Hva er igjen hvis vi ikke har liturgien?
Erkebiskop Alexander Sample i Portland, Oregon (der jeg er nå) er nettopp blitt intervjuet, både om erkebispedømmet (i et av de mest kirkeløse delene av USA), om bispesynoden og om liturgien. Om det siste emnet sier han:
The Church teaches us that the liturgy is the “source and summit” of the Church’s life [in Sacrosanctum Concilium]. There is nothing more important that the Church does. All our apostolic works flow from it. It is the heart of who we are as the body of Christ.
I had the pleasure of attending a general audience with Pope Benedict. As a bishop, I had the opportunity to greet him personally afterward. In the few moments I had with him, I told him I had a great admiration for what he’d done to renew the sacred liturgy and thanked him for his leadership. He responded, “If we don’t have the liturgy, what do we have?” I took that message to heart.
I want to do what the Church wants us to do in regards to liturgy. It is not my take, or my style, but what the Church is asking of us. I want to be faithful to what the Vatican II Council intended.
The liturgy is not the personal possession of any priest or liturgical commission, but belongs to Holy Mother Church. We must celebrate it according to the mind and heart of the Church.
Videre sier han også:
I’m grateful to Pope Benedict for allowing the Extraordinary Form to flourish again in the Church. I have a great love and appreciation for the ancient liturgy. I wish every priest and seminarian would familiarize himself with the Extraordinary Form, which can help us to better understand the Ordinary Form.
Jeg leste om dette først hos Father Z.



Jeg har nå lest ferdig boka Care for the Church and Its Liturgy: A Study of Summorum Pontificum and the Extraordinary Form of the Roman Rite av William H. Johnston, som ganske grundig og saklig gjør rede for pave Benedikts utvidelse av muligheten til å feire den tradisjonelle latinske messen. 
I dag har jeg lest ferdig ei bok som kom ut for akkurat ett år siden: Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square Neuhaus har betydd mye for meg, helt siden 1991, da jeg begynte å lese det nystartede tidsskriftet 
Jeg har lest ferdig boka The Holy Eucharist – The World’s Salvation, der forfatteren, Joseph de Sainte-Marie, OCD, er nokså kritisk til praksis som har kommet etter 1970 mht konselebrasjon av messen. Han er ikke mot konselebrasjon, og finner det bl.a. naturlig at prester konselebrerer med sin biskop ved spesielle anledninger, men han finner det ikke naturlig at mange prester skal konselebrere messer til stadighet, heller enn å feire egne messer. Han tar opp spørsmål som; blir ett eller flere messeoffer båret fram når mange prester konselebrerer en messe? Og han skiller tydelig mellom seremenoiell konselebrasjon (når f.eks. en biskop feirer messe med assisterende diakoner og en MC), og sakramental konselebrasjon (når flere prester deltar i konsekrasjonen).
For et par dager siden leste jeg ferdig boka: Ritual in Early Modern Europe, av Edward Muir, en ganske interessant gjennomgang av ritualer i samfunnet og i kirker i siste del av middelalderen.
Western Church in the Middle Ages, skrevet John A. F. Thomson, var en ganske interessant bok, som tar for seg Kirkens historie i litt over 1000 år (fra 450 til 1515) – selv om den omtalt en hel del ting som jeg visste fra før.
Kardinal Henri Lubac, SJ, utga denne boka (på fransk) i 1944, men så vidt jeg forstår kom det ikke noen engelsk oversettelse før i 2011. 



