere kommunion, selv om de som politikere har stadig har stemt for retten til fri abort. New Yorks kardinal Egan skriver i dag at det skulle de ikke ha gjort:

The following is a statement issued by Edward Cardinal Egan:
“ The Catholic Church clearly teaches that abortion is a grave offense against the will of God. Throughout my years as Archbishop of New York, I have repeated this teaching in sermons, articles, addresses, and interviews without hesitation or compromise of any kind. Thus it was that I had an understanding with Mr. Rudolph Giuliani, when I became Archbishop of New York and he was serving as Mayor of New York, that he was not to receive the Eucharist because of his well-known support of abortion. I deeply regret that Mr. Giuliani received the Eucharist during the Papal visit here in New York, and I will be seeking a meeting with him to insist that he abide by our understanding.”

Father Z nevner kardinal Egans brev her – men skriver også om messen i Washington DC der flere pro-abort politikere mottok kommunion og kardinalen ikke har sagt noe i etterkant.

Hvordan kan messens tradisjonelle feiring innholdsmessig beholdes?

Det er en underdrivelse å si at jeg på denne bloggen i det siste har skrevet mye om hvordan messen best bør feires. Og mitt hovedpoeng disse månedene (nesten et år) har vært å se på både messens gamle og nye form for å forstå bedre innholdsmessig (=åndelig, teologisk, liturgisk) hva messen egentlig er og hvordan den best feires.

På Father Z’s blog var det for noen dager siden et «leserinnleg» som prøvde å vise hvor like messens to former egentliig er, og som også foreslo hvordan presten kan beholde flere av de gamle elementene fra den gamle tradisjon når han feirer den nye messen:

In claiming that the two ordines are very similar. I’m obviously talking about the original Latin versions rather than the ICEL transaltion (the new translation will be a massive improvement).

The Kyrie, Gloria, Creed, Sanctus, Pater Noster, Agnus Dei and Ite Missa Est in both ordines are exactly the same.

The Penitential Rite and the Prayers at the Foot of the Altar do present notable differences. But Penitential Rite Form A and B are simply parts of the Prayers at the Foot of the Altar now recited by all (admittedly the Confiteor has been shortened, but it is still recognisably the Confiteor).

There is nothing to prevent the priest reciting those parts of the Prayers at the Foot of Altar that have not been incorporated into the Penetential Rite privately in the sacristy.

(Slik kan da presten be i sakristiet:) …

Vocem jucunditatis annuntiate, et audiatur, alleluia: annuntiate usque ad extremum terræ, alleluia, alleluia.

Vocem jucunditatis annuntiate, et audiatur, alleluia: annuntiate usque ad extremum terræ: liberavit Dominus populum suum, alleluia, alleluia.

Forkynn det glade budskap. La det høres til jordens ytterste grense: Herren har forløst sitt folk. Alleluja. Jfr. Jes 48, 20

Slik lyder inngangsverset i dagens messe; jubel over påskens glade budskap. Mens evangeliet fokuserer på pinsen som snart kommer, og på Den Hellige Ånd, som utøses over alle som elske Jesus og holder hans bud:

Evangeliet fra Johannes 14:
På den tid sa Jesus til sine disipler: «Dersom dere virkelig holder av meg, da holder dere også mine bud. Og jeg vil be min Far, så skal han gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid. Det er den Sannhetens Ånd » som verden ikke kan få, fordi den hverken ser eller kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han bor blant dere og lever i dere.

Denne søndagens tekster – og bønner – 6. søndag i påsketida.
Tekster og bønner for den tradisjonelle latinske messen – 5. søndag etter påske. (Her er bønnene stort sett de samme som iNovus ordo, mens tekstene er helt forskjellige.)

van der Burgs kritikk av den nye hollandske katekismen på plass

Det meste av pastor van der Burgs kritikk av den nye Hollandske katekismen har jeg nå skannet inn og korrigert – og den kan leses her. Her følger starten av kapittelet om «Forløsningen – Jesu sonende lidelse»:

Særlig betenkelig er den Nye katekismens omtydning av den kristne grunnlære om Jesu fyldestgjørende lidelse og død. Den avviser den oppfatning at «Jesu død var et offer som skulle gjøre fyldest», og påstår at den har sin opprinnelse i «den middelalderske idé at en misgjerning eller en synd forstyrrer rettsordenen som straff og pine kunne gjenopprettet. Faderen – så sies det – forlangte av Jesus bare «et skjønt og godt menneskeliv», ikke hans død. Denne var en uunngåelig følge av menneskenes ukjærlighet, «Gud hadde bruk for Jesu liv som en stedfortredende kjærlighet. Men den som vil leve et liv i kjærlighet i denne verden, støter på en tilværelse, hvor dette ikke er mulig».

En slik fremstilling er i strid med Bibelen og kirkens lære. Konsilet i Trient sier i sitt dekret om rettferdiggjørelsen (kap. 7): «Vår Herre Jesus Kristus har, da vi var fiender, ved sin hellige lidelse på korset fortjent for oss rettferdiggjørelsen og gitt for oss fyldestgjørelse til Faderen». Benektelsen av Jesu fyldestgjørende død er en av de modernistiske setninger som ble fordømt av Pius X og av Pius XII.

Hvordan kan de to formene av messen påvirke hverandre?

En prest som vanligvis feirer den nye messen, og som arbeider for å reformere måten den nye messen vanligvis feires på (og altså ikke først og fremst ønsker å bruke den gamle liturgien) sier likevel – noe som jeg selv, etter snart et halvt års erfaring med den gamle messen, må si meg helt enig i:

«The Novus Ordo has neither the mystical silence of the old Low Mass nor the political, dramatic beauty of the Solemn High Mass. It is neither glorious in its outward expression as triumphal celebration nor glorious in its inward dimension as contemplative prayer. So it has neither the outer splendor nor the inner profundity of the old Rite.»

Han skriver likevel om den nye messen:
The Liturgical Movement of the past century yielded good fruits, most notably a stronger sense of corporate worship (although I contend this did not necessitate the creation of a new Order of Mass); moreover, allowance of the vernacular was, in the main, a good thing, as were the expansion of biblical texts and the sharpened differentiation between what the ordinary form terms the Liturgy of the Word and the Liturgy of the Eucharist. I hasten to add, however, that an awareness of the symbolic and ceremonial deficiencies of the post-Vatican II liturgy explains the temptation of many traditionally minded priests (myself included) to «import» Tridentine rubrics and prayers when celebrating the ordinary form.

Han skriver så om hva han mener det er mulig, eller ikke mulig, å ta med inn i den nye messen av elemter fra den gamle. LES VIDERE HER.

Svært interessante tanker om fornyelsen av messen

En artikkel på bloggen NLM tar opp det økende samarbeidet mellom to grupper som begge ønsker å forbedre liturgien i Kirken; ei gruppe som ønsker å reformere (liturgireformen av 1969), og ei gruppe som ønsker å bruke messens tradisjonelle latinske form.

Recently we reported upon the fact that Fr. Joseph Fessio, S.J. has started to offer the usus antiquior in a regular way – in addition to his celebration of the modern form of the Roman liturgy. We deemed this significant because Fr. Fessio was one of the founding proponents of the reform of the reform and one of its leading voices in the English speaking world. Few people are as identifiable with that movement as is he and yet here he was «going unto the altar of God, to God who gives joy unto my youth» according to the 1962 liturgical books. Precisely because of his intimate involvement with the reform of the reform, some might have seen his celebration of the usus antiquior as rather surprising; perhaps even a contradiction. Of course, this idea is informed by the very approach of which we have been speaking.

I intervjuet med Father Fessio sier han bl.a.: …

Bruk av morsmålet i den tradisjonelle latinske messen

I pave Benedikts motu proprio om den tradisjonelle latinske messen ser det ut til at det skal være mulig å lese bibeltekstene direkte på morsmålet, og altså ikke først lese dem på latin. Et brev sendt til kommisjonen Ecclesi Dei med dette spørsmålet, har fått følgende bekreftende svar:

Personlig ser jeg at dette kan være nyttig ved enkelte anledninger, f.eks. ved stille messer når mange som er til stede kan lite latin. Mens man ved en høytidlig sunget messe vel heller bør synge tekstene på latin, og så lese dem på nytt på morsmålet før prekenen. (Les mer om dette på NLM.)

Spørreundersøkelse om hvilken vei alteret bør vende

Et spørsmål som er uavhengig av om man feirer den katolske messens gamle eller nye form, er hvilken vei alteret er vendt; om presten er vendt mot Gud (versus Deum)/ mot øst/ bort fra folk, eller om alteret er snudd og presten alltid er vendt mot folket (versus populum).

I de siste månedene er dette spørsmålet blitt debattert en del (og bl.a. paven feira messen versus Deum på festen for Jesu dåp) og jeg skriver også om spørsmålet tidligere i dag.

Jeg vil gjerne vite hva leserne mener om dette spørsmålet, og ber dere svare på spørsmålet under – velg ett av de fire alternativene:

[poll=4]

Alteret er snudd – prestene feirer nå vendt mot Gud

Jeg skrev at par ganger før påske (se HER og HER)om en menighet i USA der prestene planla å begynne å feire messen vendt «mot Gud». Father Newman skrev flere søndager i søndagsbladet om dette (se her: spesielt fastesøndagene) og forklarte hvorfor han ønsket å gå tilbake til det som var Kirkens praktis i over 1500 år, og annonserte at denne praksisien vill bli innført en gang mellom påske og pinse. Det skjedde nå sist søndag og F. Newman skriver:

In the last of those five columns I announced that sometime during Eastertide we would restore the custom of ad Deum celebration here at St. Mary’s to follow Pope Benedict’s lead in recovering our own authentic traditions of liturgical prayer, and we begin this practice today. During the first few weeks of this very old and (to us) totally new way of praying, there will undoubtedly be a bit of confusion for everyone: our priests, deacons, and servers must adjust to the logistical changes which flow from the change of direction, and our congregation must adjust to an unfamiliar experience of the Eucharistic Prayer. And while we are all growing accustomed to this method of celebrating the sacred liturgy, I ask everyone to be patient and charitable.

While the celebration of Mass facing liturgical East is ancient, my decision to try this practice here is not an exercise in antiquarianism. (We priests) are deeply convinced that this way of praying is a more effective means of drawing everyone more deeply into the Paschal Mystery of the Lord Jesus, and that is why we are introducing this practice for a period of discernment. Having said that, the Church has made clear that both ways of celebrating the Eucharist (ad Deum and versus populum) have value and are equally legitimate, so no one should conclude that one practice excludes the other. For this reason, we will from time to time revert to the more familiar form of celebration (particularly, for example, at weddings or funerals when large numbers of people from other places may be present), and every priest remains free to decide in which posture to offer the Mass.

In doubtful things, liberty; in essential things, unity; in all things, charity. This ancient maxim should guide us all in our response to what we begin today. I hope that each of you will see this development as an opportunity to retrieve an ancient and noble part of Christian tradition and enter with generosity into the celebration of the sacred mysteries of redemption.

Hvordan blir effekten av pavens besøk i USA?

Quiet, bold Benedict has left his mark. Slik skriver Raymond Arrayo, som sist uke leda EWTN‘s dekning av pave Benedikts USA-besøk. I Norge har vi hørt svært lite om besøket, med de av oss som har fulgt med gjennom internett (og som kjenner litt til papa Ratzinger fra tidligere), kjenner oss kanskje igjen i det Arrayo skriver:

The measure of this trip’s success will not be found so much in what the Pope does, as in the echo that remains after he does it. The response of those who hear him will tell the tale.»

Journalists are now calling inquiring about whether the Pope’s trip was successful and what impact it has had. … From a purely external perspective (the media perspective if you will), the trip has been a triumph. Pope Benedict’s «theatre of substantive acts»: his meeting with victims of clerical sexual abuse; the visit with religious leaders at the John Paul II Cultural Center; his warm, «impromptu» stop at the Park East Synagogue in New York, and the solemn prayer service at Ground Zero all brilliantly revealed a man of faith willing to engage the world with hope and love.

I have been struck by the number of non-Catholics who have stopped me in the streets of New York or written to share how touched they have been by the events of this week. Many say they are strangely drawn to this «new pope.»

I think we have all found ourselves fascinated and drawn to this Pontiff – not due to his dazzling oratory or ability to entertain, but for his willingness to challenge and risk for the sake of the Gospel message. It has been quite a week. Quiet, bold Benedict has left his mark.

En grundig evaluering av pavens besøk i USA

Father Richard Neuhaus i First Things (og som under pavebesøket også deltok i EWTN‘s sendinger) skrev i går en grundig evaluering av pave Benedikts besøk i USA. Han åpner slik:

Triumphalism, as we all know, is a very bad thing. On the other hand, defeatism is worse. In any event, I am persuaded that the apostolic visit just completed was a triumph. … I was not sure about that before the visit got underway, nor was I at all sure during the first days in Washington.

The theme that Benedict chose for the visit was “Christ Our Hope.” That determinedly Christocentric focus was sustained through these days. Permit me a brief word on the several events. The first was not on the official program. …

Så skriver Neuhaus om pressekonferansen på turen over til USA, med det viktige spørsmålet om overgrepssakene i Kirken i USA. Deretter nevner han ting han syntes var mindre vellykket; utendørsmessen i Washington, møte med USA biskoper og med lederne for katolske universiteter. Men i New York syntes han ting gikk mye bedre, og nevner bl.a. de to store messene der, talen i FN, møtet med ledere fra andre kirkesamfunn og møtet med ungdommene lørdag kveld.

Les alle kommentarene hans her.

Pavens utendørsmesse i New York City søndag

Her er en lenken til en video av messen for 57.000 mennesker i New York City i går. Richard Neuhaus karakteriserte (i sine kommenterer på EWTN før messen begynte i går) pave Benedikts besøk i USA som «a smashing triumph». Paven hadde med sin beskjedne, men ærlige og sympatiske stil, og sitt innholdsfylte budskap, virkelig gjort en dypt inntrykk på mennesker, sa han.

EWTN har nå fått på plass videoer av alle (14) offentlige arrangementer paven var med på i Washington DC og New York City – SE EN LISTE HER. (Man kan spole fram- eller tilbake i disse videoene, siden det ofte er lang ventetid før selv messen begynner.)

Motta kommunionen – tunge eller hånd?

Det har vært noen spørsmål mht mottakelse av kommunion på denne bloggen nylig, der det har vært litt uklart hva som er normen og hva som er det «normale»: Den universelle kirkelige normen er å ta imot på tunga, mens det “normale” i Norge og i flere andre land er å motta i hånda. Man kan motta i hånda (bare) hvis biskopen har tillatt det, mens man kan alltid og alle steder motta kommunionen på tunga.

Det har også nylig blitt meldt at en kardinal/erkebiskop i Peru nå bare vil godta munnkommunion innenfor sitt område:
Speaking to the Italian web site Petrus, Cardinal Juan Luis Cipriani Thorne of Lima, Peru, said that in order to guard against abuses, «the best way to administer Communion is on the tongue.»

Cardinal Cipriani told Petrus that he took the step to halt Communion in the hand in order to promote greater reverence for the Eucharist.

Dette blir også diskutert på mitt nye forum her.

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.

Slik er inngangsvers til dagens messe, 5. søndag i påsketida:
Cantate Domino canticum novum, alleluia: quia mirabilia fecit Dominus, alleluia: ante conspectum gentium revelavit justitiam suam, alleluia, alleluia, alleluia.

Og det mest sentrale verset i dagens evangelium er:
Jesus svarer: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Kjenner dere meg, skal dere også lære å kjenne min Far. Dere kjenner ham jo alt, og har sett ham.»

Jeg snakka en del om paven i dag; om hans fødselsdag sist onsdag, jubileet for pavevalget i går, og mest om det faktum at han i de fleste av sine taler i USA har tatt opp selve sannhetsspørsmålet ganske grundig. (Les mer om pavens USA-besøk her.)

Les alle søndagens tekster her – og messens bønner her. For tekster/bønner i den gamle messen se her (NB: der heter søndagen 4. søndag etter påske.)

Pavens messe i St Patrick’s Cathedral i New York lørdag

Lørdag formiddag bar pave Benedikt fram messen hellige offer (som han selv sa det ved messens åpning) for en full St. Patrick’s Cathedral i New York City. Jeg har sett gjennom hele messen; i går så jeg den direkte fra og med andre lesning, i dag tidlig har jeg sett messens åpning – med bl.a. en gratulasjonstale om treårsvalget for pavevalget av kardinal Egan. Messen er tilgjengelig her på ETWN’s nettsiderde har også en samleside for alt paven har gjort i USA. Jeg anbefaler at man bruker litt tid til å få med seg disse viktige begivenhetene i Kirkens liv.

Father Z. har skrevet en hele del om selve messen – og om pavens preken.

Spennende tale om økumenikk i New York i går

I år ettermiddag var en stor gruppe representanter fra mange kirkesamfunn samlet i St Joseph kirke i New York City sammen med pave Benedikt. Her holdt han en interessant tale (hele teksten kan leses her), som flere allerede har kommentert, bl.a. skriver bloggen Rorate cæli slik:

An impressive ecumenical breakthrough. Reject false «prophetic actions». Hold fast to sound teaching.

The Pope’s most impressive speech so far in his Apostolic Voyage to the United States, with many links to his epoch-making address to the Roman Curia of December 22, 2005, as the Successor of Peter professes his «faithful witness to the Gospel» and his fidelity to «the Church of every age»:

…»Too often those who are not Christians, as they observe the splintering of Christian communities, are understandably confused about the Gospel message itself. Fundamental Christian beliefs and practices are sometimes changed within communities by so-called «prophetic actions»

Bloggen er tre år i dag

I dag er det tre år siden jeg starta denne bloggen. Det vil være korrekt å si at bloggen har forandra litt karakter etter at jeg begynte å skrive så mye om den tradisjonelle latinske messen i fjor sommer. Men det førte også til mer besøk på bloggen; for et år siden hadde jeg ca 4 000 besøk på bloggen hver måned, mens det fra og med september har vært 10 til 12 000 treff i måneden.

Forøvrig tenker jeg kanskje at det nye forumet jeg oppretta for akkurat ei uke siden, kan være en slag jubileumsgave både til meg og til andre. Det har generert en del trafikk allerede; 130 innlegg og godt over 1000 visninger, men så langt er det bare 22 registrerte brukere – flere må gjerne melde seg.

OPPDATERING: Forumet er lagt ned.

Pavens utendørsmesse i Washington DC har skapt mye debatt

Pave Benedikts messe på National Stadium i Waskington DC har skapt mye debatt, og det er først og fremst musikkvalget mange reagerer på. Det var 46 000 mennesker til stede, og på mange måter hadde man gjort mye for at en slik stor messe kunne feires på verdig måte – men musikken, sa noen, var en type som pave Benedikt selv aldri hadde opplevd i en messe tidligere (og heller ikke hadde ønsket å høre).

Jeg så selv messen på EWTN – gå HIT for å se videoen. Les også kommentarer HER og HER.

Skroll til toppen