Slik (over) lyder allelujaverset i dagens messe, i de land som feirer festen for Kristi legeme og blod denne søndagen. Og dette er dagens antifoner, bønner og tekster:
INNGANGSVERS
Med beste hvete næret han dem og mettet dem med honning fra klippen. Sal 81 (80), 17
KIRKEBØNN
Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, gi nådig din Kirke enhetens og fredens gaver, som i dette offer fremstilles under sakramentets tegn. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Den som eter mitt legeme og drikker mitt blod, han blir i meg, og jeg i ham, sier Herren. Joh 6,57
BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, hver gang vi mottar ditt dyre legeme og blod her på jorden, gir du oss en forsmak på det himmelske gjestebud. Vi ber deg: Fyll oss med din guddoms evige glede, du som lever og råder fra evighet til evighet.
Den nye messen er ganske lik den gamle (se her), men årets tekster (år B) er helt annerledes, siden de gamle tekstene i stor grad er bevart i år A (se dem her). Slik lyder dagens tekster i kirkeår B:
1. lesning 2 Mosebok 24, 3-8
(Dette er blodet som hører til den pakten Herren har sluttet med dere)
I de dager, da Moses kom og bar frem for folket alle Herrens bud og alle rettens regler, svarte de samstemmig: «Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde.» Så skrev Moses opp alle de ord Herren hadde talt. Neste morgen stod han tidlig opp og bygget et alter like ved fjellet og reiste tolv stenstøtter for de tolv Israels stammer. Siden sendte han ut noen unge israelitter. De bar frem brennoffer og slaktet okser til måltidsoffer for Herren. Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret. Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt.» Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ord.» Slik lyder Herrens ord.
Gradualesalme Salme 116 (115)
Omkved: Frelsens kalk vil jeg løfte og påkalle Herrens navn.
Hvorledes skal jeg gjengjelde Herren alt han har gjort for meg?
Frelsens kalk vil jeg løfte og påkalle Herrens navn.
For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren. Hans helliges død teller for ham.
Se, Herre, jeg er jo din tjener, din tjenerinnes sønn.
Du har løst mine lenker. Med takkoffer vil jeg påkalle Herrens navn.
For folkets åsyn vil jeg holde mine løfter til Herren, i templets forgårder, i Jerusalems midte.
2. lesning Hebreerbrevet 9, 11-15
(Kristi blod vil rense vår samvittighet)
Brødre, nå er Den Salvede kommet, som yppersteprest for de velsignelser som er i vente. Det telt han er gått inn gjennom, er av en ganske annen rang, en annen og større fullkommenhet; det er ikke blitt til ved menneskehånd – med andre ord: det hører overhodet ikke til i den jordiske skapning. En gang for alle er han så trådt inn i helligdommen, ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, og slik har han kjøpt oss fri for alltid. For om det er så at de som er urene, blir legemlig renset og helliget ved å bli bestenket med blod av bukker og okser og asken av en kvige, hvor meget mer må da ikke Kristi blod ha kraft til å rense vår samvittighet fra dødens gjerninger og føre oss til å tjene den levende Gud, når han, i kraft av sin evighetsånd, har frembåret seg selv som et lyteløst offer for Gud! Og slik er det da en ny pakt Kristus står som mellommann for. En død har funnet sted for å sone misgjerningene fra den første pakt og la de kalte få del i den evige arvelodd som var dem lovet. Slik lyder Herrens ord.
Evangelium Markus 14, 12-16.22-26
(Dette er mitt legeme. Dette er mitt blod.)
På den første dag av de usyrede brøds høytid, da påskelammet blir slaktet, spurte disiplene Jesus: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand påskemåltidet for deg?» Han sendte da to av dem avsted med den beskjed: «Gå inn i byen, der møter dere en mann som bærer på en vannkrukke; følg etter ham, og der hvor han går inn skal dere gå til husbonden og si: ‘Mesteren lar spørre hvor han kan spise påskelammet med sine disipler?’ Da viser han dere en stor sal ovenpå, som er gjort i stand, med benker og puter. Og der skal dere gjøre påskelammet ferdig til oss.» Disiplene gikk da avsted og inn i byen, og fant alt slik som han hadde sagt. Så stelte de til påskemåltidet. Og mens de spiser, tar Jesus brødene, velsigner dem, bryter dem og gir dem, med ordene: «Ta dette. Det er mitt legeme.» Derpå tar han et beger, fremsier takksigelsen og rekker det rundt, og de drikker alle av det. Da sier han: «Dette er mitt blod, paktsblodet, som utgydes for de mange. Og nå sier jeg dere, at fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt, før den dag jeg drikker en ny vin i Guds rike.» Da de hadde sunget lovsangene, gikk de ut til Oljeberget. Slik lyder Herrens ord.