Klauser: A Short History of the Western Liturgy
Jeg leser i dag ferdig Theodor Klauser: A Short History of the Western Liturgy. Det er ei nokså kort bok (litt over 200 s) og en del av stoffet er godt kjent for meg, men han skriver bl.a. en del interessante ting om hvordan Tridentinerkonsilets liturgireformer ble gjennomført. På Amazon kan vi bl.a. lese dette om boka:
Dr. Klauser presents a classical interpretation of the changes and developments in the liturgy from the time of Christ to Vatican Council II. The work is divided into four periods which have become standard designations: from the Ascension of Jesus to Gregory the Great, «creative beginnings,» (30-590); from Gregory the Great to Gregory VII, «expansion under Franco-German preeminence,» (590-1073); from Gregory VII to the Council of Trent, «luxuriant growth,» (1073-1545); and from Trent to Vatican II, «unification and regulation,» (1545-1963). Each period is introduced with a concise summary followed by Dr. Klauser’s discussion.
Her kan man lese et svært grundig referat av boka.
Boka kom ut i 1965, og er langt på vei preget av de overoptimistiske forsøkene på å reformere liturgien. Klauser mener bl.a. at den gamle messen som den nye eukaristiske bønn II bygger, på virkelig går tilbake til Roma og til Hippolytus. Jeg er derimot blitt overbevist om at det ikke er tilfelle, slik Wikipedia kortfattet uttrykker det:
… In recent scholarship, it has been suggested that the attribution to Hippolytus (is incorrect) and suggests that the Apostolic Tradition is a composite work modified over the centuries. According to this view, the anaphora probably attained its final form around the mid of the 4th century AD and it shall not to be related to Rome but to West Syria or even to Egypt. Some scholars also suggest that the Apostolic Tradition portrays a liturgy that was never celebrated. …
Dette blir grundigere diskutert av Paul Bradshaw og av John Baldovin, S.J.

Os Guinness er en av personene knyttet til Francis Schaffer (som
Jeg ble for noen få dager siden kontaktet ang en mulig nyutgivelse av Francis Schaeffers bok Skjebnetime, som jeg oversatte til norsk i 1985. Francis Schaeffer og hans arbeid på L’Abri betydde mye for meg i mange år, og da jeg ble kontaktet om boka, dukket mange gamle minner opp (jeg møtte bl.a. min kone på L’Abri i Sveits i 1985). Tidligere i dag leste jeg bl.a. om en debatt om Francis Schaeffer i Norge i 2011 –
Jeg har nå lest ferdig den ganske berømte The Shape of the Liturgy, av Dom Gregory Dix, og er faktisk ikke så veldig fornøyd med boka.
Jeg har nå lest ferdig denne boka, som forfatteren, Richard W. Pfaff, i forordet skriver kanskje heller burde ha blit kalt The Liturgical Books of Medieval England, eller enda bedre (men for langt) The Liturgy in Medieval England: An Essay on the History of Medieval England as seen through Liturgical Sources.
Jeg leste i dag ferdig booka A Tactful God av by Simon Bailey, og den beskriver livet og det liturgiske arbeidet til Dom Gregory Dix, den kjente anglikanske (anglo-katolske) liturgieksperten. (Jeg har hans svært kjente bok, The Shape of the Liturgy med meg på dette studieoppholdet, og skal lese (i alle fall deler av) de 750 sidene om ikke lenge.)




Jeg har nå lest ferdig boka Care for the Church and Its Liturgy: A Study of Summorum Pontificum and the Extraordinary Form of the Roman Rite av William H. Johnston, som ganske grundig og saklig gjør rede for pave Benedikts utvidelse av muligheten til å feire den tradisjonelle latinske messen. 
I dag har jeg lest ferdig ei bok som kom ut for akkurat ett år siden: Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square Neuhaus har betydd mye for meg, helt siden 1991, da jeg begynte å lese det nystartede tidsskriftet 