Til deg løfter. jeg min sjel, min Gud; til deg setter jeg min lit, og jeg skal ikke bli til skamme. La ikke mine fiender håne meg. Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort.

1. søndag i advent har inngangsvers som vi kan lese i overskrifta – det samme som man HER kan høre sunget på latin. Det er nemlig samsvar nå mellom den gamle og den nye messen på mange måter – dog ikke tekstene. Se alle antifoner, bønner og tekster for den tradisjonelle latinske messen HER.

Her er så et utdrag av dagens tekster – Novus ordo år B:
Jesaja 63, 16b-17; 64, 1a.3-7
Du, Herre, er vår far, fra gammel tid er ditt navn vår forløser. … Men du ble harm, og vi syndet. Slik har det alltid vært – kan vi enda bli frelst? Alle ble vi som urene; selv våre rettferdige gjerninger var som skittent tøy. Vi ble alle som vissent løv og ble ført bort av vinden på grunn av vare misgjerninger. Det er ingen som påkaller ditt navn og ingen som tar seg sammen for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og gitt oss våre synder i vold. Men, Herre, du er da vår far! Vi er leire, og du har formet oss, alle er vi et verk av din hånd.

1 Korinterbrev 1,3-9
… vitnesbyrdet om Kristus ble så fast innplantet hos dere. Så skulle dere heller ikke stå tilbake for noen når det gjelder nådegaver, alt mens dere lever i forventningen om at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg. Og han skal også gjøre dere urokkelige inntil siste stund, så ingen kan anklage dere på vår Herre Jesu Kristi dag. Gud er trofast, og av ham var det dere ble kalt til fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

Markus 13,33-37
På den tid sa Jesus til disiplene sine: Se opp og vær våkne, for dere vet ikke når tiden er inne! Det blir som med en mann som er dratt ut på en reise: Han har forlatt sitt hus og overlatt alt til sine tjenere, gitt dem hver sitt arbeid å utføre, og gitt dørvokteren befaling om å våke. Så våk da; for dere vet ikke når husbonden kommer – om aftenen eller ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen. La ham ikke komme overraskende og finne dere sovende! Og det jeg sier til dere, det sier jeg til alle: Våk!”

Se alle messens bønner og antifoner, og alle messens tekster.

5 hendelser på “Til deg løfter. jeg min sjel, min Gud; til deg setter jeg min lit, og jeg skal ikke bli til skamme. La ikke mine fiender håne meg. Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort.”

  1. Til de større festene eller høytidene synes introitus-versene å passe bedre til tekstlesningene og dagens tema, men av og til, særlig på de alminnelige søndagene, kan introitus plutselig handle om noe helt annet… Men er det så enkelt som at man bare har brukt introitus-versene fra den gamle messen i tekstrekkene for Novus Ordo? Hvordan kan isåfall dette ha skjedd?

  2. Så vidt jeg forstår har man beholdt introitus fra den gamle messen til nesten alle søndager i Novus ordo – bortsett fra de aller siste søndagene i kirkeåret. Når så Novus ordo på nesten alle søndager har kirkeår A, B eller C (og TLM ikke har det), forstår man lett at ontroitus og tekster ofte ikke stemmer overens. Men nå i advent er temaene for tekstene ganske sammenfallende i år A, B og C, derfor blir det bedre samsvar.

  3. P. Oddvar,

    vet du tilfeldigvis om det overhodet finnes noe dokument eller noen uttalelse fra Vatikanet om salmevalg etter innføringen av NO? Før var det greit, da var det proprieleddene (feks introitus og communio) som skulle synges på melodier som hørte til(gregoriansk og på latin). Finnes det noen retningslinjer for dette for organister i dag? Har aldri sett noe slikt, og er interessert fordi jeg selv er organist. Hvordan ser man for seg bruken av salmene i dagens Lov Herren som erstatning for introitus, offertorium og communio? Det er ikke alltid så lett å finne tekster som ligner proprieleddene fra messeboken, og jeg vet ikke om det er det man skal gjøre heller. Særlig når introitus har så varierende relevans.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen