Katolsk

Professor John Rao fra The Roman Forum

Katolsk, Liturgi, TLM /

Fra Rorate Cæli så jeg lenken til videoene under (del 2,3,4,5 kommer automatisk), der Catholic News Service interessant nok har beskrevet den tradisjonalistiske bevegelsen på en grundig og objektiv måte. (Se flere av deres videoer her.)

Professor Rao sier selv i en kommentar på Rorate:

I want to reaffirm one theme with a great number of consequences: namely, that most Catholics are not sufficiently aware of Church History, and that it is this lack of awareness that makes it seem as though everything only «went wrong» because of Vatican II. Rome has often been «asleep» and a «problem» for thinkers and saints.
Popes have often done both good and bad things and driven zealous believers to despair. More to the point, Enlightenment ideas have had a huge influence everywhere in the Church since the mid-1700’s. Church authorities—the popes included—have experienced great problems since the early 1800’s fighting against more open «socialist» manifestations of the Enlightenment without falling into the hands of its more subtle, materialist, individualist, economic libertine, constitutional forms. Packaged under the name of Americanism and Pluralism, and in possession of a world-wide missionary zeal, it is this more «moderate» anti-Catholic force that has had an overwhelming influence over much of the globe since 1945—well before the Council began. Personally, one of the most tragic facts of Catholic life in America today is the fact that many well-meaning traditionalists do not realize that they are supporters of this moderate Enlightenment individualism—and therefore of a vision that can never allow Christ to rule over man and society. The dominant spirit at Vatican II played with both forms of the Enlightenment. Both worked against the Traditional Mass. In addition to fighting for the victory of the Mass of the Ages and the overturning of the horrible consequences of the Council, defenders of the faith must fight for a recovery of the whole of the Catholic Tradition. That’s a tall order and it involves a self-purgation of a lot of individualist, materialist Americanist «customs» as well as a battle against Marxism and Islam. Nothing is going to change with a snap of the finger.

Mer om den hellige Laurentius – hans kirke i Roma

Katolsk, Liturgi /

Når vi nå har feiret den hellige Laurentius’ festdag, og altså feiret ham to dager til ende – inntil 1970 (og fortsatt i den tradisjonelle kalenderen) ble jo hele dagen før (ikke bare kvelden som vi kanskje tenker nå, om Larsok (9/8) og f.eks. Jonsok (24/6)), før vigilien til de viktigste festene ble markert i fiolett, som en forberedelse til den store festen. Når vi nå har feiret festen, oppdager jeg at på tross av flere måneders opphold i Roma, har jeg egentlig aldri skikkelig besøkt og grundig studert den berømte Laurentiuskirken utenfor muren – i Roma, altså.


Wikipedia skriver om denne kirken:

Before the present-day basilica was constructed, the estate upon which it sits was once home to a small oratory built by Emperor Constantine I. The emperor built it over the site on which it was believed that Saint Lawrence was executed. In the 580s, Pope Pelagius II commissioned the construction of a church over the site, in honor of the martyr. In the 13th century, Pope Honorius III commissioned the construction of another church in front of the older structure. It was adorned with frescoes depicting the lives of Saint Lawrence, and the first martyred deacon Saint Stephen, who is interred with Lawrence in the confessio under the high altar. The two structures were united as part of a program of urban renewal. Excavations have revealed several other crypts of various people, buried below street level. Saint Hilarius is buried here.

The portico, c. 1220, has Cosmatesque decoration by the Vassaletti family of craftsmen. The 13th century frescoes, which have been recently reconstructed, depict scenes from the lives of St Stephen and St Lawrence, both deacons and martyrs. …

Den hellige Teresa Benedikta av korset – eller vigilien for den hellige Laurentius

Katolsk, Liturgi /

Jeg – som leser de tradisjonelle tidebønnene, men oftest feirer messer etter den nye kalenderen – har i dag markert to helgener; den hellige Teresa Benedikta av korset, som også er en av vernehelgenene for Europa, og forberedt meg denne vigiliedagen til å feire den hellige Laurentius i morgen. De er begge viktige martyrer, men dette er også eksempler på at det bør bli en justering av de to kalenderne.

Dagens messe for den hellige Teresa Benedikta inneholdt bl.a. følgende:

Kollektbønn:
Herre, våre fedres Gud, da den salige Teresa Benedikta møtte sitt martyrium, førte du henne inn i fylden av kunnskapen om korset. Fyll oss med den samme kunnskap, og la oss på hennes forbønn alltid søke deg, den Høyeste Sannhet. Gi oss å forbli trofaste inntil døden i din kjærlighets pakt, den du tegnet med din Sønns blod til frelse for alle mennesker. Han som lever og råder …

Lesning – Hos 2, 14b.15b.19-20
Så sier Herren: Se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne. Der skal hun svare meg som i ungdommens dager, som den gang hundrog opp fra Egypt. Jeg vil trolove meg med deg for alltid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og barmhjertighet. Jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.

Responsoriesalme – Sal 45, 11-17
Omkved: Hør, min datter, gi akt og bøy ditt øre.
Hør, min datter, gi akt og bøy ditt øre, glem ditt folk og dine fedres hus. Da vil kongen finne behag i din skjønnhet. Han er din Herre, fall ned for hans fot.
I all sin prakt føres kongsdatteren inn, kledd i gullvirket kledning. Hun føres frem for kongen i fargerik drakt. Hun blir fulgt av unge piker av sine venninner
Under jubel og glede ledes de inn i kongens slott. I dine fedres sted skal sønner komme. Du skal sette dem til fyrster over hele jorden.

Evangelievers: Halleluja. Kom Kristi brud, ta imot den krone som Herren har beredt deg for evigheten. Halleluja.

Evangelium – Matt 25, 1-13
På den tid fortalte Jesus denne lignelse til sine disipler: «Så kan himlenes rike lignes med ti terner, som kom for å gå brudgommen i møte; og alle hadde sine lamper med. Men fem av dem var uforstandige, og bare fem av dem var kloke. For de uforstandige tok nok lampene, men hadde ikke olje med; de forstandige derimot tok både lampene sine og kanner med olje. Men da brudgommen lot vente på seg, falt de etter hvert i søvn og sov til sist alle. Da, midt på natten, hørtes et rop: «Brudgommen kommer! Ut og gå ham i møte!» Alle ternene våknet og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige måtte si til de kloke: «La oss få litt olje av dere, for lampene våre slukner.» Da svarte de som hadde vist seg forstandige: «Nei, det blir ikke nok både til oss og til dere; dere må gå til kjøpmannen og hente noe selv.» Men mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten. Så ble døren lukket. Senere kom også de andre ternene og ropte: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Jeg har bare dette å si dere: Jeg vet ikke hvem dere er.» Våk derfor – for dere kjenner hverken dagen eller timen.»

Den hellige Dominikus – 4. august

Katolsk, Liturgi /


Den 4. august, sier nok mange, er det ikke 8. august? I den tradisjonelle kalenderen feires han fortsatt 4. august, mens i 1970 ble han flyttet til 8. august – og det er nok dette siste de fleste husker. katolsk.no har som alltid svar på hvordan merkedagene har utviklet seg:

… Dominikus ble til midten av 1500-tallet minnet den 5. august (dødsdagen 6. august er opptatt av Herrens forklarelse). Deretter ble han i 400 år minnet den 4. august, men fra 1972 minnes han den 8. august, da 4. august er dødsdagen for den hellige Johannes Maria Vianney. I Bologna minnes Dominikus fortsatt med pavelig dispensasjon den 4. august. …

Bildet øverst viser den hellige Dominukus’ grav i Bologna, der jeg var i 2006. Og i dagens tradisjonelle tidebønner leste vi følgende om Domunikus og bl.a. hans kamp mot vranglærerne:

Born at Calaruega in Spain of the noble family of Guzman, Dominic studied the liberal arts and theology at Palencia. At first he was made a canon of the church of Osma ; later he became the founder of the Order of Preachers. His genius and virtue were most conspicuous in the conversion of the heretics who were trying to pervert the people of Toulouse. He went to Rome and asked Pope Innocent III to approve and confirm his Order, and obtained this approval from his successor Honorius III. After seeing his efforts bring innumerable men to a religious and holy life, he bequeathed charity, humility and poverty as a solid heritage to his disciples, and fell asleep in the Lord at Bologna on the 6th day of August, 1221, while these words were being said : Come ye to help him, O ye Saints of God! run ye to meet him, O ye Angels! Pope Gregory IX enrolled him among the Saints.

Rapporter fra Kirkens lidelser i Romania

Generelt, Katolsk /

Michael Voris forteller i disse to videoene om hva som skjedde med de kristne i Romania etter at kommunistene overtok kontrollen. I den første videoen tar han opp litt mer generelt hva som skjedde i denne perioden:

I denne andre videoen fokuserer han spesielt på hva de gresk-katolske prestene måtte gjennomgå:

Santiago i Nidaros

Katolsk /


På bloggen Sta Sunniva av Selja leser vi interessant informasjon om at pilegrimer fra Spania kom til Nidaros for ikke mange dager siden:

Lørdag kom Sant Iago til St. Olavs by med brask og bram sammen med en stor gruppe spanske pilegrimer. Hele 183 spanske pilegrimer vandret den siste etappen til Nidarosdomen lørdag 28. juli, melder St. Olav katolske menighet i Trondheim. Pilegrimsgruppen hadde med seg et Olavskors etterfulgt av en statue av St. Jakob (Sant Iago, som apostelen heter på spansk).


I samme blogginnlegg leser vi ogsom om dette andre bildet: «St. Olav bekranses på Olsokdagen 29. juli 2012. Fire dager tidligere var det St. Jakobs dag. Da fikk pilegrimshelgenen St. Jakob sin krans (statue nr. tre fra høyre, nederst).»

Bønn for pave, biskopen og prestene

Katolsk /

Jeg har nå lagt ut enda noen siden fra Den katolske bønneboken fra 1944, SE HER – og hele boken (så langt i alle fall hele innholdsfortegnelsen ligger HER)

Det handler her om å be for pave, for biskopen og for prestene, og slik er bønnene for prestene og deres helliggjørelse:

Bønn for prestene.
Jesus, vår yppersteprest. Du bar fram offeret for vår frelse på Golgata, offeret av ditt hellige legeme og dyre blod. Gi rikelig nåde til våre prester, framfor alt nåde til verdig å bære fram messeofferet for de levende og de døde. Send dem ditt lys og din nåde når de forkynner ditt hellige evangelium, miskunn til å ta mot oss i botens sakrament og gi oss ditt hellige legeme og blod i den hellige kommunion. Gi dem også all den nåde de trenger til for å lære barna og ungdommen, trøste og styrke de syke og døende og hjelpe de sorgfulle og fattige. Gi dem til sist evighetens lønn for -trofast arbeid din vingård. Amen.

Bønnedag for prestenes helliggjøring. (Den første torsdag i hver måned blir en av disse bønner bedt etter messen.)

… Gi din Kirke prester som er gjennomtrengt av din prestelige nåde og sann prestelig hellighet. La deres hjerte være fylt av apostolisk iver og hellig kjærlighet til deg og sjelene. Helliggjør dem i deg, så de kan føre også oss til hellighet og evig frelse. La dem framfor alt i ord og gjerning være forbildet for oss i kjærlighet til og troskap mot Kirken, paven og biskopene.

Elskede Jesus, sign prestenes arbeid, offer og bønner, deres forkynning og sjelesorg i skriftestolen og ved sykesengen, i skolen og foreningene. Vern og verg dem mot alle farer som kan føre dem bort fra deres hellige kall.

Guddommelige Frelser, kall mange til preste- og ordensstanden. Vokt og helliggjør alle som vil tjene i helligdommen. Gi dem bønnens gave og offerånd, så de kan bli gode arbeidere i din vingård.

Gi også meg en sann troens ånd og ydmyk lydighet, så jeg alltid ser Guds stedfortreder i min prest og sjelesørger og villig følger hans lære.

Og du, saligste jomfru Maria, mor til vår yppersteprest, vær også en kjærlig mor for prestene. Ta dem i din varetekt og før både dem og oss til den evige herlighet. Amen.

Herre, gi alle avdøde prester den evige hvile. Og la det evige lys skinne for dem. Amen.

…
La oss be: Gud, til din ære og frelse for menneskenes ætt har du gjort din enbårne Sønn til den evige yppersteprest. Gi at de som han har kåret til tjenere for og utdelere av sine mysterier, kan finnes tro i utføringen av sitt kall. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus. Amen.

Ukjent tekst – kjent budskap

Katolsk /

I går (mandag) kveld leste vi en tekst i messen, som jeg ikke kan huske at jeg har hørt før. Den var fra Jeremia 13, 1-11 og lød slik:

Så sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!» Jeg kjøpte da et belte som Herren hadde sagt, og spente det om livet. For annen gang kom Herrens ord til meg, og det lød så: «Ta det belte du kjøpte, og som du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat; der skal du gjemme det i en bergskorte.» Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg. Lang tid efter hendte det at Herren sa til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg bad deg gjemme der.» Jeg gikk til Eufrat og gravde opp beltet og tok det bort fra stedet hvor jeg hadde gjemt det. Men da var beltet ødelagt og dugde ikke til noe.

Da kom Herrens ord til meg, og det lød: Så sier Herren: Slik vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store stolthet. Det skal gå med dette onde folk som ikke vil høre på mine ord, men følger sitt hårde hjerte og holder seg til andre guder, som de dyrker og kaster seg ned for, slik som det gikk med dette beltet, som ikke duger til noe. For likesom beltet slutter seg tett til mannens hofter, slik har jeg sluttet hele Israels ætt og hele Judas ætt nær til meg, lyder ordet fra Herren, for at de skal være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg; men de ville ikke høre.

Jeg var overrasket over at jeg ikke kunne huske å ha hørt denne teksten noen gang før, siden jeg har deltatt i eller feiret messer de fleste hverdager i nesten 20 år. Men temaet er kjent; det handler om å omvende seg.

Les alle tekstene til denne hverdagsmessen her.

St Olavs «helligdomsarm» har vært i Oslo 150 år

Katolsk /

Jeg oppdaget for et par dager siden at «helligdomsarmen» – som jeg skrev om 29. juli – kommende uke (fredag 3/8) har vært i St Olav kirke i akkurat 150 år: Slik skriver p. Duin om dette:

«… Helt fra de første år da igjen en menighet med fastboende prest var opprettet i Oslo (1843), hadde man også feiret kong Olavs årlige festdag, 29. juli, som oftest på den påfølgende søndag. i 1861 var biskop Studach, apostolisk vikar for Sverige og Norge, og dronning Josefine, den katolske hustru til kong Oscar I og farmor til den nu avdøde Gustav VI av Sverige, begge tilstede ved Olavsfeiringen i Oslos nye katolske kirke. Ved den anledning gjorde Mgr. Studach Hennes Majestet oppmerksom på Olavsrelikvien som ble opbevart på det danske Nationalmuseet i København. Da den 16-årige Josefine som kronprinsens brud i 1823 kom til Sverige, var det en ung prest som fulgte henne til det protestantiske Norden som hennes private hoffkapellan. Presten var den senere biskop Studach, og man forundres da heller ikke over at han i 1861 fremsetter forslaget for dronning Josefine at hun ved en personlig henvendelse til den danske konge skulle utbe seg den nevnte Olavrelikvie som gave.

Februar året efter sendte den danske konge, Fredrik VII, henne denne omtalte relikvie, innesluttet i en nøyaktig kopi av det originale relikviegjemmet som fortsatt oppbevares på Nationalmuseet i København. I de dokumenter som fulgte med, ble det gjort rede for at relikviaret visstnok hadde formen av en arm med (avbrutt) opprakt hånd, men at relikvien «forlængst» var erkjent å stamme fra et av Olavs ben. Relikviegjemmet hadde helt fra kong Kristian Vs dager (regjerte 1670-1699) vært oppbevart i København, og museumsdirektøren erklærte at han ikke hadde noen grunn til å tro eller anta at det ben som var overlevert ham med det originale gjemmet, i tidens løp skulle være ombyttet eller forandret.

Dronning Josefine overdro relikvien og det nye gjemmet, der den avbrutte hånd var restaurert, til Mgr. Studach, som ved pastor Anton Bernhard lot den overbringe fra Stockholm til Oslo.

… Søndag 3. august 1862, da Olavsfesten ble høytideligholdt, førtes relikvien i høytidelig prosesjon inn i St. Olavs-kirken i Oslo, der den siden i sitt gjemme har hvilt under Maria-alteret, (likeledes en gave fra samme katolske dronning). …»

BØNNEBOK FOR KATOLSKE KRISTNE – 1944

Katolsk /

«Quando orationibus invocamus Deum, revelata mente asumus ipsi.» (Når vi påkaller Gud i bønnen, står vi med åpent sinn for ham. (Dionysius: Guds navn.))

Utgitt av Det Apostoliske Vikariat, Oslo

Imprimatur: Oslo, 1. mai 1944. + Jac. Mangers, Apostolisk vikar, Biskop av Selja.

Det er nå noen måneder siden jeg har arbeidet med mitt prosjekt med å skanne inn og gjøre tilgjengelig gamle katolske tekster på norsk – se HER og HER.

Nå har jeg satt i gang systematisk for å få hele Den katolske bønneboken fra 1944 på nett – den ligger her – og hele innholdsfortegnelsen er allerede på plass.

(Riktignok har jeg tidligere i år tatt med flere ting fra denne bønneboken: Dåpsritualet – Skriftemålet og Asolusjonen – Skrifteandakter – Bønner for fastetiden – Fastemeditasjon del 1 og del 2 – Korsveiandakter.)

Noe av det første man merker seg når man åpner boken, er avlaten som knyttes til bønnene, for det er nok få katolikker som husker på dette i dag. (Det fins fortsatt avlat i vår tid, selv om spesifiseringen av avlat i dager og år er blitt borte.) Slik kan vi lese om avlaten i 1944 – knyttet til de enkelte bønnene i bønneboken:

Tallene i parentes er avlaten en kan vinne når en ber bønnen. Vilkårene er de vanlige: Skriftemål og kommunion i det minste hver 14. dag og bønn i den hellige fars, pavens, mening.

d. = dager for hver gang. å. = år for hver gang. Fl. = Fullstendig avlat for hver gang. P. S. K. = Fullstendig avlat når en samme dag har skriftet og mottatt den hellige kommunion. Fm. = Fullstendig avlat hver måned når en daglig har bedt bønnen. Fd. = Fullstendig avlat i dødstimen når en oftere har brukt å be bønnen. f. s. – Avlaten er for sjelene i skjærsilden. f. Sk. = Når en ber framfor Alterets sakrament.

Helligdomsarmen – Olavsrelikvien

Katolsk /

Jeg snakket litt om relikviene etter hellig-Olav i dagens prekener; nevnte at hele hans legeme lå ved høyalteret i Nidarosdomen i katolsk tid, men at det siden forsvant. Fortsatt har vi helligdomsarmen i St Olav kirke i Oslo, med ett av helgenkongens leggben, og bildene over viser den opprinnelige armen i København (der hånden mangler), og kopien av armen med den opprinnelige relikvien i St Olav kirke.

P. Duin skriver her om hvordan armen og relikvien kom til Oslo i 1862 – og begynner slik:

Den første katolske kirke som efter reformasjonen ble reist i Norges land, var viet den gamle helgenkonge. Det var St. Olavs-kirken i Oslo, påbegynt i 1852 og høytidelig innviet i 1856. Helt fra de første år da igjen en menighet med fastboende prest var opprettet i Oslo (1843), hadde man også feiret kong Olavs årlige festdag, 29. juli, som oftest på den påfølgende søndag. i 1861 var biskop Studach, apostolisk vikar for Sverige og Norge, og dronning Josefine, den katolske hustru til kong Oscar I og farmor til den nu avdøde Gustav VI av Sverige, begge tilstede ved Olavsfeiringen i Oslos nye katolske kirke. Ved den anledning gjorde Mgr. Studach Hennes Majestet oppmerksom på Olavsrelikvien som ble opbevart på det danske Nationalmuseet i København. Da den 16-årige Josefine som kronprinsens brud i 1823 kom til Sverige, var det en ung prest som fulgte henne til det protestantiske Norden som hennes private hoffkapellan. Presten var den senere biskop Studach, og man forundres da heller ikke over at han i 1861 fremsetter forslaget for dronning Josefine at hun ved en personlig henvendelse til den danske konge skulle utbe seg den nevnte Olavrelikvie som gave.

Februar året efter sendte den danske konge, Fredrik VII, henne denne omtalte relikvie, innesluttet i en nøyaktig kopi av det originale relikviegjemmet som fortsatt oppbevares på Nationalmuseet i København. …

Frans’ og Klaras omvendelse

Katolsk, Liturgi /


Slik skrev jeg høsten 2011 i vårt menighetsblad Hallvardsvaka, og jeg leste det nylig igjen, siden jeg forbereder et stykke til denne høstens nummer:

Kirken feirer minnedagen for den hellige Frans av Assisi 4. oktober hvert år, så derfor passer det å skrive litt om ham i dette nummeret av Hallvardsvaka. Selvsagt kan man ikke si mye om en så sentral helgen på bare én side, spesielt ikke i St Hallvard menighet, som ble tatt hånd om av fransiskanerprester i over 70 år. Jeg vil derfor bare si litt om starten på hans liv og om hans omvendelse.

Jeg har vært i Assisi to ganger (en tredje gang var jeg i Spello og i Perugia, byer rett sør og nord for Assisi), og spesielt den andre gangen ble det tydelig for meg hvor radikal Frans’, og Klaras, omvendelse var. For jeg opplevde at Klaras liv og hennes omvendelse var like dramatisk og aktuell som Frans’. Og jeg syns disse to unge menneskene fra rike familier, som hadde alt de kunne ønske av jordisk gods og gull, passer godt som rollemodeller for vår tid – for mennesker som også nå har alt de trenger, men likevel søker en dypere forståelse av hvorfor vi lever, og en sterkere innvielse til å tjene Gud og våre medmennesker.

Slik kan vi lese om begynnelsen av Frans’ liv (på katolsk.no): «Den hellige Frans ble født i Assisi i Umbria i Italia tidlig i 1182 som sønn av den rike tøyhandleren Pietro Bernardone og hans kone Johanna Pica. Han lærte latin og fransk, og i ungdomstiden var han en livsglad yngling som levde et overfladisk, sorgløst liv sammen med sine venner. Han hadde mye penger og brukte dem ødselt; han likte det som strålte og tiltrakk seg oppmerksomhet og elsket trubadurenes sanger. Han var et øyeblikkets barn og hans mål var en karriere som ridder og trubadur. …»

Videre kjenner vi (sikkert) til hvordan Frans flere ganger ble utfordret av Herren til å legge jordisk prakt, rikdom og ære bak seg, og til å tjene Herren og bygge opp hans kirke. Han gikk så langt at han til og med ga tilbake alle sine klær til sin far, og begynte å bære en kappe av simpleste stoff.

Og om den hellige Klara kan vi lese (på katolsk.no): «Hun ble født ca 1194 i Assisi i Umbria i den fornemme familien Offreducia. Hun avslo to ekteskapstilbud, det første som 12-åring, men hun besluttet seg ikke endelig til «å forlate verden» før hun kom under innflytelse av den hellige Frans fra sin egen fødeby.

Da hun som 18-åring hørte ham holde en fastepreken i kirken San Giorgio, ble hun så grepet at hun gikk til ham etterpå og ba: «Vis meg veien til Faderen». Han fastla hennes opptagelse til palmesøndag, 18. mars 1212. Men da faren nektet henne å gå i kloster, måtte hun rømme hjemmefra den natten, trolig med samtykke av biskop Guido av Assisi. Hun oppsøke Frans i Portiuncula, fransiskanernes stamkloster tre kilometer nedenfor Assisi, hvor han levde med sin lille kommunitet. Brødrene tok imot henne i sin lille kirke Santa Maria degli Angeli med en prosesjon, brennende lys og oljegrener i hendene. Det sies at Frans på stående fot mottok hennes klosterløfte og klippet håret av henne. …»

Vi som lever et liv på mange måter like bekymringsløst som disse to ungdommene – som levde en fattigere tidsalder, men i svært rike familier – på 1200-tallet, gjør vel i å lære av deres radikale eksempel, og forsøke å leve mer for Gud og våre medmennesker enn for oss selv.

Korea-martyrene, og Uganda- og Vietnam-martyrene

Katolsk, Liturgi /

Jeg er tilbake på kontoret etter ferien og sitter nå og skriver et stykke til neste nummer av vår menighets Hallvardsvaka. Jeg skriver til hvert nummer om aktuelle helgener, og har denne gangen valgt å skrive om de 103 martyrene fra Korea som Kirken minnes hvert år 20. september – pluss også litt om de andre nye nasjonalmartyrene; Uganda- og Vietnam-martyrene. Slik leser vi på katolsk.no om Korea-martyrene:

Andreas Kim Taegon eller Tae-Gon (fra Taegu-området) (1821-46) har fått æren av å stå som den første av to navngitte martyrene i den romerske universalkalenderen. I forfølgelsen i 1839 ble Kims far Ignatius Kim Che-jun halshogd. Andreas ble presteviet i 1845 som den første koreaneren.

Martyrene var biskoper og prester blant de koreanske martyrer som kjempet tappert for Kristus, men de fleste av dem var legfolk, kvinner og menn, gifte og ugifte, gammel og ung, fattige og rike, bønder og adelsmenn. …

Blant martyrene ble 103 utvalgt som representanter for dem alle. Ingen av de tidlige martyrene var med, alle de kanoniserte døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 og mellom 1861 og 1867. 79 av dem som døde i den førstnevnte forfølgelsen, ble saligkåret i juli 1925 av pave Pius XI, mens 24 martyrer fra den siste forfølgelsen ble saligkåret den 6. oktober 1968 av pave Paul VI.

I 1984 besøkte pave Johannes Paulus for første gang Korea i forbindelse med 200-årsfesten for kristendommens innføring i landet. I Seoul-katedralen, hvor relikviene til så mange av dem ligger, kanoniserte han den 6. mai 1984 de 93 koreanerne og de 10 franske misjonærene. Ved samme anledning innviet paven også Korea til jomfru Maria. Over en million deltok i begivenheten. Ved helgenkåringen i Seoul siterte pave Johannes Paul et gammelt ord fra Oldkirken: «Martyrenes blod er Kirkens såkorn». (Tertullian)

Korea-martyrene minnes 20. september, Uganda-martyrene 3. juni og Vietnam-martyrene 24. november.

Oppsummering av foredragene ved den siste Fota-konferansen

Katolsk, Paven, Teologi /

Her er første del av en rapport fra the Fifth Fota International Liturgy Conference, Clarion Hotel, Cork City, Ireland, 7-9 July 2012. Det gis en kort oppsummering av 8 foredrag, og om Mariusz Biliniewiczs foredrag sies det:

Reasonable Worship (Rm 12:1): Joseph Ratzinger’s Theology of Sacrifice, presented the main highlights of Joseph Ratzinger’s theology of sacrifice and placed them in the context of his thought and in the context of contemporary theological discussion. The paper began with a short introduction showing the importance of the topic of sacrifice in the writings of Joseph Ratzinger and outlined the reasons for his interest in this subject. Biliniewicz continued by presenting Ratzinger’s understanding of sacrifice in pre-Christian religions and in the Old Testament. Turning to the New Testament, he showed Ratzinger’s understanding of the Christ event as the fulfilment of the promises and expectations of Israel and of the whole of humanity; and Ratzinger’s view of the Eucharist as the actualization of Christ’s unique and ultimate sacrifice for the people of all times and places. Biliniewicz concluded by assessing the importance of Ratzinger’s theology of sacrifice for the contemporary Church in the light of his election to the Chair of Peter.

Liberal presteforening i USA

Katolsk /

Jeg leste i dag om en ny forening av katolske prester i USA. De vedtok på sitt årsmøte i juni bl.a. en resolusjon mot den nye engelske oversettelsen av messen.

Bildet under viser styret for foreningen, og videoen nederst viser en messe (ja, faktisk en messe) de feiret under årsmøtet. Her ser nok bildet og videoen mer enn ord.

Minneord for p Arnfinn Haram

Generelt, Katolsk /


I dag er det fem uker siden p Arnfinn Haram brått døde, søndag ettermiddag, 11. juni. Jeg fikk nettopp en lenke til fine minneord som ble sagt av Eskil Skjeldal under minnesamværet på Katarinahjemmet etter begravelsen 19. juni. Minneordene ble nylig lagt ut på den nye bloggen Sta. Sunniva av Selja. Her er noen korte utdrag:

Arnfinn var temperert i en utfordrende teologisk grunnstemning. Dermed er det å bare holde et minneord om ham, en vanskelig øvelse. Arnfinn levde hver dag som om han skulle stå foran Dommeren neste natt. Det er klart at en slik person, en slik asket, er utfordrende. Jeg ønsker jo på ingen måte å ramme ham inn; ingen tale kan noensinne omfatte et annet menneske fullt og helt. Og vanligvis kan man skille personen og yrket, og snakke om selve personen i et minneord. Det går ikke denne gangen. Dominikanerpresten og Arnfinn gikk i ett. Mange ganger har jeg forsøkt å si til ham hvor mye han betydde for oss alle, og meg personlig. Men hver gang sa han bare at jeg skulle spare det til minnetalen. Så her kommer den. …

Arnfinn transcenderte de fleste dennesidige kategorier, han var alltid mer enn min venn, mer enn skribenten, den intellektuelle, mer enn poeten. Flere ganger tenkte jeg at han var Guds egen eiendom, ingen andres, og mange ganger har jeg følt at hans forpliktelser lå langt utenfor tid og rom. Han var først og fremst prest, med hele det åket dette medfører. Dette var svært vanskelig for ham, men aldri umulig. Arnfinn virket for Kristi gjerning på jorda. Han hadde evighetens perspektiv på alt, han søkte Guds mening i alt. Mange ganger følte jeg at jeg bare hadde han til låns. …

De siste fire dagene av hans liv så jeg en veldig fred. Men samtidig hadde han en klar bevissthet om at han var sliten. Han ønsket å bare være Arnfinn. I disse dagene snakket vi mye om hans liv, hans kall, og om den sterke ambivalensen hans. Han var på den ene siden fornøyd med hvor mye han hadde fått til, men samtidig var han aldri fornøyd. Jeg skjønner nå i ettertid at han kanskje forstod at han var ved veis ende. Det han egentlig gjorde i de siste fire dagene var å gjøre opp status. Han gikk gjennom forholdet sitt til Gud, til brødrene, til alle vennene og til familien. Dette gjorde han ganske systematisk. Han følte en fred. Men samtidig var det en uro i ham, noe ubestemmelig som han ikke forstod, når det gjaldt fremtiden. Han sa gjentatte ganger de siste månedene, og senest den siste kvelden han levde, at han ikke så veien videre. …

Den hellige Bonaventura – 1221-1274

Katolsk, Liturgi /

I dag, 14. juli, feires den hellige Bonaventura i den tradisjonelle kalenderen, men i 1970 ble han flyttet én dag, til 15. juni – og feires ikke i år siden det er søndag. I de tradisjonelle tidebønnene leste jeg i dag følgende om Bonaventura til Matutin:

Born at Bagnorea in Tuscany, Bonaventure entered the Order of St. Francis of Assisi as a young man. Here he gave himself to study, and made such progress under his teacher. Alexander of Hales, that after seven years he publicly interpreted the book of Sentences at Paris, and gained the highest praise. He was a man of the greatest sweetness and humility, with a most ardent devotion to the Passion of Christ the Lord. When he was only thirty-five he was made Minister General of the whole Order. He carried out this office so prudently that he gained fame not only for his learning and holiness, but also for his diplomacy and skill. Because of this fame, Pope Gregory X made him Cardinal Bishop of Albano. He wrote many very learned works, not the least of which were his commentaries on the four books of the Sentences. He died at Lyons while the Council was in progress, at the age of forty-three. He was enrolled among the Saints by Sixtus IV, and Sixtus V gave him the title of Seraphic Doctor.

Katolsk.no skriver også grundig om den hellige Bonaventura, bl.a. dette:

Den intellektuelle Bonaventura understreket at en tåpes kjærlighet og kunnskap om Gud kunne være langt større enn menneskelig visdom. Som teolog var han mer augustinsk enn aristotelisk som Thomas, han understreket viktigheten av en følelsesmessig mer enn en rent rasjonell tilnærming til de guddommelige mysterier. Hovedtrekkene ved Bonaventuras teologiske tenkning finnes i hans kommentar til Peter Lombards «Sentenser» (Sententiae in IV Libris Distinctae) (Commentaria in Quatuor libros sententiarum Magistri Petri Lombardi) (1250-54), som dekker hele feltet av skolastisk teologi.

Mens han ofte var enig med Thomas i mange konklusjoner, var det også områder der de var uenige, blant annet Bonaventuras påstand om at verdens skapelse med tiden kunne bevises av menneskelig fornuft. Da Thomas en gang besøkte Bonaventura og ba om å få se det biblioteket som hadde sine store kunnskaper fra, trakk han et forheng til side og pekte på krusifikset: «Jeg studerer bare den korsfestede, Jesus Kristus». …

Mer om Seljumannamessa 8. juli – og en ny katolsk blogg

Data/blogg, Katolsk /

Sist søndag var flere katolikker på pilegrimsferd langt vest i Norge, og på Ragnhild Helena Aadland Høens nye katolske blogg leser vi denne skildringa:

I dag, søndag 8. juli, er den store valfartsdagen endelig kommet. Om en liten time står små og store pilegrimer og tripper spent på Klosterbåt-kaien i Selje. Vi skal til Selja, Norges eldste pilegrimsmål, for å feire Seljumannamesse i klosterruinene der.

Selja er et helt spesielt sted der den åndelige gravitasjonskraften er til å ta og føle på. Dette er stedet der Kirken i Norge ble født. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

Sogneprest Dom Alois Brodersen i St. Paul menighet skal feire den katolske høymessen klokken 8.30, og vi gleder oss. Det blir katolsk pilegrimsvandring over øya på vei til messen. Prosesjonen går på sti i fint og flatt terreng, og tar om lag en halv time.

Den lutherske Seljumannamesse-komiteen har uttrykt ønske om et sterkt katolsk nærvær i den lutherske gudstjenesten klokken 11.00. Der skal St. Hallvardsguttene synge og den lutherske Nidaros-biskopen Tor Singsaas vil tale. Blir fint!

I starten av den lutherske gudstjenesten blir det åpning av klosterets nyrestaurerte klokketårn, samt markering av Riksantikvarens 100-årsjubileum, der riksantikvar Jørn Holme og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell deltar. …

Besøk gjerne den ganske nye bloggen: Sta. Sunniva av Selja – jeg legger den også inn i venstre spalte i min egen blogg.

Preken til Seljumannamesse 2012

Katolsk /


Mange av oss (langt borte fra Selja og Bergen) merket lite til den hellige Sunniva i år, siden 8. juli falt på en søndag og hun ikke ble feiret de fleste steder. Men vår sogneprest i Bergen, dom Alois Arnstein Brodersen, feiret en fin messe i klosterruinen på Selja, og holdt der denne preskenen – som begynner slik:

Kjære troende
Vi er samlet her i klosterruinene på Selje for å feire Seljumannamesse. Den hellige Sunniva og Seljemennene er de første helgener vi kjenner til i Norge. Kanskje var det noen før dem, vi kan forestille oss irske eller andre kristne som ble slept hit som treller og som utholdt sitt liv i troen inntil enden, eller de prestene som Håkon den Gode tok med seg fra England – vi vet ikke hvordan det gikk med dem. Kirkene ble brent – og prestene? Men det fortaper seg i det forhistoriske mørke. Men om Sunniva og Seljemennene vet vi noe, for der har noe, om enn sørgelig lite, av overleveringer og legender overlevd. Altså vet vi mer enn ingen ting, og mer enn om så mange andre helgener fra de tidlige århundreder.

Vi er ikke kommet hit til Selja for å studere gamle ruiner, eller for å se høye fjell eller høre storhavet bruse – alt det har vi hjemme også. Vi er kommet hit for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden. Det er ikke naturens storslåtthet eller historiens sus, og heller ikke mystiske, umålbare stråler eller esoteriske krefter (som noen vil ha det til) eller spor av radioaktivitet i kildevannet (som man i hvert fall hevdet for femti-seksti år siden) som gjør dette stedet til et hellig sted, men det er tilknytningen til helgenenes liv, deres tro og deres død, som gjør at vi på dette sted kan føle nærværet av Det hellige. ….

En kongregasjon av unge nonner i USA

Katolsk /

I Ann Arbor, Michigan, har kongregasjonen Dominican Sisters of Mary, Mother of the Eucharist vokst fra 4 søstre i 1997 til over 100 i dag. De fleste av søstrene tar visstnok lærerutdanning, så fokuset for kongregasjonen er tydeligvis på katolske skoler og katolsk katekese. I Norge (og mange andre land) fantes det veldig mange søstre av denne typen tidligere, men nå er de (nesten) helt borte. Hva er det som gjør at denne nye gruppen i USA klarer seg så godt?

Sheiscatholic har lagt ut tre videoer på youtube som handler om dette. Hennes 17 år gamle søster har fått et kall til ordensliv, velger disse dominikanerinnene, blir akseptert og trer inn – på prøve i første omgang.

Skroll til toppen