Katolsk

Mange nye inntrykk her i Oslo(-området)

Generelt, Katolsk /

Jeg har nå begynt mitt arbeid her i St Hallvard menighet og det er mange nye ting (rutiner og tradisjoner) å sette seg inn i. Men det er ikke noe stress, jeg har litt tid på meg, siden de fleste ekstra aktiviteter som troskurs og konfirmantundervisning begynner først om noen uker, og kirkelige handlinger (mest dåp) begynner litt gradvis når man er ny prest et sted.

Lørdag hadde jeg min første messe i St Hallvard kirke, og søndag var jeg satt opp på to messer (norsk kl 09.30, og engelsk kl 16.00). Nå ble det forandring mht disse søndagsmessene, siden jeg ble bedt om å vikariere i Moss og Askim kl 10.00 og 12.30. Dermed måtte jeg reise til steder jeg (nesten) ikke hadde besøkt før, og finne fram til kirker jeg ikke hadde sett før. Men det gikk greit (en gammel mann som meg er litt forsiktig når noe er nytt, og prøver å være ute i god tid), og jeg var glad for å kunne treffe mennesker i disse to menighetene i vårt bispedømme.

Den engelske messen her i St Hallvard var også litt utenom den vanlige, med et kamerunesisk kor som stod for sangen – tidligere er jeg vant med enten filippinsk- eller amerikansk-inspirert musikk i de engelske messene jeg har feiret. Det var i alt 60-70 afrikanere i messen (ca halvparten av hele forsamlingen), de fleste fra Kamerun, Nigeria og Uganda.

8. august: Den hellige Dominikus

Katolsk /

Jeg vil gratulere dominikanerne med minnedagen for den hellige Dominikus i dag. Bildet over tok jeg i Bologna, da jeg var så heldig at jeg kunne besøke hans grav der i juli 2006. I dag feires Dominikus over hele verden, og på katolsk.no kan vi lese at han ble født i ca 1170 i en gammel adelsfamilie i Caleruega sørøst for Burgos i Castilla i Spania, og videre:

Dominikanerne ble ved siden av fransiskanerne den mektigste orden i middelalderen, og ble en skapende faktor i senmiddelalderens religiøse og intellektuelle liv. Dominikus’ formel med lærde prekener og en monastisk bakgrunn forente det intellektuelle med det hverdagslige og oppfylte et akutt følt behov i middelalderens kirke. Dominikus etterlot seg ikke skrifter av betydning, men en organisasjonsform som i hovedsak er bevart til i dag. Med tiden skulle arbeidet til de hellige Albert den Store og Thomas Aquinas representere fullførelsen av Dominikus’ ideer. … …

Dominikus’ gravmæle, Arca di San Domenico, befinner seg i et av sidekapellene på høyre side i kirken San Domenico i Bologna. Det ble reist ca 1265 av den berømte billedhuggeren Niccolò Pisano, og to århundrer senere ble det utsmykket av den ikke mindre kjente kunstneren Niccolò dell’Arca. Noen små figurer, blant annet en knelende engel og helgenene St. Proculus og St. Petronius, er tidlige arbeider av Michelangelo. Dominikus’ hode befinner seg i et eget relikvar laget av Jacopo Roseto i 1383. I motsetning til den enorme tilstrømningen til Assisi og Frans’ grav, er det nesten ingen valfart til Dominikus’ grav. [Jeg så også svært få menensker da jeg var der.]

LES MER OM DOMINIKUS HER.

Den hellige Johannes Maria Vianney (1786-1859)

Katolsk /

I dag feirer vi minnet om «sognepresten i Ars», den hellige Johannes Maria Vianney, som er vernehelgen for året for prester, som vi nå er inne i. Slik leser vi om ham på katolsk.no:

Den hellige Johannes Maria Vianney (fr: Jean-Marie) ble født den 8. mai 1786 i den lille landsbyen Dardilly ved Lyon i departementet Rhône i Frankrike. Han kom fra en from småbondefamilie og var den fjerde av seks barn av Matthieu Vianney og Marie Beluse. Alle barna ble viet til den hellige jomfru Maria og bar hennes navn. Johannes var først gjeter på farens gård og fikk lite utdannelse, delvis på grunn av sin bakgrunn og delvis på grunn av Den franske revolusjon, som brøt ut i 1789 da han var tre år gammel. Dens medfølgende vold og forfølgelsene av det lojale presteskapet innvirket også på hans oppvekst. … …

Kirken hadde blitt betydelig svekket under revolusjonen. Den hadde mistet minst 135 biskoper og 20.000 prester under terrorveldet, noen ved apostasi (frafall), noen ved skisma, noen ved død og noen ved ekteskapsinngåelse. Det var et stort behov for nye prester, og dette tvang Kirken i Lyon til å lette på kravene til prestestudentene. Dermed fikk Johannes en sjanse. Den 28. mai 1811 mottok han tonsuren, og året etter ble han sendt til petit séminaire i Verrières for ett års filosofistudier. I 1813 ble han overført til grand séminaire St. Ireneus i Lyon. Hans fremgang i studiet var svært langsom og ikke lovende, og han fant fortsatt studiene vanskelige, særlig latinen (på den tiden foregikk all undervisning på latin). På slutten av første termin forlot han seminaret for å få privatundervisning av abbé Balley i Écully, og etter tre måneder melde han seg for eksamen.

Den 2. juli 1814 mottok han de lavere vielsene og ble viet til subdiakon. Han vendte tilbake til Écully for å studere videre hos M. Balley. Men Johannes strøk til den avsluttende muntlige eksamen på seminaret, men hans privatlærer abbé Balley sørget for at han fikk prøve på nytt, og nå lyktes han ved Guds nåde. Den 23. juni 1815 ble han diakonviet (fem dager etter slaget ved Waterloo), og den 13. august ble han viet til prest i Grenoble av byens biskop Simon i en alder av 29 år. Det var mer på grunn av sin fromhet og gode vilje enn på grunn av andre kvalifikasjoner, for han ble sagt å være den frommeste, men også mest uvitende studenten i Lyon. Abbé Balley støttet hans ordinasjon og understreket at Kirken ikke bare trengte lærde prester, men også fromme.

Dagen etter ordinasjonen leste Johannes sin første messe og ble utnevnt til kapellan hos sin lærer Balley i Écully, men han fikk verken preke eller høre skriftemål. Både sognepresten og hans kapellan levde ytterst asketiske liv. Et par måneder etter utnevnelsen fikk Johannes også tillatelse til å høre skriftemål. Da Balley til sin tidligere elevs store sorg døde den 17. desember 1817, ble det utnevnt ny sogneprest i Écully og Johannes ble sendt som sogneprest (curé) til Ars (Ars-en-Dombes). Det var en ensom og forsømt landsby med 230 innbyggere, hvor alkoholisme, søndagsarbeid, utukt og religiøs likegyldighet hadde utryddet alt kirkelig liv. Hans overordnede anså at den ubegavede presten ikke kunne gjøre særlig skade der. … …

I året 1858/59 kom det 100.000 pilegrimer til Ars. Det var bare med store vanskeligheter han kunne snakke til dem, avbrutt av hosteanfall og tårer. Den 18. juli visste han at slutten var nær, og han forutsa sin egen død til begynnelsen av august. Mennesker kom i skarer for å motta hans velsignelse, og selv på dødsleiet fikk han ikke oppleve den ensomhet han søkte. Den 29. juli mistet han alle kreftene, og dagen etter kom han seg ikke opp av sengen. Den 3. august ankom biskopen av Belley i all hast, og klokken to om morgenen den 4. august 1859 døde Johannes Maria Vianney, 73 år gammel, midt i en rasende storm med lynglimt og tordenskrall.

Så mange som 300 prester og 6.000 troende blokkerte alle veiene i den knøttlille bygda da sognepresten ble gravlagt den 6. august. Hans legeme ble oppbevart i en krypt i Ars med følgende enkle innskrift: Ci-gît Jean-Marie-Baptiste Vianney, Curé d’Ars, «Her hviler Johannes Maria Baptist Vianney, sogneprest av Ars». Da kisten ble åpnet ti år senere, var hans legeme mirakuløst like friskt.

Ny presteblogger – skriver om et vanskelig tema; skilsmisse og gjengifte

Data/blogg, Katolsk, Teologi /

Father John Boyle, fra Erkebispedømmet Southwark i England er tilbake som blogger – etter en lang pause. Hvorfor er han så tilbake med en ny blogg? Slik svarer han:

Firstly: The words at the top of this blog (Caritas in Veritate) summarise all that motivates me as a priest and as a human being. I may myself be far from a perfect example of an authentically developed person, but this project is one for a lifetime. …

Secondly: many people have expressed regret that I had pulled out of the blogosphere. They were very kind and charitable. I believe they spoke sincerely and truthfully.

Thirdly: I was at Father Finigan’s happy Silver Jubilee celebrations last Tuesday. It was of course a wonderful celebration for the parish and by the parish. … But it also brought many who communicate through the blogosphere together, those who write their own blogs or comment on blogs. It’s a good community and provides great mutual support. I want to be part of that, to both receive and contribute.

Han skriver også en av de første dagene om en artikkel han nylig fikk trykket i Canon Law Society, om spørsmålet om skilte og gjengifte katolikker; kan de motta kommunion? Noen prester (også i Norge) hevder at de kan det; hvis de selv er overbevist om at deres første ekteskap er ugyldig, kan presten i det såkalte «interne forum» gi dem tillatelse til å motta kommunion, selv om deres første ekteskap ikke er annulert, og selv om de ikke er gift i Kirken. Jeg har aldri forstått hvordan noen prester kan gjøre dette, og Father Boyle hevder også i sin (lange) artikkel at det er umulig. Slik konkluderer han:

It is now not at all uncommon for pastors to have within their flocks Catholics 1) who are in irregular marital situations following the breakdown of a previous marriage, or 2) who have married outside the Church in ignorance of the Church’s law concerning Canonical Form, or 3) who are simply living together without getting married or who, for some reason, have married civilly but are not prepared to marry ecclesiastically.

The situation of the second group above can be remedied with relative ease provided there is no impediment. They should be offered the possibility of convalidation or, where this would not be possible, sanation. They could then be re-admitted to the sacraments. People in the third group may not be admitted to Holy Communion until they marry according to the law of the Church.

This paper has dwelt on the situation of those in the first group. Given the repeated and consistent teaching of the Church’s magisterium on this matter, it can only be a matter of great surprise, and even of grave concern, that there are still some clergy who consider the so-called ‘internal forum solution’ as an option. Those who are divorced and remarried, if they are unable to separate for a just reason, must either agree to the ‘brother and sister’ solution and have recourse to the sacraments remoto scandalo (i.e. ensuring that all possibility of scandal has been removed e.g. by receiving Communion in a place where their condition as divorced and remarried is not known), or submit their previous union to the ecclesiastical tribunal for a judgement as to the nullity or otherwise of that union, before validation of their current union and eventual re-admittance to the sacraments.

Hele hans artikkel kan leses her (pdf).

Litt av et prestejubileum!

Katolsk /

En engelsk, katolsk prest, Fr. Tim Finigan, feiret tirsdag 25-årsjubileum for sin prestevielse, med en svært storslått markering, som man kan lese om HER – med lenker til andre blogger nederst. Det var visst nærmere 300 menensker til stede, og over 30 prester, da Fr. Finigan var hovedcelebrant i en høymesse etter den gamle ritus.

Fr. Finigan skriver selv om messen: «Last night’s Mass was a very beautiful, sacred and at the same time homely occasion. The Parish choir, led by Brenda who has been involved with the music in the parish since before I was born, sang Ludovico Viadana’s Missa L’Hora Passa, as well as Crookall’s Confirma Hoc and Gounod’s Ave Verum at the offertory, and Mozart’s Iubilate Deo at Holy Communion. The Schola who come regularly for our first Saturday Missa Cantata sang the proper texts in Gregorian Chant. We had Credo I and finished off with a rousing Te Deum in which there was actuosissima participatio. «Jubilee Secretary», Wendy, organised the printing of a fine booklet for the Mass so that everyone could follow the proper texts and «say or to sing together in Latin those parts of the Ordinary of the Mass which pertain to them.»»

La oss alle glede oss i Herren på festen for den salige Olav, Norges evige konge. Englene jubler over hans martyrdød og lovpriser Guds Sønn.

Katolsk, Liturgi, TLM /

Gaudeamus omnes in Domino diem festum celebrantes sub honore beati Olavi, regis et martyris, de cujus passione gaudent angeli et collaudant Filium Dei. (Inngangsverset i messen – norsk (i overskrifta) og latin.)

I dag feirer vi den hellige Olav, Norges evige konge. Under ser vi inngangsverset i den gamle messen. Den gamle og den nye messen samsvarer i stor grad i dag, og her kan man se hele DEN GAMLE MESSEN, og her den nye messens TEKSTER og BØNNER. Og her kan man lese mye om hellig Olav.

Leder av engelsk, katolsk ekteskapskontor uttaler seg tydelig mot Kirkens lære om ekteskapet

Katolsk /

Leder for den katolske organisasjonen Marriage Care, Terry Prendergast, har nylig holdt et foredrag for en (katolsk, homofil) gruppe som heter ‘Quest’. Og der har han sagt ting om ekteskapet som vil sjokkere mennesker med et (tradisjonelt) katolsk syn på ekteskapet: Ekteskapet er visst like mye et sakrament om det er mellom en mann og en kvinne, mellom to av samme kjønn, eller om man bare er samboende. Her tar jeg med litt av foredraget:

We also seem to run into a real problem immediately in our own Church which seems to have the rules really sewn up when it comes to defining family. It is man and woman, and children, and we have recently had this re-emphasised by Rome. We have had this definition reiterated often enough to know what the ‘rules’ are.

And whilst, it is possible to perceive these rules as an ideal type, it is also clear that some sections of the Catholic community see it as the norm, and not as ideal. So, other family forms do not partake of the Church’s blessing, in legislative terms, though it is also possible to perceive a more pastoral and compassionate view if you search. But, it is not the view purveyed by the Magisterium.

So, many families, and the individuals that make up these groups, other than married man, woman, and added child, find themselves discriminated against or denigrated. The list is long and current – single-parent families, re-constituted families (where the relationships are deemed to be irregular), cohabiting families, same-sex families. The irony for me is the way that all these attempt to live out good, Catholic lives whilst being judged and bracketed by those in authority, or those who appear to have reached the Kingdom already! … …

How these definitions are made by the State and Church are contained in what I have suggested above. For example, from the point of view of Church, a proper family must have a marriage in it – as I have just said, we have had this repeated over and over. As I have said elsewhere, I am more interested these days in the concept of the sacrament of relationships, rather than merely marriage, but this is certainly a bridge too far for our own Church. So, we do get a clear idea from Church, even if we don’t subscribe to it, of what family is, or isn’t!

The State is much more open to other forms and is perhaps driven by other considerations, not least the views of the electorate. But it is ironic that the State appears to be much more pastoral and compassionate in its acceptance of what family is. The fact that there are all kinds of benefits available for different family forms, and legal imperatives to support families suggests that the State is even more concerned for families than Church. … …

We should be less concerned, as Church, with the purely civil, and focus on sacrament that is more about the expression of the presence of God mediated through commitment, consent and covenant. Where this exists in married couples, in cohabiting heterosexual couples and same-sex couples, there is sacrament, I believe.

Les hele foredraget HER – og Damian Thomson kommenterer det HER.

“Å dø er noe av det viktigste vi gjør”

Generelt, Katolsk /

Erkebiskop Vincent Nichols i Westminster (London) skrev sist uke en artikkel i The Telegraph om aktiv dødshjelp. Zenit.org har i dag et grundig referat av artikkelen – som også kan leses i sin helhet her.

Dying Is the Most Important Step

The archbishop of Westminster is underlining the importance of death as a step toward fulfilling our spiritual nature, which should not be perverted by self-seeking assisted suicide. … …

He referenced the July 7 «significant defeat» in the British Parliament of a proposal that attempted to legalize aiding the terminally ill to seek assisted suicide abroad.

The prelate also recalled the July 10 «joint suicides» of British conductor Sir Edward Downes along with his wife, Lady Joan Downes, in Switzerland’s Dignitas clinic. … …

Archbishop Nichols stated that at the heart of the assisted suicide issue «lies the notion that we have an absolute moral entitlement to have whatever kind of death we choose.»

«This is surely the triumph of the philosophy that proclaims individual rights above all other considerations and the relativist insistence that what is good is a matter of personal judgment,» he continued.

As a consequence of this attitude, social structures are weakened, the prelate explained, «including the decline of the family as the core unit, the rise of anti-social behavior, the pursuit of profit at all cost and the increasing intolerance of non-materialist, philosophical or ethical views.»

He continued, «It can be summarized as the age of convenience; the pursuit of what we want despite its cost and impact on others.» …

“Å dø er noe av det viktigste vi gjør”Les mer »

Pave Benedikt under søndagens Angelus-bønn – med gips

Katolsk /

På zenit.org kan vi lese at pave Benedikt i går (søndag) ble flydd med helikopter fra sitt feriested, Les Combes i the Aosta-dalen, til kardinal Bertones hjemsted, Romano Canavese. Der møtte han ca 3 000 mennesker for å be Angelus sammen med dem, og hilse dem med følgende ord:

Dear Brothers and Sisters!

I have come with great joy to your beautiful city, to your beautiful church, the native city of my chief colleague, Cardinal Tarcisio Bertone, secretary of state, with whom I had already worked for many years in the Congregation for the Doctrine of the Faith.

As you see, because of my accident, I am a bit limited in my movements, but my heart is fully present, and I am here with you with great joy!

At this moment I would like to say thank you with my whole heart to everyone: many have shown me, at this time, their closeness, their warmth, their affection and have prayed for me, and in this way they have reinforced the network of prayer that unites us in every part of the world.

First of all, I would like to say thank you to the doctors and the medical personnel of Aosta who have treated me with such diligence, with such competence and friendship and — as you see — with success — we hope!

I would also like to say thank you to all the government and Church officials and to all the simple people who wrote me or showed me their affection and their closeness.

…

This morning you celebrated the Eucharist and Cardinal Tarcisio Bertone has certainly already explained the Word of God to you, which the liturgy offers for our meditation on this 16th Sunday of Ordinary Time. As the Lord invites the disciples to come away to listen to him in a more intimate setting, I also would like to be engaged with you, …

Pave Benedikt under søndagens Angelus-bønn – med gipsLes mer »

Mer om ekskommunikasjon av abortleger i Brasil

Katolsk /

I mars fikk abort av tvilling-foster i Brasil sto medieoppmerksomhet, mest fordi mora var bare ni år gammel, og fordi erkebiskop José Cardoso Sobrinho offentlig ekskommuniserte personene som var ansvarlig for aborten (men ikke jenta) – jeg nevnte det HER og HER. Vatikanets erkebiskop Rino Fisichella kritiserte den brasilianske erkebiskopen, som på sin side har brukt mye energi siden den tid for å bli renvaska – han har bl.a. sagt at man på ingen måte hadde ignorert å gi den lille jenta all mulig hjelp og støtte.

Etter flere måneder har den brasilianske erkebiskopen nå fått støtte, skriver www.chiesa, i form av en artikkel i L’Osservatore Romano 11. juli:

The «clarification» is what many were waiting for after a controversial article published last March 15 by the same newspaper of the Holy See, signed by Archbishop Rino Fisichella, president of the pontifical academy for life. ….

Fisichella’s article concerned the case of an extremely young Brazilian mother-child who was made to abort the twins she was carrying in her womb, and was interpreted by many as justifying the double abortion.

There followed a lively public controversy, which www.chiesa related in two extensive articles. But at the same time, the Vatican authorities received many protests and requests through private channels.

These included the step taken by 27 of the 46 members of the pontifical academy for life. On April 4, they wrote a joint letter to Fisichella, their president, asking him to correct the «mistaken» positions he had expressed in the article.

On April 21, Fisichella responded to them in writing, rejecting the request.

On May 1, 21 of the signers of the previous letter then went to Cardinal William Levada, prefect of the congregation for the doctrine of the faith, asking the congregation for a clarifying statement on the Church’s teaching on the matter of abortion.

The letter was delivered on May 4, but did not receive any reply. The writers learned from an official at the congregation that the letter had been forwarded to the secretary of state, Cardinal Tarcisio Bertone, «because Fisichella’s article had been written at his request.»

Two members of the pontifical academy for life then sent a dossier on the matter directly to the pope.

On June 8, Benedict XVI discussed the case with Bertone, and ordered that a statement be published reconfirming that the Church’s teaching on abortion is unchanged.

The «clarification» published today in «L’Osservatore Romano,» dated July 11, 2009, is precisely the fruit of this decision.

På www.chiesa kan man også lese selve artikkelen i L’Osservatore Romano.

En biskop kommer med nye regler for hvor tabernakelet skal plasseres

Katolsk, Liturgi /

I bispedømmet Fort Wayne-South Bend i USA kom biskop John M. D’Arcy for noen uker siden med nye regler for hvor tabernakelet skal plasseres i kirker innfor bispedømmet; i kirkens kor, helst midt i koret. Jeg ser på denne nyheten som et nytt eksempel på restaurerings-bevegelsen som vi nå opplever innenfor Kirken; å gjenopprette gamle og gode tradisjoner. (Heldigvis er det svært få katolske kirker i Norge som har tabernakelet plassert utenfor koret.) Slik skriver biskop D’Arcy:

… My experience is that our people, with their instinct of faith, have always desired that the tabernacle be central and visible. They find it confusing when the tabernacle in their churches is not visible, and if possible, central. …

4. In the Diocese of Fort Wayne-South Bend, the Bishop has judged that the tabernacle is normally to be prominently located in the sanctuary of the church, along the central axis behind the main altar. Under this arrangement, the tabernacle should be at an elevated, open location in the apse area, or in another central place in the sanctuary that is equally conspicuous. Where a high altar with a tabernacle remains in place, it is appropriate to continue using this noble structure for the reservation of the Blessed Sacrament.

5. This prescription is to be observed in all future construction or restoration projects involving places of sacred worship (including all churches, oratories, and private chapels) in the Diocese. …

6. In those existing places of sacred worship where the tabernacle is currently located elsewhere in the sanctuary or the main body of the church, a liturgical consultation with the faithful and with the Diocese should begin, regarding the possibility of moving the tabernacle to a central position in the sanctuary. Especially if the tabernacle in a particular church was central at one time and then was moved, it should be returned to its original location. …

NLM-bloggen og Father Z. skrev om dette i går.

15. juli: St. Svithun

Katolsk /

«I dag blir rekna som minnedag for St. Svithun, som er Stavangers skytshelgen. Svithun er ikkje blant dei mest kjende helgenane, men her i Stavanger-distriktet er namnet hans godt kjent, også i vår tid. Sjølv har eg i barndomen sykla på Svithunsykkel, eg har vore tilsett på St. Svithun vidaregåande skule og eg har hatt mange flotte opplevingar i domkyrkja, som er vigd til St. Svithun. Det bør vel også nemnast at St. Svithun katolske menighet er ein av dei største kyrkjelydane i byen i dag. … «

Slik skriver en norsk, luthersk prest om St Svithun – og på en engelskspråklig blogg kan vi lese:

Today is traditionally the feast of St Swithun, bishop of Winchester. If people know anything about him, it tends to be the legend that associates his feast day with summer weather. Should it rain today, the legend states, it will rain for forty days. If it stays fine today, then it will supposedly stay fine for forty days. When Saint Swithun died in 862, his mortal remains were buried at his own request outside the old minster of Winchester. There his grave could be walked upon and there it lay open to the gentle elements; a bishop must be humble, even in death. In 971, however, after the construction of the new minster in Winchester they moved his body from the original grave and into the new church where a shrine was established until the Reformation (now re-established). …

… he was a glorious individual. He was chaplain to King Egbert and King Aethelwulf, respectively the grandfather and father of King Alfred the Great. He persuaded Aethelwulf to tithe his royal lands in Wessex to the Church, and undertook his own campaign of church building and reconstructions. The 840s and 850s were grim for Wessex as the Danish invader threatened its security. It would not be until 878 and the battle of Ethandun that Alfred would take a significant step in reducing the Danish menace. In these black times, it was undoubtedly Swithun’s words which kept the royal house of Wessex going.

Swithun was also a hero of the poor and enjoyed inviting them to banquets the doors of which were closed to the rich! One story claims that he miraculously restored one lady’s basket of eggs which had been maliciously broken by some workmen. Who can doubt but that he had an immense impact on Alfred who was thirteen when Swithun died and who must have heard him preach many times? Perhaps he even heard the young prince’s confessions. …

Bilder fra prestevielse i Stockholm 29. juni

Katolsk /

Jeg skrev 29. juni om prestevielsen av Morgan Elworth i Stockholms katolske domkirke – vi har hatt litt kontakt, siden vi begge er gifte og begge tidligere har vært lutherske prester. I dag fikk jeg en hilsen fra ham, der han sender meg noen bilder (se over – ved alteret står han på biskop Arborelius’ høyre side), og dessuten skriver: «Ett stort tack för gratulation! Jag är fortfarande lite omtumlad nu en vecka efteråt. 48 år har jag väntat på detta. Redan som 15-åring ville jag konvertera men valde sedan att stanna i svenska kyrkan alltför länge. «

Festen for “Vår Herres Jesu Kristi hellige blod”

Katolsk /

Pave Benedikt mintes Kirkens tidligere minne om Kristi blod første søndag i juli. (I den norske messeboken fra 1962 står det at festen ble fastsatt til 1. juli av pave Pius IX i 1849.) Oversettelsen under er fra Zenit:

Dear brothers and sisters!

In the past, the first Sunday of July was characterized by devotion to the most precious Blood of Christ. In the last century some of my venerable predecessors confirmed this [tradition] and Blessed John XXIII, with his apostolic letter «Inde a Primis» (June 30, 1960), explained its meaning and approved its litanies.

The theme of blood linked to that of the Paschal Lamb is of primary importance in sacred Scripture. In the Old Testament the sprinkling of the blood of sacrificed animals represented and established the covenant between God and the people, as one reads in the Book of Exodus: «Then Moses took the blood and sprinkled it on the people saying: ‘This is the blood of the covenant that the Lord has made with you on the basis of all these words of his'» (Exodus 24:8). …

Festen for “Vår Herres Jesu Kristi hellige blod”Les mer »

Vatikanets Paulinske kapell gjenåpnet

Katolsk, Liturgi /

Lørdag ble Vatikanets Paulinske kapell brukt til en høytidelig vesper, etter grundig restaurasjon av både Michelangelos bilder og det gamle alteret. (Som riktignok nå er frittstående, slik at det er noen meter mellom alteret og tabernakelet rett bak. Kommunionsbenken er også bare delvis på plass.) NLM skriver mer om dette – og viser flere bilder.

På en annen post på denne bloggen er det nylig kommet kommentarer om hva som skjedde med de gamle høyalterene i Norge:
– «Finnes det flere katolske kirker i Norge enn St Josephs kapell som har fått beholde sine høyaltere? …»
– «Vet ikke om det finnes andre katolske kirker med altre i Norge. …»
– «I St Franciskus kirke i Arendal er det gamle alteret bevart … »

Kanskje har andre lesere mer informasjon om dette?

Avisartikkel om pastor Taxts prestejubileum i år 2000

Katolsk, TLM /

Artikkelen over stod på trykk i avisa Varden i juli 2000, da pastor Anton Taxt feira 50-årsjubileum som prest. (Velvilligst tilsent av en katolikk i Porsgrunn.)

En større utgave av det første bildet (slik at teksten kan leses lettere) finner man HER:

Diakon Aaron Huberfeld forteller om sin vei til Kirken og prestetjenesten

Katolsk, TLM /

Coming Home Network er en organisasjon i USA som har som oppgave å hjelpe protestanter (alle helst prester) til å finne Den katolske Kirke. Jeg ble kontakta av dem rett etter min prestevielse i januar 2000, og har hatt en del kontakt med dem siden. Organisasjonen er ganske konservativ teologisk, men ikke før i dette siste nummeret av deres nyhetsbrev – les det her (pdf) – har jeg sett at de har interessert seg for den Tradisjonelle latiske messen. Der skriver en ung mann som snart skal prestevies for ICK:

That morning in Holy Trinity Church changed the course of my life. Seeing the priest emerge humbly from the sacristy and go unto the altar of God, I thought at once: I want to be a priest. I made it downtown to the Latin Mass a few Sundays later, and it was a High Mass, with Gregorian chant and Palestrina. This is all I want in life. This time I discovered the coffee hour after Mass. The people were very friendly, and I learned from talking with them that there were several communities in the Church where one could study for the priesthood in the traditional rite. A new world had opened to me, and I was beside myself with glee. Despite this first fervor, it would be another three years before I would finally arrive as a candidate for the seminary of the Institute of Christ the King Sovereign Priest. The events that intervened belong as much to the story of my conversion as to that of my vocation.

My faith was “stirred up” on those Sundays of Advent, 1999. I later learned that these were once called the Stir-up Sundays for their collects which begin with that phrase — Excita, Domine. I knew that before making any decision about the seminary, I needed to take a great step forward in the practice of my faith. My life had to be become Christ-centered. I ended a long-standing relationship that had been threatening my faith. I began to attend daily Mass (unlike Sundays, the daily Mass near my apartment was quiet and prayerful) and to say my daily Rosary much more faithfully (I unhesitatingly credit the Rosary for preserving me through those years when I had grown lax in my new religion). For the first time since my conversion, I went to confession regularly. I started to learn more about the worldwide Catholic Church by attending liturgies of the Eastern rites. It was nothing short of a second, greater conversion. All through college, it was enough if I could tell people that religion was an important part of my life. I had now experienced a change of heart: religion was not an important part of my life; my life was part of my religion.

Pastor Anton Taxt døde i dag

Katolsk /


Slik leser vi i dag på katolsk.no: «Pastor Anton Taxt døde i dag onsdag 1. juli. Han sovnet inn på Telemark sentralsykehus ca. kl. 10.30. etter noe tids sykeleie.

Pastor Taxt ble født i Arendal 30. mai 1922 i en katolsk familie. Han tok sine prestestudier ved det pavelige universitetet Urbaniana i Roma, og ble diakonviet i Romas domkirke, Lateranbasilikaen, 8. april 1950. På olsok samme år ble han presteviet i St. Olav domkirke i Oslo av biskop Jacob Mangers S.M.

Pastor Taxt virket først i St. Paul menighet i Bergen før han ble rektor for St. Franciskus Xaveriussøstrenes novisiat og St. Hallvards kapell i Sylling. Pastor Taxt har senere virket i menighetene i Halden, Moss, Kristiansand og Porsgrunn. De siste årene av sitt liv bodde han i Porsgrunn og hjalp til som vikar der.

Vi lyser fred over hans minne, han hvile i fred.»

Jeg møtte selv pastor Anton Taxt bare én gang, i Bergen ca år 2002, men i mine mange år i Arendal hørte jeg en hel del om ham. Jeg besøkte nemlig ofte venner på Tyholmen, som bodde i huset Taxt-familien tidligere hadde bodd i. Og de sa flere ganger til med da jeg var på besøk; «I dette rommet ble det født en katolsk prest.»

Flere av bloggens lesere husker også med glede at pastor Anton Taxt er det presten i Norge som mer enn noen andre regelmessig feiret den tradisjonelle latinske messen – i alle år, uten noe opphold (og med tillatelse fra biskopen), så langt jeg har forstått.

Prestevielse i Stockholm i dag – av en tidligere luthersk prest

Katolsk /

På de svenske, katolske nettsidene kan vi lese følgende:
Diakon Morgan Elworth prästvigs i domkyrkan måndagen den 29 juni 2009 kl. 17.00. Morgan Elworth utnämns som subsidiar i Vår Frus församling i Täby från den 30 juni 2009.

Morgan Elworth ble ordinert til diakon 18. januar i år, og har visst bodd i Täby en tid allerede. Han er 62 år gammel, og har vært prest i Svenska kyrkan i mange år. I vinter har vi hatt litt kontakt, og bl.a. utveksla erfaringer om å være gift katolsk prest.

Avslutning av Paulus-året

Katolsk /

De to flotte bildene over er fra vesperen søndag kveld. Legg merke til de to kardinal-diakonene (er ikke den ene kardinal Kasper?) som gjør tjeneste. Jeg kan ikke huske at kardinal-diakonene har blitt brukt noe særlig i pavelige liturgier de siste årene, men at de nå er på vei tilbake – kanskje noen av leserne kan informere meg/oss om dette?

Pave Benedikt skal ha holdt en svært interessant preken denne kvelden, den italienske teksten kan man lese her, og om ikke lenge håper jeg å finne også en engelsk oversettelse.

Signori Cardinali,

Venerati Fratelli nell’Episcopato e nel Sacerdozio,

Illustri membri della Delegazione del Patriarcato ecumenico,

Cari fratelli e sorelle, … …
L’anno commemorativo della nascita di san Paolo si conclude stasera. Siamo raccolti presso la tomba dell’Apostolo, il cui sarcofago, conservato sotto l’altare papale, … …

OPPDATERING:
Her er et ganske utførlig engelsk referat av pave Benedikts tale denne kvelden (fra Vatican Information Service):
Benedict XVI, standing before the sarcophagus of the Apostle Paul which lies under the main altar, recalled how a recent scientific analysis of the tomb had revealed the presence of a costly purple linen fabric, grains of incense and bone fragments which a carbon-14 test has dated to the first or second centuries. «This», he said, «seems to confirm the unanimous and uncontested tradition that these are the mortal remains of the Apostle Paul, and it fills our heart with profound emotion». …

Avslutning av Paulus-åretLes mer »

Skroll til toppen