Generelt

Dronning Elizabeth kom med en flott julehilsen i går – også julens kristne budskap kom klart fram mot slutten:

I går, 18. desember, fylte jeg 56 år – og følte meg ganske gammel. Jeg hadde en forholdvis rolig søndag med (bare) norsk høymesse kl 11 og engelsk messe kl 16. Vi fikk faktisk tid til å gå en tur i Tøyenparken tidlig på ettermiddagen, og til en fin middag om kvelden. Her er vi avbldet på vei ut fra Grand café.

Min barndoms skole skal legges ned – Vestly skule. Nå er det vedtatt, leser vi i Jærbladet.

Eit klart fleirtal i Time kommunestyre gjorde tirsdag det endelege vedtaket om at den eldste skulen i kommunen skal leggjast ned i løpet av våren. Det skapte sterke kjensler både hos enkelte kommunestyrerepresentantar og hos folk som bur i krinsen. …

Bildene under viser (øverst) skolen stort sett slik den stod ferdig i januar 1962 – jeg begynte selv i 1. klasse i august samme år. Bilde nummer to viser også den nye gymsalen (fra 90-tallet, tror jeg) og til høyre den gamle skolen som ble flytta ned hit fra Lye (også på 90-tallet tror jeg). Der gikk jeg på søndagsskole, hver søndag kl 09.30. Min far var rektor her fra 1952 til 1990. Men på tross av alt dette innser jeg at skolen nok ikke lenger var «liv laga» – og jeg føler det ikke så tungt, jeg har tross alt ikke bodd på Jæren siden 1975.

Bildet over viser ei ny vindmølle på Lyefjell – bak det store byggefeltet Lyefjell (der jeg har en bror og ei søster), med innkjøring fra Åsen (for de lokakjente). I bagrunnen ser vi Bjerkreim fjernsynssender – som min familie (8 brødre Moi og alle deres barn) kalte Moi-senderen da den ble bygd på slutten av 60-tallet, fordi den lå Moifjellet, tilhørende gården Moi (i Bjerkreim), der min farfar kom fra.

I Stavanger Aftenblad leser vi om de to nye vindmøllene på Lyefjell:

Fredag kom den første møllen på plass – som det aller første 
resultatet av at Norge og Sverige 
i desember i fjor ble enige om et felles grønt sertifikat.

Den nye loven for ordningen ble endelig vedtatt av Stortinget mandag.  De grønne sertifikatene var helt avgjørende for prosjektet, forklarer Jan Thiessen, daglig leder i Solvind AS.

Selskapet bak vindkraftsatsingen regner med at sertifikatene vil gi dem 15 øre per kilowattime produsert strøm eller rundt 700.000 til 800.000 kroner i året. Det gjør at prosjektet til 20 millioner kroner går i pluss. Dermed blir det nye landemerket på toppen av feltet det første prosjektet i den nye satsingen på fornybar energi.

Da Sverige og Norge 8. desember i fjor undertegnet den nye samarbeidsavtalen var målet at sertifikatsystemet skal gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i hvert land. Det tilsvarer en produksjon på om lag åtte gasskraftverk.

Vi er jo (nesten) amerikanere, og da må juletreet på plass tidlige – helst rett etter Thanksgiving (som er siste torsdag i november), mens vi ikke satte det opp før tirsdag 30. november. I år har vi et tre ute på balkongen.

Jeg ser at ukene from mot jul er ganske travle i år, spesielt (eller egentlig bare) helgene. I morgen (lørdag) har jeg messe og dåp i kirken om formiddagen, deretter skal jeg ned til Mariaholme til skrifte og messe på en menighetsweekend. Søndag har jeg tre messer på tre ulike steder; Mariaholm, Nesodden og Holmlia. Neste helg er like travel; lørdag to messer, fire timer konfirmantundervisning, to dåp. Søndagen tre messer er på norsk, engelsk og latin. Om to uker er det på nytt to messer, konfirmanter og to dåpsgudstjenester om lørdagen, men så bare to messer om søndagen. Julehelga har jeg messe 13.30 og 23.15 julaften og messer kl 09.30, 16.00 og 19.00 juledag. Men ukedagene er noenlunde rolige, så jeg får tatt meg inn – og så skal vi på to ukers ferie 27/12.

Vårt Land melder om en undersøkelse om folks tillit til ulike yrkesgrupper, og da kommer prester (prester generelt, ikke i noe spesielt kirkesamfunn, men det sier vel mest om Den norske kirke):

Det var trangt på bunnivået da Juristforbundet sammenlignet juristenes tillit med andre yrker. Blant yrkesgruppene de sammenlignet seg med var eiendomsmeglere, politikere og journalister. Spørsmålet var i hvilken grad yrkesgruppen «vektlegger etikk i jobben sin».

Derimot tronet prestene i ensom majestet på toppen i tillitstesten, som er gjennomført av analysebyrået Infact. Mer enn en tredjedel av de spurte svarte at prestene «i svært stor grad» vektlegger etikk i jobben. Nesten like mange ga yrket nest øverste karakter på en skala fra én til fem. …

I går hadde jeg en uvanlig rolig søndag, med bare to messer i vår egen kirke – oftest har jeg tre messer, og må også kjøre et stykke, til Nesodden og til Holmlia. (Jeg har derimot roligere hverdager ofte, så ingen trenger bekymre seg over meg – eller de fleste andre prester.)

I går syklet derfor min kone og jeg – kl 12.30, mellom mine to messer – opp til Emmanuel Vigelands mausoleum. Litt forbi Vindern – lett å finne på kartet, men en del høyere enn vi hadde tenkt. De to bildene over viser bygningen.

Det var interessant å være der, men selve museet var ganske spesielt. Over inngangsdøra stod det: Quicquid Deus creavit purum est. – Alt Gud har skapt er rent – sannsynligvis for å forsvare at rommet innehloder følgende (fra museets egne nettsider): » … Til utsmykningen av det høyloftede, mørke rommet hentet han inspirasjon fra antikkens gravkamre, spesielt etruskernes. Men også kristendommens dramatiske historier om Skapelsen og Syndefallet slik de var blitt fortalt i italienske renessansefresker bød på rike impulser. I tråd med disse sydlandske forbilder kalte han sitt fremtidige gravsted Tomba Emmanuelle (Emanuels grav). Freskene som nå dekker alle vegger og tak ga han navnet Vita (Livet). Vita handler om erotikk og menneskets driftsliv. Hundrevis av nakne kropper, kvinner og menn i heftig intimitet trer frem. Her elskes og avles til Guds ære på bakgrunn av et mørkt og bunnløst univers, sparsomt opplyst av den livgivende, guddommelige sol men også av helvetes luende flammer. …»

Jeg har en Facebook-profil, men må legge til at jeg bruker det svært lite. Jeg logget meg likevel på tidligere i dag for å svare på en venneforespørsel, og da så jeg en del bilder min svigerinne og hennes mann har lagt inn på Facebook, etter at de besøkte oss i Oslo i starten av september. Bildet over viser litt av mitt kontor, med en av messehaklene jeg kjøpte hos Gammarelli i Roma i vår – og på veggene en samling manipler, som mest er til pynt.

I mitt første år i Oslo (1975-76) bodde jeg på Billingstad i Asker, og var svært aktiv i Holmen menighet – jeg og to medstudenter bodde gratis mot å gjøre en del oppgaver i menigheten. Jeg var ikke selv med i det kjente ungdomskoret «Crossing» (som startet i 1968 – les om jubuleet her), men møtte dem ofte. Jeg husker aller best en ungdomsgudstjeneste, der Holm Holmsen spilte (og jasset opp) en av de kjente ungdomssalmene (Kristus er verdens lys, tror jeg) på en helt fantastisk måte.

Jeg tenkte på det, da jeg i går leste om Holmsen (i Vårt land) – han, som er nå over 80 år, er fortsatt aktiv i kirkelig arbeid.

Jeg har en siste ferieuke, og skal fra lørdag morgen av gå langs muren mellom England og Skottland som keiser Hadrian lot bygge fra år 122 e.Kr. Vi reiste fra Oslo til Edinburgh torsdag kveld, ser noen museer i den byen i dag, før vi ankommer Segedunum (Newcastle) i kveld. Lørdag morgen starter vi på vår seks dagers vandring, sammen med familie fra USA – i alt 135 km.

Les mer om Hadrians mur på Wikipedia – på http://www.hadrians-wall.org/ og på http://www.nationaltrail.co.uk/hadrianswall/

Jeg har nå vært noen dager på Jæren og besøkt min mor, en bror og to søstre med deres barn og (faktisk også) barnebarn. Søndag feiret jeg høymessen i St Svithun menighet i Stavanger – hyggelig å treffe igjen mange gamle kjente.

Vi er nå tilbake i Oslo, og kan se tilbake på en begivenhetsrik uke. I går så vi (om morgenen) katedralen i Bayeux – som var svært flott. Og på vei tilbake til Paris, stoppa vi i Rouen for å se den siste katedralen. Heldigvis jobba man på det sentrale tårnet, men ellers var kirken i dårlig stand – se f.eks. vestfasaden under, som var helt svart. Inne var også deler av kirken avstengt, den var tydeligvis ikke brukt til liturgiske handlinger (men det så ut til at man hadde noen kunstutstillinger der), og den var støvete og flere steder var det mengder av duelort. En litt uheldig siste opplevelse, etter å ha sett mange flotte kirker i god stand.