Katolsk

Reportasje fra Allen Hall i London

Katolsk /

Fr Hunwicke er tydeligvis (selv om han ikke sier dette så veldig tydelig) en av de tidligere anglikanske prestene som nå er blitt katolikk og forbereder seg (noen ganske få måneder) på å bli katolsk prest. Som en del av denne forberedelsen var han og flere andre nylig på presteseminaret Allen Hall i London – og hadde en svært fin dag der. Han skriver i dette lille innlegget bl.a. om Msgr. Mark O’Toole (som var min beste, kanskje eneste, støtte da jeg gikk der i 1997-98) og om at den tida nå er over (men som flere av oss norske prester opplevde der i våre år) at presteseminaret og Vatikanet formidler helt ulike ting:

Another splendid day at Cardinal Allen’s Foundation, now long departed from Douay and lodged on the site of S Thomas More’s house in Chelsea. Allen Hall is well equipped with portraits recalling its distinguished past; …

We had a most gracious address from the Rector, Mgr Mark O’Toole, in which he negotiated with immense intelligence and sensitivity the question of our status … the man is clearly no fool. He then assured us that the dark decades when seminaries were less than totally in tune with Catholic Tradition were now just about over. This reassured many of us a great deal; I had dreaded, after the sour decades in the Church of England, having again to steel myself to argue and to fight for the Faith. I doubt if there will be any need for that. Fr Mark is clearly One Of Us. ….

Skal alle seminarister måtte lære den tradisjonelle latinske messen?

Katolsk, TLM /

Dette antyder Damian Thompson på sin blogg, når han kommenterer John Allens stykke (som jeg nevnte her) om bl.a. dokumentet som skal forklare pave Benediiks åpning for den tradisjonelle messen. (Alle kommenterer også Vatikanets forhold til tradisjonalistene, men dette bryr ikke Damian T. seg så mye om.) Han skriver:

Will it soon be a requirement for Catholic seminarians to learn to say the Traditional Latin Mass? Bobbie Mickens made this claim in the Tablet a couple of weeks ago – just think how livid he must be at the prospect! – and now John Allen of the National Catholic Reporter is saying exactly the same thing. He reckons that Ecclesia Dei’s forthcoming instruction on the implementation of Summorum Pontificum will “call for seminarians to be trained not just in Latin, but in the older rite itself, at least so they will know how to execute it faithfully and understand what’s being said”.

… the proposal to teach all seminarians to celebrate the Tridentine Mass is a seriously big deal. In many ways it’s as radical as Summorum Pontificum itself.

According to John Allen, bishops around the world “haven’t exactly bent over backwards” to make the Old Mass widely available since 2007. That sounds about right. In England and Wales, most dioceses don’t flagrantly disregard Summorum Pontificum – but they don’t need to. On paper, the self-implementing features of the motu proprio challenge the power of the bishop: a priest doesn’t need permission to celebrate the EF. In practice, it’s easy to turn the document into a dead letter, since most parish priests come from a Vatican II generation unsympathetic to traditional rubrics and most lay people have never been near a Tridentine Mass and don’t know what they’re missing.

I don’t think the older form of the Roman Rite will ever supplant the vernacular liturgy. But we won’t discover the true level of demand for it until there are priests happy to celebrate it – offering it, perhaps, as an early morning service like BCP Holy Communion in Anglican parishes, or as the centrepiece of particular feast days. Most of the pious young Catholics I know agree with Pope Benedict that the Ordinary and Extraordinary forms of the Roman Rite should complement each other …

www.katolsk.no med nytt utseende!

Katolsk /

Jeg vil gjerne være med og gratulere med at www.katolsk.no nå i dag har fått nytt utseende. Jeg vet at det har vært mye arbeid, at det har tatt lenger tid enn de fleste regna med, og jeg syns resultatet ser godt ut.

Les mer om fornyelsesprosessen HER.

Msgr. Keith Newton

Katolsk, Økumenikk /


Her er nyheter fra sist uke; de tre tidligere anglikanske biskopene som ble katolikker 1. januar og katolske prester uken etterpå, er nå blitt monsignorer – leder av ‘Ordinariatet», msgr. Keith Newton, har blitt monsignore av en grad jeg aldri har hørt om før. Fra ordinariatets nettsider:

17th March 2011

It was announced today that the Ordinary of the Personal Ordinariate of Our Lady of Walsingham has been honoured by His Holiness, Pope Benedict XVI, and has been elevated to the rank of Protonotary Apostolic.

Fr John Broadhurst and Fr Andrew Burnham have also been honoured by being elevated to the rank of Prelate of Honour.

As such, all three priests are now known as Monsignor.

Vatikanet gjør tydeligvis alt nødvendig for at dette skal kunne lykkes. Msgr. Newton kan nå gjøre 90% av det en biskop kan gjøre, uten å være biskop (som han ikke kan bli, siden han er en gift mann).

Besøk i Laterankirken

Generelt, Katolsk /

Tirsdag var vi i Laterankirken. Det første bildet under viser alteret fra den ene siden. De to neste bildene viser messehakler etc. fra kirkens museum. Det siste bildet viser fire søyler med en plate over, som skal vise hvor høy Jesus var – litt (ca 3 cm) høyere enn meg, tydeligvis.




Pave Benedikt mottok aske (oppå hodet) i Santa Sabina i går

Katolsk, Paven /

Det var litt diskusjon hos oss i går, om hvordan man skal gi folk asken på askeonsdag. I Norge er det vanligst å tegne (fuktig) aske på pannen, som et lite kors. I Polen, hørte jeg i går (og også i flere andre land), er man bare vant til å drysse litt (tørr) aske oppå hodet. Videoen over viser at pave Benedikt bruker den sistnevnte løsninger. Gjelder dette hele Roma og hele Italia også?

Mer om «Breviarium Romanum»

Katolsk, Liturgi /

Det har nylig vært noen sprøsmål omkring de tradisjonelle tidebønnene – som jeg skrev om HER for en måneds tid siden. Bl.a. var det spørsmål om hvordan de nye tidebønnene skiller seg fra de gamle. Til det svarte jeg:

De største forskjellene er at man tidligere leste gjennom alle Bibelens 150 salmer hver uke – nå er de fordelt over fire uker, selv om noen salmer leses en del oftere. Matutin ble tidligere alltid lest om morgenen, før laudes, mens nå kan den leses også andre tider på dagen. Matutin bestod av ni salmer, mens det nå er bare tre. Tidligere var de tre ekstra lesninger til matutin, men nå er det bare to – men de nye faktisk er en hel del lenger enn de gamle. Fadervår bes også én eller flere ganger i Matutin, mens nå bes Fadervår bare til Laudes og Vesper – der de (nesten) aldri ble bedt tidligere. Laudes hadde fem salmer, nå er det bare tre, og hymnen kom tidligere etter salmene, nå kommer den før – og Fadervår er flyttet. Prim er blitt helt borte. Ters, Sekst og Non er ganske like, med hymne og tre salmer. I Vesper har de samme forandringene skjedd som i Laudes. Completorium var noe lenger tidligere, men grundigere og obligatorisk syndsbekjennelse i starten og bønn til Jomfru Maria som avslutning, her bes nå også Fadervår.


Man kan se grundigere på de tradisjonelle tidebønnene (på latin og engelsk) ved å gå til nettstedet Divinium Officium (som er avbildet over), velge dagens dato (Hodie) i midten øverst, deretter Rubrics 1960, og så hvilke bønner man vil se på.

Man kan se på de nye tidebønnene for hver dag (på engelsk) HER.

Pave Benedikts fastebudskap – fornyelse av dåpspakten

Katolsk, Paven /

I sitt fastebudskap i år (hele budskapet kan leses her) fokuserer pave Benedikt alle mest (syns jeg) på hvordan vi i fasten skal forsøke å fornye og styrke vår dåpspakt:

Kjære brødre og søstre,

Fastetiden, som fører oss til feiringen av Den hellige påske, er for Kirken en høyst verdifull og viktig liturgisk tid. I henhold til dette er jeg glad for å gi et spesielt bidrag til at den måtte bli gjennomført med sann innlevelse. Mens det venter på det endelige møte med sin Brudgom i den evige påske, er Kirkens fellesskap flittig i bønn og gir nestekjærlige gaver, og intensiverer sin ferd med å rense ånden, slik at det fra forløsningens mysterium kan motta ytterligere nytt liv i Kristus, Herren.

1. Dette nye livet ble allerede gitt oss på vår dåpsdag, da vi «fikk del i Kristi død og oppstandelse. Da begynte for oss «hans disiplers glade og triumferende eventyr». I sine brev insisterer Paulus stadig på det spesielle fellesskap med Guds sønn som denne vaskingen frembringer. Det faktum at dåpen i de fleste tilfeller blir mottatt i spedbarnsalder, peker på hvordan den er en gave fra Gud. Ingen fortjener det evige liv gjennom sine egne anstrengelser. …. En spesiell forbindelse knytter dåpen til fastetiden som den gunstige tid til å erfare den frelsende nåde. Fedrene i Det annet vatikankonsil oppfordret alle Kirkens pastorer til å gjøre mer bruk av «de dåpstrekk som hører til fastetidens liturgi». I virkeligheten har Kirken alltid assosiert påskevigilien med feiringen av dåpen: Dette sakramentet realiserer det store mysterium der mennesket dør fra synden, blir gjort til deltager i livet til den oppstandne Kristus, og mottar den samme Guds ånd som reiste Jesus opp fra de døde.

2. For å kunne foreta vår reise mot påsken mer alvorlig, og forberede oss på å feire Herrens oppstandelse – den gladeste og mest høytidelige fest i hele det liturgiske år – hva kunne være riktigere enn å la oss selv bli ledet av Guds ord? Av denne grunn leder Kirken oss i søndagenes evangelietekster i fastetiden til et særlig intenst møte med Herren. Den kaller oss til igjen å følge skrittene i den kristne innføring: for katekumener i forberedelsen til å motta gjenfødelsens sakrament: for de døpte, i lyset av de nye og avgjørende skritt som skal bli tatt i Kristi etterfølgelse, å gi seg selv ytterligere til ham. …..

3. Gjennom å senke oss ned i Kristi død og oppstandelse gjennom dåpens sakrament, beveges vi hver dag til å befri våre hjerter fra byrden av materielle ting, fra et egosentrisk forhold til «verden» som gjør oss fattige, og forhindrer oss i å være tilgjengelige og åpne for Gud og vår neste. I Kristus åpenbarer Gud seg som kjærlighet (jfr. 1 Joh. 4,7-10). Kristi kors, «korsets ord», manifesterer Guds frelsende kraft (jfr. 1 Kor 1,18) som er gitt for å reise menn og kvinner opp på ny, og bringe dem frelse: Det er kjærlighet i dens mest ekstreme form (jfr. encyklikaen Deus caritas est, n. 12). Gjennom den tradisjonelle praksis med faste, almisser og bønn, som er et uttrykk for vår forpliktelse til omvendelse, lærer fasten oss hvordan vi skal leve Kristi kjærlighet på en stadig mer radikal måte. ….

Kjære brødre og søstre, gjennom det personlige møte med vår forløser, og gjennom faste, almisser og bønn, fører omvendelsens reise oss mot Påsken for å gjenoppdage vår dåp. La oss i denne fastetiden fornye den mottagelse av nåde som Gud skjenket oss i det øyeblikket, slik at den kan opplyse og lede alle våre handlinger. Hva sakramentet betyr og realiserer, er vi kalt til å erfare hver dag gjennom å følge Kristus på en stadig mer sjenerøs og autentisk måte. På denne vår reise, la oss betro oss til Jomfru Maria, som frembrakte Guds ord i tro og kjød, slik at vi – slik hun gjorde – kan gå inn i sønnens død og oppstandelse, og eie det evige liv.

BENEDICTUS PP. XVI

Morgenblad-diskusjonen vinteren 2011

Generelt, Katolsk /

Etter forslag fra en leser samler jeg her en del kommentarer som har kommet inn, som omtaler Morgenbladets beskrivelse av Den katolske Kirke nå den siste måneden. Jeg har anonymisert kommentarene, valgt ut noe stoff (selvsagt) og redigert (ganske litt):

5/3
Gjennom denne artikkelserien, ved å bruke (to kritiske katolikker ) som sine sannhetsvitner, og overskrifter om “pervertert” kvinnelighet ol (de hadde latterlig nok også en artikkel om frigjøringsteologi) viser Morgenbladet seg som en aktivist. Et ikke ukjent fenomen i norske media, men helt hvorfor Den katolske kirken nok en gang skal få juling, klarer de ikke å artikulere. (Denne) “kritikken” er ikke noe annet enn en stråmann.

Serien handler ikke om Kirken. Men catholic bashing er alltid en grei måte å slutte seg til noen “verdier” på, som regnes som “moderne” og “opplyste”. Det er utelukkende provoserende fordi Morgenbladets eksistensgrunnlag er temaer som etikk, vitenskap og kunst. Her hadde man hatt en anledning til å komme nært inn på selve den levende hovedkilden til at man i det hele tatt har etiske diskusjoner, at vitenskap og kunst kontinuerlig produseres i Den vestlige kultur: hvis disse menneskene tror at de hadde levd i en fri og produserende del av verden uten Kirken, kan de starte en gravejournalistisk serie om hvorfor den ikke-vestlige verden ikke har produsert noe av vesentlig verdi de siste tusen år. … …

Morgenblad-diskusjonen vinteren 2011Les mer »

Morgenbladets artikler er «basert på en manglende kunnskap om Kirken»

Katolsk /

Slik (se over) beskriver p Arne Kirsebom på sin egen blogg Morgenbladets tre artikler om Den katolske Kirke. Han skriver også om hva de burde ha gjort:

… Jeg tror i sentrum av en betraktning av Kirken, må der være en betraktning av Kristus. Han er Kirkens grunnlegger og hun er hans brud. Kristus er det sanne mennesket, fordi han er mennesket unnfanget uten synd. Synd umenneskeliggjør mennesket prinsipielt sett. Derfor må Kirken til enhver tid blant sine mange oppgaver også gjøre oppmerksom på hva som er riktig og godt, hva som er ondt og galt. Ønsker man å kritisere Kirken, bør man påvise hvor hun svikter i å lære om riktig og godt. Gjør hun ikke det, bør man avlegge regnskap om hvorfor man kritiserer Kirken. En årvåken journalist burde ha denne egenskapen i sine intervjuer. …

Han skriver også slik om de mange henvisningene til Vatikankonsilet:

Det jeg undrer meg over er at det ikke blir påvist hvor i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil det ønskes å oppheve sølibatet, ordinere kvinner, løsne ekteskapsmoralen osv. Det som står i dokumentene er det avgjørende, ikke hva enkelte kan ha tenkt på veien. …

P. Arne sier videre at han håper å få tid til å studere konsilets dokumenter grundigere for å «se hvilket belegg kritikken og reformkravene har i disse». Han vil nok finne at de aller fleste krav om forandringer ikke har noe som helst med konsilet å gjøre.

Vatikanet til Caritas Internationalis: «En katolsk institusjon må være katolsk»

Katolsk /

Tha Tablet melder at Vatikanet har blandet seg inn i diskusjonen om hvem som skal bli/fortsette som leder av Caritas Internationalis, og skriver:

The Vatican has indicated that it blocked Lesley-Anne Knight from a second term at the helm of the Church’s largest development organisation because it wants a new leader who can strengthen its Catholic identity and forge more cordial working relations with the Holy See.

Rome’s reasons for failing to allow the re-appointment of Dr Knight as secretary general of the Rome-based Caritas Internationalis (CI) are given in a letter sent by the Vatican Secretary of State, Cardinal Tarcisio Bertone SDB, to all the world’s episcopal conferences and seen this week by The Tablet.

“During the next four years particular attention will have to be given to harmonising the theological dimension of Caritas Internationalis … with its role as an organisation operating on the international stage,” says the three-page letter, dated 15 February. It adds that the next CI secretary general will also need to improve communication with other ecclesial bodies and with the dicasteries of the Roman Curia that have an “interest” in CI activities.

The letter, which was also sent to bishops responsible for the 165 member charities that make up the Caritas confederation, further indicates that the advocacy work that Caritas carries out must be better coordinated “in strict cooperation with the Holy See, which is specifically competent in this regard”.

Similar sentiments were echoed on Tuesday by the head of the papal charity office charged with monitoring Caritas Internationalis. “We can be competent in organising, but lack certain qualities for coordinating the work or reinforcing Catholic identity,” said Cardinal Robert Sarah, president of the Pontifical Council “Cor Unum”, when asked by The Tablet why the Vatican denied Dr Knight the nihil obstat required for re-election. ….

Jeg må si at jeg ikkje kjente til at noe slikt var i ferd med å skje. Kan noen av leserne kan informere meg/oss?

Kraftig debatt i USA om samboerskap og mottakelse av kommunion

Katolsk /

I USA er en katolsk guvernør skilt og er nå samboende med en annen kvinne (som også er gift tidligere, men ikke er katolikk). Denne mannen mottar fortsatt kommunion i Den katolske Kirke, og dette har skapt en hel del debatt. Kirkerettsprofessoren Edward Peters (som har en interessant blogg) tok opp dette, fikk svar fra bispedømmet og ble kraftig angrepet i liberale National Catholic Reporter. Peters svarer deretter igjen, og prøver å forklare at dette egentlig er ganske enkelt: Lever man i synd må man vende om, gjør man ikke det, må man i alle fall ikke motta kommunion, hvis man fortsetter å leve i synd og fortsetter å motta kommunion, må Kirken gripe inn og stoppe dette. Dyneløfting er heller ikke nødvendig i denne sammenheng; når en mann og en kvinne lever sammen (og ikke er i slekt e.l.), er dette allerede en tydelig nok moralsk ‘skandale’. Her er et lite utdrag av Peters siste artikkel:

The first ‘resort’ in solving a problem of wrong conduct is for the individual to right the conduct. None of us is supposed to sin. When we do sin (and we all sin, CCC 1847), we should, through the grace of God, repent of it, and strive to avoid it henceforth; indeed, we should replace sin with good. If (and usually when) we again fail to do that, we should start over, knowing that God’s grace is always there. The first step, then, toward resolving this particular problem (which happens to come to our attention for the reasons set out below) is for Andrew Cuomo to cease cohabiting with a woman who is not his wife. This first ‘resort’ is not canon law at all, it is rudimentary and utterly uncontroversial traditional moral theology.

The second ‘resort’ in a case like this – and where canon law makes its first appearance – is this: when an individual knows that he or she has gravely sinned, that person, of his or her own volition, should decline to approach for holy Communion before going to Confession. Canon 916 puts this second resort in simple terms, but again, anyone with a basic understanding of moral teaching and a basic appreciation of Who the Eucharist is, should know to avoid taking holy Communion under such circumstances.

… The third focus, and in a sense the ‘final resort’, in a case like this one, is Canon 915, which falls primarily to the diocesan bishop to enforce. … Where a member of the faithful manifestly (i.e., publicly) and obstinately persists in conduct that is gravely objectively wrong, and that person does not, in the meantime, at least refrain from approaching for holy Communion, the minister of the Eucharist must withhold holy Communion from him or her.

The unwedded cohabitation (an act public by its nature) of sexually mature, non-familiarly related adults, gives seriously wrong example (i.e., scandal) to the community. Ecclesiastical authority need not verify that two such people are actually doing ‘it’ before moving against the grave scandal offered by such behavior, …. “eye witnesses are not required” to prove certain forms of misconduct.

Moreover, in direct proportion to the prominence of the individuals involved (can we say, state governors and television celebrities?), the degree of scandal is widened, and if either or both cohabiting individuals are divorced from prior spouses, the scandal is multiplied. And we have not even touched on Cuomo’s canonical situation being further complicated by, say, his strong support for legalized abortion. What part of this analysis is so controversial?

Morgenbladet: Er det pinlig å være katolikk?

Katolsk, Teologi /

I Morgenbladet sist fredag kom tredje og siste del i en artikkelserie om Den katolske Kirke. Man lurer litt på hva avisen ønsker med denne serien. En person foreslo overfor meg at det var å vise at Den katolske Kirke er absolutt og helt håpløs, andre syns å se et ønske om å støtte den radikale delen av Kirken – mens andre (litt slemmere) sier at det er for å vise hvor lite man egentlig forstår av hva som skjer i Kirken. Her er noen flere sitater fra sist fredag; det er seniorprofessor og katolikk Kari Børresen som svarer på spørsmål – mine kommentarer i [klammer]:

– Er det pinlig å være katolikk under det regimet som leder kirken?
– Ja, det blir verre og verre, men kirkehistorisk innsikt er en god motgift. Når de fleste katolikker velger ikke å forlate kirken, er det fordi de verdsetter kirken som communio sanctorum, Guds frelsesredskap, på tross av romerkirkens historiske prøving og feiling.

Børresen vil understreke at i et globalt perspektiv er moderne religionsteologi den aller viktigste utfordringen. Etter kardinal Ratzingers [Troskongregasjonens] deklarasjon Dominus Iesus i 2000, hvor han hevdet den katolske kirkes universelle forrang, blir flere katolske teologer fordømt av Vatikanet fordi de legger vekt på at Guds frelsesplan ikke er begrenset til kristendommen, sier hun. …. [Men hovedpoenget i dokumentet var at det ikke er noen frelse utenom gjennom Jesus Kristus.]

Mer enn halvparten av alle kristne i verden er katolikker, og den katolske kirke teller om lag 1,2 av verdens 6,9 milliarder mennesker. Det finnes organisasjoner som fører seige kamper mot den Vatikan-katolisismen som Børresen snakker om. Et viktig katolsk kvinnenettverk er Women’s Ordination Conference (WOC), som siden 1975 har kjempet for at kirken skal «reflektere Jesu eksempel om likhet og rettferdighet for kvinner». [Dette er i virkeligheten er ørliten gruppe som har sin egen agenda, som ikke støttes av nesten noen katolikkker.]

… Børresen er svært begeistret for dette arbeidet og sier at etter den nåværende pavens forbud [Det var pave Johannes Paul II som forbød dette på 90-tallet.] mot debatt er det aldri utgitt flere bøker om ordinasjon av kvinner. Det vil si at forbudet bare overholdes i strengt Vatikan-kontrollerte teologiske fakulteter. Katolikker verden rundt debatterer akkurat slik de vil, sier hun. [Disse små særgruppene som diskuteter dette, representerer i svært liten grad Den katolske Kirke.]

….

Morgenbladet: Om kvinnelige katolske prester

Katolsk, Teologi /

I Morgenbladet sist fredag kom tredje og siste del i en artikkelserie om Den katolske Kirke. Her er noen sitater fra sist fredag; det er seniorprofessor og katolikk Kari Børresen som svarer på spørsmål – mine kommentarer i [klammer]:

Etter konsilet var dette et åpent spørsmål i kirken. [Jeg kjenner ikke til at Kirken noen gang har vært i nærheten av å ordinere kvinner til prester, heller ikke noen gang seriøst vurdert det.] Men i 1994 nedla Wojtyla [i dokumentet Ordinatio Sacerdotalis fra mai 1994] – Johannes Paul 2 – forbud mot debatt om kvinnelige prester, og dette ble innskjerpet året etter av kardinal Ratzinger, den nåværende paven. Wojtyla sa – og Ratzinger bekreftet det – at forbudet tilhører det sentrale trosinnhold. [Jeg kjenner ikke til at kardinal Ratzinger forsterket dette; det var vel heller ikke nødvendig, etter at pave Johannes Paul II hadde sagt så klart fra allerede.]

– De forutsetter altså at Jesus er androsentrisk! De sier at kirken ikke har frihet til å ordinere kvinner fordi han ikke ville ha kvinnelige prester. Derfor ordinerte Jesus ikke sin mor! Følgelig fastslo Vatikanet i fjor at forsøk på ordinasjon av kvinner er en verre forbrytelse mot prestevielsens sakrament, enn klerikal pedofili. Dette viser at kvinnekjønn defineres som en kultisk perversitet, sier hun. [Dette er (selvfølgelig) bare tull. Det eneste disse to tingen har felles, er at de (sammen men flere andre temaer) ble nevnt som ting som går mot Kirken tro og lære.]

Det teologiske armslaget i kirken er altså blitt vesentlig redusert de siste tiårene. Ifølge Børresen er Vatikan-katolisismens store problem at den vil opprettholde forbudet mot kvinnelige prester, samtidig som de teologiske premissene er forlatt. [Er det argumentene som kommer i neste setning som er forlatt; har Kirken virkelig hatt slike synspunkter, diskuterte man overhode dette i middelalderen?] Fra senantikken og middelalderen bygger kirkerettens argumentasjon på at kvinner i skaperordningen skal være underordnet i både kirke og samfunn. Derfor kan de ikke agere som prest «i Kristi sted». [Pave Johannes Paul II brukte ingen slike argumenter i 1994.]

– Når tror du Vatikanet endrer sitt syn på kvinnelige prester? …..
– Vatikanets angst tyder kanskje på at det vil gå meget raskt.
– De er under press?
– Ja, fordi de innser at kirkens hierarkiske system kan kollapse. Hele den katolske og ortodokse teologi er jo strukturert av monoteistiske kjønnsroller, hvor menn og kvinner har helt forskjellige rettigheter og plikter. [Det er vel tvert i mot slik at standpunktet om at bare menn kan blir prester står svært sterkt i dag – både hos oss katolikker og hos de ortodokse.] Her mangler Vatikan-katolisismen fullstendig de troendes tilslutning, såkalt consensus fidelium. Alle opinionsundersøkelser i katolske kulturland viser flertall for kvinnelige prester, sier hun. … [Jeg tror Børresen ser seg blind på en liten gruppe hun selv tilhører. I praksis er det ikke noen debatt om dette spørsmålet i 2011.]

Morgenbladet: Frigjøringsteologi – og den gamle katolske messen

Generelt, Katolsk, Teologi /

Morgenbladet kom ut i går med tredje og siste artikkel om Den katolske Kirke – jeg kommer tilbake til den artikkelen senere. Jeg hadde selv sendt inn et leserinnlegg om de to foregående artiklene. Dette ble ikke trykket, så jeg benytter derfor anledningen til å publisere det her på bloggen:

Frigjøringsteologi – og den gamle katolske messen

Morgenbladet skrev 18/2 om katolsk frigjøringsteologi i Latin-Amerika. Spesielt for oss som lever i Norden, er den store forskjellen mellom rike og fattige i disse landene selvsagt sjokkerende, og Den katolske kirke støtter hele tiden arbeidet for å gjøre de fattiges forhold bedre. Men i artikkelen kommer det så langt jeg kan se ikke fram noe informasjon om hvorfor Vatikanet hadde problemer med deler av frigjøringsteologien – det burde vel vært med? (Ja, er det ikke en alvorlig forsømmelse?) Det mest aktuelle Vatikandokumentet som handler om frigjøringsteologi «Instruction on certain aspects of the ‘Theology of Liberation'», fra september 1984, understreket svært tydelig viktigheten av å hjelpe de fattige, men man finner bruken av marxistisk filosofi, ideologi og praksis svært problematisk – for å si det veldig kort.

Morgenbladet skrev fredag 11/2 bl.a. om den gamle katolske messen, men for dem som ikke allerede kjenner Den katolske kirke godt, var informasjonen ikke særlig klargjørende. …

Morgenbladet: Frigjøringsteologi – og den gamle katolske messenLes mer »

A te numquam separari permittas – tillat ikke at jeg noensinne skilles fra deg

Katolsk, Liturgi /

Fra Father Z’s blogg:

I delved into the first of the priest’s possible preparatory prayers before Holy Communion during Mass. In this preparatory prayer we find the phrase “a te numquam separari permittas… let me never be separated from You”. … Nothing is more terrifying than separation from God. Nothing that can happen to the body in life is as bad as dying in the state of mortal sin. When we sin, we separate ourselves from God. If we die in that state, that is how we remain: separated. That is the essence of the state called Hell, and all Hell’s unending agony derives from that separation. Break God’s commandments, separate yourself from God.

Slik lyder denne bønna på norsk:

Herre Jesus Kristus, den levende Guds Sønn, som etter Faderens vilje, under den Hellige Ånds medvirkning ved din død har gitt verden livet, frels meg ved dette ditt høyhellige legeme og blod alle mine synder og fra alt ondt; gi at jeg alltid følger dine bud, og tillat ikke at jeg noensinne skilles fra deg. Du som med den samme. Gud Fader og den Hellige Ånd lever og hersker, Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Tidligere luthersk prest gift med nonne (!) blir katolsk prest

Katolsk /

Vi kan lese på veldig mange nettaviser (bl..a. her) følgende melding fra Associated Press:

In a rare move that needed the pope’s approval, a Lutheran convert was ordained Tuesday as a Catholic priest in Germany and is being allowed to remain married to his wife – who has already become a nun.

Harm Klueting, 61, was ordained by Archbishop Joachim Cardinal Meisner in a private ceremony at the city’s seminary, the Cologne archdiocese said. Pope Benedict XVI gave Klueting a special permission to remain married to his wife Edeltraut Klueting, who became a Catholic Carmelite nun in 2004.

The Rev. Federico Lombardi, the Vatican’s chief spokesman, said the exception is rare but there have been similar cases. «It doesn’t happen every day,» he said.

Klueting and his wife were Lutherans when they married in 1977 and both served as Lutheran clerics before converting to Catholicism several years ago. They have two grown children. …

At en gift, tidligere luthersk prest blir katolikk, er ikke så veldig uvanlig, men at hans kone skal være nonne, har jeg ikke hørt om før. Når viser det seg at konen ikke er nonne, men tredjegrads karmelitt (T.OCarm). Les mer om dette hos kirkerettseksperten Edward Peters og hos father Z. Både p. Harm Klueting og fruen, Edeltraud, er professorer – den nyordinerte presten sågar dobbeltprofessor – i historie og teologi.

Hva ønsker Morgenbladet med sine artikler om Den katolske Kirke?

Katolsk /

Pater Arne Marco skriver i forgårs (nokså irritert) på sin egen blogg om Morgenbladets siste artikkel om Den katolske Kirke:

I den siste utgaven av Morgenbladet er der en underlig artikkel om Den katolske kirken med tittelen “Paven og hvermann”. Den begynner med å beskrive messen etter tradisjonell ritus som feires en gang i måneden i St. Josef … Hvorfor gikk ikke f.eks. journalisten i den engelske messen kl. 18.00 søndag i St. Olav for å oppleve folkelig katolisisme? Artikkelen virker som om den er helt ukjent med katolsk virkelighet.

… det skrives om konsilet “ … at messen skulle revideres og heretter burde holdes på lokale språk.” Men dersom man leser konsilets dokument om fornyelsen av liturgien “Sacrosanctum Concilium” (SC) fra 1963, ser man at bare den første halvdelen av denne bisetningen er korrekt. … Det er altså ikke på noen måte imot Konsilets intensjon at de troende er kjent med latin som liturgisk språk. Det er tvertimot ønskelig, noe man nøkternt kan fastslå at den etterkonsiliære kirke ikke har vært trofast mot. …

P. Arne har selvsagt helt rett i dette, og siterer en del avsnitt fra Sacrosanctum Concilium for å underbygge det. Og han skriver så videre:

… Et annet tema i artikkelen er det moderne. Vi blir bedt om å slutte med den “evinnelige demoniseringen av den moderne verden“. Det er ikke en demonisering det er snakk om, men å peke på problemer ved den moderne verden som i høy grad utgjør en stor trussel for mennesket og dets person. …

Etter å ha vært litt (for) opptatt av at jeg selv ble avbildet og sitert i artikkelen, har jeg nå begynt å tenke mer på hva Morgenbladet egentlig ønsker med det de her skriver – og hvor ullent og lite presist det hele var.

Det virker som avisa/journalisten vil vise hvor (håpløst) gammeldags og utdatert vår Kirke er, og så har de funnet den eneste tradisjonelle latinske messen som feires i hele Norge – der det heller ikke var mange samlet (selv om vi var dobbelt så mange på messen i februar). Men alle vet jo at det feires opp mot 25 katolske messer i Oslo hver søndag, og at disse ofte er helt overfylt – Vårt Land og andre aviser skriver jo stadig om dette.

I artikkelen kommer to katolikker mye til orde med sine synspunkter. De to er helt sikkert dyltige nok, men samtidig er de ganske langt ute på sidelinja i vår Kirkes teologiske debatt, så det spørs hvor mye nytte man kan få av deres innspill, spesielt når journalisten ikke ser ut til å ha så veldig mye kunnskap om Den katolske Kirke til å prøve disse uttalelsene på. Det skal visst komme et par artikler til i samme serie – jeg har ikke så store forhåpninger.

Skroll til toppen