Fra i går kveld ca kl 18 til i dag kl 15 har mine nettsider og min blog vært helt utilgjengelige. Heldigvis har e-posten til vårt domene aomoi.net fortsatt fungert, og jeg er glad for at sidene nå er oppe igjen, men jeg er ikke fornøyd med at mitt webhotell ikke har gitt meg noen tilbakemelding og ingen forklaring på hva som har vært problemet. Kanskje må jeg vente til mandag, og vanlig kontortid, før jeg fåtkontakt med dem – og en forklaring.
Slik (over) lyder denne søndagens inngangsvers, og dette er messens bønner og antifoner:
KIRKEBØNN
Barmhjertige Gud, du fullkomne godhet og opphav til alt som er godt, rotfest kjærligheten til deg i våre hjerter. Styrk vår gudsfrykt, gi vekst til det gode i oss og vern med din kjærlige omsorg det du har latt vokse frem. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la dette hellige offer alltid skjenke oss velsignelse og frelse, så det vi feirer i denne hellige handling, kan bli til virkelighet i vårt liv. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Stor er din godhet, Herre, som du har beredt for dem som frykter deg. Sal 31 (30), 20
BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi er blitt mettet med brødet fra ditt bord, og vi bønnfaller deg: La denne kjærlighetens næring styrke våre hjerter og gi oss kraft til å tjene deg i våre brødre. Ved Kristus, vår Herre.
Tekstene handler om Guds lov, som Israelsfolket har fått av Herren, og som de er stolte av å ha (første lesning), og om vårt forhold til Guds lov (i evageliet). Vi må huske på å ikke forandre Guds bud med våre egne bud, og også huske på at loven skal overholdes både ytre sett og inni oss – vi må ikke være hyklere.
Vårt lands lover er sterkt påvirket av Guds bud, og det er også lovene til mange andre land i verden, men i de siste årene har vi på enkelte punkter beveget oss bort fra Herrens vilje. Jeg tenker da først og fremst på abort, som bryter sterkt med kristent/katolsk menneskesyn, og også på eutanasi, som nå stadig bli mer diskutert. Nylig har vår biskop anbefalt katolikker å skrive under på et opprop mot eutanasi (aksjon livshjelp) – les mer om det her.
Meldinger tidligere denne uka om at pave Benedikt er blitt oppfordret av flere biskoper og kardinaler om vurdere enkelte liturgiske forandringer, har fåt tsvært mye oppmerksomhet – og jeg har nevnt det HER og HER.
I dag leser jeg på Zenit.org også følgende – fra høyt hold i Vatikanet (og det virker for meg som man overdriver de første meldingene, for så å benekte dem):
Benedict XVI’s closest collaborator is denying media rumors that the Pontiff is working to gradually «undo» the changes implemented after the Second Vatican Council.
Cardinal Tarcisio Bertone, the Pope’s secretary of state, stated this in an interview with L’Osservatore Romano published Thursday.
He addressed the debate surrounding false rumors in the Italian media about supposed documents that would reverse changes in the Church since Vatican II, especially regarding the liturgy.
The cardinal asserted that in order to understand the Holy Father’s intentions and actions, it is necessary to consider his personal history, one that included involvement «as a genuine protagonist» in the Conciliar Church.
These other rumors about «presumed documents of reversal are pure inventions,» he stated.
The cardinal highlighted some applications of the Second Vatican Council that the Pope has «promoted constantly with intelligence and depth of thought.» …
Kardinal Bertone benekter at pave Benedikt vil “omgjøre Vatikankonsilet”Les mer »
I Sverige har man trykt en ny utgave av 1962-missalet! – riktignok bare med messens ordinarium. Og biskop Arborelius skriver i forordet til boka bl.a.:
Utan den heliga mässan kan vi inte överleva som katolska kristna. Eukaristin är den viktigaste födan för vårt liv och vår tro. Mysterium fidei, trons mysterium, firas inför våra ögon och öron. Den korsfäste och förhärligade Herren blir närvarande i hela sin frälsande verklighet. […]
Som katoliker kan vi alltid vara förvissade om att Jesus Kristus blir närvarande när mässoffret bärs fram. […]
Vi måste återupptäcka den atmosfär av tillbedjan inför Kristi fulla närvaro, som borde prägla alla våra katolska kyrkor. […]
Det är min önskan att alla som deltar i eukaristins firande enligt 1962 års ordning skall få hjälp genom detta missale att tränga in i mässans innersta verklighet och helgas genom möte med den förhärligade Kristus.
Jeg fant nyheten på Rorate Cæli i dag, og der kan vi lese:
This morning’s mail brought a package from a good friend in Stockholm: The newly published Missale Parvum. Although not as extravagant as some of the new Missals seen in recent years, the appearance of this Latinsk-Svensk Missal is in many ways far more significant as it is the first Swedish language edition of the 1962 Missal to be published in more than forty years and is arguably the first to bear the imprimatur of a Swedish bishop in centuries. Publication of the new Missal was prompted by the growing number of traditional Catholics in the country who were highly instrumental in bringing it about. … …
The majority of the roughly 200,000 Catholics in present-day Sweden belong to non-Swedish ethnic groups with Poles being the largest of these, followed by Croats and Hispanics. Interestingly it is ethnic Swedes, most of whom are converts from Swedish Protestantism, who form the bulk of the traditional Catholic community. How things will develop from here will be worth keeping an eye on. The Church which had once almost completely disappeared from Sweden is now returning to, what is in some ways, a clean slate. Swedes in general did not suffer from the post-conciliar tumult that ravaged the Catholic world in the late 20th century largely because the Church was only marginally present among, or accessible to the Swedish people during most of that period. Today’s emerging convert population has a choice between two rites of equal footing. … …
HER kan man lese mer om boka – og om ønskelig bestille den.
«Herodes hadde latt Johannes gripe, hadde bundet ham og kastet ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av sin brors hustru Herodias. For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne til hustru.» Han ville da helst ha drept ham, men var redd folket, som mente at Johannes var en profet. Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datter til Herodias for gjestene. Herodes likte dette så godt at han med ed lovte å gi henne hva hun så bad om. Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Kongen ble ille ved, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, bød han at hun skulle få det, og han sendte folk for å halshogge Johannes i fengslet. Hodet ble båret inn på et fat og gitt til piken, som gav det videre til sin mor. Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det, og gikk så og fortalte alt til Jesus.» Matteus 14, 3-12
Det er denne hendelsen katolikkene markerer i dag. Les mer om dagen på katolsk.no – bl.a. mye av relikvier av Døperens hode.
Trykk HER for å se en stor kopi av Caravaggios bilde.
Jeg meldte for noen dager siden at flere av Vatikanets biskoper og kardinaler ønsker å gjøre noen forandringer i liturgien, og sendt disse forslagene til pave Benedikt. Flere har skrevet om dette, og bl.a. har man fra høyeste hold nektet at det fins et dokument som viser at det er vedtatt noen som helst liturgiske forandringer. Men i England slår The Catholic Herald dette stort opp:
The Vatican has proposed sweeping reforms to the way Mass is celebrated, it has been claimed.
Communion on the tongue, Consecration celebrated ad orientem (facing east) and renewed use of Latin could all be re-introduced to ordinary Sunday Masses as part of proposals put forward by the Congregation for Divine Worship.
Andrea Tornielli, a senior Vatican watcher, reported last week that the congregation’s cardinals and bishops voted «almost unanimously in favour of greater sacrality of the Rite» at a plenary meeting in March.
Members of the congregation are said to have put forward 30 propositiones («propositions») aimed at reforming the way in which the Novus Ordo has been celebrated since the Second Vatican Council.
Den profilerte informasjonslederen i Misjonssambandet, Espen Ottosen, har nylig gitt ut en interessant bok: Mine homofile venner Syv historier om å håndtere homofile følelser
I boka er det syv av Ottosens homofile venner som selv forteller om sitt liv og sine følelser. Til tross for ulik alder og livssituasjon fastholder de alle at homofilt samliv er i strid med Guds vilje – og lever deretter. Noen av dem forteller også om viktige endringer i livet, og definerer seg ikke lenger som homofile.
DagenMagazinet skriver ganske grundig om boka (les det selv HER), og nevner bl.a. at MFs kjente gresklærer gjennom mange år, Bjørn Helge Sandvei, er en av de sju som står fram.
En Una Voce gruppe i Iowa, USA, har laget fire plakater for å reklamere for den tradisjonelle latinske messen – og jeg syns de har gjort godt arbeid. De skriver også påp hver av plakatene: «Mystery. Attraction. Sacrifice. These are the elements which comprise a great love story. In fact these are the features of the greatest love story ever told: God’s intense, relentless love for humanity. This ancient love of Christ made present to saints like Thomas Aquinas, Theresa of Avila, Francis of Assisi, Catherine of Sienna, Ignatius of Loyola, is presented anew today in the Extraordinary Form of the Holy Sacrifice of the Mass, often called the Traditional Latin Mass. Come and experience the heritage, reverence and mystery which captivated the saints through out history. Come receive the ever ancient, ever new love God is offering you in the majestically transcendent Extraordinary Form of the Roman Rite.
Under ser man de fire plakatene i lite format, og jeg har også uthevet temaet/teksten til hver plakat (under bildet):
TREASURE
The Traditional Latin Mass “is a treasure that is the heritage of all and to which, in one way or another, everyone should have access.” — Cardinal Cañizares, Prefect of the Congregation for Divine Worship
KNEELING
«Where it has been lost, kneeling must be recovered, so that, in our prayers, we remain in fellowship with the apostles and martyrs, in fellowship with the whole cosmos, indeed in union with Jesus Christ Himself.” — Pope Benedict XVI
YOUNG
«Young persons too have discovered this liturgical form, felt its attraction and found in it a form of encounter with the Mystery of the Most Holy Eucharist, particularly suited to them” — Pope Benedict XVI
AD ORIENTEM
“The real action in the liturgy is the action of God Himself. . . . We are drawn into that action of God. Everything else is secondary.”— Pope Benedict XVI
(Jeg skrev for et par uker siden en avskjedhilsen til St Svithun menighets menighetsblad. Jeg tror bladet skal være i trykken i disse dager, og poster det derfor her på bloggen.)
—————–
Takk for tre år i Stavanger
Når jeg nå skriver en kort avskjedshilsen til menighetsbladet, har vi allerede vært ei uke i Oslo. Og som jeg regna med, er arbeidet her i St Hallvard nesten det samme som i St Svithun – selv om menigheten her er mye større, med 11 000 medlemmer. I helgene er det travelt med messer, dåp og bryllup, mens det er en del roligere i ukens løp. Sist fredag sendte vi ut katekesebrev til alle barn fra 3. til 9. klasse (over 800 brev tror jeg), så når katekesen begynner, blir det travlere.
St Hallvard menighet har (som St Svithun) også flere ekstra messesteder; i Holmlia (Oslo sør) er det messe hver søndag, og på Nesodden to ganger i måneden. Ulikt Stavanger er det mange søster-kommuniteter, bl.a. ligger Elisabeth-søstrene og dominikanerinnene på Lunden innenfor vår menighet. Og disse første ukene vikarierer jeg en del hos Joseph-søstrene på Grefsen, siden deres faste prest er på ferie.
Vi savner allerede mange mennesker i Stavanger, Sandnes, Egersund og andre steder, men slik er dessverre prestenes liv. …
12. mars i år var det stort plenumsmøte i vatikanets liturgikongregasjon, der temaet var hvordan skal lirugien/ messen i enda større grad enn nå vise at Guds folk her møter Guds hellighet:
The Cardinals and Bishops members of the Congregation voted almost unanimously in favor of a greater sacrality of the rite, of the recovery of the sense of eucharistic worship, of the recovery of the Latin language in the celebration, and of the remaking of the introductory parts of the Missal in order to put a stop to abuses, wild experimentations, and inappropriate creativity. They have also declared themselves favorable to reaffirm that the usual way of receiving Communion according to the norms is not on the hand, but in the mouth. … … The «Liturgy Minister» of Pope Ratzinger, Cañizares, is also having studies made on the possibility to recover the orientation towards the Orient of the celebrant, at least at the moment of the eucharistic consecration … …
For å lese hele dagens messe (etter den tradisjonelle latinske messes form og kalender) på latin og norsk, kan man gå HIT.
Jeg har skanna inn fra den norske messemoken fra 1961 de fleste søndagsmessene – se HER.
HER er TLM-kalenderen for høsten 2009.
Slik (over) lyder denne søndagens (21.søndag i kirkeåret) inngangsvers, resten av messens bønner og antifoner lyder slik:
KIRKEBØNN
Allmektige Gud, du forener dine troende i et felles håp. La ditt folk elske det du befaler, og lengte etter det du lover, så våre hjerter under alle livets omskiftelser er fast forankret der hvor de sanne gleder finnes. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ved Kristi ene offer på korset har du én gang for alle vunnet deg et utvalgt folk. Gi oss som hører ditt folk til, enhet og fred i din Kirke. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Den som eter mitt legeme og drikker mitt blod, han får evig liv, sier Herren, og ham vil jeg oppreise på den ytterste dag. Joh 6, 55
BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, kom oss til hjelp, og la din miskunn virke i oss. Gjør oss nidkjære i din tjeneste, og la oss alltid leve til ditt behag. Ved Kristus. vår Herre.
Dagens første lesning og evangeliet handler om kallet til, og utfordringen til å følge Herren. Slik leser vi i Josvas bok kap. 24: I de dager samlet Josva alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg de eldste i Israel sammen med folkets høvdinger, dommere og tilsynsmenn; de trådte frem for Guds åsyn. Josva sa da til hele folket: «Har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av Storelven, eller gudene til amorittene, som eide det landet dere nå bor i. Men jeg og min ætt, vi vil tjene Herren.» Da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrker andre guder! Det var Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset. Han gjorde store tegn for våre øyne, holdt sin hånd over oss på hele vår ferd og vernet oss blant folkene i de land vi måtte dra igjennom. Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud.»
Og i evangeliet fra Johannes 6, 60-69 leser vi bl.a.: På den tid var det mange av Jesu disipler som sa: «Dette er utålelig; den slags tale kan en ikke høre på.» … … Fra da av var det mange av hans disipler som trakk seg bort og sluttet med å følge ham omkring. Jesus sa da til de tolv: «Vil kanskje dere også gå?» Men Simon Peter svarte: «Herre, til hvem skulle vi gå? Det er du som har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds Hellige.»
Jeg vil ta utgangspunkt i tankene under når jeg skal holde mine tre prekener denne helga; lørdag kveld kl 18.00, fromesse kl 09.30 og engelsk messe kl 16.00 – alle i St Hallvard kirke.
Jeg er usikker på hvor nøye jeg vil holde meg til denne teksten, som i stor grad bygger på min preken fra 2006 (da jeg også hadde en spesiell innledning, siden det var min aller siste søndag i Bergen). Jeg liker genererelt lite å ha fullt manuskript (men gjorde det noen måneder høsten 200), men jeg må absolutt ha klart å samle mine tanker i 3-4 klare og presise hovedpunkter før jeg går på «stolen».
——————————————-
PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B
Dagens tema er veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen?
For å forstå bakgrunnen for dagens tema, er det viktig å legge merke til at det i dag er femte søndag på rad at vi leser evangeliet fra samme kapittel i Bibelen; det sjette kapittel i Johannesevangeliet. (Jeg håper dere ikke er blitt lei av å høre fra dette viktige kapittelet – der Johannes legger han frem sin nattverdteologi.) …
Prestestudent Martin Blom skriver følgende, og han gjengis her på katolsk.no:
«Hvert år samler rundt 30 preste- og ordenskandidater seg et sted i Norden noen dager i løpet av sommerferien. Møtet er arrangert av PSP (Pro Scandie Populis – For Skandinavias Folk). PSP er en forening for alle som studerer til å bli prest, munk eller nonne i Norden. Formålet for foreningen er først og fremst å gi kandidatene mulighet til å bli kjent med hverandre. I tillegg gir det også anledning til å bli kjent med hvordan Den katolske kirken virker i de ulike nordiske landene.
I år var vi i Danmark, nærmere bestemt København. Fra Norge var vi 12 stykker som dro med danskebåten, som ble rammen om en sosial og munter tur både opp og ned. I København ble vi innlosjert på Magleås, en fin gammel herregård en halvtimes tid ut på landet ifra København. Dette var et riktig hyggelig og idyllisk sted for vårt møte. … …
Det er hyggelig at Oslo katolske bispedømme har så mange kandidater – det er jeg sikker på at alle er enige i.
Jeg leste i går følgende informasjon på katolsk.no: «Gregoriansk sang er en av verdens eldste og mest grunnleggende musikkformer, og har vært et grunnlag og inspirasjon for mange musikksjangre som har oppstått siden middelalderen helt frem til i dag. Du har nå mulighet til å være med å synge regelmessig gregoriansk sang, i forbindelse med den tridentinske messefeiring i St. Joseph kirke.»
Det er ikke kontroversielt å oppfordre til gregoriansk sang i Den katolsk Kirke i Norge (som det nok er i noen andre land), men jeg er glad for at man de siste månedene stadig tydeligere og mer offentlig også har informert og invitert (bl.a. HER) til de tradisjonelle latinske messene som feires i Oslo; i St Joseph kirke i Akersveien, neste messe blir søndag 23. august kl 18.30.
På Zenit leser vi i dag at Vatikanet i løpet av dette året for prester is aiming to prepare a «brief, forceful and very clear» document on the formation of seminarians as one of the elements to close the Year for Priests.
This was affirmed by Archbishop Jean-Louis Bruguès, secretary of the Congregation for Catholic Education, in an interview with L’Osservatore Romano today.
The archbishop explained that the preparation of the document over upcoming months will imply a meeting of the congregation’s permanent commission, made up of members of various dicasteries who deal with the formation of future priests.
The congregation, the prelate added, wants to send a message to priests that they have been «chosen, [the priesthood] is an honor. Be happy to be a priest.»
Mandag var jeg forøvrig med på mottakelsen arrangert av St Eystein presteseminar, etter messen i St Olav kirke, og møtte bl.a. mange av våre kjekke prestekandidater – samt flere andre gamle kjente.
På Rorate Cæli er det kommet en engelsk oversettelse av et italiensk intervju med Msgr. Domenico Bartolucci, tidligere Maestro i det Sixtinske kapell, der han bl.a. sier en del om den gamle latinske messen og andre liturgiske spørsmål. Han er ganske så klar på at han selv alltid har likt den gamle messen best, og uttaler seg også tydelig om de mange liturgiske misforståelser som har florert de siste 40 år:
It is on the subject of the liturgical reform that we start our conversation with the Maestro, with Domenico Bartolucci, who in liturgical and musical matters has been at ease working and giving counsel to five popes and who is a friend and collaborator of Benedict XVI, whose work he says is “an immense gift to the Church, if only they would let it work”.
Maestro, the recent publication of the Motu proprio “Summorum Pontificum” has brought a gust of fresh air into the desolate liturgical panorama which surrounds it. Even you may now celebrate the Mass of all time (“messa di sempre”.)
To tell the truth, I have always and without interruption celebrated it since my ordination … on the contrary, I sometimes found it difficult to celebrate according to the modern rite, even if I never said so.
The Mass which never was abolished, is it not?
Those are the words of the Holy Father even if some people pretend not to understand and even if many in the past have argued that the opposite is true.
Maestro, you have to admit to those who are denigrating the old Mass that it is not a Mass open to participation.
So that you won’t think that I’m just saying anything, I know how participation in old times was like, both in Rome, in the (St. Peter’s) Basilica and outside it, for instance down here in Mugello, in this parish, in this beautiful countryside, which was then populated by people strong in faith and full of piety. During Sunday Vespers the priest could just start singing “Deus in adiutorium meum intende” and thereafter fall asleep on his seat to wake up only at the “chapter”, the peasants would have continued alone and the heads of the family would have intoned the antiphon!
Do we see a veiled polemic, Maestro, in your confrontation with the current liturgical style?
I do not know, if you have ever been at a funeral and witnessed those “hallelujahs”, hand-clapping, giggly phrases, etc. One really asks oneself if these people have ever read the Gospel. Our Lord himself cried over Lazarus and his death. Here now, with this oily sentimentalism, nothing is respected, not even the suffering of a mother. I would like to show you how the people in old times participated in a Funeral Mass and how in the midst of that compunction and devotion, the magnificent and tremendous “Dies Irae” was intoned.
Was the reform not done by people who were conscious of what they were doing and well educated in the teachings of the Roman Church?
I beg your pardon, but the reform was done by arid people, arid, arid, I repeat it. And I knew them. As for the doctrine, Cardinal Ferdinando Antonelli himself, once said, I remember it well: “How come that we make liturgists who know nothing about theology?”
We agree with you, Monsignore, but is it not true that the people did not understand ….
Dearest friends, have you never read Saint Paul: “It is not important to know anything but what is necessary”, “it is necessary to love knowledge ad sobrietatem”. At this rate, after a few years people will pretend to understand “transubstantiation” in the same way as they explain a mathematical theorem. But just think of it that not even the priest may quite understand this mystery!
But how could it have come to this twisting of the liturgy?
It became a kind of fashion. Everybody talked about it, everybody “was renewing”, everybody was trying to be like popes (tutti pontificavano) in the wake of sentimentalism, of eagerness to reform. And the voices that raised themselves to defend the two thousand year old Tradition of the Church, were cleverly hushed. There was the invention of a kind of “people’s liturgy” …
I USA har Biskop Edward Slattery, i Tulsa, Oklahoma, har nå begynt å feire messen på sin domkirkes høyalter, ad orentem, og sin i bispedømmets tidsskrift forklarer han hvorfor han har gjort dette . (LES alt han skriver her – pdf.)
Han argumenterer tydelig (og overraskende sterkt, syns jeg) for at det er viktig og riktig å «snu tilbake» retningen presten vender seg til alteret. Han skriver at det nok kan være positivt på noen måter at presten vender seg mot menigheten, men:
Unfortunately this change had a number of unforeseen and largely negative effects. First of all, it was a serious rupture with the Church’s ancient tradition. Secondly, it can give the appearance that the priest and the people were engaged in a conversation about God, rather than the worship of God. Thirdly, it places an inordinate importance on the personality of the celebrant by placing him on a kind of liturgical stage.
Because the Mass is so necessary and fundamental to our Catholic experience, the liturgy is a constant topic in our conversation. That is why when we get together, we so often reflect upon the prayers and readings, discuss the homily, and – likely as not – argue about the music. The critical element in these conversations is an understanding that we Catholics worship the way we do because of what the Mass is: Christ’s sacrifice, offered under the sacramental signs of bread and wine.
If our conversation about the Mass is going to “make any sense,” then we have to grasp this essential truth: At Mass, Christ joins us to Himself as He offers Himself in sacrifice to the Father for the world’s redemption. We can offer ourselves like this in Him because we have become members of His Body by Baptism.
We also want to remember that all of the faithful offer the Eucharistic Sacrifice as members of Christ’s body. It’s incorrect to think that only the priest offers Mass. All the faithful share in the offering, even though the priest has a unique role. He stands “in the person of Christ,” the historic Head of the Mystical Body, so that, at Mass, it is the whole body of Christ – Head and members together that make the offering.
Slik (over) lyder inngangsverset i dagens messe (20. søndag i det alminnelige kirkeåret) fra Salme 84. Og resten av messen bønner og antifoner er her:
KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, det som intet øye har sett og intet øre har hørt, har du beredt for dem som elsker deg. Fyll våre hjerter med din kjærlighet, så vi elsker deg i alt og over alle ting, og får del i det du har lovet oss. Ved vår Herre …
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ta imot disse gaver som forener oss med deg. La oss motta deg når vi ofrer de gaver du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, sier Herren. Den som eter av dette brød, skal leve i all evighet. Joh 6, 51-52
BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, gjennom disse sakramenter har vi fått del i Kristus. Vi bønnfaller deg: La oss likedannes med ham mens vi lever her på jorden, så vi kan bli hans medarvinger i himmelen, han som lever og råder fra evighet til evighet.
HER kan man lese alle dagens tekster, og HER kan man lese en preken jeg holdt på denne dagen for tre år siden. (Men da hadde vi ikke lest de tre foregående evangeliene pga feiringa av andre høytider, men i år har vi lest fra Johannes 6 flere søndager allerede. – Etter år 2006 har biskopen bestemt at høtidene for bl.a. Olav og Marias opptagelse skal feires på selve dagen, og ikke flyttes til nærmeste søndag.)
Jeg fikk følgende utklipp fra Agderposten tilsendt fra venner i Arendal nylig, og det er hyggelig at noen husker meg. Det er i disse dager akkurat 10 år siden dispensasjonen (om at jeg kunne prestevies) fra pave Johannes Paul II ankom Norge – og det ble bestemt at jeg skulle diakonvies 8. september 1999. Jeg måtte altså vente enda et år etter at denne avisartikkelen var skrevet
I Agderposten 10/8-2008 var det en liten quiz om hvilken protestantisk kirke jeg hadde vært pastor i fra 1988-1994:
——
Hele innslaget i Agderposten kan leses HER.
