EWTN og Mother Angelica
Flere år fra 1995, da jeg nettopp hadde blitt katolikk og også nettopp hadde begynt å bruke Internet, brukte jeg ressursene til Eternal Word Television Network (EWTN) ganske mye – de siste årene derimot ikke så mye. Likevel minnes jeg med glede stifteren av denne medietjenesten, Mother Angelica, som døde påskedag, 92 år gammel og etter flere års alvorlig sykdom. Catholic News Agency skriver slik om henne:

The Catholic Church in the United States has lost the Poor Clare nun who changed the face of Catholicism in the United States and around the world. Mother Mary Angelica of the Annunciation, foundress of the Eternal Word Television Network (EWTN), passed away on March 27 after a lengthy struggle with the aftereffects of a stroke. She was 92 years old.
“Mother has always and will always personify EWTN, the network that God asked her to found,” said EWTN Chairman and Chief Executive Officer Michael Warsaw. “Her accomplishments and legacies in evangelization throughout the world are nothing short of miraculous and can only be attributed to divine Providence and her unwavering faithfulness to Our Lord.”
In 1981, Mother Angelica launched Eternal Word Television Network, which today transmits 24-hour-a-day programming to more than 264 million homes in 144 countries. What began with approximately 20 employees has now grown to nearly 400. The religious network broadcasts terrestrial and shortwave radio around the world, operates a religious goods catalog and publishes the National Catholic Register and Catholic News Agency, among other publishing ventures.
“Mother Angelica succeeded at a task the nation’s bishops themselves couldn’t achieve,” said Archbishop Charles Chaput of Philadelphia, who has served on EWTN’s board of governors since 1995. …
Engelske Catholic Herald skriver også om henne.



Den første av disse bøkene er Turning Towards The Lord av Fr. Uwe Michael Lang, og
However, it would be wrong to align Gamber with traditionalists who draw a line at 1962, 1955, or even earlier, beyond which all change is anathema. Gamber is a critical liturgical historian, as shown by his precise and detailed discussion of the question of which way the liturgy should be celebrated, which comprises the second book in this volume.
Den tredje og siste av disse kritiske bøkene er The Liturgy After Vatican II: Collapsing or Resurgent? av Denis Crouan. 



I dag har jeg lest ferdig ei bok som kom ut for akkurat ett år siden: Richard John Neuhaus: A Life in the Public Square Neuhaus har betydd mye for meg, helt siden 1991, da jeg begynte å lese det nystartede tidsskriftet 
Jeg har lest ferdig boka The Holy Eucharist – The World’s Salvation, der forfatteren, Joseph de Sainte-Marie, OCD, er nokså kritisk til praksis som har kommet etter 1970 mht konselebrasjon av messen. Han er ikke mot konselebrasjon, og finner det bl.a. naturlig at prester konselebrerer med sin biskop ved spesielle anledninger, men han finner det ikke naturlig at mange prester skal konselebrere messer til stadighet, heller enn å feire egne messer. Han tar opp spørsmål som; blir ett eller flere messeoffer båret fram når mange prester konselebrerer en messe? Og han skiller tydelig mellom seremenoiell konselebrasjon (når f.eks. en biskop feirer messe med assisterende diakoner og en MC), og sakramental konselebrasjon (når flere prester deltar i konsekrasjonen).
Western Church in the Middle Ages, skrevet John A. F. Thomson, var en ganske interessant bok, som tar for seg Kirkens historie i litt over 1000 år (fra 450 til 1515) – selv om den omtalt en hel del ting som jeg visste fra før.