februar 2009

Vatikanet krever tydeligere beklagelse fra biskop Williamson

Katolsk /

«Vatikanet mener en unnskyldning ikke er nok, og krever at biskop Richard Williamson offentlig tar avstand fra sine uttalelser om at Holocaust aldri fant sted. Den omstridte biskopen har bedt Vatikanet om tilgivelse for å ha kommet med uttalelsene. Men Vatikanet vil ikke godta unnskyldningen, og krever at den britiske biskopen utvetydig i full offentlighet trekker sine uttalelser tilbake.» Denne NTB-meldinga står i flere norske aviser bl.a. VL.

Zenit.org skriver videre om dette at Jesuit Father Federico Lombardi, director of the Vatican press office, said in a verbal statement today that the apology is lacking. He told journalists that the statement «does not seem to respect the conditions established in the Feb. 4 note from the [Vatican] Secretariat of State, which stated that [Bishop Williamson] must distance himself in an absolute, unequivocal and public way from his positions regarding the Shoah.»

New York Times skriver også om dette:

The Vatican on Friday rejected an apology from a bishop whose denial of the Holocaust caused international uproar between Jews and Catholics, saying it did not meet its demand for a full and public recanting.

.. Vatican sources said this tough stand will likely make it harder for the traditionalist bishop to be fully re-admitted into the Church and lead to greater scrutiny of the society to which he belongs.

NYT legger også til at jødiske grupper er glade for denne siste reaksjonen fra Vatikanet: Jewish groups praised the Vatican for not accepting Williamson’s apology.

«The Vatican clearly understands the critical issue here,» said David A. Harris, executive director of the American Jewish Committee. «Williamson still refuses to acknowledge the Holocaust as a historical fact. Until he explicitly says otherwise, he remains in the camp of the Holocaust deniers. He is not fooling anyone, least of all the Vatican.»

«We commend the Vatican for standing firm and not permitting a person who believes that the Nazi Holocaust is a lie to have any role in the Church,» said Rabbi Marvin Hier, founder and dean of the Simon Wiesenthal Center.

Even before the Vatican rejected Williamson’s statement, Jewish groups branded his apology as shallow and empty. «As he clearly failed to retract his malicious lies, Williamson has again shown that he is a staunch anti-Semite and incorrigible Holocaust denier who doubts the genocide of six million Jewish people,» said Charlotte Knobloch, President of the Central Council of Jews in Germany.

“Holocaust-biskop Williamson ber paven om tilgivelse”

Katolsk /

Slik (som overskrifta) åpner NTB-meldinga om biskop Williamsons unnskyldningsbrev, og vi finner meldinga i dag både i Aftenposten, Vårt Land og DagenMagazinet, med små variasjoner. (Vårt Land har verken med navn på journalist eller NTB-stempelet.)

Man blir ikke så veldig klok av denne meldinga, og den største unøyaktigheten/feilen er at det står at «Williamson ble nylig rehabilitert av pave Benedikt», noe han aldri har blitt. Slik er meldinga:

Biskopen Richard Williamson ber om tilgivelse for uttalelsene sine om at holocaust ikke fant sted.

I et brev til pave Benedikt XVI skriver Williamson at han ber om «tilgivelse framfor Gud» av alle dem som har følt seg støtt av uttalelsene om holocaust.

Den britiske biskopen har hevdet at det ikke fantes gasskamre i nazistenes konsentrasjonsleirer, og at det ikke var flere enn 300.000 jøder som ble drept i leirene.

Williamson ble nylig rehabilitert av pave Benedikt, men Vatikanet har gjort det klart at holocaustfornektelse er utålelig, og har krevd at han trekker tilbake påstandene sine.

Williamson har sagt at han trenger mer tid til å vurdere saken.

Beklagelse fra SSPX-biskop Williamson

Katolsk /

Her er en helt fersk (så vidt jeg forstår) beklagelse fra biskop Williamson, for all skade han har gjort mot Kirken, og mot de som ble pint under «Det tredje riket», pga sin uttalelse om Holocaust. Han har vel ikke tatt avstant fra sine meninger, men han beklager svært tydelig å ha nevnt sine synspunkter. Han bruker uttrykk som; «I regret having made such remarks – my responsibility for much distress caused – to all souls that took honest scandal from what I said before God I apologise.» Her er hele hans uttalelse, som ble sendt til Vatikanets kommisjon Ecclesia Dei – les debatten om dette hos Father Z.

DECLARATION

The Holy Father and my Superior, Bishop Bernard Fellay, have requested that I reconsider the remarks I made on Swedish television four months ago, because their consequences have been so heavy.

Observing these consequences I can truthfully say that I regret having made such remarks, and that if I had known beforehand the full harm and hurt to which they would give rise, especially to the Church, but also to survivors and relatives of victims of injustice under the Third Reich, I would not have made them.

On Swedish television I gave only the opinion (…»I believe»…»I believe»…) of a non-historian, an opinion formed 20 years ago on the basis of evidence then available and rarely expressed in public since. However, the events of recent weeks and the advice of senior members of the Society of St. Pius X have persuaded me of my responsibility for much distress caused. To all souls that took honest scandal from what I said before God I apologise.

As the Holy Father has said, every act of injust violence against one man hurts all mankind.

+Richard Williamson
London 26 February 2009.

Kirken bør finne ut om en vanlig, eller forbedret, samboerkontrakt, kan være til nytte

Generelt, Teologi /

Jeg skrev for noen dager siden følgende om tanker om diskusjoner blant kristne om den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven: «At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forstår jeg, men å gå så langt som å påstå at kristne heller bør inngå samboerkontrakter enn å inngå ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske så sært.» I dag har imidlertid Claes Tande skrevet e lang og god kommentar til dette spørsmålet, som jeg velger å gi litt bedre plass og trykke her:

Jeg vil ikke kommentere DagenMagazinets gjengivelse av Flemestads forslag, som jeg forsåvidt heller ikke kjenner i detalj. Jeg tror imidlertid jeg forstår anleggendet, og oppfatter derfor ikke tanken som underlig.

Men jeg vil betrakte dette fra en annen synsvinkel, der det bærende element er i hvilken utstrekning kirken skal imøtekomme dem av sine medlemmer som har samvittighetsproblemer med å inngå et ekteskap som ikke er fritt for statsdefinerte elementer og konstallasjoner som de tar avstand fra. Husk at en borgerlig ekteskapsinngåelse er knyttet til fremføringen av et høytidelig samtykke og til partenes signaturer over deklatoriske og ofte i det minste indirekte definitoriske utsagn.

Jeg nevner noen eksempler, og tar det trinnvis:

* Når borgerlig ekteskap kun kan inngås dersom partene gir etter for en tvang om å relativisere sitt eget ekteskaps uoppløselighet (ved å innrømme sin ektefelles rett til skilsmisse og bekrefte sin egen), avtvinges de en forsikring som – dersom den er ærlig ment – definerer ekteskapet i strid med katolsk lære.

* Hvis kirken nekter å gjennomføre sakramental ektevielse med mindre paret har innhentet borgerlig ekteskapstillatelse, men den borgerlige ekteskapslov forbyr ekteskap mellom jøder og ariere (rettstilstanden i Tyskland etter Nürnberglovene), da bryter kirken med sin egen sakramentslov som sier at alle mennesker har rett til å gidte seg (medmindre etc. etc. – og en raseklausul er ikke blant unntakene).

Det første eksempelet var fra vår tids Norge, den annet fra Tyskland for to generasjoner siden. Kirken har da likevel (etter de nødvendige kirkerettslige tilrettelegginger og beslutningsprosesser) holdt fast ved en rett til å ektevie folk uavhengig av om de på forhånd har innhentet statlig ekteskapstillatelse, evt har giftet seg borgerlig, evt motsetter seg at kirken melder deres ekteskap tuil myndighetene.

Da er vi ved resonnementets annet trinn: …

Kirken bør finne ut om en vanlig, eller forbedret, samboerkontrakt, kan være til nytteLes mer »

Askeonsdag – pave Benedikt i Santa Sabina

Katolsk /

Askeonsdagsseremonien i Roma i går begynte som vanlig med bønn ved kirken Sant’Anselmo all’Aventino. Deretter gikk paven, sammen med de geistilge og folket, i en botsprosesjon til kirken Santa Sabina.

I sin preken la pave Benedikt spesiell vekt på a phrase from the second Letter to the Corinthians: «We implore you on behalf of Christ, be reconciled to God.» (5:20). » Paul,» he commented, «experienced in an extraordinary manner the power of God’s grace, the grace of the Paschal mystery that is the vital force of Lent itself. He presents himself to us as an ‘ambassador’ of the Lord. Who better than him, then, to help us travel in a fruitful way this path of interior conversion?

Following the example of St. Paul, Lent should be marked by a more frequent listening to the word of God, «by more intense prayer, by an austere and penitential style of life, it should be an encouragement to conversion and sincere love for our brothers, especially those who are most poor and in need.» In the Pauline Year, the life of the Apostle of the Gentiles was offered by Benedict XVI as a model of how the Christian should live Lent.

Les mer om dette her.

Store norske leksikon er nå “på nett” – gratis

Generelt /


Store norske leksikon er i dag lagt ut gratis på nett, og leserne kan foreslå forandringer i leksikonet – men i motsetning til Wikipedia, blir ingen forandringer vist før de er godkjent av fagansvarlig. (Se de første anmeldelsene av leksikonet her: Din side – Nettavisen – Computerworld – Wikipedia –

Jeg nevner dette bl.a. fordi jeg er blitt ansvarlig for det katolske stoffet. Det er ganske mye katolsk stoff der (SE HER), og direkte feil håper jeg det er lite av. Men det ligger en del arbeid foran oss for å legge til ekstra stoff, og muligens ta bort noe som ikke er så aktuelt.

Se på det, og vær gjerne med og foreslå forandringer!

Pavens fastebudskap – på norsk

Katolsk /

Nå er pave Benedikts fastebudskap for 2009 oversatt til norsk av Den katolske Kirkes informasjonstjenesten og kan leses i sin helhet her. Her er starten av det:

BUDSKAP FRA DEN HELLIGE FAR BENEDIKT XVI TIL FASTETIDEN 2009

«Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten» (Matt 4,2)

Kjære brødre og søstre!

Ved begynnelsen av fastetiden, som er en tid for åndelig fordypning, anbefaler liturgien oss nok en gang tre botsøvelser som den bibelske og kristne tradisjon sterkt verdsetter: bønn, almisser og faste. Gjennom disse skal vi forberede og ruste oss til påskefeiringen og med det erfare Guds makt. I påskevigilien hører vi hvordan denne Guds makt «driver ondskap på flukt, renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld og gir de sørgende gleden tilbake. Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred og bøyer mektige riker» ( Paschal Præconium).

I årets fastebudskap ønsker jeg spesielt å fokusere på fastens verdi og betydning. Fasten minner oss på de førti dager Vår Herre fastet i ørkenen, før han innledet sitt offentlige virke. I Evangeliet leser vi: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten» (Matt 4,1-2). Lik Moses som fastet før han mottok lovtavlene (jf. 2 Mos 34,28), og Elias` faste før møte med Herren på fjellet Horeb (jf. 1 Kong 19,8), forberedte også Jesus seg, gjennom bønn og faste, til sin sendelse, som slik ble innledet med en hard kamp mot Fristeren.

Vi kan lure på hvilken verdi og betydning det har for oss kristne å forsake noe som i seg selv er godt og gir kroppslig næring. Den hellige skrift og hele den kristne tradisjon lærer oss at fasten er til god hjelp for å unngå synd og alt som leder til den. Av denne grunn er frelseshistorien full av oppfordringer til faste. På de første sidene av Den hellige skrift forbyr Herren mennesket å forsyne seg av den forbudte frukt: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø» (1 Mos 2,16-17). Den hellige Basilios skriver i sin kommentar til dette påbudet fra Gud at «det første fastebud ble utstedt i paradisets have», og videre: «det første påbud av denne art ble gitt til Adam». Han konkluderer slik: «`Du må ikke spise` er et påbud om faste og abstinens» (jf. Sermo de jejunio: PG 31: 163, 98).

Siden vi alle er tynget av synden og dens konsekvenser, er fasten gitt oss som et redskap til å gjenopprette vennskapet med Gud. Dette innså Esra, som oppfordrer forsamlingen til å faste som forberedelse til reisen fra landflyktighet og til det lovede land – fordi «vi skulle ydmyke oss for vår Gud» (8,21). Den Allmektige hørte deres bønn og forsikret dem om sin nåde og beskyttelse. På samme vis utlyste folket i Nineve en faste som svar på Jonas formaning om omvendelse, idet de sa: «Kanskje Gud da vil endre sin plan og holde sin brennende vrede tilbake, så vi ikke går til grunne» (3,9). Også ved dette tilfelle så Gud deres bestrebelser og skånet dem. … …

Misereris omnium, Domine, et nihil odisti eorum quae fecisti, dissimulans peccata hominum propter poenitentiam et parcens illis: quia tu es Dominus Deus noster.

Liturgi /

Herre, du forbarmer deg over all skapningen, og vemmes ikke ved noe av det du har skapt. Du bærer over med menneskenes synder når de gjør bot, og skåner dem, for du er Herren, vår Gud. (Inngangsverset i askeonsdagsmessen, fra Visdommen 11, 24-25.27)

Åpningsbønna i dagens messe er:
Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter. Ved vår Herre Jesus Kristus …

Askekorsene tegnes på de troendes panne med ordene: «Vend om og tro på Evangeliet.» (Mark 1, 15) eller: «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.» (1 Mos 3, 19) – og her er det andre formuleringa som er den tradisjonelle.

I den nye messen skal man ikke bruke den vanlige forberedelsen/syndsbekjennelsen ved starten av messen (siden askekorsene blir utdelt senere), mens man i den gamle messen hadde velsignelse av utdeling av asken før messen begynte, og deretter feiret messen på vanlig måte – SE HER.

Katolsk.no har en god og grundig side om askeonsdag. Her er lenker til alle bønner og antifoner og til alle tekstene i dagens messe.

HVORFOR FASTETID?

Katolsk, Liturgi /

Jeg må innrømme at jeg aldri før har hørt om denne Father Robert Barron, som i videoen over forklarer fastetida ganske godt. Jeg fant lenken til denne videoen på katolsk.no, og senere har jeg funnet følgende opplysninger om ham:

Father Robert Barron is a sought-after speaker on the spiritual life-from prestigious universities to YouTube to national conferences and private retreats. The prominent theologian and podcasting priest is one of the world’s great and most innovative teachers of Catholicism. His global media ministry called Word on Fire has a simple but revolutionary mission – to evangelize the culture.

Fr. Barron wokrs at University of St. Mary of the Lake/Mundelein Seminary in Mundelein, Illinois. Ordained an Archdiocesan priest in Chicago in 1986, he also has published numerous books, essays and DVDs.

Fr. Barron lectures extensively in the United States and abroad, including the Pontifical North American College at the Vatican and the Pontifical University of St. Thomas Aquinas in Rome. He also is a passionate student of art, architecture, music and history. Fr. Barron has been called «one of the Archdiocese’s greatest gifts».

wordonfire.org – Fr. Barron’s website launched in 1999. There Fr. Barron posts weekly video clips, commentaries and radio sermons and offers an audio archive of over 300 homilies. Podcasts of his sermons are widely used by tens of thousands of visitors each month.Les mer om ham her.

Diskusjon om hva som er “sann utvikling av liturgien”

Liturgi /

Msgr. Nicola Giampietro, som arbeider i Vatikanets liturgi-kongregasjon, har skrevet ei bok om liturgien, som i september vil komme ut på engelsk med tittelen: ‘True Development of the Liturgy’. Erkebiskop Ranjith har skrevet et 10 siders forord til denne boka, og der skriver han bl.a. at the Church can look back and recognize the influences that distorted the original intent of the Council. That recognition, he says, should «help us to be courageous in improving or changing that which was erroneously introduced and which appears to be incompatible with the true dignity of the Liturgy.» A much-needed «reform of the reform,» he argues, should be inspired by «not merely a desire to correct past mistakes but much more the need to be true to what the Liturgy in fact is and means to us and what the Council itself defined it to be.»

Han kommer også med flere «gullkorn» om liturgien:
The writings of Cardinal Antonelli, Archbishop Ranjith says, help the reader «to understand the complex inner workings of the liturgical reform prior to an immediately following the Council.» The Vatican official concludes that implementation of the Council’s suggested reforms often veered away from the actual intent of the Council fathers. As a result, Archbishop Ranjith concludes, the liturgy today is not a true realization of the vision put forward ….

«Some practices which Sacrosanctum Concilium had never even contemplated were allowed into the Liturgy, like Mass versus populum, Holy Communion in the hand, altogether giving up on the Latin and Gregorian Chant in favor of the vernacular and songs and hymns without much space for God, and extension beyond any reasonable limits of the faculty to concelebrate at Holy Mass. There was also the gross misinterpretation of the principle of «active participation.»»

The Council took place at a time of great worldwide intellectual turmoil, …

Diskusjon om hva som er “sann utvikling av liturgien”Les mer »

Underlig forslag om “kristne samboerkontrakter”

Generelt, Teologi /

Noen kristne hisser seg for mye opp mht den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven, etter mitt syn. Loven er en katastrofe, det er jeg enig i, men har loven egentlig noen betydning for mitt eller andre heterofile ekteskap? Jeg kan ikke se at den har det, for en kristen forståelse av ekteskapet bygger jo (selvsagt) ikke på statens forståelse eller definisjon av ekteskapet.

Det er lett å si slikt for oss katolikker, kanskje, for en katolikk er jo ikke gyldig gifte før han/hun er gift i Kirken. Vi krever at samfunnet også må ha registrert ekteskapet (enten dette skjer samtidig med den kirkelige vigselen eller før), men det er jo den katolske forståelsen av ekteskapet som gjelder i Den katolske Kirke. Kirken har også obligatorisk foreberedelse av alle som skal gifte seg, flere ekstra spørsmål ved ekteskapsinngåelsen, samtidig so presten lyser Herrens velsignelse over ekteparet.

Dette er vanskeligere for protestantiske kirker, som har en mye mindre utvikla ekteskapsteologi, ingen obligatosiske ekteskapskurs, en mindre tydelig liturgi – og etter at prestene mista retten til å prøve ekteskap for 4-5 år siden, forstår jeg at Den norske kirke ikke lenger fører egne vigselsbøker.

At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forstår jeg altså, men å gå så langt som å påstå at kristne heller bør inngå samboerkontrakter enn å inngå ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske så sært. (At alle kirker kanskje må innføre esktra kirkelig vigsel, syns jeg derimot høres fornuftig ut.) Slik leste jeg i DagenMagazinet i går:

Samboerkontrakt kan bli løsningen for kristne
Et offentlig registrert samboerskap med kirkelig vigsel kan bli løsningen for kristne som finner det uakseptabelt å være registrert under den nye ekteskapsloven.

Roald Flemestad, i Den nordisk-katolske kirke i Norge, gjør det klart at en slik løsning må debatteres seriøst blant kirkesamfunn utenfor statskirken. I debatten lørdag ble det da også vist til et forslag som skisserer som mulighet at det gjennomføres en full kirkelig vielse, men uten at presten vier på vegne av staten. Prestekontoret sender derfor ingen papirer til offentlige myndigheter, og paret går heller ikke til byfogden for å bli registrert eller borgerlig viet. Isteden skriver paret under en samboerkontrakt som gir tilnærmet samme rettigheter og plikter som ekteskap, og der det slås uttrykkelig fast at paret anser seg som gift, med de rettigheter og plikter det medfører.

Flemestad har selv sans for en slik mulighet. Ekteskapet vil da kunne bygges på en juridisk kontrakt samtidig som offentlighetskravet sikres gjennom en kirkelig vigsel. Løsningen vil da komme som en erstatning for den kirkelige vigselsrett slik den er gitt av departementet på grunnlag av den nye ekteskapsloven.

Pave Benedikts fastebudskap for 2009 – mest om å faste

Katolsk, Liturgi /

På Vatikanets nettsider kan man lese «Budskapet fra hans hellighet, Benedikt XVI, for fasten 2009»

Paven siterer først bibelverset: «Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.» (Matteus 4,2), og skriver i år mest om selve det å faste, hvorfor vi gjør det og hvordan det kan hjelpe oss. Her noe av budskapet hans (som jeg leste i den engelske messen her sist søndag) – og HER kan man lese hele budskapet (på engelsk). Husk også at askeonsdag er faste og abstnensdag for alle katolikker – over 18 (faste) og 14 år (abstinens).

Dear Brothers and Sisters!
At the beginning of Lent, which constitutes an itinerary of more intense spiritual training, the Liturgy sets before us again three penitential practices that are very dear to the biblical and Christian tradition – prayer, almsgiving, fasting – to prepare us to better celebrate Easter and thus experience God’s power that, as we shall hear in the Paschal Vigil, “dispels all evil, washes guilt away, restores lost innocence, brings mourners joy, casts out hatred, brings us peace and humbles earthly pride”.

For this year’s Lenten Message, I wish to focus my reflections especially on the value and meaning of fasting. Indeed, Lent recalls the forty days of our Lord’s fasting in the desert, which He undertook before entering into His public ministry. We read in the Gospel: “Jesus was led up by the Spirit into the wilderness to be tempted by the devil. …

Pave Benedikts fastebudskap for 2009 – mest om å fasteLes mer »

Biskop Williamson må forlate Argentina

Katolsk /

Jeg leste om det allerede sist uke, men i går kunne jeg lese en litt grundigere artikkel hos zenit.org om at «de argentinske myndighetene har gitt den britiske biskopen (for SSPX) Richard Williamson, kjent for å ha fornektet Holocaust, 10 dager til å forlate landet». Og Zenit skriver videre:

Father Christian Bouchacourt, the Society of St. Pius X superior for South America, stated that Bishop Williamson already had a similar order from his superiors, after being removed as head of the Lefebvrite seminary in the country.

Argentinean Minister of Interior Florencio Randazzo said that the prelate was instructed Thursday «to leave the country in 10 days time» and was advised of «a decree for his expulsion.»

The formal reason given by the authorities for revoking the prelate’s residence permit is a discrepancy in Bishop Williamson’s engagements in the country, since his permission was for an administrative function and he has been carrying out a religious one. …

The ministry’s communiqué noted: «For these reasons, added to the energetic condemnation of the Argentine government of such manifestations that profoundly attack Argentine society, the Jewish people and the whole of humanity, denying a proven historical truth, the national government has decided to make use of the faculties conferred on it by the law to instruct the Lefebvrite bishop to leave the country or be subject to expulsion.»

Father Bouchacourt confirmed that Bishop Williamson is preparing for his departure from the country, as the government has ordered.

The bishop, along with three other Society of St. Pius X prelates, had their 20-year excommunication lifted at the end of January, in the framework of Benedict XVI’s continuing efforts to heal the schism between the society and the Church.

[OPPDATERING 24/2: Vårt Land trykker i dag en NTB-artikkel som sier at biskop Williamson har forlatt Argentina – i et British Airways fly som skulle til London.]

Fastebuskap 2009 – fra biskop Eidsvig

Katolsk, Liturgi /

Prestene i bispedømmet fikk før helgen tilsendt biskop Bernt Eidsvigs fastebudskap for 2009 (men så langt kan jeg ikke se at det er lagt ut på katolsk.no) Her følger noe av det han skriver om fasten:

Kirkens tradisjon setter frem for oss tre botsuttrykk for fastetiden: bønn, selvfornektelse og nestekjærlighetsgjerninger.

I bønnen, hvor vi møter Gud og lærer Ham å kjenne, skal vi grunne våre liv i Ham og den kjærlighet Han har vist oss ved å sende sin Sønn, «for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv» (Joh 3,16). Vi bør i fastetiden sette av mer tid til bønn, det være seg alene, i familien eller i fellesskap. Et ekstra messebøsøk i uken, noe mer stille bønn før eller etter messen, deltakelse i sakramentsandakt, korsveiandakt og lignende er mulige veier til dette og bør ikke være umulig å få til.

I selvfornektelse – faste – hvor vi oppgir noe godt som tegn på vårt ønske om enhet med Gud, skal vi la Johannes Døperens ord komme til uttrykk i våre liv: «Han (Gud) skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30). Med andre ord skal vi søke Herren, ikke oss selv. Uansett om det er en type mat, drikke eller fornøyelse vi forsaker, skal det være et offer av noe vi vil savne.

I nestekjærlighetsgjerningene, hvor vi i ord, handlinger og ved egne midler hjelper våre medmennesker, søker vi å gjøre det andre store bud til virkelighet: «Å elske sin neste som seg selv» (Mark 12, 33). Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas og deres arbeid for verdens nødlidende. Men, vi må aldri glemme at å glede et medmenneske, å hjelpe i familien eller støtte noen som er alene eller trenger ekstra hjelp, er et likeså viktig uttrykk for nestekjærlighet.

Fasten er en tid for omvendelse: vi vender oss fra det onde, uansett hva dette måtte være i våre liv, og vender oss påny til Gud. Omvendelse er Herrens eget verk i oss og vitner om Hans kjærlighet og nåde i våre liv: «Omvend meg du, så jeg vender om! For du, Herre, er min Gud» (Jer 31,18). Det er Gud som er fastens mål, og i disse 40 dager skal Han være påtrengende tydelig.

Ny erkebiskop i New York – Timothy Dolan

Katolsk /

For et par dager siden utnevnte pave Benedikt erkebiskop Timothy Dolan (i Milwaukee) til ny erkebiskop (og snart kardinal) i New York. John Allen skriver at denne utnevnelsen ligner flere andre under den nåværende paven; en sentrum-konservativ teolog med et «menneskelig ansikt».

Han sier følgende om de fire typene biskoper som fins i verden (og skriver også mer om erkebiskop Dolan her):


* The right: Bishops willing to use disciplinary measures to enforce orthodoxy in both faith and practice, who put much of their political energy into pro-life causes, who form strategic alliances with the Republican party and the cultural right, and who tend to take a dim view of the U.S. bishops’ conference as a talk shop sometimes afraid to make tough choices.

* The center-right: Bishops who are temperamentally conservative but who prefer to set a tone rather than impose penalties, who give pride of place to pro-life issues but also devote energy to other social justice concerns, who are often more invested in concrete pastoral concerns rather than political battles, and who are willing to work within the bishops’ conference as an expression of collegial relationships with other bishops.

* The center-left: Bishops inspired by the late Cardinal Joseph Bernardin of Chicago, pro-life but inclined to accent a “seamless garment” of social justice concerns, loyal to Rome but willing to tolerate some diversity in both pastoral practice and theological expression, often seeing their role as a unifier, and prizing the bishops’ conference as a vehicle for coordinated action.

* The left: Bishops steeped in the “spirit of Vatican II” who see themselves as heralds of further reform, emphasizing progressive social causes, leaning toward the Democrats, and often lamenting what they see as a decline in the willingness of the bishops’ conference to engage major national questions as it did in the 1980s with pastoral letters on war and peace and the economy.

Esto mihi in Deum protectorem, et in locum refugii, ut salvum me facias: quoniam firmamentum meum, et refugium meum es tu:

Liturgi /

et propter nomen tuum dux mihi eris, et enutries me. — In te, Domine, speravi, non confundar in aeternum: in justitia tua libera me, et eripe me. Vær meg en vernende Gud og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. For du er min styrke og min tilflukt, og for ditt navns skyld skal du være min fører og gi meg næring. — På deg, Herre, håper jeg og skal i all evighet ikke bli til skamme. Fri meg ut og frels meg i din rettferd.

Slik lyder inngangsverset til søndag quinquagesima, som er dagens messe etter den gamle kalenderen – og siste søndag før fasten begynner. (Som jeg har nevnt tidligere er de tre siste søndagene før faste helt forskjellige i den gamle og den nye kalenderen – i den gamle kalenderen har de et tydelig botspreg, og er en tydelig førfaste-periode.)

Dagens evangelium er fra Lukas 18. 31-43:
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.» Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Herre, jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte fryder seg over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.

Liturgi /

Dagens messe har følgende bønner og antifoner (inngangsverset, fra Sal 13, 6, er overskrift):

KIRKEBØNN
Allmektige Gud, hjelp oss til alltid å lytte til din sannhets ord, sa vår tale og vår handling kan være etter din vilje. Ved vår Herre Jesus Kristus …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ved denne hellige handling tjener vi deg etter din vilje. Ydmykt ber vi at det vi ofrer til din ære, må bli oss til frelse. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Herre, jeg tror at du er Kristus, den levende Guds Sønn, som er kommet til denne verden. (Joh 11, 27)

SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, la oss få kjenne virkningen av den frelse som vi gjennom disse mysterier har mottatt pant på. Ved Kristus, vår Herre.

…………….

Dagens tekster handler mest om at Herren tilgir synder, og at Kristus også har myndighet til å tilgi synder: …

Herre, jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte fryder seg over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.Les mer »

Mer om den engelske sogneprestens messer – mindre forandringer en mange tror

Liturgi /

Det viser seg at den liturgiske praksisen i Fr. Tim Finigans menighet (som jeg skrev om her) er mer normal og moderat enn de fleste trodde, noe som gjør kritikken av ham i The Tablet mer overraskende, På NLM-bloggen skriver man derfor at det er mer et generelt angrep på en gradvis mer konservativ messefeiring. Slik skriver de:
What seems fairly clear in reading the piece by The Tablet, and it is something of a recurring theme in recent weeks, is that what is substantially at stake here is more than just the liturgical and pastoral particulars of one parish and its priest, or even the question of the usus antiquior. Instead, what is at stake is more generally a particular vision, implementation and hermeneutic of post-conciliar Catholic life, practice, and ecclesiology, one which is now more substantively being challenged at a variety of levels, including by the actions and discourses of the reigning pontiff.

På menighetens nettsider kan vi lese følgende om messefeiringen: Mass in English, in the ordinary form, remains the usual way of celebrating Mass in the parish and most of our Masses are celebrated in this way.

The celebration of Mass in Latin, in the traditional Roman rite, is a part of the Liturgical life of the parish. Fr Finigan will always be happy to celebrate weddings and funerals in the older form of the rite whenever requested.

Av de ti faste messene som feires i løpet av en uke, er bare to på latin; lørdag og søndag formiddag. Og de fire søndagsmessene beskrives slik:
6pm Saturday
Hymns are sung at this Mass which is celebrated as the «first Mass of Sunday». The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing the people.

9am Sunday
The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing the people. Although children (and babies) are welcome at all Masses, this Mass is often celebrated in a way particularly suited to children. Hymns are sung at this Mass and some of the parts of the Mass are sung. There is an informal girls’ choir which meets before and after Mass to practice.

10.30am Sunday
This is our most solemnly celebrated Mass of Sunday. The Mass is celebrated in Latin, facing Eastward, and the parts of the Mass are sung. The Mass is celebrated as a Missa Cantata in the «Extrarodinary form», with incense, and acolytes adding greater visible solemnity to the celebration of Mass.

6pm Sunday
This is a quieter celebration without music. The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing Eastwards. Some of our teenagers prefer to come to this quiet Mass.

Angrep på engelsk sogneprest – av the Tablet

Katolsk /

En engelsk katolsk sogneprest, Fr. Tim Finigan, har blitt angrepet i det kjente katolske tidsskriftet, The Tablet, fordi han er nokså konservativ, prøver å feire messen på tradisjonell måte, og fordi én av fire søndagsmesser i menigheten er den tradisjonelle latinske messen. Han forsvarer seg selv HER, og father Z. presenterer også et forsvar for sin engelske venn HER. Og her tar jeg med hele teksten i The Tablets stykke:

That was not my Mass

by Elena Curti
Nearly 40 years ago, that was the comment of the keenest supporters of the Tridentine Rite as the new rite was introduced. Now the sentiment has been reversed in the suburban parish of Blackfen, where a priest’s introduction of traditionalist liturgy has split the parish. 

Each Sunday at around 9.45 a.m. a team at Our Lady of the Rosary, Blackfen, in the south-eastern suburbs of Greater London, erects a wooden stepped platform faced in a marble-effect laminate on the altar. On this is placed a gold crucifix, six large candlesticks, vases of flowers and altar cards for the celebration of the old Latin Mass. Welcome to the parish of Fr Tim Finigan, popular blogger and leading light of the Latin Mass Society of England and Wales.

Fr Finigan is in the vanguard of priests determined to restore “tradition” to their parishes and, step by step, he has introduced elements of the extraordinary form into the liturgy at his church. The centrepiece is the weekly Sunday Tridentine Mass at 10.30 a.m, introduced in the wake of the Pope’s motu proprio allowing wider celebration of the old rite. During his 11 years in charge he has also gradually brought in other traditionalist touches that have split the parish.  …

Angrep på engelsk sogneprest – av the TabletLes mer »

Skroll til toppen