Katolsk

Synspunkter på flytting av katolsk prest fra Hamar

«Om arbeidsgiver sier at han ikke kan jobbe i Hamar, er det ikke sikkert vi kan gjøre mye med det», sier Heinke Foertsch i prestens fagforening TeoLogene. Selv om de vant saken, mener hun dette er en sak med bare tapere.

«Det blir en form for imperialistisk lovforståelse når man skal regulere det man ikke kan regulere», sier Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. En norsk domstol kan ikke gripe inn i hvem som har rett til å forvalte sakramenter, mener forskeren ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Oslo.

«Saken kan ende i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg», mener religionshistoriker Jens Braarvig, som Klassekampen også har intervjuet. «Det er ingen tvil om at staten har lovgivningsmyndigheten, men menneskerettighetene setter grenser for hvor langt staten kan gå i å gripe inn i kirkens anliggender.»

Klassekampen skriver om prestesaken i Hamar, faktiske opplysninger om konflikten og sitatene ovenfor, som er tatt fra Vårt Land. Jeg finner ikke dette på Klassekampens nettsider, men det er svært interessante kommentarer.

Kvinner hevder at de er blitt ordinert til katolske prester

To, tre, fire ganger hvert år kommer det rapporter om at kvinner mener seg å bli ordinert til katolske prester; nå nylig skjedde det i en protestantisk kirke i Boston, for et par måneder siden lånte de lokaler i en reformert synagoge, noen ganger har vært om bord i båter o.l. Disse underlige stedsvalgene viser tydelig at disse «ordinasjonene» ikke gjøres med Kirkens velsignelse.

Vårt Land skriver om dette i dag, på en saklig måte, og Father Z. skriver også at nyhetsmediene nå ser ut til å innse at Den katolske Kirke på ingen måte regner disse kvinnene som prester (for noen få dager siden ga han eksempler på det motsatte) og han siterer The Boston Globe slik:

Group claims to ordain women priests in unsanctioned ceremony

A group advocating for the ordination of women this afternoon held a ceremony in a packed Protestant church in Boston at which it declared three women to be Catholic priests and a fourth woman to be a deacon.

The ceremony, like several others that have taken place around the world over the last six years, was denounced by the Roman Catholic church, and critics said the event was a stunt with no religious significance. The Catholic Church has consistently taught that only men can be ordained as priests, and the Archdiocese of Boston said that the women who participated in today’s ceremony had automatically excommunicated themselves by participating in what it said was an invalid ordination ceremony.

But the women who participated in the event, along with the several hundred people who spent nearly three hours in the sweltering, non-air-conditioned Church of the Covenant, said they rejected the excommunications, and believed that the women had been validly ordained. The women were vested with white chasubles and red stoles and greeted with a standing ovation as they were declared to be priests; they then helped preside over a service at which they declared bread and wine to be consecrated and offered what they said was Communion to anyone who wished to receive it.

Svært grove seksuelle overgrep i Kirken i Australia

Mandag ble følgende pressemlding sendt ut Vatikanet – om pave Benedikts møte med fire personer som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av prester i Australia:

As an expression of his ongoing pastoral concern for those who have been abused by members of the clergy, His Holiness Pope Benedict XVI today celebrated Mass with a representative group of victims. He listened to their stories and offered them consolation. Assuring them of his spiritual closeness, he promised to continue to pray for them, their families and all victims. Through this paternal gesture, the Holy Father wished to demonstrate again his deep concern for all those who have suffered sexual abuse.

In a note accompanying the communique, Fr. Lombardi specifies that «the meeting took place at the celebration of Mass in the little chapel of Sydney’s Cathedral House, where the Pope has been staying over these days. The celebration began at 7 a.m. Four people were present, two men and two women, with their attendants and a priest responsible for pastoral care and accompaniment.

Concelebrating with the Holy Father were Cardinal George Pell, archbishop of Sydney, Archbishop Fernando Filoni, substitute of the Secretariat of State, and the Pope’s two private secretaries. At the end of the Mass, the guests had the chance to speak individually to the Pope, who addressed to them affectionate words of concern and comfort.

The meeting ended shortly before 8 a.m., everything took place in an atmosphere of respect, spirituality and intense emotion. As happened in the United States, the Pope wished to meet a number of victims as a concrete way of conveying sentiments he has previously expressed on various occasions concerning the drama of sexual abuse. In Australia, he wished to do so after the events of World Youth Day, because that was the specific reason for his trip».

Damian Thompson skriver at overgrepene i Australia har vært svært alvorlige, og at paven også har tatt dem skikkelig på alvor (selv om Vårt Land mener at nyhetsmediene har fokusert upassende mye på dette): …

Om to pavemesser i Australia

Lørdag feiret pave Benedikt en messe (over) i omkirken i Sydney. Les om den HER, og se mange bilder. NLM mener det er den liturgisk beste pavemessen feiret utenfor Vatikanet.

Søndag morgen feiret paven så en messe med ferming av mange ungdommer (under) som avslutning av årets verdensungdomsdager. Les om denne HER og se mange flere bilder. Pavens alterarrangement (med sju lysestaker og stort krusifiks) og hans måte å dele ut kommunion på (knelende, på tunga) ble gjennomført i begge messene.

Les også pavens preken ved denne avslutningsmessen.

Nå skriver både Dagbladet og DagenMagazinet daglig om paven

Dagladet skriver i dag om pave Benedikt, at: Pave Benedikt hadde urbefolkningen øverst på agendaen da han møtte statsminister Kevin Rudd i dag under sitt 10 dager lange opphold i Australia.

Paven er æresgjest på den katolske kirkens verdensdag for ungdom, som egentlig varer seks dager, fra 15. til 20. juni. Over 150 000 pilgrimer fra 179 land vil være samlet i Sydney fra i dag, den største folkevandringen ”down under” siden europeerne gjorde landhogg for 220 år siden. Da de første utlendingene inntok den nye verdensdelen i 1788, hadde aborginerne rådd grunnen aleine.

DagenMagazinet skriver også, at: Verdas største kristne ungdomssamling er i gang i Sydney, Australia. Opp til ein kvart million besøkande kjem til den katolske World Youth Day, som varer frå tysdag til sundag denne veka. Ein delegasjon frå Norges Unge Katolikker er på plass i byen, etter å ha turnert den sydlege delen av landet nokre dagar. Det same er den 264. paven etter apostelen Peter, Benedict XVI, som vitjar landet for fyrste gong.

Norges Unge Katolikkers nettsider har selvsagt også informasjon om verdensungdomsdagene i Sydney, og siterer paven slik: Pave Benedikt XVI advarer verdens ungdom mot popkultur og plyndring av jordas ressurser. Samtidig roser han sitt australske vertskap for forsøkene på forsoning med Australias urbefolkning.

Paven fikk en mottakelse som vanligvis bare er rockestjerner forunt, da han torsdag gikk i land i Sydneys havn. Havnen var omgitt av tusenvis av unge katolikker som er i Australia for å delta på samlingen Verdens Ungdomsdag.

– Vår verden er blitt trett av grådighet, utnytting og splittelse. Den er lei av falske idoler og stykkevise svar, og den pines av brutte løfter, sa den 81 år gamle paven som ble hilst velkommen av medlemmer av den australske urbefolkningen aboriginene. – og henviser også til en artikkel i Aftenposten.

Dåpsbasseng i (det muslinske) Tunisia

I noen av de gamle romerske ruinene i Tunisia fins det også ruiner av kristne kirker (fra tida før Islam tok kontroll over området – da var jo hele nord-Afrika katolsk). Her er et bilde av det fineste (men på langt nær det eldste) dåpsbassenget i ei kirke fra den tida, i kirka St Vitalis i Sbeitla. (Les mer om det HER.)

Patriark Bartholomeus I i Peterskirken – Paulusåret begynner

Jeg er glad for at www.katolsk.no i dag annonserer det som skal skje denne helga i Roma (men kanskje kunne de satt det på åpningssida):
«Den økumeniske patriark Bartholomeus I skal preke i Peterskirken ved en messe den 29. juni, på høytiden for Peter og Paulus. Dagen er bispedømmet Romas patronatsfest, og som en økumenisk gest har pave Benedikt XVI invitert patriarken til å delta i feiringen. Ved en vesper i basilikaen St. Paulus utenfor murene den 28. juni skal Den hellige far utrope et år spesielt dedikert til Paulus, og patriark Bartholomeo deltar også der. …

Pave Benedikt XVI besøkte den økumeniske patriarken av Konstantinopel under sin apostoliske reise til Tyrkia i 2006, i forbindelse med festen for Den hellige Andreas, som er patriarkatets skytshelgen. Kontantinopel-patriarkatet sender hvert år en delegasjon til patronatsfesten i Roma, på samme måte som Vatikanet årlig sender en delegasjon til Konstantinoplels feiring av apostenel Andreas. I år har altså patriarken selv takket ja til invitasjonen om å delta.»

Forholdet til den gresk-ortodokse patriarken har vært godt de siste års (betraktelig bedre enn forholdet til de russik-ortodokse); vi håper og ber om at det må nli enda bedre.

Paulus-året starter altså om litt over et døgn. Her er flere nettressurser: AnnopaolinoVatikanets siderPave Benedikts fire taler om Paulus høsten 2006.

Søndag mottar 43 nye erkebiskoper en ny type pallium

katolsk.no finner vi navna på alle de nye erkebiskopene som på festen for Peter og Paulus skal motta itt embedstegn, sitt pallium.

Pave Benedikts MC, Msgr. Guido Marini, forklarer at det nye palliet blir litt større enn det erkebiskopene tidligere har fått, men ikke så stort og i så gammel stil som det pave Benedikt har brukt til nå:

In light of careful studies, regarding the development of the pallium over the centuries, it seems that we can say that the long pallium crossed over the left shoulder was not worn in the West as from the 9th century onwards. … In this sense the use of the new pallium intends to meet two requirements: first of all to emphasize more strongly the continuous [organic] development which in an arch of more than twelve centuries this liturgical vestment has continued to have; in second place the practical [requirement], because the pallium used by Benedict XVI since the beginning of his pontificate and has led to several annoying problems from this point of view.

– There remain differences between the papal pallium and the one which the Pontiff imposes on the archbishops?

The difference remains even in the current pallium. What will be worn by Benedict XVI from the solemnity of Saints Peter and Paul onwards takes the form of the pallium used up to John Paul II, albeit in a larger and longer cut, and with the color red for the crosses.

Les mer om dette her
.

Nye prester i St. Hallvard menighet i Oslo

Biskop Bernt Eidsvig kunngjør i dag at Sigurd Markussen fra 1/9 i år blir ny sogneprest i St Hallvard Menighet (sammen med 1 1/2 kapellan), og at fransiskanerne der flyttes til Arendal.

Mange har nok tenkt at noe måtte gjøres i St. Hallvard, og p. Sigurd er en usedvanlig dyktig prest.

Katolsk talsmann: Europa må proklamere Jesus som Herre

Denne nyheten har jeg tatt fra DagenMagazinet:
Direktøren i The Catholic Family and Human Rights Institute, som driver lobbyvirksomhet for konservative moralske verdier i FN og på FNs konferanser, har advart om at Europa får en åndelig død på grunn av færre fødsler, radikal sosial politikk og forsøk på omdefinering av ekteskapets betydning over hele kontinentet.

– Europas eneste håp for vekkelse er at europeerne proklamerer Jesus som Herre, skriver Austin Ruse i en kommentar til Catholic News Agency.

Kommentaren er publisert på nettstedet «The Catholic Thing», og forteller om en konferanse i Wien tidligere i juni. Sekularisme og Islam i Europa var tema for konferansen.

– Det ser ut til at det var stor enighet på konferansen om at Europa for tiden er i alvorlige problemer på grunn av muslimsk innvandring, mangel på god integrering og færre fødsler hos ikke-muslimske europeere, skriver Ruse i sin kommentar.

– Mange europeere er for optimistiske, og tror at kristendommen vil forsette i Europa uten noen spesiell vekkelse eller innvielse til troen, fortsetter han. – Et medlem av det franske kabinettet sa en gang at Frankrike, den «eldste datter av kirken», aldri kunne miste den kristne troen. …

– Men troen vokser ikke i stein, kun i menneskenes hjerter, presiserer Ruse. – Europa er slitent. Europa er kanskje tapt. Europa er mest sannsynlig åndelig døende. …

Ruse mener at Europa kun kan bli reddet ved at europeere proklamerer Jesus som sin Herre. Han ser opp til USA, som sier at radikal evangelisk forkynnelse har beholdt USA som det mest religiøse landet i Vesten.

– Katolikker har mye å lære av de evangeliske kristne. Å si at europeere må proklamere Jesus som sin Herre er kanskje ikke katolikkenes språk, men det er et språk som har beskyttet USA fra å komme i det religiøse uføret Europa nå er i, skriver Ruse.

Eukaristien er Guds gave, som gir verden liv

«Når katolikker deltar i messen er de ikke tilskuere, men deltakere i Kristi døds mysterium». Dette ble sagt på den 49. Internasjonale Eukaristiske kongressen, som ble holdt i Quebec, Canada, sist uke og avsluttes i dag. Erkebiskop Wuerl sa dette i sitt foredrag «The Institution of the Holy Eucharist, Gift of God.»

Les mer her hos Zenit.

Katolsk morgenbønn

Jeg har sett litt på en blog i dag, der en kvinne forteller om sin vei tilbake til Den katolske Kirke etter 25 år i ulike evangelikale menigheter – hennes fortelling begynner HER. Hun skriver også om hvor fint det kan være å ha faste, nedskrevne bønner – her ei morgenbønn:

Adorable Jesus! Divine Pattern of that perfection to which we should all aspire, I will endeavour this day to follow Your examples; to be mild, humble, chaste, zealous, patient, charitable and resigned. Incline my heart to keep Your commandments. I am resolved to watch over myself with the greatest diligence, and to live soberly, justly and piously, for the time to come. I will take care of my words, that I may not offend with my tongue. I will turn away my eyes, that they may not see vanity; and I will be particularly attentive not to relapse this day into my accustomed failings, but to struggle against them with Your gracious assistance. Enlighten my mind, purify my heart, and guide my steps, that I may pass all my life in Your divine service. Amen.

Hun oppdaga fort at det fantes både liberale og konservative katolikker – og at hun likte svært godt den tradisjonelle latinske messen.

“Guds ord i Kirkens liv og misjon”

Fra 5. til 26. oktober i år skal den tolvte ordinære bispekonferansen gå av stabelen i Vatikanet, og temaet er: «Guds ord i Kirkens liv og misjon». I dag ble arbeidsdokumentet for synoden presentert, og der leser vi bl.a.:

The «Instrumentum laboris», which has been published in English, French, Spanish, Italian, German, Portuguese and Polish, is divided into three parts: (1) The Mystery of God Who Speaks to Us; (2) The Word of God in the Life of the Church; (3) The Word of God in the Mission of the Church.

The secretary general of the Synod, Archbishop Eterovic, explained how part one is subdivided into three chapters. «The first chapter», he said, «seeks to explain the scope of the term ‘Word of God'». Chapter two «is dedicated to the subject of the inspiration and truth of Holy Scripture, and to its relationship with the Word of God»; it also contains reflections on the relationship between Tradition, Scripture and Magisterium for a correct ecclesial interpretation of Holy Writ». Chapter three concentrates on the «the disposition believers should have towards the Word of God: listening to God Who speaks».

Svært frimodig innlegg i Vårt Land av ny katolikk

Mandag leste jeg et svært interessant leserinnlegg i Vårt Land, fra ei kvinne som heter Ragnhild Helena Aadland Høen. Hun skriver:

Er det håp for Europa, eller er hun dømt til å gå under? Kan vi vente noe annet enn frafall i disse motgangstider? Eller som Vårt Lands debattleder Espen Utaker spør: ”Står det noe særlig i Bibelen at tusenvis skal komme til tro i de siste tider?”

Det råder en sterk europessimisme i dagens Europa. Mismotet henter imidlertid ikke sin kraft fra Guds ord. Ikke ett sted i Bibelen berømmes mismot. ”Vær frimodig og sterk”, står det tvert imot gang etter gang. Derfor har ingen kristne lov til å gi opp kampen om Europas sjel ut fra antakelsen om at ”tilbakegangen betyr nok at de siste tider er her. Herfra og ut går det nedenom og hjem for Europa.” I så tilfelle må man være rimelig eurosentrisk for å tro at vi lever i de siste tider. Aldri før har det vært så mange troende kristne på jorden som i dag. I Kina går tusener inn i Den katolske kirke hvert år, etter tre års grundig trosopplæring. I Afrika har antallet katolikker blitt tredoblet de siste 30 årene. Det er Europas sekularisering som er det sære i verden i dag, ikke kristentroen.

Paven er “servus servorum Dei”

Jeg leste i dag tidlig på www.zenit.org om onsdagsaudiensen i Vatikanet i går. Pave Benedikt hadde som tema pave Gregor den store, som var stor fordi han var ydmyk – han var alltid i sitt eget hjerte en enkel munk.

Benedict XVI recalled that the expression «servus servorum Dei» (Servant of the servants of God) was coined by Gregory, not as a «pious formula in his mouth, but the true manifestation of his way of living and acting.»

«He was profoundly impressed by the humility of God,» commented the Pontiff, «who in Christ made himself our slave; he washed and washes our dirty feet.»

The Pope said Gregory was convinced that a bishop «must imitate this humility of God and, for love of God, be able to make himself the servant of all in a time full of tribulations and sufferings, to make himself the ‘servant of the servants.'»

«Precisely because he was this,» added the Holy Father, «he is great and shows us also the measure of true greatness.»

Before briefly considering St. Gregory’s «rich teaching,» Benedict XVI noted that Gregory «never seems concerned to delineate ‘his’ doctrine, his originality. Instead, he seeks to echo the traditional teaching of the Church, he wishes simply to be the mouth of Christ and of his Church on the way that must be followed to reach God.»

“Paulusåret” nærmer seg

I slutten av juni hvert år feirer vi den store festen for apostlene Peter og Paulus. I år er det allerede for lenge siden annonsert at pave Benedikt da vil erklære året fra 28. juni 2008 til 29. juni 2009 for et «Paulusår», der 2000-årsjubileet for Paulus’ fødsel skal markeres.

For et par dager siden ble det også kunngjort at søndag 25. januar 2009 skal hele den katolske kirke feire festen for Paulus omvendelse – denne dagen er en fest (ikke høytid) og skal til vanlig aldri erstatte en søndagsfeiring.

The Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments today published a decree authorising the celebration, on 25 January 2009, of Mass for the Feast of the Conversion of St. Paul, which falls on that Sunday, the third in Ordinary Time.

The decree, signed by Cardinal Francis Arinze and Archbishop Albert Malcolm Ranjith, respectively prefect and secretary of the congregation, explains that the authorisation has been given because of the Pauline Year, due to be inaugurated by the Holy Father on 28 June 2008 to commemorate the 2000th anniversary of the birth of the Apostle of the Gentiles.

Fra Vatican Information Service.

En messe ad orientem

Sist søndag reiste jeg til utkanten av vår menighet og feira messen i ei lånt statskirke. De har riktignok nylig pussa opp sin kirke innvendig, og gjort det slik at presten kan stå på begge sider av alteret – men denne søndagen valgte jeg å likevel feire messen ad orientem. (Jeg har fatt tak i et krusifiks, som jeg alltid har foran meg på alteret når jeg feirer messen, men med disse store lysestakene ble det nok for lite.)

Være sammen i Herrens nærhet, gå sammen med Herren, knele for Herren

I Vatikanet ble festen for Corpus Christi feira sist torsdag, mens dagen i Italia blir feira kommende søndag – som i Den katolske Kirke i Norge. I sin tale i forgårs la pave Benedikt vekt på tre fundamentale handlinger i messefeiringa. For det første «kommer vi sammen rundt Herrens alter for å være sammen i Kristi nærvær», for det andre «går vi sammen med Herren», og for det tredje «kneler vi for Herren i tilbedelse».

Explaining the first of these gestures, the Holy Father quoted St. Paul’s Letter to the Galatians, where it is written that «there is no longer Jew or Greek, there is no longer slave or free, there is no longer male and female; for all of you are one in Christ Jesus’. … In these words», said the Pope, «we feel the truth and the power of the Christian revolution, the most profound revolution in human history, which we may experience in the Eucharist where people of different ages, sexes, social conditions and political ideas come together in the presence of the Lord. The Eucharist can never be a private matter. … The Eucharist is public worship, which has nothing esoteric or exclusive about it. … We remain united, over and above our differences, … we open to one another in order to become a single thing in Him».

Concerning the second of these gestures,

Skroll til toppen