Katolsk

Kirker eller indianertelt?

Jeg skrev nettopp om kirken de planlegegr å bygge i Fr. Longeneckers menighet, og han skriver i forb. med det en spenstig (og dristig, kanskje frekk) artikkel om kirkearkitektur i Crisismagazine. Her sier han bl.a.:

We are building a new church in our parish, and to lead the effort I have been thinking and reading about church architecture. Looking around at the dismal buildings that have been presented as Catholic churches over the last 50 years, one has to ask where on earth the architects, designers, and liturgists got their ideas.

We don’t have to look far. G. K. Chesterton said, “Every argument is a theological argument,” and the modern churches clearly reflect the beliefs of their builders. First, the builders and their buildings are fundamentally utilitarian. Driven by the unquestioned modernist dogma that “form follows function,” they have designed not churches but auditoria. Everyone can see the altar; the sound system is excellent; the toilets are capacious and clean. The air conditioning works, and the roof does not leak, and (most important of all) the building was not expensive.

When it comes to whether the church should be beautiful or not, the building committee adopts the doctrine of Judas: “Why should the money be spent on costly ointment when it could be given to the poor?” In other words, let’s cut out all that beautiful stuff; it’s too expensive. We need a few statues and vestments — but cheap, mass produced stuff will do. But too often, once the cheap choice is made, they forget that the money saved was to go to the poor, and the savings are merely pocketed.

Then there are the liturgists, who tell us that the Mass is all about “gathering the people of God for a fellowship meal.” Therefore, everyone must sit around the altar as a family. I heard one trendy priest explain, “When I am celebrating Mass, I am like the shaman telling stories around the campfire with the whole tribe gathered around me.” On this pretext, on Holy Saturday, this priest brought the new fire into the sanctuary of the church itself. I suppose it was unsurprising, therefore, when he built a church that resembled a large brick tepee. …

Planlegger ny, men tradisjonell, katolsk kirke

Jeg har nettopp fått en e-post fra sognepresten i Our Lady of the Rosary Catholic Church, i Greenville, South Carolina, Fr Longenecker (vi har noe felles, siden vi begge er gifte katolske prester) – han nevner på sin blogg den nye kirken de planlegegr å bygge. Her er tre bilder av den:

Menigheten skriver på sine nettsider om byggeprosessen, bl.a.:

The building we now use for worship at Our Lady of the Rosary parish was built over fifty years as a temporary measure. The Butler building was going to be used as a church for a short time until a church could be built. Then it was going to become the school gym. In the 1970s a gym and middle school were built for the school and the Butler building continued to be used for worship. Over the years it was expanded and renovated several times.

In the early 2000s Fr. Charles Day, who was pastor at the time, formed a building committee and began the project to build the new church. They got as far as the parking lots, then Fr. Day retired. Fr Dac Tran OFM was appointed as parish administrator and continued the work of the building committee.
The committee worked hard and selected an architectural firm. The architects visited the parish and consulted with the parishioners about the sort of church they would like to build. … The process got stalled however, because of Diocesan regulations and bureaucracy. Nevertheless, Fr Dac Tran and the committee made good progress and a basic floor plan and exterior sketch was produced by the architectural firm.

In the summer of 2010 Fr. Dwight Longenecker took over as parish priest from Fr Tran. He met with the building committee and sensing that they were not totally happy with the current architect, began to explore the possibility of working with a young church designer in Charleston named Andrew Gould. During the first year of this process the diocese, under the leadership of the new Bishop Guglielmone, established a more workable and parish friendly building policy. …

Bilder fra Syracusa – den hellige Lucias kirke

Min kone og jeg var på Sicilia i månedsskiftet februar/mars 2005, og i Syracusa (på sørøst-kysten) besøkte vi domkirken (med et sidekapell for St Lucia) som ligger midt i gamlebyen, faktisk er kirken bygget inne i et gammelt gresk tempel, noe man kan se tydelig på bilde to under:

Om denne kirken kan vi lese på wikipedia:

The Cathedral was built by bishop Zosimo in the 7th century over the great Temple of Athena (5th century BC), on the Ortygia island. This was a Doric edifice with six columns on the short sides and 14 on the long ones: these can still be seen incorporated in the walls of the current church. The base of the Greek edifice had three steps. The interior of the church has a nave and two aisles. The roof of the nave is from Norman times, as well as the mosaics in the apses. The façade was rebuilt by Andrea Palma in 1725–1753, with a double order of Corinthian columns, and statues by Ignazio Marabitti. The most interesting pieces of the interior are a font with marble basin (12th–13th century), a silver statue of St. Lucy by Pietro Rizzo (1599), a ciborium by Luigi Vanvitelli, and a statue of the Madonna della Neve («Madonna of the Snow», 1512) by Antonello Gagini.

Katolsk medlemsvekst – fordobling på fem år

Bilde over illustrerer en artikkel i Dagen om katolsk medlemsvekst – også Korsets seier skriver om dette i dag. Sistnevnte skriver:

Mens Pinsebevegelsen opplever nedgang i antall medlemmer, og nå er nede i 39.599 medlemmer, er det nå 83.018 medlemmer i den romersk-katolske kirken – mot 43.118 medlemmer for seks år siden.

Det betyr at fra å være omtrent like mange medlemmer, har den katolske kirken doblet seg i forhold til Pinsebevegelsen på bare seks år. …

Veksten har absolutt vært enorm, og tallene i artiklene over er også gamle – fra 1.1.2011. De siste tallene jeg har sett, viser at det er godt over 90 000 registrerte katolikker i hele Norge. (Og fortsatt har vi flere titusen uregistrerte.)

OPPDATERING:
Jeg har nå lest artikkelen fra Statistisk Sentralbyrå som er utgangspunkt for flere avisartikler om dette. Der leser vi bl.a.:

Av dei 4 920 305 personane som var busette i Noreg 1. januar 2011, var 484 500, eller 9,8 prosent, medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja. Veksten i medlemmer med statstilskot er høgare enn førre året. Nokre nye samfunn har kome til i statistikken for 2011, medan andre samfunn som har vore med tidlegare, ikkje er representerte i år.

Av alle medlemmene i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja som får statstilskot, har framleis dei kristne trussamfunna flest, med 266 800 medlemmer, eller 55 prosent. Dei kristne trussamfunna har hatt størst vekst i talet på medlemmer, 21 200, eller om lag 9 prosent. Den romersk-katolske kyrkja er det største kristne trussamfunnet eller trusretning, med 83 000 medlemmer. Talet på medlemmer i Den romersk-katolske kyrkja har auka med 16 000, eller 24 prosent. Denne auken kan sjåast i samanheng med auka innvandring frå andre land, spesielt Polen.

3. desember: Den hellige Frans Xaver (1506-1552)

I dag feirer Kirken (det noen mener er) den største misjonæren etter apostelen Paulus, den hellige Frans Xaver (el. Xavier, Xaverius). Jeg kjenner svært godt til ham, etter mine mange år hos Fransickus Xaverius-søstrene i Bergen. Slik leste jeg i dag i matutins 3. lesning:

Francis was born of noble family at Xavier in the diocese of Pamplona. In Paris, he joined the companions and disciples of St. Ignatius, and in a short time became a shining example of austerity of life and untiring contemplation of divine things. Paul III made him apostolic nuncio to India, and he traveled about through countless provinces, always on foot and often barefoot. He brought the faith to Japan and six other regions. In India he converted many hundreds of thousands to Christianity, cleansing many princes and kings in the holy waters of baptism. His humility was so great that, when he wrote to St. Ignatius, his general, he always did so on his knees. By many and wonderful miracles, the Lord confirmed his zealous work in spreading the Gospel. Finally, on the Chinese island of Sancian, he died on the 2nd of December, rich in merits and worn out with his labors. Gregory XV enrolled him among the Saints, and Pius X, appointed him the heavenly patron of the Society of the Propagation of the Faith and of its work.

Katolsk.no har en grundig artikkel om ham.

Pave Benedikt kjørte bil uten bilbelte

Men han slipper straff, kan vi lese bl.a. i Dagen:

En lovlydig anonym tysker fra Dortmund syntes det var helt for galt at Den Hellige Far skulle putre rundt i sin spesialbygde pavebil uten å bruke bilbeltet.

Gjennom sin advokat Christian Sundermann, forteller anklageren at han ved flere anledninger av pavens besøk i Tyskland i september, observerte at Hans Hellighet ikke brukte bilbelte. Den ydmyke Benedikt ble anmeldt for overtredelse av trafikkloven. Dette kunne koste lederen av den katolske kirke oppiomot 2.000 euro, melder Badische Zeitung.

Men jordiske rettsinstanser kom Peters etterfølger til unnsetning. Det vil ikke bli innkrevd noen bot, sier talskvinne for Freiburg by, Edith Lamersdorf til avisen.

Et annet sted leser jeg at både saksøker og hans advokat er utmeldt av Den katolske Kirke.

30. november: Den hellige Andreas

Slik leste jeg i dag til Matutin om den hellige Andreas (i lesning 4, 5 og 6):

The Apostle Andrew was born at Bethsaida, a town of Galilee, and was the brother of Peter. He was a disciple of John the Baptist, and heard him say of Christ, Behold the Lamb of God, John i. 35-37, 40, whereupon he immediately followed Jesus, bringing his brother also with him. Some while after, they were both fishing in the Sea of Galilee, and the Lord Christ, going by, called them both, before any other of the Apostles, in the words, Follow Me, and I will make you fishers of men. They made no delay, but left their nets, and followed Him. Matth. iv. 18-20. After the death and Resurrection of Christ, Andrew was allotted Scythia as the province of his preaching, and, after labouring there, he went through Epirus and Thrace, where he turned vast multitudes to Christ by his teaching and miracles. Finally he went to Patras in Achaia, and there also he brought many to the knowledge of Gospel truth. Aegeas the Pro-consul resisted the preaching of the Gospel, and the Apostle freely rebuked him, bidding him know that while he held himself a judge of his fellow men, he was himself hindered by devils from knowing Christ our God, the Judge of all.

Then Egeas, being angry, answered him, Boast no more of this thy Christ. He spake words even such as thine, but they availed Him not, and He was crucified by the Jews. Whereto Andrew boldly answered that Christ had given Himself up to die for man’s salvation; but the Pro-consul blasphemously interrupted him, and bade him look to himself, and sacrifice to the gods. Then said Andrew, We have an altar, whereon day by day I offer up to God, the Almighty, the One, and the True, not the flesh of bulls nor the blood of goats, but a Lamb without spot and when all they that believe have eaten of the Flesh Thereof, the Lamb That was slain abideth whole and liveth. Then Aegeas being filled with wrath, bound the Apostle in prison. Now, the people would have delivered him, but he himself calmed the multitude, and earnestly besought them not to take away from him the crown of martyrdom, for which he longed and which was now drawing near.

Come short while after, he was brought before the judgment-seat, where he extolled the mystery of the cross, and rebuked Aegeas for his ungodliness. Then Aegeas could bear with him no longer, but commanded him to be crucified, in imitation of Christ. Andrew, then, was led to the place of martyrdom, and, as soon as he came in sight of the cross, he cried out, O precious cross, which the Members of my Lord have made so goodly, how long have I desired thee! how warmly have I loved thee! how constantly have I sought thee! And, now that thou art come to me, how is my soul drawn to thee! Welcome me from among men, and join me again to my Master, that as by thee He redeemed me, so by thee also He may take me unto Himself. So he was fastened to the cross, whereon he hung living for two days, during which time he ceased not to preach the faith of Christ, and, finally, passed into the Presence of Him the likeness of Whose death he had loved so well. All the above particulars of his last sufferings were written by the Priests and Deacons of Achaia, who bear witness to them of their own knowledge. Under the Emperor Constantine the bones of the Apostle were first taken to Constantinople, whence they were afterwards brought to Amalfi. In the Pontificate of Pope Pius II his head was carried to Rome, where it is kept in the Basilica of St Peter.

Katolsk.no har en grundig artikkel om den hellige Andreas.

Forvirret NTB-artikkel om den nye engelske oversettelsen av messen

Noe er korrekt i NTB-artikkelen under (som jeg leste i Dagen), for den nye engelske oversettelsen av messen ble tatt i bruk sist søndag. Men liturgien er jo ikke ny, og selvsagt har ikke ulike kirkesamfunn samarbeidet om dette, det har derimot (de katolske) biskopene i alle land der engelsk er hovedspråk for liturgien.

Katolsk liturgi endret for første gang på 40 år

Messens liturgi, tekstene i den romersk-katolske seremonien, er blitt endret i den engelsktalende verden for å tilfredsstille Vatikanets ønske om en mer spirituell og tradisjonell tone.

I St. Monicas kirke i New York hadde katolikker søndag vanskeligheter for å venne seg til de språklige endringene, som ble gitt ut i form av et hefte.
I flere tiår har menigheten svart «Og med deg» når presten har sagt «Må herren være med deg». Nå skal de isteden si «Og med din ånd».

Enda vanskeligere skal det imidlertid være for prestene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Etter å ha lært seg teksten utenat og fremført den likt i flere år, sa prestene til AFP at det kom til å ta tid å finne rytmen i den nye teksten.

Endringene er resultatet av et samarbeid mellom flere kirkesamfunn fra USA, Europa, Asia og Afrika.

Slik innledet vi advent i fjor

Slik skrev jeg for nøyaktig et år siden: «Lørdag kveld innledet vi i St Hallvard kirke (etter pave Benedikts oppfordring) advent med en bønnesamling for det ufødte liv, knyttet til første adventsvesper og rosenkransen.» Her er noen av bønnene vi ba:

La oss be til Gud, som er Far til alt som lever:
— Herre, vær nådig mot alle som har syndet mot livet.

Du formet oss i vår mors indre,
— Bevar alle barn fra all skade, helt fra deres unnfangelse.

Din Sønn helliggjorde alt menneskeliv liv da han ble kjød ved Jomfru Maria,
— Opplys oss Herre, så vi ser storheten i hvert menneske, helt fra starten av fosterlivet.

Du står bak all kunnskap og vitenskap,
— Gjør slutt på all ødeleggelse av foster på sykehus og IVF-klinikker.

Du Herre er lovgiveren og verdens hersker,
— Hjelp oss å erstatte urettferdige lover som tillater ødeleggelsen av uskyldige liv, og hjelp statenes ledere til å beskytte de minste og svakeste blant oss.

Du elsker mennesker som er i nød,
— Hjelp foreldre som skal få barn med misdannelser til å verdsette barnet du har gitt dem ansvar for.

Din Sønn, Jesus Kristus, helbredet de syke,
— Hjelp alle leger til å bli livets beskyttere, spesielt for ufødte barn og barn med alvorlige helseproblemer.

Herre, du som er full av kjærlighet og miskunn,
— Led alle som har ødelagt uskyldige menneskeliv til å innse hva de har gjort og søke tilgivelse, og helbred og tilgi dem ved din nåde.

Å, Maria, den nye verdens morgenrøde, alt levendes mor, deg betror vi livets sak: Se hen, å mor, til den talløse skare barn som hindres i å bli født, de fattige, som tvinges til et byrdefullt liv, til menn og kvinner som er ofre for brutal vold, gamle og syke som drepes av likegyldighet eller misforstått barmhjertighet.

Tilskynd alle som tror på din Sønn å forkynne Livets Evangelium med besluttsomhet og kjærlighet til mennesker i vår tid.

Gi dem nåde til å ta imot Evangeliet som en stadig ny gave, glede over å feire det med takknemlighet livet igjennom, og mot til å bære vitnesbyrd om det og sammen med alle mennesker av god vilje, besluttsomt å bygge en sivilisasjon hvor sannheten og kjærligheten råder, Gud Skaperen som elsker livet til lov og ære. Amen.

Her er en rapport om samme arrangement i Vatikanet.

En ødelagt kirke

Jeg trodde de verste ødeleggelsene av katolske kirker var over tdilig på 80-tallet, og at man flere steder nå er i ferd med å få tilbake den gamle prakten, men via Rorate Cæli har jeg nå sett følgende bilder fra kreuz.net. Bildene under viser en augustienrkirke i Würzburg i Bayern – før 1940, fra 70-tallet og i 2011.

Reform av reformen – gammelt nytt

Jeg har en rss-feed for nye sider på katolsk.no, og ble overrasket (positivt) da det i går dukket opp et innlegg med overskrifta: Nødvendig med «reform av liturgireformen». Da jeg så grundigere på innlegget, så jeg at det var fra januar 2010, men hadde blitt oppdatert i går. Men det var godt skrevet, og jeg tar med litt av det:

Uttalelsen kommer i forbindelse med en prestekonferanse i anledning det pågående presteåret, som har blitt avholdt i Roma denne uken. … .Den pavelige seremonimester Msgr. Guido Marini, oppfordret i en tale den 6. januar til en «reform av liturgireformen». I sin adresse til forsamlingen, sa Marini at en fornyelse av liturgien må reflektere «Kirkens ubrutte tradisjon», og inkorporere Det annet vatikankonsils forslag i den tradisjonen.

Konsilets reformer må forstås som en fortsettelse og videreføring av tidligere århundrers tradisjoner, sa Guido Marini: «Den eneste anvendelse som gir oss anledning til å nå liturgiens autentiske ånd, er å betrakte både den nåværende og tidligere Kirkens liturgi som en arv i konstant utvikling».

Msgr. Marini beklaget samtidig at behovet for en fornyelse er så åpenbar, gjennom det han mener er en omfattende misbruk av de liturgiske regler: «Det er ikke vanskelig å innse hvor langt unna noen adferdsmåter er fra liturgiens autentiske ånd. Vi prester er i stor grad ansvarlige for dette».

Italienske Marini siterte også den daværende kardinal Ratzinger, før sitt valg som Benedikt XVI, hvor han presiserer at liturgien er til for hele Kirken, og ikke må forandres på av enkeltprester. Samtidig kalte han presters manglende hensyn til liturgiske regler for «despotisk oppførsel», og presiserte at liturgien «ikke er gitt oss for at vi selv kan sette den under personlig fortolkning; i stedet er liturgien gitt oss til rådighet for alle, i går som i dag som i morgen».

… Den pavelige seremonimester uttalte at liturgien også er til for å fremme sakramentstilbedelse. Han påpekte at Benedikt XVI har innført praksisen med knelende munnkommunion ved pavemesser, som en måte å «synliggjøre den riktige holdning ved tilbedelse foran det store mysterium som er vår Herres nærvær i eukaristien».

Marini anerkjenner ønsket om aktiv deltagelse i liturgien, men fremhevde samtidig at legfolks deltagelse «ikke er en sann deltagelse hvis den ikke leder til tilbedelse av frelsens mysterium i Jesu Kristus, som for vår skyld døde og sto opp».

Talen har vakt oppsikt på katolske nettsteder, og støtter opp under de ryktene som over tid har versert vedrørende den såkalte «reform av reformen».

Jeg er selv en sterk tilhenger av en reform av liturgireformen, slik pave Benedikt og hans seremonimester snakker om og arbeider for. Jeg er ikke blant kritikerne av Vatikankonsilet, men jeg er svært opptatt av hvordan konsilet rett skal forstås. Jeg er samtidig kritisk til hvordan liturgireformen ble gjennomført årene etter konsilet, og håper at man snart kan reversere flere av forandringene som ikke har ført noe godt med seg. Til sist er jeg også klart for at den gamle liturgien også bør brukes (slik pave Benedikt har gitt tillatelse til); dette vil berike Kirken i stor grad, og det er helt unødvendig at noen ser kritisk på at den gamle messen feires regelmessig sammen med den nye (men det opplever man dessverre en del steder).

S. Clemens: Suscipe Pater spiritum meum!

Cum iter ad mare cepisset, populus voce magna clamabat: Domine Iesu Christe, salva illum: et Clemens cum lacrimis dicebat: Suscipe Pater spiritum meum. – Da han begynte å bevege seg mot sjøen. ropte folket ut med hly stemme: Å, Herre Jesus Kristus, frels ham! Og Klmens gråt og sa: Far, ta imot min ånd!

Slik var antifonen til dagens laudes, og til matutin kunne vi lese:

Clemens a Roman and disciple of blessed Peter, assigned each of the seven districts of the City to a notary who was to investigate carefully the sufferings of the Martyrs and their deeds and to write them down. He himself wrote a great deal to explain the Christian religion rightly for the salvation of others, Because he was converting many to the faith of Christ by his teaching, and the holiness of his life, he was exiled by the emperor Trajan to the wilderness near the city of Cherson across the Black Sea. There he found two thousand Christians who had been similarly condemned by the emperor. When he had converted many nonbelievers in that region to the faith of Christ, at the command of the same emperor he was cast into the sea with an anchor tied to his neck, and won the crown of martyrdom. His body was later brought to Rome by Pope Nicholas I and honorably buried in the Church which had already been dedicated to him.

Katolsk.no skriver også om den hellige Klemens.

Mer om den hellige Cecilia

After Niccolò Circignani called «Il Pomarancio» (c. 1517/1524 – after 1596)
Print made by Monogrammist MP (16th C. late – 17th C. early; fl)
Church martyrs, with in the foreground St Cecilia standing in a cauldron of boiling water.
After the fresco executed in San Stefano Rotondo by Niccolò Circignani
Engraving
268 millimetres x 171 millimetres
The British Museum, London

Jeg fant bildet over og følgende informasjon HER:

Nicola Circignani’s cycle of the early Christian martyrs (1582) in the ambulatory of the Jesuit church of San Stefano Rotondo was one of the most celebrated of the numerous martyrdom cycles in Rome during the last twenty years of the sixteenth century. It consisted of thirty-one frescoes each depicting a scene of horrendous martyrdom within the early Church

The cycles were part of the Catholic response to the Protestant martyrologies such as John Foxe’s Acts and Monuments

One of the main themes of the Pontificate of Gregory XIII (1572-1585) was an Early Christian revival which took shape in Rome. Early Christendom was referred to as a Golden Age in the history of the Church. …

… In the cycle (of saints), the figure of St Cecilia was one of the major scenes. She died about AD 230 with her husband Valerian, his brother Tiburtius, and a Roman soldier Maximus. She was already a popular Roman saint.

But it was only in 1594 that she was officially made the Patron Saint of Music – again by decree of Gregory XIII, a patronage which give a boost to her cult.

Tradisjonell latinsk messe hver dag i Stockholm

Slik leste jeg i går på bloggen Dantes hyheter:

I morgon flyttar kanik Marcus Künkel, I.C.R.S.P, in i den prästbostad i närheten av domkyrkan som stiftet ställt till hans förfogande. Fram till årsskiftet kommer fader att arbeta på att förbättra sin svenska och lära känna sitt nya värdland. Fr o m nyåret börjar hans deltidstjänst som sjukhuspräst, vilken han kommer att kombinera med uppdraget som särskild själasörjare för den gregorianska riten i Stockholms katolska stift. Fader har även ansvaret för söndagsmässan i äldre rit i huvudstaden och i Lund.

Så snart det ordnats med det praktiska kommer vi att publicera fader Künkels telefonnummer och övriga kontaktuppgifter. Vi kommer även att delge läsarna mässtiderna för faders dagliga mässa.

Tre kommunionsandakter

Slik er den første av tre kommunionsandakter foreslått for katolske barn i BRANAS BØNNEBOK fra 1958:

Før den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, jeg skal nå ha den lykke å motta deg. Den lille hvite hostie, det er deg, min Gud. Du gjør deg sa liten for å gi deg selv til meg. Jeg tilber deg og jeg elsker deg.
Kjære Jesus, da du var et barn, var du lydig mot Maria og Josef av kjærlighet til meg. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært ulydig.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du alltid vært mild og tålmodig. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg ikke alltid har vært god mot andre.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du vært flittig og arbeidsom. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært doven.
Kjære Jesus, hvor andektig du har bedt! Tilgi meg at jeg har bedt dårlig og ofte helt har glemt å be.
Kjære Jesus, hvor meget du må elske meg, siden du har villet lide og dø for meg. Jeg har gjort deg vondt ved mine synder. Tilgi meg. Jeg vil ikke bedrøve deg mer.
Kjære, gode Jesus, kom til meg!

Etter den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, hvor god du er! Du er kommet til meg. Jeg tror fast at du er i meg like så virkelig som du er i himmelen. Kjære Jesus, jeg ber deg, gå aldri bort fra min sjel. Bli alltid hos meg ved din nåde.
Kjære Jesus, du har gitt meg far og mor. Velsign og bevar dem. Velsign mine søsken, gjør at de elsker deg av hele sitt hjerte.
Kjære Jesus, der fins slemme mennesker som bedrøver deg og gjør store synder. Du har tilgitt dem på korset, tilgi dem ennå. Gi dem anger og gjør at de også elsker deg.
Kjære Jesus, der fins tusener av barn i hedningelandene som ikke er døpt. De kjenner deg ikke, de elsker deg ikke, de har ikke den lykke å motta deg. Miskunn deg over dem. Send misjonærer til dem for å fortelle dem om deg, for å døpe dem og la dem få motta sin første hellige kommunion.
Gode Jesus, i skjærsilden er det sjeler som lider meget før de kan komme i himmelen. Hjelp dem, ta dem snart opp i himmelen, for at de kan lovprise deg,
Gode Jesus, jeg takker deg fordi du er kommet til meg. Hjelp meg til alltid å være from og god. Jeg elsker deg.
Jesu hellige Hjerte, jeg vier meg til deg for bestandig.
Hellige Jomfru Maria, min gode Mor, du som elsker Jesus så meget, gjør at jeg elsker Ham mer og mer. Amen.

Les alle disse kommunionsandaktene.

Uenighet i Sverige mht bruk av ny svensk bibeloversettelse i katolsk liturgi

Jeg har nylig – først HER og senere HER – lest om en uenighet i Sverige når Den katolske Kirke ønsker å gjøre en hel del forandringer i den nye svenske bibeloversettelsen før de bruker den i den katolske messen – til tidebønnene ga de i 2008 opp ønsket om å bruke denne oversettelsen av salmene. Den svenske bibelselskapet ønsker ikke bare å få vite om alle forandringene (f.eks. fra «ble menneske» til «ble kjøtt»), men de krever også en begrunnelse for hver av dem – og så vil de visst vurdere hvilke forandringer de kan godta. Fra Bengts blogg (lenke over, med flere lenker til debatt i svenske Dagen):

Det har uppkommit diskussion kring upphovsrätten till Bibel 2000. Anders Piltz ger en bakgrund i en artikel i Dagen 2011-11-09 och skriver att «det är vår förhoppning att det ännu ska vara möjligt att komma överens i denna fråga». Det handlar om diskussion mellan Katolska kyrkan som i enlighet med för Katolska kyrkan i världen gemensamma riktlinjer vill göra vissa förändringar för liturgiskt bruk och Svenska Bibelsällskapet/Bibelfonden som har uppdrag att förvalta upphovsrättsfrågorna för Bibel 2000.

Så vidt jeg vet, tenker Den katolske Kirke i Norge på noe lignende (?), i alle fall på litt sikt, og noen i vårt bispedømme vurderer den nyeste norske bibeloversettelsen ganske grundig.

Paven til alle katolikker: Les tidebønnene!

11 000 mennesker var samlet på Petersplassen i går og hørte pave Benedikt holde sitt siste foredrag om Bibelens salmer. Og han avsluttet sin gjennomgang av salmenes bok slik:

the Pope explained that, in the course of his catechesis dedicated to the Psalms, he had sought to focus on those «that reflect the different situations in life and the various attitudes we may have towards God. I would like to renew my call to everyone to pray the Psalms, to become accustomed to using the Liturgy of the Hours, Lauds, Vespers, and Compline. Our relationship with God can only be enriched by our journeying towards Him day after day».

Og siste salme han tok opp var numemr 110 (109):

1 Herren sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiendersom skammel for dine føtter!»
2 Fra Sion rekker Herren ut ditt mektige septer. Du skal herske blant dine fiender!
3 Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til degi hellig prakt, fra morgenrødens fang.
4 Herren har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.»
5 Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord.
7 Han drikker av bekken ved veien, derfor løfter han hodet høyt.

Om denne salmen sa paven bl.a.:

The Psalm begins with a solemn declaration: «The Lord says to my lord: ‘Sit at my right hand until I make your enemies your footstool». Benedict XVI explained that «Christ is the Lord enthroned, the Son of man seated at the right hand of God. … He is the true king who by resurrection entered into glory, … higher than the angels, seated in the heavens over all other powers, … and with all His adversaries at His feet until the last enemy, death, is definitively defeated by Him». …

… The priestly dimension, linked to that of regality, appears in verse four. «The Lord has sworn and will not change his mind ‘You are a priest forever, according to the order of Melchizedek'». This priest, the king of Salem, had blessed Abraham and offered bread and wine following the victorious military campaign conducted by the patriarch to save Lot from the hands of his enemies. The king of the Psalm «will be a priest forever, mediator of the divine presence among His people, a catalyst for the blessing of God». Jesus Christ «is the true and definitive priest, Who will complete and perfect the features of Melchizedek’s priesthood». In the bread and wine of the Eucharist, Christ «offers Himself and, defeating death, brings life to all believers». …

… The Church traditionally considers this Psalm as one of the most significant messianic texts. «The king as sung by the Psalmist is Christ, the Messiah Who establishes the Kingdom of God and overcomes the powers of the world. He is the Word generated by God before any creature, the Son incarnate, Who died and rose to heaven, the eternal Priest Who, in the mystery of the bread and wine, grants forgiveness for sins and reconciliation with God; the King Who raised his head in triumph over death by His resurrection». …

Les mer om dette her.

Hjelp til å følge med i Den hellige messe – 1958

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det første settet med forklaringer og bønner (som nesten uforandret også kan brukes i den nye messen):

Den hellige messe

I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for andre.
Vi vil ta imot Guds nådegaver med et takknemlig hjerte. Vi vil vokse i Guds kjærlighet.
Vi ofrer til Gud Oss selv og vårt liv, alt det vi har og er. Men det er så lite.
Vi ofrer Jesus til Gud, så blir det en fullkommen offergave.
Vi ofrer oss med Jesus. Sammen med Jesus blir vi en offergave til Gud.
Gud tar imot vår gave og gir oss sin: Han gir oss Jesus i den hellige kommunion.

FØRSTE MESSE.

Presten har satt kalken på alteret. Han har åpnet messeboken. Nå går han ned til altertrinnene. Der ber han Gud om et rent hjerte og om forlatelse for sine synder.
I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen.
Kjære Gud, jeg takker deg fordi jeg kan være med i denne hellige messe. Hjelp meg å være andektig. Jeg vil følge med så godt jeg kan.
Kjære Gud, jeg ber deg om forlatelse for alle mine synder. Jeg angrer dem av hele mitt hjerte, fordi jeg har krenket deg. Du elsker meg og er så god mot meg.
Gi meg din nåde i denne hellige messe. Gjør meg from og god. Herre, miskunn deg!
Presten går opp til alteret idet han ber. Han går til høyre side av alteret, og nå leser han i den store messeboken.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Presten står midt foran alteret. Han ber Gud om hjelp for seg selv og for oss alle. De syke ba Jesus om hjelp når de så Ham.
Herre, miskunn deg! Kristus, miskunn deg! Herre, miskunn deg! …

Alle forklaringene og alle bønnene til messen kan leses her.

Dom Elias Carr er blitt sogneprest på Long Island

Litt forsinkede nyheter; om dom Elias – venn og kollega i Bergen – som 23/10 ble innsatt som sogneprest i St Rocco menighet på Long Isalnd. Nå har korherrene (endelig) etablert seg i USA. Jeg fant nyheten i The Long Isalnd Catholic:

Father Elias Carr, Can. Reg., was installed as 10th pastor of St. Rocco’s Parish, Glen Cove at Mass on Sunday, Oct. 23. Area dean Father Robert Romeo presided. Father Elias is a member of the Canons Regular of St. Augustine, a religious order of priests from Austria. Three members of the Canons Regular began staffing the neighboring Glen Cove parishes of St. Rocco’s and St. Patrick’s in June. Although the Canons are from Klosterneuburg, near Vienna, the priests assigned here are all Americans. …

Ordinariatet opprettes i USA 1. januar 2012

De amerikanske katolske biskopene har sin konferanse denne uka, og i går fortalte kardinal Wuerl – erkebiskop i Washington DC, og ansvarlig for å legge til rette for anglikanske prester og lekfolk som øsnker å bli katolikker og samtidig få beholde noe av sin kirkelige tradisjon – at så langt har 67 anglikanske/episkopale prester søkt om å få bli katolske prester, halvparten av disse har så langt fått klarsignal fra Vatikanet, og nå har pave Benedikt også fastsatt en dato for når Ordinariatet skal opprettes:

On October 29, 2011, I received a letter from His Eminence Cardinal William Levada, Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, indicating that “in an audience granted to me on October 28, 2011, Our Holy Father, Pope Benedict XVI, has approved the erection of an Ordinariate in the United States. I therefore write to authorize you as this Congregation’s Delegate for the implementation of Anglicanorum coetibus to address the plenary session of the United States Conference of Catholic Bishops, due to meet in Baltimore…in order to advise the Bishops of these developments.”

The Congregation has communicated that the canonical erection of the Ordinariate will take place on January 1, 2012, the Solemnity of Mary, Mother of God. At that time, I assume that an Ordinary will be named and the Ordinariate will begin its work. …

Les hele kardinal Wuerls orientering til bispekonferansen.

Skroll til toppen