I dag starta dagen med et besøk i Picardie-museet i Amiens, og en siste avskjed med katedralen der. Deretter en ganske lang kjøretur til Normandie, der vi så Omaha beach, en av D-dagens strender i juni 1944.
I morgen (som er siste dag) skal vi katedralen i Bayeux (bildet over) og Bayeux-teppet i samme by, samt katedralen i Rouen – på vei til flyplassen i Paris.
Søndag kveld kom vi til Amiens og fikk med oss kveldens lys-show – hver kveld lyses nemlig katedralens fasade opp av kraftige lys; hver statue farges i flere farger. Opprinnelig regner man med at statuene var malte.
I formiddag brukte vi så flere timer inne i kirken (og oppe i tårnet) – den har bl.a. et stort barokk alter innerst i koret (se under).
I dag var vi første delen av dagen i St Quentin og så katedralen der, deretter kjørte vi til Noyon og tilbrakte mer tid der – så bl.a. Jean Calvins museum, siden han var født i Noyon. Bildet under viser katedralen i Noyon.
Vi kom så til Amiens på slutten av dagen, og har sett den fantastiske katedralen der utvendig, Det er den største gotiske katedralen i Franrike (dobbelt så stor som Notre Dame de Paris, sies det). Vi så den fra veien nesten 10 km fra byen!
I går var vi første del av dagen i Laon og så en flott, og svært tidlig gotisk katedral der – bygget ca 1180-1215. Den har flotte proporsjoner og spesielt flotte tårn.
Etter lunch var vi i Reims, og må innrømmet at katedralen der var flottere på alle måter – bygget fra 1211 til langt utpå 1300-tallet. Spesielt vest-fasaden er svært imponerende – se bilde under. Her ble også kong Clovis døpt i 496 og de aller fleste franske konger ble kronet og salvet, helt fram til 1825.
I dag besøkte vi to kirker i Soissans – katedralen (som sees under) og klosterkirken Jean de Vigne – og en i Braine (en halv time lenger øst).
I morgen står Laon og Reims for tur.
Torsdag besøkte vi Agnetz, Beauvais, St Germer de Fly og Gerberoy, så kirkene der- og litt mer. Under er koret i den berømte kirken i Beauvais (bilde fra Wikipedia) – resten av kirken klarte de aldri å bygge. Delvis falt den ned, siden arkitektene hadde vært altfor dristige.
I går tilbrakte vi store deler av dagen in Chateau de Chantilly, som bl.a. har en stor kunstsamling. Vi så bl.a. bildet under: Rafaels Madonna fra Loretto (bilde fra Wikipedia).
Vår første stopp i går var i Senlis, en liten, men gammel by bare en halv time nord for Paris’ hovedflyplass. Den har en flott katedral, som man kan se under (bilde fra Wikipedia).
Fra og med i dag er vi på noen dagers ferie i området nord for Paris – mellom byene Rouen i vest, Amiens i nord og Reims i øst. Vi skal se katedralene i disse tre byene, samt katedralene i Beauvais og Laon – og i flere andre byer.
Under kan man se de fem katedralene jeg her har nevnt – i samme rekkefølge, bilder fra Wikipedia.
Pave Benedikt XVI ba søndag for ofrene etter fredagens tragiske hendelser ved regjeringskvartalet og Utøya. Etter Angelusbønnen ved Castel Gandolfo kom Benedikt med følgende uttalelse: Påny blir vi dessverre møtt av nyheter om død og vold. Vi føler alle en dyp sorg over de store terrorangrepene som fant sted sist fredag i Norge. Vi ber for ofrene, de sårede og alle deres kjære. Til alle gjentar jeg min dyptfølte appell om å forlate for alltid hatets vei og flykte fra ondskapens logikk, sa pave Benedikt.
På Vatikanets nettsider kan vi lese mer om dette:
Pope Benedict XVI on Sunday prayed for the victim’s of Friday terrorist attack in Norway, which took nearly 100 lives. Speaking after his Angelus in Castel Gandolfo, the Holy Father said, “Unfortunately, yet again, comes news of death and violence,” and expressed his deep sorrow. He reiterated a “grief-stricken” appeal to all to forever abandon the way of hatred and to flee from the logic of evil.
Before reciting the Angelus, the Pope reflected on the importance of one’s conscience is doing good and avoiding evil. He was speaking about the first reading from Sunday’s Mass, which spoke of King Solomon, who had prayed to God to give him a meek heart, meaning a developed conscience to determine between good and evil.
The Pope said, “Solomon’s example applies to everyone…The moral conscience presupposes a capacity to listen to the voice of truth, and to be meek towards its indications.”
“In reality,” Pope Benedict XVI said, “the true quality of our own life and that of society depends on a person’s rightly formed conscience, and on everyone’s capacity to recognise good, separating it from evil, and to try and bring it about patiently to contribute to the cause of justice and peace.”
The Holy Father added, “People called to political office naturally have more responsibilities, and thus, as Solomon teaches, need God’s help even more.”
Dette kondolansebrevet vil bli lest opp i alle messer i morgen:
Hans Majestet, Kong Harald V, konge av Norge
Hans Hellighet pave Benedikt XVI sørger dypt over nyheten om de mange tap av liv forårsaket av de ufattelige voldshandlingene i Oslo og på Utøya. Han ber inderlig for ofrene og deres familier og påkaller Guds fred over de døde og guddommelig trøst til dem som lider. I denne tiden med landesorg ber han om at alle nordmenn må være åndelig forenet i besluttsomt å avvise hatets og konfliktens vei og uten frykt arbeide sammen for å skape en fremtid med gjensidig respekt, solidaritet og frihet for kommende generasjoner.
(Kardinal Tarcisio Bertone, statssekretær)
Aftenposten (og også amdre nettaviser) hadde en artikkel om Norges mest populære fjellturer: 1. Prekestolen (110.000 besøkende hvert år) – 2. Besseggen – 3. Gaustatoppen – 4. Kjerag – 5. Rallarvegen – 6. Galdhøpiggen.
Jeg har vært på fire av disse stedene: Besseggen og Galdhøpiggen samme sommer, 1990, på Prekestolen (5-6 ganger, første gang i 1974, siste gang i 2008) og på Kjerag, 2009. Under ser dere bilder av de to siste stedene.
I går var det for første gang (og ganske sjokkerende) en velsignelse av et lesbisk par i Stavanger (lutherske) domkirke – to kvinner i hver sin flotte brudekjole. Les om det HER og HER.
Jeg leste deretter (fra USA) om katolikker som ber biskopene forkynne tydelig at dette er galt og skadelig for samfunnet:
… The only answer that will move society away from the acceptance of homosexuality and thus same-sex ‘marriage’ is – caritas in veritate – or love in truth. And it is up to the Church to fearlessly preach this difficult, but beautiful message. It is not love to allow your children to rampantly misbehave without correcting them. Speaking as a father of seven children, I will admit that it is often easier to turn the other way and purposely fail to notice misbehavior. But out of love parents must correct and discipline their children, lest they come to harm.
So too the Church, and especially Her shepherds – the fathers of souls – must feed the flock, must teach the truths however difficult and politically incorrect. That is true love.
The Vatican has specifically warned against silence on the hard truths of homosexuality. The man who is now our Pope, while he headed up the Congregation for the Doctrine of the Faith, issued a public document directed to the Bishops of the Catholic Church, stating that silence about the Church’s teachings regarding the spiritual harm of homosexual acts stems from a false charity which is ‘neither caring nor pastoral.’ …
Det ble også referert til en tale kardinal Ratzinger holdt to uker før han ble pave – som også tok opp homoseksualitet:
This Enlightenment culture is essentially defined by the rights of freedom; it stems from freedom as a fundamental value that measures everything: the freedom of religious choice, which includes the religious neutrality of the state; freedom to express one’s own opinion, as long as it does not cast doubt specifically on this canon; the democratic ordering of the state, that is, parliamentary control on state organisms; the free formation of parties; the independence of the judiciary; and, finally, the safeguarding of the rights of man and the prohibition of discriminations. Here the canon is still in the process of formation, given that there are also rights of man that are in opposition, as for example, in the case of the conflict between a woman’s desire for freedom and the right of the unborn to live.
The concept of discrimination is ever more extended, and so the prohibition of discrimination can be increasingly transformed into a limitation of the freedom of opinion and religious liberty. Very soon it will not be possible to state that homosexuality, as the Catholic Church teaches, is an objective disorder in the structuring of human existence. And the fact that the Church is convinced of not having the right to confer priestly ordination on women is considered by some up to now as something irreconcilable with the spirit of the European Constitution.
It is evident that this canon of the Enlightenment culture, less than definitive, contains important values which we, precisely as Christians, do not want and cannot renounce; however, it is also obvious that the ill-defined or undefined concept of freedom, which is at the base of this culture, inevitably entails contradictions; and it is obvious that precisely because of its use (a use that seems radical) it has implied limitations of freedom …
Avisa Dagen har i dag en artikkel som minner om hva Børre kKnudsen og Ludvig Nessa gjorde for 20 år siden. Det handlet om abort; inntil denne dagen 1991 hadde 250.000 barn blitt drept i mors liv på norske sykehus – siden er det kommet til enda 300.000. Dagen skriver:
… Den norske stat har drept en kvart million barn siden 1975. Og nå stiller de fremste ansvarlige representanter for denne uretten i Nidarosdomen for å be Gud velsigne Kongen…. uten å be om tilgivelse for sin store synd mot Gud og barna, uten å omvende seg, uten å frykte den hellige, allvitende Gud. Men med salmesang, bibellesning og vakre seremonier: Alltid freidig under falskt flagg! Og midt imellom ulver i fåreklær kneler Kongen som et offerlam, som et gissel, uttalte Børre Knudsen og Ludvig Nessa for 20 år siden. …
… Det har i ettertid gått uforskammet godt både med kongen og fedrelandet. Vi har fått så mange velsignelser gjennom årene, for det er jo ikke måte på materiell velstand i Norge. Samtidig er det kommet noe uhyggelig over vårt folk, og jo bedre det går med vår nasjon – desto større blir fallhøyden! Det vil en dag komme en dom fra Herren over det norske folk – fordi vi har drept så mange uskyldige barn i mors liv, understreker Børre Knudsen. …
Jeg skrev i går at Vårt Land og andre aviser hadde skrevet noe ganske uklart om homofile anglikanske biskoper. (Jeg skrev også til VLs redaksjon om dette i går (mandag) formiddag – uten å få noe svar (eller takk) fra dem.) Nå har de slettet denne artikkelen og skrevet en annen artikkel ( kl 09.30 tirsdag) med overskrift: «Nye regler utestenger homofile biskoper».
På verdidebatt.no forklarer de hva som har skjedd:
«Åpner for homobiskoper» var tittelen på en sak som sto på Vårt Lands nettside i går. Den står ikke der lenger. I stedet står denne saken, som bedre dekker realitetene.
Den opprinnelige saken hadde vi tatt fra NTB, og når den skled inn også hos oss, skyldes det nok at dette er en utvikling vi i de nordiske land har vent oss til. Men om den anglikanske kirken virkelig hadde endret syn på homofili, ville det vært en oppsiktsvekkende nyhet.
Vi hadde i og for seg dekning for tittelen: Den anglikanske kirke åpner nemlig for at homofile som lever i partnerskap, kan være biskoper. Men kirken knytter noen betingelser til dette: At vedkommende lever i sølibat, og har bedt om tilgivelse for eventuelt tidligere seksuelt samliv. …
Det er fint at de har korrigert sin feil (det er ikke første gang de har trykket NTB-artikler uten å vurdere dem først), men jeg er ikke sikker på om vinklingen de når har heller er helt presis. Den anglikanske kirke i England har ikke tenkt å ordinere seksuelt aktive homofile biskoper med det første, men de har vært nødt til å vedta noe som kommer landets regler om homofile litt i møte. Men det har ikke blitt vanskelige for homofile å bli prester gjennem dette som de forslår bør vedtas neste måned. (Og det er jo ganske underlig at man skal drøfte om samboende (partnerskap), men ikke seksuelt aktive, homofile personer skal kunne bli biskoper!)
Jeg har tenkt på det noen uker – men jeg husket faktisk ikke den nøyaktige datoen, bare at det var i første halvdel av juni 1986, men i dag fant jeg papiret – men glemt å skrive om min lutherske presteordinasjon, som var 8. juni 1986. Det var i Kragerø, der Den Evangelisk Lutherske Frikirke hadde sitt årsmøte, ordinator var Erling Berntsen.
Det var en fin dag, fint vær, mye folk, min kone var med og mine foreldre hadde også tatt turen fra Time på Jæren for å delta ved denne viktige anledningen. Jeg jobbet fortsatt for Nordiska L’Abri i Mölle ved Helsingborg (kom dit høsten 1984), men hadde vervet meg til noen ekstra år som feltprest – på Setermoen, fra 15. august samme år, jeg hadde også vært vernepliktig feltprest (uten ordinasjon) i Kirkenes fra 1982-83 – og ble ordinert til denne prestetjenesten.
Jeg var der i to år før jeg ble (hoved)pastor i Arendal Frikirke, fra august 1988 til juni 1994.
28. desember 1994 ble jeg så opptatt i Den katolske Kirke – og ble katolsk prest 8. januar 2000.
Professor Bernt T. Oftestad ved MF skrev for noen dager siden en kommentar på verdidebatt.no, som Vårt Land i går la ut ganske tydelig på sine nettsider. Her skriver Oftestad ganske tydelig om hvor ensporede de vitenskapelige miljøene i Norge (og i de fleste andre land) i virkeligheten er:
… Om forskningen noen gang har vært «fri», vet jeg ikke. Men i dag betyr «fri forskning» frihet til å øve kritikk mot synsmåter og vurderinger som har tradisjonen på sin side. Aktuell samfunnskritikk som ikke godtar de antikonservative føringer, vil vanskelig kunne få støtte som utgangspunkt for forskning. En noe vag og lite teoretisk utviklet ideologi som går under samlebetegnelsen «political correctness», styrer forskningspolitikken og dominerer akademia. Visse temaer er da tabubelagt, andre har en særlig verdi. Generelt kan man si at forskning som fremmer såkalt frigjøring fra konserative holdninger og praksiser, ligger godt an. Om man vil reise en ny teologisk høyskole eller et fakultet, vil man raskt måtte bøye seg for gitte ideologiske krav. Først og fremst likhetskravet og det politiske lojalitetskrav overfor vårt samfunnssystem. Det innebærer at institusjonen må slutte seg til, i hvert fall ikke avvise homofilt samliv. Innfrir man ikke det kravet kan man skyte en hvit pil etter eksamensrett, forskningsmidler og faglig integrasjon i akademia. Visse kretser og miljøer er genuint opptatt av trusselen fra det «totalitære demokrati». …
Jeg tar det med en klype salt i første omgang, siden sekulære aviser ofte ikke vet hva de snakker om nå de omtale kirkelige spørsmål – her er det bl.a. uklart om man her snakker om personer i seksuelle homofile forhold. Men i dag skriver Dagbladet om den Anglikanske kirke i England:
Den anglikanske kirke åpner for å la åpent homofile prester bli biskoper. I et dokument som legges fram i dag, trekker den anglikanske kirke opp nye retningslinjer som er i tråd med den britiske likestillingsloven.
Dokumentet, som har tittelen «Valget av biskoper – Likestillingsloven fra 2010», slår fast at seksualitet ikke skal være en faktor i valg av biskoper. …
OPPDATERING:
Vårt Land skriver også om dette – men det er bare en NTB-melding de refererer.
OPPDATERING 2:
HER leser vi at det er snakk om personer som lever enslig/seksuelt avholdende: «The Church of England is expected to confirm that openly gay clergy can be made bishops, if they are celibate.» Men da må man spørre seg hva det betyr at de lever åpent som homofile; de er vel personer som lever i sølibat, verken mer eller mindre.
PS Jeg skrev «lever enslig/seksuelt avholdende» som to sider av samme sak. Men nå leser jeg også at noen mener at man kan leve i homofilt partnerskap, men seksuelt avholdende, og at man også da skal kunne bli biskop. Det syns jeg virker særdeles underlig.
OPPDATERING 3
Avisa Dagen har også skrevet om dette, men også de har bare kopiert den uklare NTB-meldinga
En av bloggens lesere tipset meg om denne sirkusmessen i Frankrike nylig. Les om det på fransk her – et utdrag via Googles oversetter:
P. Philippe Kloeckner, sogneprest i sognet St. Lukas byttet ut sin kirke med stjernene i sirkusteltet. … .. det er en flott mulighet for den lokale menigheten å være «åpen for realiteten i verden.» «Det viser at Kirken er interessert i alle» sier presten.
Min kommentar:
Presten må gjerne være i sirkusteltet, og gjerne velsigne dyrene, men å feire en messe på denne måten …..
