Kommende søndag er det 30. i det alminnelige kirkeåret – etter katolsk nummerering. Teksten ehandler aller mest om frelsen, utfrielse Gud gir oss. Dette temaet illustreres i føreste lesning og salmen med Israels utfrielse fra eksilet i Babylon. Fra bibelens salme 126 hører vi de kjente versene: Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende. Vår munn var full av latter; vår tunge sang av fryd.
Da het det blant folkene: «Store ting har Harren gjort for dem.» Ja, Herren har gjort store ting for oss, og vi ble fulle av glede.
I evangeliet hører vi om den blinde som satt utenfor Jeriko, og røpte med høy røst da Jesus kom forbi: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stoppet og helbredet ham, så fulgte han Jesus videre på veien.
Men denne søndagen kommer jeg også til å ta opp i min preken temaet om offer og Kristi prestetjeneste fra 2. lesning, fra Hebreerbrevet 5: En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. … heller ikke Kristus har tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.»