Jeg vet ikke om det som står i Adresseavisa i dag er korrekt i alle detaljer, men det virker nå som (det nå voksne) offeret ikke har varslet om overgrepet i det hele tatt – det var denne varsleren som tok saken opp. Og han var (positivt) overraska over at Kirken behandla saken så hurtig, samtidig som han er kritisk til at ikke hele sannheten kom fram i fjor. Det kommer også fram at ikke alle var fornøyd med at han fortsattte sin kontakt med offeret.
Det springenede punktet i saken ser ut til å være i hvor stor grad man skal ta hensyn til offerets ønsker; skal man fullt ut gjøre som han ønsker (som Kirken ser ut til å ha gjort), eller burde man ha insistert på at den virkelige grunnen til biskop Müllers avgang skulle ha blitt offentliggjort i fjor?
Her er et utdrag fra Adresseavisa:
Jeg ble kjent med overgrepene i midten av januar 2009. Årsaken til at fikk vite om saken var kanskje at jeg hadde vært kritisk til Müllers lederstil. Etter min mening bedrev han ren mobbing av de andre geistlige, sier varsleren.
Jeg vet at det gikk ut melding fra erkebiskopen i Norden om at det ikke skulle være noen kontakt mellom meg og fornærmede. Kanskje det var fordi jeg var kritisk til Müller. De var nok opptatt av å holde saken skjult, også. De vil helst ha bukta og begge endene, sier mannen når Adresseavisen møter ham.
Varsleren fikk inntrykk av at det fungerte godt med psykologen og støttepresten som den katolske kirken nedsatte i saken. Da han torsdag 4. juni fikk høre at Müller kom til å varsle sin avgang på kommende søndags høymesse, ble han svært overrasket.
Jeg hadde ikke forestilt meg at det ville skje så raskt. For min egen del vil jeg si jeg ble lettet og glad da saken ble kjent i går. Det var ikke riktig at den ble holdt hemmelig. Menigheten burde straks ha fått høre sannheten om hvorfor han måtte gå. Jeg synes at Müller slapp for billig, sier mannen.