Generelt

Medlem i FSSPs ‘Confraternity’

Generelt, TLM /

Petersbroderskapet (FSSP – stiftet i 1988) er den gruppen av prester som feirer den tradisjonelle messen, som jeg føler meg mest tiltrukket av. For to uker siden var jeg og beøkte dem i Sveits, og i dag har jeg meldt meg inn i deres støttegruppe (Hva kan Confraternity kalles på norsk?). Les mer om denne gruppen bl.a. HER. For noen uker siden (22/2) var denne støttegruppen 5 år, og da skrev lederen, Fr Armand de Malleray, bl.a. følgende om den:

Following a resolution by the last General Chapter (2006) of the
Priestly Fraternity of St Peter, the Confraternity of Saint Peter was
founded on 22 February 2007 as an answer to the petitions of fellow
Catholics desiring to be more closely associated to the ministry of our
Fraternity. Not being a religious order, we do not run a third order as
such, but we could offer our faithful the support of a sodality. From
medieval times sodalities had proved a deeply traditional and efficient
way of sanctification for the laity and for the clergy: such time-proofed
instruments are not obsolete in the current dechristianisation. This is to
our mutual advantage, as CSP members and FSSP members pray for each other
and support each other according to our respective vocations.

Five years later the Confraternity numbers 3,750 worldwide.
As members (Catholic with minimum age fourteen) you commit to: every day:
1) pray one decade of the Holy Rosary for the sanctification of our
priests and for our priestly vocations, 2) and recite the Prayer of the
Confraternity; and every year: 3) have the Holy Sacrifice of the Mass
offered once for these intentions. …

Dear Friends, the ‘Master of the Harvest’ hears you!
Our international seminaries have been blessed with an unprecedented
intake of 49 and 44 applicants in the last two years, bringing the total
number of our seminarians to 162 – over 80 in each of our seminaries.
Furthermore, whereas many religious and diocesan institutions undergo
dramatic variations, the number of our priestly ordinations is
characterised by a remarkable stability, with an average 12 priests
ordained each year since 2000. Undoubtedly, your dedication and
intercession as members of the Confraternity of Saint Peter are a decisive
factor in those achievements. Thankfully, even more people outside the
Confraternity pray for us daily: but the 3,750 of you do so with the
intention of fulfilling a formal commitment, whence increased merits and
graces….

Please note that the Confraternity is not for lay Catholics only. From the beginning, consecrated persons, either religious or clerics, have been expected to join as well. To this date, over a hundred have. In Great Britain only, for example, already ten parish priests have joined the Confraternity. There are no extra commitments for clergy. The only difference is that priest members would offer the annual Mass for the Confraternity themselves, rather than have it said by another priest. Especially when they feel isolated and sidelined due to their courageous attachment to the Roman traditions, religious and diocesan priests (and future priests) find spiritual solace in joining the Confraternity as added members of our priestly family …

Kirke i Oslo kan selges til katolikkene

Generelt, Katolsk /

Vårt Land har i dag en interessant artikkel om situasjonen for Den norske kirke i Oslo, der de skriver:

Femten menigheter kan bli til sju i Oslo. To kirker kan bli solgt. Dette er blant forslagene som en topptung arbeidsgruppe i Oslo bispedømmeråd nå legger fram. De to kirkene som foreslås solgt, er Bredtvet i Groruddalen og Markus kirke i Oslo sentrum. …

… I dag er den gjennomsnittlige medlemsprosenten for Den norske kirke om lag 50 prosent i Østre Aker prosti, som omfatter mesteparten av Groruddalen. Blant annet i indre Oslo øst, som er en del av domprostiet, er kirkemedlemsandelen enda lavere. …

… Bredtvet og Rødtvet slås sammen. … Bredtvet kirke selges, eventuelt leies ut til Oslo katolske bispedømme.

Forøvrig er dette første helg det er katolske messer i Bredtvet kirke; lørdag kveld og søndag kl 09.00.

En snever forståelse av hva et moderne demokrati bør være

Apologetikk, Generelt /

Eskil Skjeldal er stipendiat i teologisk etikk ved Det teologiske Menighetsfakultet, og skrev i går en kronikk i Aftenposten om angrepet på legenes reservasjonsrett mot abort. Han skrev bl.a.:

Regjeringens manglende forståelse for legenes ønsker, kan skyldes en snever forståelse av hva som skal være et «ekte» etisk problem. Abort er et etisk dilemma, og man må ikke nødvendigvis ha en religiøs tro for å være enig i det. Uansett hva slags syn man har på fosterets verdi, er abort en avslutning av et spirende menneskeliv. Men regjeringens steile holdning viser en ny og demokratifiendtlig logikk: Nå kan du miste jobben dersom du forstår abort som et etisk dilemma. Slik regjeringen ser det, bryter abort med det som skal være «statlig aksepterte» etiske dilemmaer. Dersom religiøs tro kan være årsaken til at et etisk dilemma oppstår, virker dilemmaet uakseptabelt for regjeringen. Etter mitt syn har de dermed både en snever forståelse av religiøs tro, men også av hva et moderne demokrati bør være. …

Les hele kronikken her.

Noen dager i Lausanne

Generelt /

Fra tirsdag til lørdag denne uka er jeg på en liten retrett hos prestevenner (i FSSP) i Sveits, det meste av tida i Lausanne – samt en dagstur til Fribourg. Noen rolige dager, med tid til bønn, messefeiring, og samtaler om teologiske og liturgiske spørsmål.

Kaj Skagen skriv interessant om fastlækjarar

Generelt /

Debatten om fastlækjarar vil nok ikkje gje seg på ei stund; i dag les eg eit interessant stykkje om dette i Dag og Tid:

… Det statssekretæren eigentleg seier, er berre at fastlækjaren må gjera som staten seier. Staten har fastsett at fastlækjarane skal visa ein vidare til abort. Då må dei òg gjera det, for det er staten eller det offentlege som er arbeidsgjevaren deira. Vil dei ikkje det, må dei finna seg anna arbeid. I denne etisk og filosofisk vanskelege saka læst staten som om det berre dreiar seg om eit enkelt tenestetilhøve, der staten er herren og lækjaren knekten.

Men slike lækjarar er det berre staten som vil ha. Som pasientar vil vi ha individuelt tenkjande og personleg handlande lækjarar. Statstenestemenn i kvitfrakkar kan hjelpa oss med dei enkle tinga der det ikkje kan råda tvil om korkje symptom eller årsak eller terapi. Men når det kjem til dei vanskelege tinga, der plagene våre har individuelle årsaker og der terapien berre kan finnast gjennom den personlege innlevinga og intuisjonen til lækjaren, då vil i alle fall eg langt heller ha noko eksentriske og samvitsfulle lækjarar som (han vi har) i Vinje …

… med dette utspelet vil staten sortera vekk eit lite, men av prinsipielle grunnar viktig lækjarmiljø. Lækjarar som dreg konsekvensen av kristentrua si, skal no ut av det offentlege helsestellet eller i alle fall stuvast vekk til mindre attraktive stillingar. På sikt vil dette leia til at menneske med «upassande livssyn» alt i ungdomen vel bort medisinstudiet, fordi dei veit at dei elles kan hamna i ein umogeleg samvitskonflikt.

Når ein tenkjer på kor lite dette miljøet er – berre 170 av 5000 fastlækjarar – og kor enkelt problemet kunne verta løyst, og ser med kva for ein retthaversk aggresjon åtaket vert retta mot eit mindretal frå nærast heile det politiske spektrum, så får ein inntrykk av at denne saka er meir politisk og ideologisk farga enn mange vil gå ved. …

Kong Harald: Gratuterer med dagen!

Generelt /


Jeg slutter meg til gratulantene i dag når vår konge fyller 75 år, og tar med et bilde fra Vårt Lands nettsider: Det viser prins Harald ca seks måneder gammel, sammen med prinsesse Ragnhild (tv) og prinsesse Astrid.

Vi har lest at kongen ikke ønsker å feire dagen offentlig, men jeg husker da dronning Sonja feiret sin 70 års-dag ganske så offentlig i Stavanger sommeren 2007, og jeg deltok på en takkegudstjeneste i domkirken i Stavanger.

Bernt T. Oftestad på 70 års-dagen

Generelt, Katolsk /

Det er i dag, 18. februar, at Bernt Oftestad fyller 70 år – mens avskjedforelesningen var i går. Gratulerer med dagen!

Vårt Land har i dag et intervju med ham (ikke på nett så langt jeg kan se), med overskrifta: Ingen kompromissets mann. Jeg tar med litt av dette intervjuet under. Jeg finner det interessant bl.a. siden jeg selv mistet jobben da jeg ble katolikk (jeg sa jo selvsagt opp selv i forkant, siden jeg var luthersk prest), og jeg kom også inn i Den katolske Kirke i Norge som mer konservativ enn flertallet.

VL: Du ble fratatt professortittelen og stuet vekk i arkivet i kjelleren på Menighetsfakultetet?

Jeg konverterte i år 2000, og søkte med utgangspunkt i Kirkeloven MF om dispensasjon fra konfesjonskravet for professorer. Det sa MF nei til. Jeg ble fratatt professortittelen, men siden jeg hadde jobbet så lenge der, kunne de ikke sette meg på gata. Men jeg kunne flyttes til andre oppdrag. Jeg beholdt min lønn, men ble satt på sidelinjen til arbeid i arkivet. Det var et poeng at jeg skulle isoleres fra studentene, og verken ha undervisning eller veiledning. Studentene skulle ikke bli påvirket av min katolske tro.

Hvordan påvirket dette ditt forhold til Menighetsfakultetet?

Ikke så voldsomt mye, faktisk. jeg fikk god tid til å pusle med i og for seg interessante ting. Det skjedde jo en del pussig, men jeg hadde gjort et valg: Jeg oppga min professorstilling for å bli katolikk. Jeg var forberedt på at dette ville bli konsekvensen.

Var det så viktig for deg å bli katolikk?

Ja, et oppbrudd var nødvendig. Det hadde jeg visst siden slutten av 80-tallet. MF har forandret seg i årenes løp, men jeg har forandret meg mer.

… Trodde du at det ville bli som å komme til himmelen da du ble medlem i Den katolske kirke?

Som kirkehistoriker vet jeg mye om menneskelig skrøpelighet og hvordan kirker fungerer. Det er mennesker, konflikter og ondt blod overalt – ikke mist i Den katolske kirke og i dens vesle avdeling i Norge.

Kjell Arild Pollestad, den mangeårige pateren og suksessforfatteren, ble for et par år siden intervjuet av Viggo Johansen i NRK. Pollestad sa at «Den katolsk kirke er blitt et asylmottak for reaksjonære lutheranske prester fra Den norske kirke».

Var det deg han siktet til?

Det var det nok. Jeg forstår hva Pollestad sier. Jeg og flere andre konvertitter kom fra et miljø som var høykirkelig, sakramentalt og teologisk konservativt, også i det dagsaktuelle temaet homofilt samliv. Pollestad bommer når han sier at det var vi som søkte kirkeasyl i Den katolske kirke; det var han og mange andre norske katolikker som hadde fjernet seg fra den katolske grunnteologien. Vi kom inn med katolsk lojalitet mot pavestolen – mens liberal katolisisme dominerte blant andre norske katolikker. Det er klart det var fryktelig provoserende! …

Hva sa Oftestad virkelig – om Utøya?

Generelt /


Jeg nevnte tidligere i dag professor Bernt T. Oftestads avskjedsforelesning på MF i går, og trakk fram et underlig oppslag i Vårt Land om dette – underlig fordi de trakk fram ett utsagn helt utenfor sin kontekst. Oftestad skal i sitt foredrag ha «Sidestilt Utøya med forfølgelse av kristne,» mener journalisten. Jeg ser at noen nettsteder har tatt opp dette på en nokså sensasjonell måte, men jeg håper inderlig at en slik reaksjon ikke sprer seg.

Hvis man virkelig vil vite hva Oftestad sa, bør man (faktisk) gå til fritanke.no, som har et ganske grundig referat. De skriver innledningsvis:

Norge er en sekulær konfesjonsstat
Den nye sekulære konfesjonsstaten har sin egen teologi og sine egne trosdogmer. Dette er et slags nytt teokrati. Alt avvik sees som kjetteri, mener MF-professor Bernt Oftestad. …

De skriver også, etter å ha referert det Oftestad sa om sekulariseringen:

… Oftestad spurte hva det sekulære trossystemet har å tilby som erstatning for det limet og de felles moralreglene som kristendommen kunne by på i det før-sekulære samfunnet. Han kunne ikke finne noe. Menneskerettighetene er internt selvimotsigende, og har absolutt ikke den kraften og dybden som trengs. Sekularismens frihetsidealet undergraver verdifellesskapet, mente han. Det beste han greide å komme på som ny, sekulær verdi er ”kjærligheten”.

”Nå er gatene i Oslo fylt av kjærlighet”, sa Kronprinsen i forbindelse med markeringene etter 22. juli. Hva mente han med det? Denne «kjærligheten» er jo veldig vag, og fullstendig blottet for det offeret som er knyttet til det kristne kjærlighetsbegrepet. Er dette virkelig det beste de sekulære greier å komme opp med som en erstatning for de kristne verdiene? spurte den nypensjonerte professoren. …

I det grundige referatet er Vårt Lands sitat ikke direkte nevnt, derimot at Oftestad så reaksjonene etter Utøya-massakren som et eksempel på hvordan en ikke-religiøst «religion» ikke klarer seg så godt i prøvelsens tid. Og han så det som skjedde på Utøya i forhold til «deportasjonen av jøder under andre verdenskrig» og at «det dør flere kristne i terroraksjoner rundt om i verden».

Bildene er også fra fritanke.no

«Stoltenberg feilinformerte Stortinget om fastleger og abort.»

Apologetikk, Generelt /

VG hadde en lignende overskrift i går, der de referer til statsministerens orientering til Stortinget, og KrFs reaksjoner på dette. Jeg syns det er underlig og urimelig at regjeringen nå angriper legers samvittighetskvaler mht å delta i abortprosessen. Det er et lite antall leger, deres samvittighet går ikke ut over noen pasienter, og hvorfor ønsker regjeringen å innføre yrkesforbud for disse legene. Slik skriver VG:

Jens Stoltenberg fortalte Stortinget at fastleger ikke har kunnet reservere seg mot abort. Det stemmer ikke med tidligere uttalelser.

Det stormer rundt fastlegers samvittighetskvaler i møte med pasienter som vil ha abort, prevensjon eller henvisning til assistert befruktning.

For mens privatpraktiserende allmennleger kan reservere seg mot å henvise pasienter i saker som strider mot deres samvittighet, fikk fastlegene i oktober 2011 streng beskjed av regjeringen at de ikke har noen slik mulighet.

Også for noen dager siden skrev VG følgende om dette:

Helsedepartementet forteller at abortsøkende kvinner blir avvist av fastleger med samvittighetskvaler. Men de kan ikke dokumentere dette med ett eneste eksempel.

«På vei mot en ny konfesjonsstat? Et perspektiv på prosessen etter 22. juli 2011.»

Generelt /

Jeg var på Menighetsfakultetet i går, for å høre professor Bernt Torvild Oftestads avskjedsforelesning. Jeg tror det var bare andre gang jeg var med på noe slikt; første gang var da Carl Fredrik Wisløff sluttet i desember 1975.

Det var veldig hyggelig; å treffe mange gamle venner og høre et interessant foredrag – og også vennlige og interessante ord til Oftestad fra hans kollegaer Vidar Hånes og Jan Schumacher.

Hovedtemaet for foredraget var vel spørsmålet om hva slags felles «konfesjon» man vil prøve å bygge opp i Norge, etter at landet er blitt så grundig sekularisert – etter første sekulariseringsbølge på 1800-tallet og andre bølge etter 1945. Og behovet etter en slik felles «konfesjon» har blitt opplevd sterke etter det som skjedde 22. juli i fjor.

Vårt Land skriver om dette og fokuserer på noe som ikke var veldig sentralt i forelesningen, og de intervjuer bistandsadvokater til Utøya-offer, som reagerer på det de hører (men de vet vel ingen ting om hva foredraget egentlig tok opp):

Oftestad brukte sin avskjedsforelesning til å påpeke at massakrer som den på Utøya, jevnlig rammer kristne. «Massakrer à la Utøya rammer jevnlig kristne, familier og enkeltpersoner, i en rekke land: Pakistan, Egypt, Tyrkia, Nigeria. Den politiske makteliten i Norge har aldri vært særlig opptatt av forfølgelsen av de kristne. Ond og brå død har mange opplevd før 22.7.», sa Oftestad i forelesningen. …

… (en bistandsadvokat) … Jeg skjønner ikke hvorfor han trekker frem dette, det er jo to helt forskjellige ting han snakker om. Ungdommene på Utøya ble angrepet slik at de ikke skulle kunne drive politisk arbeid senere, og det har ingenting med forfølgelse av kristne å gjøre. Dette var en svært dårlig sammenligning, sier han.

Tungesvik – brev til helseministeren om fastlegene

Apologetikk, Generelt /

Vårt Land skriver mer om reservasjonsretten for (fast)leger til å reservere seg mot å delta i abort. (Jeg syns det er underlig at det nå ser ut til å kunne bli reservasjon bare mot selve abortinngrepet, når man i mange år har tillatt leger/sykepleiere å reservere seg mot ting som direkte leder til og forbereder aborten.) På slutten av artikkelen har VL et interessant intervju med Hans Olav Tungesvik:

Psykiater og tidligere Stortingsrepresentant for KrF, Hans Olav Tungesvik, reagerer sterk på rundskrivet fra helsedepartementet (se faktaboks). Han satt på Stortinget da abortloven ble vedtatt i 1978. Da ble også reservasjonsretten innført.

Ordlyden i loven fra 1978 er akkurat den samme som i dag. Det har hele tiden vært folk som har reservert seg, men man har funnet andre leger som har tatt på seg henvisningsoppgavene, sier Tungesvik.

Han mener ordningen har «fungert utmerket» i 34 år, og at ingenting tilsier at dette er forandret nå. Tungesvik sendte derfor et åpent brev til helseministere Anne-Grete Strøm-Erichsen i går, hvor han ber henne trekke rundskrivet tilbake.

Dette er utelukkende en introduksjon av en totalitær tankegang som vi ikke har sett i helsedepartementet tidligere. En slik tankegang ser vi i andre land som vi ikke vil sammenligne oss med, sier Tungesvik. …

I sitt brev til helseministeren sier Tungesvik bl.a.:

Dine utsegner om dette kom i den aktuelle debatten om fastlegars ynskje om reservasjonsrett når det gjeld å utføra nokre tenester som står i strid med deira djupaste samvitsovertyding. Det gjeld mellom anna tilvising til abort og utskriving av prevensjonsmidler til mindreårige. Til dette ynsket frå fastlegane har du med ditt rundskriv av 31.10.11 sagt nei.

Så er spørsmålet: Er dette to prinsipp – omsynet til pasientane og omsynet til fastlegane – som er totalt uforeinlege? Etter mitt syn er svaret på dette spørsmålet eit klårt NEI.

Whitney Houston synger

Generelt /

«The Star-Spangled Banner» (over) ble sunget av Whitney Houston under Super Bowl XXV i 1991 – da var hun 28 år gammel. Min kone er amerikansk, så vi så på flere videoer i går (fra LA Times) etter vi hørte at en av Amerikas mest kjente sangere døde tragisk natt til søndag.

Forklaring:

The Super Bowl is the annual championship game of the National Football League (NFL), the highest level of professional American football in the United States, culminating a season that begins in the late summer of the previous calendar year. …

… With America entangled in the Persian Gulf War, Houston performed «The Star Spangled Banner» at Super Bowl XXV at Tampa Stadium on January 27, 1991. Due to overwhelming response to her rendition, it was released as a commercial single and video of her performance, and reached the Top 20 on the US Hot 100, making her the only act to turn the national anthem into a pop hit of that magnitude. (Wikipedia)

Fastleger skal ikke kunne reservere seg mot å delta i abortprosessen

Generelt /

Jeg leste dette for en ukes tid siden, og etter tips fra en leser skriver jeg litt om det; hvordan legers og sykepleieres tradisjonelle reservasjonsrett så visstnok skal tas fra fastlegene. Fra Aftenposten:

Det er i et nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet at det fastslås at fastleger ikke har rett til å reservere seg mot visse oppgaver av samvittighetsgrunner, skriver Bergens Tidende.

I tilfeller hvor en pasient ønsker abort, starter vanligvis den formelle prosessen hos fastlegen, og begjæringen om abort må underskrives av både fastlegen og pasienten. Fastlegene Gunnhild Felde og kollega Eilif Haaland har et kristent livssyn og sier de nå blir stilt overfor et stort, etisk dilemma. De mener reservasjonsretten er en menneskerett.

Å skrive under på en slik begjæring ville for meg være å undergrave min dypeste overbevisning og i strid med legeetikken. Hvert trinn i abortprosessen bygger på det forrige, og min underskrift som lege ville bli både et juridisk og etisk forsvar for svangerskapsavbruddet, sier Haaland.

Olav Fredheim, leder i Norges kristelige legeforening, mener det er overraskende at fastlegene fratas reservasjonsretten, mens helsepersonell på sykehus fortsatt kan reservere seg mot å delta i abortinngrep.

Han mener fastleger med samvittighetskvaler enten må slutte som fastlege, fortsette som før og ta sanksjonene som eventuelt måtte komme, eller handle i strid med egen samvittighet.

Mye gjenstår før man oppnår enighet i USA

Generelt, Katolsk /

Jeg meldte i går at president Obama hadde «bøyd seg litt» for det katolske presset mot hans helsereform – men ikke mye, tydeligvis. Den amerikanske bispekonferansen svarer ham bl.a. slik i dag:

Today, the President has done two things. First, he has decided to retain HHS’s nationwide mandate of insurance coverage of sterilization and contraception, including some abortifacients. This is both unsupported in the law and remains a grave moral concern. We cannot fail to reiterate this, even as so many would focus exclusively on the question of religious liberty. Second, the President has announced some changes in how that mandate will be administered, which is still unclear in its details. …..

… stepping away from the particulars, we note that today’s proposal continues to involve needless government intrusion in the internal governance of religious institutions, and to threaten government coercion of religious people and groups to violate their most deeply held convictions. In a nation dedicated to religious liberty as its first and founding principle, we should not be limited to negotiating within these parameters. The only complete solution to this religious liberty problem is for HHS to rescind the mandate of these objectionable services.

We will therefore continue—with no less vigor, no less sense of urgency—our efforts to correct this problem through the other two branches of government. For example, we renew our call on Congress to pass, and the Administration to sign, the Respect for Rights of Conscience Act. And we renew our call to the Catholic faithful, and to all our fellow Americans, to join together in this effort to protect religious liberty and freedom of conscience for all.

Og en gruppe kjente katolikker skriver:

Today the Obama administration has offered what it has styled as an “accommodation” for religious institutions in the dispute over the HHS mandate for coverage (without cost sharing) of abortion-inducing drugs, sterilization, and contraception. The administration will now require that all insurance plans cover (“cost free”) these same products and services. Once a religiously-affiliated (or believing individual) employer purchases insurance (as it must, by law), the insurance company will then contact the insured employees to advise them that the terms of the policy include coverage for these objectionable things.

This so-called “accommodation” changes nothing of moral substance and fails to remove the assault on religious liberty and the rights of conscience which gave rise to the controversy. It is certainly no compromise. The reason for the original bipartisan uproar was the administration’s insistence that religious employers, be they institutions or individuals, provide insurance that covered services they regard as gravely immoral and unjust. Under the new rule, the government still coerces religious institutions and individuals to purchase insurance policies that include the very same services. …

Og New York Times mener at presidenten egentlig ikke har hørt på de katolske biskopene i det hele tatt:

For the White House, the decision announced Friday to soften a rule requiring religious-affiliated organizations to pay for insurance plans that offer free birth control was never really driven by a desire to mollify Roman Catholic bishops, who were strongly opposed to the plan. Rather, the fight was for Sister Carol Keehan — head of an influential Catholic hospital group, who had supported President Obama’s health care law — and Catholic allies of the White House seen as the religious left. …

President Obama bøyde seg for massiv kritikk fra katolske biskoper

Generelt, Katolsk /

For et par uker siden ble det kjent at alle religiøse (katolske) institusjoner – sykehus, skoler, universiteter osv – måtte tilby sykeforsikring til sine ansatte, som også inkluderte prevensjon (også abortfremkallende prevensjon). De fikk ett år på seg til å følge opp dette, ingen ankemulighet, og enorme bøter hvis de ikke gjorde som staten sa. De ble det ganske enormt opprør blant katolikker, som bl.a. Father Z. skriver om:

If we look at how the American episcopate has been changing in the last 10-15 years, I think we can take heart. But we still need to pray for our bishops. And pray relentlessly. Consider how at the time of the Notre Shame debacle, 80+ bishops protested that cringing bit of pandering to the most aggressively pro-abortion president we have ever seen. 5 years before, the number of bishops in protest would have been unthinkable. Today there are even more bishops reacting and the count is not complete.

In any event, at the time of this writing, 171 US Bishops have been reported to have reacted with strength against Pres. Obama’s determination to force Catholics to violate their consciences in a way that contradicts our Catholic Faith and the clear moral teachings of Holy Church. Amish and Quakers get waivers from some federal mandates. Not Catholics. ….

…. Of the 183 dioceses (by my count) in the U.S. who have a bishop currently serving as its head, 169 of them have issued statements. So 92% of bishops who head dioceses have spoken out against the Obama/HHS mandate.

I kveld leser jeg at president Obama har bøyd av for dette presset:

The White House has announced modified plans to require all women to have access to contraception, attempting to stem anger from Catholic leaders. … Catholic leaders have been angered by the new rule, which required Church-linked institutions to offer health insurance including birth control. But the White House changed the scheme to allow health insurers to provide cover directly if employers object.

SNØ I ROMA!

Generelt /

I går fikk jeg en e-post fra en prest i Roma, som ble avsluttet slik: «Her snør (!) det …» Og her er et bilde fra Dagbladet som beviser dette.

Fra april 2005: Prest i Bergen takket være Ratzinger

Generelt /

(Jeg mimrer litt om gamle dager og ser på min gamle blogg – som ser ut til å ha fått noen problemer med databasen, siden den har noen linjer med feilmeldinger på toppen. Der fant jeg noen som var skrevet i Bergens Tidende rett etter pavevalget; om at jeg var blitt katolsk prest takket være kardinal Ratzinger, for i praksis var det han som fikk min søknad fram fra glemselens bunke, der den hadde ligget i 9 måneder.)

Da Oddvar Moi for fem år siden skulle bli katolsk prest i Bergen til tross for at han var gift, var det kardinal Joseph Ratzinger som behandlet og godkjente søknaden. Ratzinger la spørsmålet om min presteordinasjon frem for pave Johannes Paul II, som nikket til svar, sier Oddvar Moi til Bergens Tidende.

Oddvar Moi er fra Time på Jæren. Han var luthersk prest og gift da han konverterte til Den romersk-katolske kirke. I januar 2000 ble han vigslet til katolsk prest i Bergen. Moi ble dermed den første katolske prest i Norge som er gift. Den katolske kirke har en regel om sølibat for sine prester. Men i 1950-årene ble det vedtatt at protestanter som allerede var gift og som ville bli presteviet i Den katolske kirken, kunne søke paven om det. I dag er det på verdensbasis om lag 1000 gifte prester i Den romersk-katolske kirke. …

Jeg er godt fornøyd med at Joseph Ratzinger nå er valgt til ny pave, sier Oddvar Moi. Ratzinger er kjent for å være veldig mild og vennlig, ryddig og ordentlig. Han har et tradisjonelt syn på kirkens tro og hans oppgave har vært å forsvare denne troen. Men Ratzinger er ikke den «panserkardinalen» en del har påstått at han er, sier Oddvar Moi.

Moi betegner Ratzinger som en ekstra dyktig teolog. I over 20 år har han hatt sitt arbeid i Vatikanet. Det var pave Johannes Paul II som ba Ratzinger kommer til Vatikanet som leder for troskongregasjonen, det viktigste av departementene i Vatikanet. I alle disse årene har han stått pave Johannes Paul II nær, sier Moi.

Med Ratzinger som pave er det vel ingen grunn til å vente store forandringer i Den katolske kirkes lære?
Nei, men det ville ha vært nesten utenkelig uansett hvem som var blitt valgt til pave, sier Oddvar Moi. …

På forhånd var det mange som regnet kardinal Ratzinger som den største favoritten. Ut fra den sterke støtten til Ratzinger på forhånd var det mange som regnet med at dersom pavevalget ble avgjort mandag eller tirsdag, så ville det bli Ratzinger, sier Moi.

Den nye paven fylte 78 år sist lørdag. – Jeg håper han får mange gode år i sin pavegjerning, sier Oddvar Moi.

På ferie: Los Cristianos, Tenerife

Generelt /

Når har vi vært her i tre dager, og slapper riktig godt av i ca 20 grader og sol eller lett overskyet vær. Bildet under ble tatt rett etter ankomst til hotellet – som har et basseng på taket, i 6. etasje.

Hva gjør så et middelaldrende ektepar her nede i varmen? Vi sitter ute mye, leser, bader (mest min kone) og går turer. Vi leser ganske seriøse ting; jeg ble nettopp ferdig med «A Banished heart» og skal starte direkte på «Work of Human Hands», og på min fjelltur (som begynner nå) skal jeg lytte til (jeg har en Kindle som leser for meg) kardinal Newmans «Apologia pro vita sua». (Min kone jobber med sin mastergrad i museologi.)

Skroll til toppen