Den amerikanske (katolske) bispekonferansen har sitt høstmøte denne uka, og Father Z. merker seg at de har snakket positivt om internett og om blogger. Han er glad for denne oppmerksomheten, selv om «Catholic Bishops in general today know as much about most social issues – in this case the Internet and social networking – as they did about astronomy in the 16th century.»
Svein Egil Omdal i Stavanger er en dyktig og erfaren journalist, som de siste åra har brukt mye av sin tid på (å arbeide med og skrive om) digitale medier. Han skrev nylig en artikkel om debatter på ulike nettsider, som faktiske ofte blir så dumme at de må forbigås i stillhet. Men det fins en løsning på problemet, mener han, og tar fram to eksempler;
Ennå debatteres det på de store nettavisene, skjellsord og saklige innvendinger om hverandre. Men leserne er ikke lenger prioritert. Dagbladet har gått lengst i å dytte dem inn dårlig opplyste rom der få beslutningstakere noensinne ferdes, men også Aftenposten, VG og de fleste regionavisene har tonet ned den folkelige samtalen som var så viktig for et par år siden. Vox Populi ble ganske enkelt en belastning på merkevaren.
For halvannen måned siden gjorde Dagsavisen det motsatte. De opprettet nettstedet Nyemeninger.no og gjorde det til selve motoren i nettavisen. Debattene løftes på forsiden, alle nyhetsartiklene har tydelige oppfordringer om å skrive kommentarer, og avisens egne menere deltar aktivt i diskusjonen. Vårt Land hadde allerede gjort det samme med Verdidebatt.no, som er i ferd med å bli en av landets viktigste arenaer for de som vil diskutere livssyn, toleranse, …
Les hele denne artikkelen her.
Jeg har selv lest verdebatt.no – litt i rykk og napp – og finner at selv om nettstedet er av interesse, så er det fortsatt så pass mange troll (dvs. folk som ødelegger nettdebatter) der, at de (selv om de må registrere seg med fullt navn) klarer å ødelegge mange debatter. Men Omdal mener likevel at Vårt Land her har lyktes langt på vei.
Her er en interessant artikkel fra the Associated Press, om hva noen (mange?) bloggere bruker sin tid til:
Pressure is on to change the Roman Catholic Church in America, but it’s not coming from the usual liberal suspects. A new breed of theological conservatives has taken to blogs and YouTube to say the church isn’t Catholic enough.
Enraged by dissent that they believe has gone unchecked for decades, and unafraid to say so in the starkest language, these activists are naming names and unsettling the church.
In the Archdiocese of Boston, parishioners are dissecting the work of a top adviser to the cardinal for any hint of Marxist influence.
Bloggers are combing through campaign finance records to expose staff of Catholic agencies who donate to politicians who support abortion rights.
RealCatholicTV.com, working from studios in suburban Detroit, is hunting for «traitorous» nuns, priests or bishops throughout the American church. …
Jeg leste dette først hos Father. Z. Den opprinnelige artikkelen er (delvis) ganske negativ til disse bloggerne, mens Father Z. har et noe annet perspektiv på det hele; han siterer og skriver bl.a.:
….. Catholic officials are struggling to come to terms with the bloggers and have organized several recent media conferences on the topic, the latest at the Vatican this month. The U.S. bishops’ conference issued social media guidelines in July calling for Christian charity online.
Still, no one expects the Catholic blogosphere to change tone anytime soon. Many of the conservatives most active online had spent years raising the alarm about dissent on their own in their local dioceses without much effect. Now, they feel they are finally being heard online.
“There’s a general sense among many faithful Catholics that no matter how much they write their bishops, no matter how much they go to the pastors, all of these unfaithful things keep getting taught,” Voris said. “I think enough Catholics are saying, ‘That’s it. I’ve had it.‘”
Fra mandag til og med i dag har det vært en konferanse i Vatikanet om sosiale medier – fra Zenit.org
What future does the Catholic press have at the height of a digital revolution that is bankrupting many newspapers? According to the president of the Pontifical Council for Social Communications, the future will depend on the capacity of Catholic journalism to be faithful to its mission.
Archbishop Claudio Celli added that the communications crises and scandals that the Church has gone through in recent years emphasize even more the need to have means of communication with a Catholic vocation.
The archbishop made these assertions when he opened a global conference of the Catholic press being held in Rome.
Taking part in the meeting, which Benedict XVI will close on Thursday, are some 230 directors or representatives of Catholic newspapers and digital publications, bishops and priests, experts of ecclesial commissions and institutions responsible for communication, as well as university professors.
In his opening address the archbishop presented the Catholic press «as a reality that is close to people, capable of accompanying one’s life, of perceiving the concerns, desires and plans of the people who are its readers — not only of those who belong to the Catholic community.»
Og her kan man lese pave Benedikts hilsen til konferansen i dag (på italiensk).
Min lille blogg har fått kjeft ved 3-4 anledninger, og jeg leste nettopp om en engelsk presteblogger som er blitt truet med rettsak (fra en annen prest) hvis han ikke sletter kommentarer på bloggen sin. Les om det her:
I have just had a very irate Mgr Basil Loftus telephone me to complain about remarks about him in my previous post on the Catholic Press. As the Monsignor only wanted to rant rather than talk and then put the phone down on me I will reply to him here and would draw his attention to the note at the foot of the blogroll: Anonymous comments are never published. All comments are the opinions of those who make them they are not necessarily mine
I must admit I have hardly read a word he has written, life is too short, so I am unable to judge whether he is heretical, which is what he objected to. However it does strike me as being extremely odd that someone who writes so freely in the Catholic press, making accusations, apparently, about others and their opinions should object to the opinions of people here and that he should be so high handed in his objections rather than enter into a debate.
The Monsignor threatened to sue me for suggesting that he was a heretic, if the comments were not removed within 7 days, I don’t intend to do that. I believe in free speech, with in reason and I rather relish the thought of trial in a British court for heresy.
Og her er innlegget og kommentarene det hele begynte med, der msgr. Loftus blir kritisert for sine synspunkter.
Father Z’s blogg gikk ned for telling for noen dager siden, og er tilbake med helt nytt utseende og alle nyeste WordPress (3.0.1). Man kan lese om utviklinga av problemene og løsninger HER – HER – HER – HER og HER (det siste er noen små problemer og at bloggen ikke virker fullt ut i alle browsere (IExplorer spesielt) og på ulike plattformer (Windows, Mac, Linux).
Fr. Stephen Wang har vært i Norge flere ganger i det siste, fordi han underviser ved Allen Hall Seminary i London, og har kommet til Norge når hans egne norske prestestudenter er blitt ordinert. Jeg har derfor hilst på ham noen få ganger, men kjenner ham ikke.
I disse dager er fokus i ekstra stor grad rettet mot England (og Skottland) fordi pave Benedikt skal være der de neste dagene, og derfor kom jeg også over Fr. Stephens blogg. I et intervju nylig ble han spurt hvorfor han blogger, og han svarte slik:
I’m a Catholic priest and I work in the seminary in Chelsea, where we prepare men for the priesthood. I never imagined I’d start a blog. It happened quite quickly. I was thinking of writing a book, and a friend pointed out that if I really wanted to communicate and share ideas, then a blog would be more immediate and reach far more people. The penny dropped.
Jeg kom først over uttalelser fra Fr. Stephen i dag tidlig, da jeg leste hva han skrev om hvorfor kvinner ikke kan bli prester (se her) og i referatet fra en debatt om sølibatet nylig, der han omtales slik:
Stephen Wang is a young priest who spoke with eloquence and conviction about the joys of celibacy both in the inner freedom it gives him and in the practical benefits of having priests who can be entirely dedicated to those in their care. We disagree with one another, but he is a courteous and engaging opponent. …
Jeg publiserte mitt leserinnlegg til Vårt Land sist lørdag på verdidebatt.no og responsen har dessverre vært som man noen ganger opplever det; mange kommentarer, men av den mer ekstreme typen. Se gjerne her hvordan det har gått.
En person har også fått blod på tann og ønsker å fortsette kritikken av vår Kirke – se her.
De siste dagene har jeg installert en ny blogg, med den aller nyeste versjonen av WordPress (3.0). Da bloggen starta for litt over 5 år siden brukte jeg versjon 1.5.1 og så oppgraderte jeg til versjon 2.1.3 etter et par år. Siden (i ca 3 år) har jeg vært slapp og ikke oppgradert som jeg burde. Etter som spranget mellom min versjon og den nyeste ble større og større, ble det også stadig mer komplisert å oppgradere – bl.a. ble de norske tegnene formatert på en annen måte etter versjon ca. 2.5.
At jeg måtte oppgradere WordPress var det ikke tvil om, men jeg kunne nok ha oppgradert min gamle database (dvs. blogg) og fortsatt den gamle bloggen i nytt ‘skinn’. Jeg valgte likevel å begynne på ny frisk – bl.a. fordi jeg ikke behersker databaser (MySQL) særlig godt, og var redd for at den gamle databasen kunne ødelegges i oppgraderingsprosessen. Alle mine gamle innlegg (og alle kommentarer) ligger fortsatt på den gamle adressen.
Og jeg må si at den tre år nyere WordPress utgaven er svært mye bedre; og mye enklere bl.a. den måten at man ikke trenger å bruke FTP-program i det hele tatt (etter første opplasting), innstikk legges inn automatisk, og det samme skal gjelde oppgraderinger av WordPress.
Jeg har også (selvsagt) valgt et helt nytt tema denne gangen, det heter Suffusion og utmerker seg med å kunne forandres på hundrevis av måter etter at det er innstallert. Jeg kommer nok til å arbeide mer med detaljer i utseendet, men jeg syns så langt at det er en stor styrke at jeg hjelp av ‘widgets’ nå kan vise aktuelle nyheter fra mange interessante kilder direkte.
Jeg har også ordna det slik at jeg nå kan sende innlegg til bloggen direkte pr e-post eller mobiltelefon – med min android-mobil kan jeg også godkjenne kommentarer, redigere sider etc. Om disse teknologiske nyhetene vil gjøre bloggen mer moderne også innholdsmessig vil tida vise.
I dag har jeg startet en ny blogg – og bruker den helt nye versjon 3.0 av WordPress, som har mange nye funksjoner som jeg aldri har prøvd før.
Det er vel nesten to uker siden jeg fikk min nye (og aller første smarte) mobiltelefon. Jeg har så langt brukt mobil nokså lite; slik at folk kan få tak i meg, og for å ringe ut hvis jeg ikke er i nærheten av en fasttelefon (og har derfor hatt usedvanlig små mobilregninger).
Vel, jeg har også skrevet en del sms-er, som jeg ikke kan fordra å gjøre på en gammeldags mobil, og det er vel hovedgrunnen til at jeg ønsker å få en moderne telefon.
Jeg valgte telefonen HCT Legend etter grundige studier – jeg har jo vært datainteressert i veldig mange år (siden 1982!) – og brukte en måneds tid på valget. Apple ønsker jeg egentlig ikke å bruke – av ideologiske grunner; der er man bundet til både deres hardware og software – og jeg fant fort ut at det var en Android-telefon jeg ønsket (med operativsystem bygget på Linux). Så ble det HTC Legend, bl.a. fordi jeg ikke syntes jeg trengte en større skjerm – som bl.a. HTC Desire har.
Nå har jeg altså en mobiltelefon som både har avtalekalender (synkronisert med Googles kalender i mitt tilfelle), SMS-program (med godt tastatur), e-post, avansert kontaktliste, internett-tilgang, kamera med 5 Mpix, musikkprogram, bildeprogram, radio etc, tilgang til hundrevis av gratisprogrammer gjennom Adroid Marked – og det går også an å ringe med den.
Her kan man finne en del anmeldelser av HTC Legend.
Les mer om Adroid HER, og på Wikipedia HER (engelsk) og HER (norsk).
Et innlegg på en blog jeg ikke har lest før, sier noe som vel også kan passe på denne bloggen:
A large part of the Catholic blog sphere is centred around Catholic priest bloggers who aim to promote the Extraordinary Form of the mass. This group of bloggers attract people because they act as a conduit to express dissatisfaction and hope. The «Hermeneutic of Continuity» has attracted in access of one million visitors and «Saint Mary Magdalen» also has a very strong following. Another very influential blog, not a priest, is «Damian Thompson» who works for the Daily Telegraph.
The key point of their blogging is to address how the Liturgy «should» be celebrated. They have bought into the blog sphere an historical debate on Vatican II liturgical reforms versus pre-Vatican II liturgy. The main point is that there «should» be a continuity in our liturgical worship rather than some kind of rupture that seeks to destroy the pre-Vatican II liturgical worship.
Den første av mange kommentarer til dette innlegget begynner slik:
Ah, I wondered how long it might take you to venture into this minefield. … I am one of those who reads Fr Blake and Damian Thomson on a daily basis; I used to read the famous Fr Z as well. I gave up on Fr Z and am seriously considering doing the same with the guy from the Telegraph. Why? simply because, from my observation 90% of the posts are complaining about this or that; they are essentially negative and I am much more positive about the Church and the Divine Liturgy.
Those who have a hankering for the EF have my total support, but they live in cloud-cuckoo land if they believe that everything was better pre-Vatican II and everything will be better again if only the EF becomes the OF. … …
For et par uker siden gjorde jeg en hel del (data)arbeid, med tanke på å få publisert flere gamle norske, katolske tekster på nettet. Jeg oppretta en nytt (sub)domene for å samle tilgjengelige katolske dokumenter ( http://katdok.aomoi.net ), pluss nettsider der mange kan samarbeide om å gjøre klar/ publisere flere tekster ( http://katdok.aomoi.net/wiki ) – De siste sidene bruker mediawiki.org (som jeg aldri hadde installert før), på samme måte som de nye katolske liturgisidene og wikipedia.
Jeg vil altså utfordre mennesker til å 1) se hvilke norske katolske bøker og hefter de har, og sende meg en oversikt (over ting som ikke allerede står på listen), og 2) tilby seg å hjelpe med innskanning og korrekturlesing av nye tekster. (Uten hjelp fra en del personer vil det ikke bli mye av dette prosjektet.)
Se på de to nettstedene øverst, og vurder hvordan du kan hjelpe.
I dag tidlig, ca kl 10, satte jeg i gang med å oppgradere en av mine datamaskiner (en ganske ny maskin, som bare kjører Ubuntu-linux) fra Ubuntu versjon 9.10 til 10.4. Jeg måtte laste ned litt over en gigabyte (noe som gikk på et kvarter), og så tok det litt over en time før alt var installert.
Det gikk helt uten problemer, og var faktisk nesten litt kjedelig. Alt virker som før (også mitt oppsett av Virtualbox og ekstert skrivebord), og jeg ser egentlig veldig liten foskjell. Men jeg merker at jeg har nye versjoner av Firefox, Thunderbird, Open Office bl.a.
(For de uinnvidde: Linux-distribusjonen Ubuntu (og Kubuntu, Xubuntu etc.) kommer med ny versjon hvert halvår, og i dag, 29. april, er datoen som mange har sett fram til.)
Det er i dag fem år siden denne bloggen starta – dagen før pave Benedikt ble valgt. Her er første innlegg – og nå er jeg altså kommet til 2350 innlegg alt i alt.
I dag var bloggen (og alle mine nettsider) nede fra ca kl 06 til kl 12 – og det var også litt nedetid mandag denne uka. Mitt webhotell har beklaget problemene og sagt: «Desverre så vi noe ustabilitet på en av våre webservere tidligere i dag. Problemet er nå rettet opp, og vi beklager ulempene dette har medført.»
Det er ikke ofte det skjer, heldigvis, jeg har brukt servetheworld.net i nesten fem år og har for det aller meste vært godt fornøyd.
Jeg fikk i dag en melding fra Store norske leksikon om at leksikonet avvikles 1. juli som en forlagseid tjeneste, og at man håper det vil få leve videre som stiftelse med offentlig finansiering. Jeg fikk meldinga fordi jeg de siet 18 månedene har vært ansvarlig for de katolske sidene der – se f.eks. artikkelen om paven. I praksis leste jeg gjennom alt som var tilgjengelig i leksikonets trykte utgave (det meste skrevet av p. Per Bjørn Halvorsen), og foretok noen korrigeringer og tillegg. Litt før jul slutta de å betale ut lønn til de fagansvarlige, og nå vet jeg/vi ikke noe om hva som skal skje framover.
I (presse)meldinga kan man lese at «eierne Aschehoug og Gyldendal villige til å stille data, apparat rundt og nettstedsteknologi til disposisjon for en stiftelse med offentlig støtte.
Et stolt kapittel i norsk kulturhistorie avsluttes med dette. Siden unionsoppløsningen i 1905 har norsk forlagsbransje sørget for kontinuerlig nasjonalleksikonutgivelse i Norge, i motsetning f.eks. til Danmark og Sverige. Leksikonet var en stor økonomisk suksess for eierne frem til slutten av 1990-årene. I årene etter dette har Aschehoug og Gyldendal tapt omtrent like mye på å holde Store norske leksikon oppe, som de tjente i de 20 foregående årene.
Konkurransen fra gratis innhold på Internett, først og fremst Wikipedia, var medvirkende til at Store norske for ett år siden ble åpnet for annonsefinansiert gratis tilgang og direkte oppdatering. Det nye nettstedets kombinasjon av fagfolk-kvalitetssikring og brukerbidrag har blitt vel mottatt, og ansees som den rette modell for fremtidens nasjonalleksikon i land som Norge. Annonseinntektene og annen finansiering har imidlertid uteblitt, og nettstedet viser seg umulig å drive kommersielt videre.
Kunnskapsforlaget er klart til å inngå avtale med det offentlige om vederlagsfri overdragelse på betingelse av at leksikonet drives seriøst videre som nasjonalt fagfolk-leksikon. En stiftelse med offentlig støtte – en modell som vil sikre redaksjonell uavhengighet – er foreslått for eventuell fremtidig drift.»
OPPDATERING:
I dag (fredag 12/3) leser jeg et tydelig signal om at staten ikke vil berge snl.no: «Jeg ønsker ikke at vi fra statens side skal overta driften av virksomheten. Verken annonsører eller brukere har vist tilstrekkelig interesse for Store norske til at driften bærer seg, og det er jo et tydelig signal. Jeg kommer heller ikke til å støtte søknaden om økonomisk støtte til drift ut 2011, sier kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.»
Jeg gjorde en del arbeid med å lese gjennom alt gammelt stoff i leksikonet årsskiftet 2008-09 – og fikk betalt for det. Utover 2009 gjorde jeg noe arbeid (men kan aldri si at jeg var så veldig entusiastisk), som vi medarbeidere sent på året i fjor fikk beskjed om at vi likevel ikke kunne få betalt for. Det var ikke mye jeg gikk glipp av, og når leksikonet ikke klarte å fange den store interessen, er det vel best at det legges ned.
Father Longenecker skriver om pave Benedikts oppfordring til prestene om å bruke Internet mer, om hvordan han selv ser på sitt bloggende arbeid; ikke så mye som (kringkasting) ‘broadcasting’ som ‘narrowcasting’. Moderne teknologi gjør det veldig mye lettere enn før å blogge, lage radioprogrammer (podcasting), og til og med videoer, og man konsenterer seg da gjerne heller om en litt smalere interessegruppe, heller enn å prøve å nå alle. Men selv om han nok har en nokså fast lesergruppe, opplever han stadig å få tilbakemeldinger fra andre som nokså tilfeldig har kommet over et av inneleggene gjennom Google e.l. – det samme gjør jeg selv også ganske ofte. Slik skriver han:
My blog, Standing on My Head has a daily readership of about 2,000 people. They visit my blog from across the USA and around the world. They come back for my own peculiar blend of Catholicism, comment on converts, apologetics, humor, inspiration and personal information. Not only can I publish instantly and globally, but the medium is friendly. Regulars make comments and discussions get started on what I have posted.
Because of the “narrowcast” element it sometimes feels like I am not evangelizing at all, but simply “feeding the sheep.” There is nothing wrong with a pastor feeding the sheep, but I have had enough e-mails over the years to know that a good number of people have returned to the Church, come into full communion with the Church, or had serious questions answered about the Catholic faith through my writings. They tell me that my blog encourages them, entertains them and makes them think about the faith, helps them through difficulties and keeps their faith alive.
Many Anglicans on the verge of coming into full communion read my blog and a good number tell me that it has been one of the helpers for them in their journey home.
I would encourage priests who like to write, and have good communication skills, to launch out into the new media. The technological side isn’t too difficult to master, and once you get going you’ll be surprised the number of people you touch.
What to write on a blog? Keep it short. Make it daily. Most of all, speak the truth simply and with enthusiasm, and before you let down your net make sure you have spent time with God, for before Christ told the disciples to let down their nets he told them to “cast out into the deep.”
I fjor ble det stifta et Nettverk for katolsk teologi, og 8. mars i år inviterer nettverket til et interessant seminar om «Kirkens kall i et postsekularistisk samfunn» på Menighetsfakultetet (les om det her) – og årsmøte. De melder at de nå har 38 medlemmer (jeg ble selv medlem for et par uker siden) og de skriver også:
«Nettverkets viktigste virksomhet ved siden av det årlige seminaret er driftingen av nettstedet www.teologinettverk.no. Nettstedet har i løpet av det siste året hatt flere viktige oppslag – om seminarer, disputaser, nye bokutgivelser og anmeldelser av ny faglitteratur (til sammen 13 oppslag). Nettstedet bærer fortsatt preg av å være i en oppstartsfase, og har ikke oppnådd det aktivitetsnivået som årsmøtet og arbeidsgruppen ønsket. Dette skyldes dels at bare et fåtall av medlemmene bidrar med nyhetsstoff, lesefrukter osv, slik årsmøtet oppfordret til.»
Det er litt trist at nettstedet ikke brukes mer, for da blir folk heller ikke oppmuntra til å besøke sidene særlig ofte. Hvordan kan man få flere til å skrive, tro?
Jeg fikk nylig et «tilbakeping/ traceback» fra en annen blog til mitt innlegg «Hva ønsker bloggene å formidle?» (et innlegg som har ført til mange kommentarer), et tilbakeping som jeg etter å ha tenkt meg om, ikke ønsket å slippe gjennom. Og jeg bestemte meg for å ikke slippe ‘pingen’ gjennom fordi bloggen det kommer fra (Katolsk Vision – knyttet til den internasjonale organisasjonen ‘Vi er kirken’) har oppført seg slik at biskop Arborelius i Stockholm har sett seg nødt til reagere flere ganger, bl.a. sa han følgende i september i fjor:
Återigen ser jag mig tvungen att påpeka att ”Katolsk Vision” på intet sätt återspeglar det som är den Katolska kyrkans tro och att man inte har något bemyndigande att kalla sig ”katolsk”.
Jag beklagar den ofta aggressiva kritik som ”Katolsk Vision” riktar mot Kyrkan, ofta i ett tonläge som inte har något med evangeliet att göra.
Från stiftets sida har vi försökt att föra samtal med ”Katolsk Vision”, men intresset för att delta i dessa samtal har inte varit så stort som jag förväntat mig mot bakgrund av den skarpa kritik som framförts från ”Katolsk Vision” gällande svårigheter att komma i dialog med Kyrkans ledning. Jag vädjar till dem som står bakom ”Katolsk Vision” att ompröva sina ställningstaganden och söka sig tillbaka till det som är Kyrkans tro.
Stockholm 8 september 2009
Den saliga Jungfrun Marias födelse
+ Anders Arborelius OCD
