februar 2009

Jeg leste nettopp på tyske kath.net at biskop Williamson innen utgangen av februar må ha trukket tilbake sin uttalelser om Holocaust. Ellers vil han bli utestengt fra Pius X-broderskapet/ SSPX. Så langt har jeg ikke andre kilder å vise til enn denne:

Der Holocaustleugner Richard Williamson könnte aus der Piusbruderschaft ausgeschlossen werden, wenn er bis Ende Februar seine Aussagen nicht widerruft, sagte ein Priester der Bruderschaft.

Mainz (kath.net) Ein Vertreter der Piusbruderschaft hat angekündigt, dass dem Holocaust-Leugner Richard Williamson der Hinauswurf aus der Bruderschaft drohen könnte. Das meldet der ORF. Pater Matthias Gaudron erklärte in der ZDF-Sendung «Johannes B. Kerner», dass Williamson ein Ultimatum bis Ende Februar gesetzt sei. Sollte Williamson bis dahin seine Behauptungen nicht widerrufen haben, drohe ihm der Ausschluss aus der Piusbruderschaft.

BBC Radio 4 sendte 16/2 en interessant diskusjon om SSPX-saken i sin programserie ‘Beyond Belief’. Deltakere i debatten var Rev. Dr Alcuin Reid, Francis Davis fra Blackfriars, Oxford og Catherine Pepinster fra The Tablet. Her er en direkte lenke til programmet (mp3-fil).

En blog karakteriserer debatten slik:

Rev Dr Alcuin Reid is an orthodox Catholic, Francis Davis is a «Neo-conservative» Catholic and La Pepinster is a classic «Modernist» Catholic.

… Strangely, I found Francis Davis the least convincing, indeed bordering on the incoherent. La Pepinster just gave the standard Modernist line but was at least consistent in so doing.

Jeg hørte selv på programmet tidligere i dag, og er enig i vurderinga av hvordan de tre debattantene klarte seg i diskusjonen.

Biskop Bernard Fellay, SSPX’s superior, ble sist lørdag intervjua av den sveitsiske avisa Le Nouvelliste. og på denne bloggen kan man lese en engelsk obersettelse av intervjuet. På meg ser det ikke ut til at SSPX vil komme i fullt felleskap med Den katolske Kirke med det første, eller at prosessen blir så lett. Han sier bl.a.:

– Will these discussions take long? Do you have a timetable?

In the audience which he granted me in 2005, he told me that the only possible interpretation of Vatican II was that which followed the criterion of the living Tradition. On December 22 of the same year, he clearly condemned the hermeneutic of rupture with the Church’s past. But this is very vague and wide. It is necessary to expound on it.

I går kveld oppdaga jeg at siste nummer av det katolske tidssktiftet BROEN er blitt lagt ut på Internett – en stund før det ser ut til å komme i folks postkasser.

Hovedoppslaget i dette nummeret av Broen er det nye presteseminaret i Oslo og opprettelse av foreninga Seminarets venner, som er presentert slik på katolsk.no:
Oslo katolske bispedømme har fått eget presteseminar – hvordan kan du hjelpe? Først og fremst kan du hjelpe ved bønn, f. eks. gjennom Oslo katolske bispedømmes «Bønn for kall», som markeres både lokalt og sentralt hver første fredag i måneden. Det er ofte lett å glemme at en prest er mer enn en som forvalter sakramenter. En prest er gjerne involvert i den lokale katolske skolen, foretar sykeog fengselsbesøk, engasjerer seg i karitativt arbeide og katekese. Mest sannsynlig er presten også ansvarlig for menighetens administrative og økonomiske virksomhet. I tillegg deltar han i et vidt spekter av aktiviteter, hvor han møter mennesker fra forskjellige kulturer, i alle aldre og livssituasjoner.

En prests oppgaver er mange, og utdannelsen og formasjonen er lagt opp deretter. Normal studietid for en katolsk prest er syv år. I løpet av disse årene tar seminaristen minimum en utdannelse på universitetsnivå, tilsvarende en mastergrad. I tillegg må han gjennom praksis i menigheter og delta på diverse kurs. Dessuten må han gjennom et omfattende program hvor han får hjelp til personlig og åndelig utvikling. Underveis blir han grundig evaluert. … …

Men Broens lederartikkel er også interessant lesning denne gangen, og den åpner slik:

Skandaløst eller profetisk?
Pave Benedikts dristige avgjørelse

Den 24. januar 2009 offentliggjorde pave Benedikt XVI sin hittil kanskje dristigste avgjørelse – nemlig å oppheve ekskommunikasjonen av de fire tradisjonalis-tiske biskoper som lot seg bispevie av erkebiskop Marcel Lefebvre i 1988. Med dette er den viktigste juridiske faktoren i splittelsen mellom SSPX og Den katolske kirke, fjernet. Historien vil vise om dette er en profetisk pavelig avgjørelse. Det kan ganske vel hende. Det som imidlertid umiddelbart ble et faktum, er at ”timingen” og signaleffekten er katastrofalt dårlig. ….

Lenke til tidsskriftets mange utgaver ligger her – og her direkte lenke til siste nummer.

Svensk TV sendte torsdag et oppfølger-program etter deres intervju med biskop Williamson 21. januar. Der stiller de seg spørsmål om hvordan Vatikanet kunne ‘rehabilitere’ denne mannen, prøver å finne ut hva Vatikanet visste om hans synspunkter på forhånd (her kommer det fram lite nytt), hvordan reaksjonene har vært i den katolske verden (her intervjuer man bl.a. lederen av det italienske ‘Vi er kirken’), og kommer med karakteristikker av SSPX som antisemittisk og antidemokratisk (sagt av en tysk nonne). De fører også debatten inn på et litt bredere spor; pavens tilnærming til disse konservative gruppene viser at Kirken går i konservativ retning (svært negativt sier alle som blir intervjuet). Men det kommer også fram at paven karakteriserer Williamsons synspunkter som helt uakseptable.

Programmet er ikke så veldig interessant eller presist, men kan sees her (29 minutter).

Avisa Jerusalem Post skrev i går i en lederartikkel kalt: Benedict’s plea positive ting om møtet mellom pave Benedikt og jødiske ledere fra USA – det virker som krisa i det jødisk-katolske forholdet nå er over:

On Thursday, leaders of the Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations met with Pope Benedict in Rome. The audience had been scheduled before the Williamson controversy broke. Canceling it would have exacerbated tensions and embarrassed the pope – which is not the Jewish way. These communal leaders sensed the Vatican wanted to set matters straight. It appears they were right.

We welcome this reiteration of the late pope’s entreaty. Still, as the Holy Father may know, in Jewish tradition, absolution requires not just the confession of a sin, but its cessation.

I en annen artikkel i går, kalt: Pope: Holocaust denials unacceptable, skriver de også om dette, men her sies det at møtet kom i stand pga Williamson-kontroversene:
The Vatican scheduled the pope’s audience with about 60 American Jewish leaders Thursday after his lifting of the excommunication of traditionalist bishop and Holocaust denier Richard Williamson sparked outrage among Jews, Catholics and world leaders, including Germany’s Chancellor Angela Merkel. …

Mer om jødiske reaksjoner overfor VatikanetLes mer »

Den tyske forfatteren Martin Mosebach har skrevet en artikkel i der Spiegel, som kan leses her i engelsk oversettelse. Den er svært interessant syns jeg, men kanskje mest for de ‘viderekomne’. Den begynner med å beskrive pave Benedikts yppersteprestelige handling; å gi de fire ekskommuniserte en mulighet til å bli gjenforenet med Kirken – paven skal nemlig framfor alt prøve å holde Kirken samlet. Og så fortsetter artikkelen å beskrive både korrekt og en misforstått (slik forfatteren ser det) tolkning av hva som har skjedd:

The Catholic Church is experiencing an unprecedented moment in her recent history. A sacerdotal act of the Pope – the removal of the excommunication of four bishops who had been consecrated contrary to the prohibition of his predecessor in the Petrine office – encounters an outraged lack of understanding not only of the non-Catholic public but also of many Catholics and even bishops, who have openly renounced their loyalty to the pope. Forty years after the Second Vatican Council, which attempted an “opening of the Church to the World”, the Catholic Church has been struck dumb – as if she does not recognize any more her own institutions.

What is excommunication? Exclusion from a political party? That’s how non-Catholics understand it – they like to call exclusion from the communist party “excommunication.” …

Hva betyr ekskommunikasjon? Hva er en biskop?Les mer »

Father Z. er irritert over å stadig motta mange e-poster som viser at folk ikke har hørt etter hva som er blitt sagt i over to uker nå; at de fire biskopene nå har muligheten til å gå til skrifte og bekjenne sine synder, og å søke fullt felleskap med Den katolske Kirke – og at biskop Williamsons syn på Holocaust ikke har noe med dette å gjøre. (Hva syns dere; er han for skarp i tonen, eller er det han skriver på sin plass, og gjør han ting klarere?) Slik skriver han:

To those sending me obtuse e-mail filled with indignation that the POPE would rehabilitate a HOLOCAUST DENIER!, I offer these comments. To those journalists and columnists out there who are grinding their gears over this issue, please pay attention. Please read what I and others have written about SSPX Bishop Williamson and try to get the facts clear in your head.

It was an act of kindness for a matter internal to the Church’s unity.

I dag har jeg utveksla flere e-poster med personer i Vårt Land. Jeg (og noen kommentatorer på bloggen) har vært kriitisk til ting Vårt Land har skrevet de siste ukene om biskop Williamson-saken, og de har reagert lite positivt på min kritikk. Jeg har nok ikke gjort det klart nok at Vårt Land er den (den eneste) norske avisa som har skrevet mest korrekt og informativt om det som skjer i Den katolske Kirke, og de har også skrevet mye om oss de siste to ukene (se bildet under). Dagbladet hadde bl.a. en stor artikkel om Williamson-spørsmålet sist lørdag, og der var det nesten ikke en eneste setning som var uten feil. Men jeg regner med at VL skal klare å beskrive katolske saker helt korrekt, og jeg blir skuffa når de ikke klarer det.

Bildet over er fra Vårt Lands nettsider 100209.

Kanskje den viktigste uenigheten mellom meg og Vårt Land handler om bruk av kilder. Mitt inntrykk er at NTB og andre nyhetstjenester, samt de store avisene i inn- og utland, har for lite kunnskap om Kirken generelt, og spesielt om det som har skjedd de siste to ukene – og noen ganger er de ikke en gang interesserte i å være saklige. Derfor blir artikler som bygger på slike kilder, svært så fulle av misforståelser og feil.

Vårt Land på sin side mener at å bygge på katolske kilder blir altfor internt, snilt og naivt – så langt jeg forstår. Jeg er selvsagt enig i at man ikke kan regne med at alle (eller de fleste) katolske nyhetskilder bringer interessant stoff, men noen få er veldig gode – og det ser ut til å være nesten umulig å dekke katolske saker skikkelig uten å virkelig kjenne Den katolske Kirke.

Jeg skal her nevne fire kilder, som jeg bruker mye, og regner som svært gode. De mest seriøse av disse er John Allen (USA, tidl. Roma) og Sandro Magister (Roma), nettsted www.chiesa (les mer om ham HER og HER). Disse skriver ikke mer enn to-tre artikler hver uke, men det de skriver er av høy kvaliyey. Jeg leser osgå de to bloggene WDRPRS og The New Liturgical Movement, som også er svært lærerike – og svært aktive blogger; mange poster hver dag og mange titalls kommentarer til hver post.

Av vanlige katolske nyhetstjenester bruker jeg mest ZENIT og Vatikanets Informasjonstjeneste.

Jeg har de siste ukene flere ganger uttrykt min misnøye med medias unøyaktigheter og feiltolkninger av det som skjedde da Vatikanet opphevet ekskommunikasjonen av fire biskoper tilhørende Pius X broderskapet. Men i dag leste jeg en artikkel fra www.chiesa (fra sist uke), der Sandro Magister alltid skriver godt og informativt. Her har han som vanlig fakta på plass og full oversikt over det som har skjedd, samtidig som han ikke er nådig i sin kritikk; ikke av pave Benedikt, heller ikke av Vatikanets informasjonstjeneste (kanskje noe overraskende), men av Vatikanets ‘stasdirektorat’. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med ham om hvor skylden skal legges for dårlig PR-arbeid, men artikkelen er interessant og kan leses her i sin helhet.

A few days after the events, the lifting of excommunication from the four Lefebvrist bishops is increasingly manifesting itself at the Vatican as a double disaster, of governance and of communication. In the disaster, Pope Benedict XVI found himself to be the one most exposed, and practically alone.

The question comes naturally: was all of this really inevitable, …

Katolsk kritikk av Vatikanets PR-arbeidLes mer »