Katolsk

In Annuntiatione Beatæ Mariæ Virginis – I. classis

Katolsk, Liturgi /

Høytiden for Marias budskapsdag (navnet ble forandret til Herrens bebudelse i 1970) feires i år 26. mars, siden 25. mars er en fastesøndag (som alltid har første prioritet). Og i dagens Matitin-bønn leste vi (i de tradisjonelle tidebønnene) følgende 9 lesninger:

Reading 1 – Isa 7:10-15
10 Herren talte igjen til Akas og sa: 11 «Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!» 12 Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.» 13 Da sa profeten: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode.

Reading 2 – Isa 11:1-5
1 En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. 2 Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. 4 Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Men voldsmenn slår han med sin munns ris, ugudelige dreper han med et pust fra sine lepper. 5 Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene.

Reading 3 – Isa 35:1-7
1 Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. 2 Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud. 3 Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! 4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere. 5 Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. 6 Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. 7 Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalenes mark blir en hvileplass, hvor gresset gror mellom rør og siv.

Reading 4 – From the Sermons of Pope St Leo the Great. 2nd for Christmas.
The Almighty and merciful God, Whose nature is goodness, Whose will is power, and Whose work is mercy, did, at the very beginning of the world, as soon as the devil’s hatred had mortally poisoned us with the venom of his envy, foretell those remedies which His mercy had foreordained for our healing. He bade the serpent know that there was to be a Seed of the woman Who should yet bruise the swelling of his pestilential head; this Seed was none other than the Christ to come in the flesh, that God and Man in one Person, Who, being born of a Virgin, should, by His undefiled birth, damn the seducer of man.

Reading 5
The devil rejoiced that by his fraud he had so deceived man as to make him lose the gifts of God, forfeit his privilege of eternal life, bring himself under the hard sentence of death, and find in his misery a certain comfort in the accomplice of his guilt; he rejoiced also that God, in His just anger, was changed towards man, whom He had made in such honour. But, dearly beloved brethren, that Unchangeable God, Whose Will cannot be divorced from His goodness, by His own secret counsel carried out in a mysterious way His original purpose of goodness, and man, who had been led into sin by the wicked craft of the devil, perished not to disappoint that gracious purpose of God.

Reading 6
Then therefore, dearly beloved brethren, the fulness of that time came, which God had appointed for our Redemption, our Lord Jesus Christ entered this lower world, came down from His heavenly throne, and, while He left not that glory which He hath with the Father before the world was, was incarnate by a new order and a new birth new, in that He Who is Invisible among His own, was made visible among us; He Who is Incomprehensible, willed to be comprehended; He Who is before the ages, began to be in time; the Lord of all shadowed the glory of His Majesty, and took upon Him the form of a servant; the Impassible God vouchsafed to become a man subject to suffering; and the Immortal laid Himself under the laws of death.

Reading 7 – From the Holy Gospel according to Luke Luke 1:26-38
At that time the angel Gabriel was sent from God into a city of Galilee, called Nazareth, To a virgin espoused to a man whose name was Joseph, of the house of David; and the virgin’s name was Mary. And so on.

Homily by St Ambrose, Bishop of Milan, Bk. ii. on Luke.
The mysteries of God are unsearchable, and it is especially declared by a Prophet, that a man can hardly know His counsels. Wisd. ix. 13. Nevertheless, some things have been revealed to us, and we may gather from some of the words and works of the Lord our Saviour, that there was a special purpose of God, in the fact that she who was chosen to be the mother of the Lord was espoused to a man. Why did not the power of the Highest overshadow her before she was so espoused? Perhaps it was lest any might blasphemously say that she had conceived in fornication the Holy One.

Reading 8
And the angel came in unto her. Let us learn from this Virgin how to bear ourselves, let us learn her modesty, let us learn by her devout utterance, above all let us learn by the holy mystery enacted. It is the part of a maiden to be timid, to avoid the advances of men, and to shrink from men’s addresses. Would that our women would learn from the example of modesty here set before us. She upon whom the stare of men had never been fixed was alone in her chamber, and was found only by an angel. There was neither companion nor witness there, that what passed might not be debased in gossip and the angel saluted her.

Reading 9
The message of God to the Virgin was a mystery, which it was not lawful for the mouth of men, but only of angels, to utter. For the first time on earth the words are spoken The Holy Ghost shall come upon thee. The holy maiden heareth, and believeth. At length she saith Behold the handmaid of the Lord be it unto me according to thy word. Here is an example of lowliness, here is a pattern of true devotion. At the very moment that she is told she is chosen to be the mother of the Lord she at once declareth herself His handmaid. The knowledge that she was mother of God caused in the heart of Mary only an act of humility.

Pave Benedikt snakker (igjen) om å tolke konsilet i lys av tradisjonen

Katolsk, Paven /

Pave Benedikt understreker igjen det opplagte (skulle man tro), men likevel svært nødvendige (når man fortsatt opplever mange som forkaster svært så mye fra Kirken tradisjon fra før 1965):

Vatican II was a genuine sign of God for our time. If we know how to interpret and accept it within the tradition of the Church, and under the secure guidance of the Magisterium, it will become an increasingly important driving force for the future of the Church. For this reason I hope this anniversary will be – for you and for the entire Church in France – an occasion of spiritual and pastoral renewal.

This renewal, which is part of a continuous and ongoing process, takes many forms. For the Year of the Faith, to which I have called the entire Church, we must seek a more conscious faith and renew our adherence to the Gospel. To this end, we must become increasingly open to the person of Christ, and rediscover the pleasure of the Word of God in order to achieve a profound conversion of heart and walk the paths of the world, proclaiming the Gospel of hope to the men and women of our time, in respectful dialogue with everyone. May this time of grace also make it possible to consolidate communion within the great family of the Catholic Church, and contribute to restoring unity among all Christians, which was one of the main objectives of the Council.

The renewal of the Church also includes the witness of Christians’ own lives, that the Word of Truth the Lord left us may shine forth. If you approach witnesses of faith such as St. Bernadette the humble seer of Lourdes, Pauline Jaricot who gave new missionary drive to the Church, and many others who have made the soil of France fruitful, you will gain a deeper knowledge of Christ. … St. Joan of Arc, the sixth centenary of whose birth falls this year, is one shining example. She brought the Gospel into the most dramatic events of the history of France and of her time. Rediscovering the joy of believing and the enthusiasm of communicating the power and beauty of the faith is a fundamental challenge of the new evangelisation to which the whole Church is called.

Benedict XVI

Fransk original her – engelsk tekst fra Rorate Cæli.

Kortere skrifteandakt – fra bønneboken 1944

Katolsk, Liturgi, TLM /

Fra Den katolske bønneboken fra 1994, har jeg nå skannet inn og gjort klart alt som står om skriftemålet der. Først kan man lese en kort form av enskrifteandakt:

Før skriftemålet.

Milde og miskunnsrike Gud, min Herre Jesus Kristus, du er det eneste frelseshåp for min sjel. Ta i nåde mot mitt skriftemål og gi meg sann hjerteanger og inderlig sorg over mine synder, så jeg alltid med ydmykt og oppriktig hjerte skrifter dem.

Min Herre og min Gud, hør mine bønner. Gode Jesus, verdens Frelser, som har ofret deg selv i korsdøden for å frelse synderne, se i nåde til meg stakkars synder, som kaller på ditt navn. Tenk ikke på mine synder, men kom i hug din rikdom på godhet. Og -selv om jeg har syndet, så du kunde dømme meg, så har du nok av det som kan frelse meg.

Skån meg derfor, du, min Frelser, og miskunn deg over min syndesjel! Fri den fra de bånd som trellbinder den, leg sårene som synden har tilføyd den.
Miskunnelige Herre, se på din rene jomfrumors, Maria Immaculatas, og alle helgeners fortjenester. Send for deres skyld ut ditt lys og din sannhet. La dem vise meg mine synder, som de er og som jeg må skrifte dem, lære og hjelpe meg til oppriktig og angerfullt å sanne dem for min skriftefar. Du som lever og råder, Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Etter skriftemålet.

Herre, inderlig ber jeg deg: Se til din jomfrumors, Marias og alle dine helgeners fortjenester. La for deres skyld dette mitt skriftemål tekkes deg, og ta mot det i nåde. Og hva det enn har manglet nå eller før av sann anger, oppriktig og fullstendig skrifte, det utfylle du med din godhet og miskunn. Løs meg så i din himmel helt og fullt fra min synd, for din miskunnsrike kjærlighets skyld. Du som lever og råder, Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Bønn for skriftefaren.

Herre, du har gitt oss vår prest og skriftefar som en fører på vegen til himmelen. Gi både oss og ham den styrke som troen gir, det mot som håpet vekker til live, den hjertevarme som kjærligheten kaller fram.

Nådens Gud, gi ham den overnaturlige kjærlighet til oss. Send ham din Hellige Ånds gaver: Fromhet når han ber og betrakter og bærer fram det hellige messeoffer. Forstand, kunnskap og visdom når han lærer oss din hellige tro og dine bud. Rådets And når han i skriftestolen går i rette med, lærer, advarer, trøster og læger våre sjeler. Gudsfrykt, så han ikke søker noe annet enn din ære og vår frelse, og styrkens Ånd, så han kan føre oss til modig strid under Kristus, vår konges merke. Amen.

Les et seks siders dokument med forberedelse til skriftemålet i lang og kort form, samt selve skriftemålet og takkebønner etterpå, fra Den katolske bønneboken fra 1944.

Konfirmasjon før førstekommunion?

Katolsk, Liturgi /

(Dette er en uke gamle nyheter, men) en biskop fra USA fikk ros direkte fra pave Benedikt fordi han har flyttet konfirmasjonsalderen i sitt bispedømme ned til før førstekommunion. Slik kan vi lese hos Catholic News Agency:

Bishop Samuel Aquila of Fargo said he is delighted to have first-hand papal approval for changing the order by which children in his diocese receive the sacraments.

“I was very surprised in what the Pope said to me, in terms of how happy he was that the sacraments of initiation have been restored to their proper order of baptism, confirmation then first Eucharist,” said Bishop Aquila, after meeting Pope Benedict on March 8. Bishop Aquila was one of five bishops from North and South Dakota to meet with Pope Benedict XVI at the Vatican as part of their March 5-10 “ad limina” visit to Rome.

Over the past seven years the Diocese of Fargo has changed the typical order of the sacraments of initiation. Instead of confirmation coming third and at an older age, it is now conferred on children at a younger age and prior to First Communion.

Bishop Aquila said he made the changes because “it really puts the emphasis on the Eucharist as being what completes the sacraments of initiation” and on confirmation as “sealing and completing baptism.” …

… Bishop Aquila explained his theological thinking to Pope Benedict during today’s meeting. In response, he said, the Pope asked if he had “begun to speak to other bishops about this.” He told the pontiff that he had and that “certainly bishops within the Dakotas are now really looking towards the implementation in the restoration in the ordering of the sacraments.”

Jeg har personlig ingen sterke meninger om dette, men vet at den enkelte bsikop kan sette konfirmasjonsalederen helt ned til sju år. Jeg vet at noen få prøver å få dette innført i vårt bispedømme, og jeg har på en måte sans for deres argumenter.

Pave Benedikt ber biskop Fellay presisere sine synspunkter

Katolsk /

Helt fersk nyhet fra Vatikanets Informasjonstjeneste:

Vatican City, 16 March 2012 (VIS) – Given below is the text of a communique relating to the Society of St. Pius X, released this morning by the Holy See Press Office.

«During the meeting of 14 September 2011 between Cardinal William Levada, prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith and president of the Pontifical Commission ‘Ecclesia Dei’, and Bishop Bernard Fellay, superior general of the Society of St. Pius X, the latter was presented with a Doctrinal Preamble, accompanied by a Preliminary Note, as a fundamental basis for achieving full reconciliation with the Apostolic See. This defined certain doctrinal principles and criteria for the interpretation Catholic doctrine, which are necessary to ensure faithfulness to the Church Magisterium and ‘sentire cum Ecclesia’.

«The response of the Society of St. Pius X to the aforesaid Doctrinal Preamble, which arrived in January 2012, was examined by the Congregation for the Doctrine of the Faith before being submitted to the Holy Father for his judgement. Pursuant to the decision made by Pope Benedict XVI, Bishop Fellay was, in a letter delivered today, informed of the evaluation of his response. The letter states that the position he expressed is not sufficient to overcome the doctrinal problems which lie at the foundation of the rift between the Holy See and the Society of St. Pius X.

«At the end of today’s meeting, moved by concern to avoid an ecclesial rupture of painful and incalculable consequences, the superior general of the Society of St. Pius X was invited to clarify his position in order to be able to heal the existing rift, as is the desire of Pope Benedict XVI»

Når man knapt klarer å gå i søndagsmessen

Katolsk, Liturgi /

Elizabeth Scalia skriver ofte mye interessant på First Things og andre steder, og skriver denne uka om hvor vanskelig det er å gå i en katolske søndagsmesse – og for hennes bror, som går i messen hver dag, er det visst nesten umulig.

(I Norge er dette heldigvis nokså mye bedre; mange menigheter har en stille fromesse, og flere steder har også høymessen både passende og god sang og musikk, og folk oppfører seg ganske fromt før, under og etter messen. Men rett skal være rette; jeg har selv opplevd noen messer som jeg bare med store vanskeligheter har klart å lide meg gjennom.)

Slik skriver hun:

… I think what my brother and I are missing is the sense of reverent anticipation that used to precede Sunday mass when, in the spare minutes before the processional, people used to kneel and collect themselves; they gathered their thoughts, remembered an intention, let go of what was frivolous and finally sighed a big, cleansing, quieting breath in preparation for the great prayer of the mass. If people spoke at all, they whispered; they were reverently aware of Christ present in the tabernacle and considerate of their neighbors at prayer.

Perhaps it is different where you worship, but in my parish—and I would count mine as one of the “quieter” and “more reverent” in our area—that sort of preparation is nearly impossible. The choir and musicians are noisily setting up, talking and laughing. The people in the pews—of all ages—are “being community” with such a boisterous disregard for time or place that a priest recently halted his robing to stride out from the sacristy and call, “excuse me! This is not a movie theater; it’s not Grand Central Station. Have a little consideration, please. There might actually be a couple of people here who are, you know . . . praying.”

Before beginning his homily, Father apologized for the intemperate tone, but his point was valid. We used to have a sense of “sacred spaces,” wherein one behaved differently than everywhere else. The lobby or narthex of a church was for chatting; once you entered the nave, you quieted down. …

Hun har også en blogg – der hun denne uka tar opp mye av det samme.

Organisert protest mot pave Paul VI i 1968

Katolsk, Teologi /

Etter tips fra en leser leste jeg i dag et stykke skrevet av kardinal James Stafford i 2008, og nylig postet på nytt på denne bloggen, og hvordan protesten i USA mot Pave paul VIs encyklika Humanæ vitæ (på norsk her) foregikk. Da encyklikaen ble offentliggjort 29. juli 1968, hadde noen tydeligvis allerede laget en strategi for hvordan pavens budskap skulle nedkjempes. Slik skriver kardinal Stafford:

In his memoirs, Cardinal Shehan describes the immediate reaction of some priests in Washington to the encyclical: “[A]fter receiving the first news of the publication of the encyclical, the Rev. Charles E. Curran, instructor of moral theology of The Catholic University of America, flew back to Washington from the West where he had been staying. Late [on the afternoon of July 29], he and nine other professors of theology of the Catholic University met, by evident prearrangement, in Caldwell Hall to receive, again by prearrangement with the Washington Post, the encyclical, part by part, as it came from the press. The story further indicated that by nine o’clock that night, they had received the whole encyclical, had read it, had analyzed it, criticized it, and had composed their six-hundred word ‘Statement of Dissent.’ Then they began that long series of telephone calls to ‘theologians’ throughout the East, which went on, according to the Post, until 3:30 a.m., seeking authorization to attach their names as endorsers (signers was the term used) of the statement, although those to whom they had telephoned could not have had an opportunity to see either the encyclical or their statement. Meanwhile, they had arranged through one of the local television stations to have the statement broadcast that night.”

The Cardinal’s judgment was scornful. In 1982 he wrote, “The first thing that we have to note about the whole performance is this: so far as I have been able to discern, never in the recorded history of the Church has a solemn proclamation of a Pope been received by any group of Catholic people with so much disrespect and contempt.”

(My) personal Peirasmòs, the test, began. In Baltimore in early August 1968, a few days after the encyclical’s issuance, I received an invitation by telephone from a recently ordained assistant pastor to attend a gathering of some Baltimore priests at the rectory of St. William of York parish in southwest Baltimore to discuss the encyclical. The meeting was set for Sunday evening, August 4. I agreed to come. Eventually a large number of priests were gathered in the rectory’s basement. I knew them all. ….

My expectations of the meeting proved unrealistic. I had hoped that we had been called together to receive copies of the encyclical and to discuss it. I was mistaken. Neither happened. After welcoming us and introducing the leadership, the inner-city pastor came to the point. He expected each of us to subscribe to the Washington “Statement of Dissent.” ….

Ingen av prestene på møtet hadde fått lese Humanæ vitæ, men likevel var det bare den unge presten James Stafford som våget å nekte å skrive under protesten. (Dette ser man om man leser videre – HER.)

Kirke i Oslo kan selges til katolikkene

Generelt, Katolsk /

Vårt Land har i dag en interessant artikkel om situasjonen for Den norske kirke i Oslo, der de skriver:

Femten menigheter kan bli til sju i Oslo. To kirker kan bli solgt. Dette er blant forslagene som en topptung arbeidsgruppe i Oslo bispedømmeråd nå legger fram. De to kirkene som foreslås solgt, er Bredtvet i Groruddalen og Markus kirke i Oslo sentrum. …

… I dag er den gjennomsnittlige medlemsprosenten for Den norske kirke om lag 50 prosent i Østre Aker prosti, som omfatter mesteparten av Groruddalen. Blant annet i indre Oslo øst, som er en del av domprostiet, er kirkemedlemsandelen enda lavere. …

… Bredtvet og Rødtvet slås sammen. … Bredtvet kirke selges, eventuelt leies ut til Oslo katolske bispedømme.

Forøvrig er dette første helg det er katolske messer i Bredtvet kirke; lørdag kveld og søndag kl 09.00.

Ny katolsk blogg – Sr Anne Bente Hadland

Data/blogg, Katolsk /


I går så jeg for først gang (tipset av katolsk.no) at Sr Anne Bente Hadland på Katarinahjemmet har begynt å blogge. Bloggen har overskriften Ave crux, spes unica, og hun forklarer navnevalget (og bloggens bilde) slik:

Vær hilset, kors, det eneste håp. Dette mottoet bunner i den kristne grunnerfaring at korset – all lidelse og elendighet, det meningsløse og det absurde – ikke er den endelige sannhet om tilværelsen. Bildet er av den ennå uferdige portalen i Hylland munkelyd i Tinn i Telemark. Korset er en kopi av Borgund-korset og er bemalt med gull. Det lyser mot alle som ser opp mot det.

Hun skriver dette om hvorfor hun har begynt å blogge:

I årenes løp har jeg holdt en rekke foredrag og skrevet artikler om ulike emner som jeg ønsker å gjøre tilgjengelig her. Samtidig er det en anledning til å lufte tanker om dagsaktuelle emner og henvise til lesverdige kommentarer.

Som mange bloggere (bl.a. p Arnfinn og p. Arne Marco) bruker hun WordPress på wordpress.com. Selv bruker jeg som kjent også WordPress, installert på eget domene.

«Å døpe en innfødt ville være ødeleggende»

Katolsk /

Det kan ikke kalles noe annet enn sjokkerende og skandaløst når en katolsk prest sier etter mange år i indre deler av Amazonas regnskoger – fra Rorate cæli:

«We do not baptize any Yanomani – Sabatini says – because we are convinced that it would make no sense to baptize a person outside the community, and that it is the culture that should be evangelized: man has the right to have his culture, and he must find in it the way to express himself christianly. Baptizing outside the community would have meant establishing a double personality in Baptism.» Which is why, Zaccaria says, «Sabatini responded thus that monsignor anxious to know how many Yanomami he had baptized: ‘not a single one, thanks to the Good God.’ «

Det er en svært stor forskjell mellom denne holdningen og mine egne barmdoms- og ungdomsopplevelser (i Den norske kirke), der jeg fra så langt tilbake jeg kan huske hørte om misjonærenes arbeid i fremmede land. En av de viktigste dåpene i norske (luthersk) misjonshistorie er den første dåpen i Zululand i Sør-Afrika, som ikke kom før etter 14 års hardt arbeid av misjonæren Hans Schreuder. Det var en så stor beguvenhet, at da nyheten nådde Norge, skrev Landstad den kjente misjonssalmen ‘Oppløft ditt syn, du kristensjel’, der åpner slik:

Oppløft ditt syn, du kristensjel, det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne! Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren! Sjeler bundne, nå gjenfundne, frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Bernt T. Oftestad på 70 års-dagen

Generelt, Katolsk /

Det er i dag, 18. februar, at Bernt Oftestad fyller 70 år – mens avskjedforelesningen var i går. Gratulerer med dagen!

Vårt Land har i dag et intervju med ham (ikke på nett så langt jeg kan se), med overskrifta: Ingen kompromissets mann. Jeg tar med litt av dette intervjuet under. Jeg finner det interessant bl.a. siden jeg selv mistet jobben da jeg ble katolikk (jeg sa jo selvsagt opp selv i forkant, siden jeg var luthersk prest), og jeg kom også inn i Den katolske Kirke i Norge som mer konservativ enn flertallet.

VL: Du ble fratatt professortittelen og stuet vekk i arkivet i kjelleren på Menighetsfakultetet?

Jeg konverterte i år 2000, og søkte med utgangspunkt i Kirkeloven MF om dispensasjon fra konfesjonskravet for professorer. Det sa MF nei til. Jeg ble fratatt professortittelen, men siden jeg hadde jobbet så lenge der, kunne de ikke sette meg på gata. Men jeg kunne flyttes til andre oppdrag. Jeg beholdt min lønn, men ble satt på sidelinjen til arbeid i arkivet. Det var et poeng at jeg skulle isoleres fra studentene, og verken ha undervisning eller veiledning. Studentene skulle ikke bli påvirket av min katolske tro.

Hvordan påvirket dette ditt forhold til Menighetsfakultetet?

Ikke så voldsomt mye, faktisk. jeg fikk god tid til å pusle med i og for seg interessante ting. Det skjedde jo en del pussig, men jeg hadde gjort et valg: Jeg oppga min professorstilling for å bli katolikk. Jeg var forberedt på at dette ville bli konsekvensen.

Var det så viktig for deg å bli katolikk?

Ja, et oppbrudd var nødvendig. Det hadde jeg visst siden slutten av 80-tallet. MF har forandret seg i årenes løp, men jeg har forandret meg mer.

… Trodde du at det ville bli som å komme til himmelen da du ble medlem i Den katolske kirke?

Som kirkehistoriker vet jeg mye om menneskelig skrøpelighet og hvordan kirker fungerer. Det er mennesker, konflikter og ondt blod overalt – ikke mist i Den katolske kirke og i dens vesle avdeling i Norge.

Kjell Arild Pollestad, den mangeårige pateren og suksessforfatteren, ble for et par år siden intervjuet av Viggo Johansen i NRK. Pollestad sa at «Den katolsk kirke er blitt et asylmottak for reaksjonære lutheranske prester fra Den norske kirke».

Var det deg han siktet til?

Det var det nok. Jeg forstår hva Pollestad sier. Jeg og flere andre konvertitter kom fra et miljø som var høykirkelig, sakramentalt og teologisk konservativt, også i det dagsaktuelle temaet homofilt samliv. Pollestad bommer når han sier at det var vi som søkte kirkeasyl i Den katolske kirke; det var han og mange andre norske katolikker som hadde fjernet seg fra den katolske grunnteologien. Vi kom inn med katolsk lojalitet mot pavestolen – mens liberal katolisisme dominerte blant andre norske katolikker. Det er klart det var fryktelig provoserende! …

«Mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene.»

Katolsk, Liturgi /

Dagens epistellesning, fra Jakobs brev 2,14-24.26, er ganske interessant set på bakgrunn av reformasjonens stridigheter:

Brødre, hva nytter det om en sier at han har tro, når han ikke viser det gjennom sin ferd? Kan vel kanskje troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke eide klær, eller manglet mat for dagen, og en av dere sa: «Farvel, ha det godt, kle dere varmt og spis dere mette,» men ikke gav dem det kroppen trengte, hva nytte var det i det? På samme måte er det med troen: I seg selv er den død, om den ikke får vise seg i handling. Ja, kunne en si: Så du har tro? Vel, men jeg kan peke på mine gjerninger. Bevis nå du din tro, uten gjerninger; min tro skal du få se av mine gjerninger. Du tror at der er en eneste Gud? Det gjør du rett i; men det samme gjør demonene, og skjelver for ham. Jeg skal si deg noe, uvettige menneske: Tro uten gjerninger er fruktesløs. Den gang Abraham, vår far, førte sin sønn Isak frem til alteret som offer, var det ikke på grunn av sin gjerning at han da ble rettferdiggjort? Der ser du: Troen samvirket med hans gjerninger, og først gjennom dem ble hans tro bragt til full modning. Slik ble Skriftens ord oppfylt: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode som rettferdighet,» og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort på grunn av gjerninger, ikke på grunn av troen alene. For som en kropp uten livsånde er død, slik er også en tro uten gjerninger død.

Fra Ordinariatet i USA

Katolsk, Økumenikk /

Søndag ble den nye «ordinary» i Ordinariatet for tidligere anglikanere i USA (med en biskops fullmakter og liturgiske klær, men uten å være biskop, siden han er gift) innsatt i Houston, Texas – av to kardinaler.

En (gift og tidligere anglikansk) prest skriver om dette:

It was an amazingly historic day yesterday in Houston, Texas. I was present for the inaugural Mass for Msgr. Jeffrey Steenson as the first ordinary of the Ordinariate of the Chair of St Peter. … It was very moving to see the warm welcome given by the two cardinals–Wuerl and diNardo–to the new Ordinary. Mass was then celebrated according to the Anglican Use, and it was quite something to see two cardinals of the Catholic Church kneeling with us to recite the Prayer of Humble Access … «Lord we do not presume to come to this Thy table, trusting in our own goodness, but in Thy manifold and great mercies …»

B. Nicolas Brouwet blir ny biskop av Lourdes

Katolsk /

For et par dager siden leste jeg på Rorate, at biskop Nicolas Brouwet – tidligere assisterende biskop i Nanterre – er blitt utnevnt til ny biskop i Tarbes og Lourdes. Fra Vatikanet 11/2: «Il Santo Padre ha accettato la rinuncia al governo pastorale della diocesi di Tarbes et Lourdes (Francia) presentata da S.E. Mons. Jacques Perrier, in conformità al canone 401§ 1 del Codice di Diritto Canonico. Il Papa ha nominato Vescovo di Tarbes et Lourdes (Francia) S.E. Mons. Nicolas Brouwet, finora Vescovo titolare di Simiddica e Ausiliare di Nanterre (Francia).»

Bildet over viser ham når han feirer messen ved alteret til den hellige Johannes Maria Vianney i Ars, i september 2009. (Også i Norge hadde vi en gang alter med bl.a. den hellige Olav og den hellige Hallvard.)

Mye gjenstår før man oppnår enighet i USA

Generelt, Katolsk /

Jeg meldte i går at president Obama hadde «bøyd seg litt» for det katolske presset mot hans helsereform – men ikke mye, tydeligvis. Den amerikanske bispekonferansen svarer ham bl.a. slik i dag:

Today, the President has done two things. First, he has decided to retain HHS’s nationwide mandate of insurance coverage of sterilization and contraception, including some abortifacients. This is both unsupported in the law and remains a grave moral concern. We cannot fail to reiterate this, even as so many would focus exclusively on the question of religious liberty. Second, the President has announced some changes in how that mandate will be administered, which is still unclear in its details. …..

… stepping away from the particulars, we note that today’s proposal continues to involve needless government intrusion in the internal governance of religious institutions, and to threaten government coercion of religious people and groups to violate their most deeply held convictions. In a nation dedicated to religious liberty as its first and founding principle, we should not be limited to negotiating within these parameters. The only complete solution to this religious liberty problem is for HHS to rescind the mandate of these objectionable services.

We will therefore continue—with no less vigor, no less sense of urgency—our efforts to correct this problem through the other two branches of government. For example, we renew our call on Congress to pass, and the Administration to sign, the Respect for Rights of Conscience Act. And we renew our call to the Catholic faithful, and to all our fellow Americans, to join together in this effort to protect religious liberty and freedom of conscience for all.

Og en gruppe kjente katolikker skriver:

Today the Obama administration has offered what it has styled as an “accommodation” for religious institutions in the dispute over the HHS mandate for coverage (without cost sharing) of abortion-inducing drugs, sterilization, and contraception. The administration will now require that all insurance plans cover (“cost free”) these same products and services. Once a religiously-affiliated (or believing individual) employer purchases insurance (as it must, by law), the insurance company will then contact the insured employees to advise them that the terms of the policy include coverage for these objectionable things.

This so-called “accommodation” changes nothing of moral substance and fails to remove the assault on religious liberty and the rights of conscience which gave rise to the controversy. It is certainly no compromise. The reason for the original bipartisan uproar was the administration’s insistence that religious employers, be they institutions or individuals, provide insurance that covered services they regard as gravely immoral and unjust. Under the new rule, the government still coerces religious institutions and individuals to purchase insurance policies that include the very same services. …

Og New York Times mener at presidenten egentlig ikke har hørt på de katolske biskopene i det hele tatt:

For the White House, the decision announced Friday to soften a rule requiring religious-affiliated organizations to pay for insurance plans that offer free birth control was never really driven by a desire to mollify Roman Catholic bishops, who were strongly opposed to the plan. Rather, the fight was for Sister Carol Keehan — head of an influential Catholic hospital group, who had supported President Obama’s health care law — and Catholic allies of the White House seen as the religious left. …

President Obama bøyde seg for massiv kritikk fra katolske biskoper

Generelt, Katolsk /

For et par uker siden ble det kjent at alle religiøse (katolske) institusjoner – sykehus, skoler, universiteter osv – måtte tilby sykeforsikring til sine ansatte, som også inkluderte prevensjon (også abortfremkallende prevensjon). De fikk ett år på seg til å følge opp dette, ingen ankemulighet, og enorme bøter hvis de ikke gjorde som staten sa. De ble det ganske enormt opprør blant katolikker, som bl.a. Father Z. skriver om:

If we look at how the American episcopate has been changing in the last 10-15 years, I think we can take heart. But we still need to pray for our bishops. And pray relentlessly. Consider how at the time of the Notre Shame debacle, 80+ bishops protested that cringing bit of pandering to the most aggressively pro-abortion president we have ever seen. 5 years before, the number of bishops in protest would have been unthinkable. Today there are even more bishops reacting and the count is not complete.

In any event, at the time of this writing, 171 US Bishops have been reported to have reacted with strength against Pres. Obama’s determination to force Catholics to violate their consciences in a way that contradicts our Catholic Faith and the clear moral teachings of Holy Church. Amish and Quakers get waivers from some federal mandates. Not Catholics. ….

…. Of the 183 dioceses (by my count) in the U.S. who have a bishop currently serving as its head, 169 of them have issued statements. So 92% of bishops who head dioceses have spoken out against the Obama/HHS mandate.

I kveld leser jeg at president Obama har bøyd av for dette presset:

The White House has announced modified plans to require all women to have access to contraception, attempting to stem anger from Catholic leaders. … Catholic leaders have been angered by the new rule, which required Church-linked institutions to offer health insurance including birth control. But the White House changed the scheme to allow health insurers to provide cover directly if employers object.

Korherrene på Long Island vil feire både den nye og den gamle messen

Katolsk, Liturgi /

Jeg fant i går på NLM-bloggen en artikkel som omhandler muligheten for å oppleve begge former av messen (skrevet av en person som egentlig ikke kjenner den gamle messen), og syntes det var interessant å finne to av mine venner omtalt:

I visited the Canonry of St. Leopold in Long Island, New York to talk to them about these developments. They are a new foundation of the Canons Regular of St. Augustine, a very old order in Europe. Their Prior, Fr. Daniel Nash, said, “We give everyone a little bit of everything. We want to open the treasury of the Church, so people get everything that is theirs….not just what has been on the common market for the past 40 years.” Fr. Elias Carr said that it should be “normal” for both Masses to be available, and believes that when the Pope’s words are really heard, this is the direction we’re being led in.

Jeg kjenner dom Elias best av disse to, siden jeg var sammen med ham to år i Bergen, mens dom Daniel møtte jeg flere ganger da jeg var på besøk i Klosterneuburg i 2007. De to andre korherrene på Long Island kjenner jeg også; dom Bruno (ett år i Bergen) og dom Gabriel. Vi skal besøke dem noen dager i juni, og da vil jeg nok finne ut om de allerede har begynt å feire den gamle messen – eller om de bare snakker pent om den.

Komplett salmebok til messen (engelsk og latin)

Katolsk, Liturgi /

Special Announcement: VATICAN II HYMNAL from Corpus Christi Watershed on Vimeo.

Er du lei av «silly songs» og verdslig muiskk i messen, hører vi i denne videoen, bestill boken du kan lese mer om her. Den norske katolske salmeboken er god på mange måter, men den savner fullstendig messens proprium (inngangsvers osv.) på norsk, tonsatt med tradisjonelle melodier. Kanskje noen kan ta på seg å lage og samle slikt materiale? (For å synge salmer til inngang osv. er jo ikke første og beste alternativ, heller ikke i den nye messen. Og å synge disse stykke på latin kan man vel ikke gjøre så veldig ofte i norske messer.)

Ave Regina Cælorum

Katolsk, Liturgi /

Juletiden er nå over og vi synger Ave Regina Cælorum fram til påske – og ikke lenger Alma Redemptoris Mater.

På Dantes nyheter – der jeg fant dette – viser de også flere melodier til Ave Regina Cælorum.

Skroll til toppen