Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?
På denne bloggen har det vært en ganske aktiv debatt om alteret og bønneretningen under et tidligere innlegg. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i år 2000, på norsk 2001) «Liturgiens ånd» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og bønneretningen i liturgien) – tar opp akkurat dette spørsmålet.
Jeg tar med et forholdsvis langt utdrag fra boka, der Ratzinger (etter at han har nevnt noen av basilikaene i Roma, der alteret står i ‘motsatt’ retning) sier: » … … Den liturgiske fornyelse i det tyvende århundre tok utgangspunkt i denne antatte formen. Ut fra den utviklet denne bevegelsen en ny idé når det gjaldt gudstjenestens form: Eukaristi måtte bli feiret versus populum (rettet mot folket). Alteret måtte slik tilfellet er i Peterskirkens retningsgivende form bli oppstilt slik at prest og folk gjensidig kunne se hverandre og i fellesskap danne en krets av feirende. Bare dette skulle tilsvare meningen med den kristne liturgi: oppdraget til å delta aktivt. Bare slik kunne det svare til selve urbildet: det siste aftensmåltidet. Disse konklusjonene syntes til slutt å være så overbevisende at det etter konsilet (som selv ikke taler om ”vending i retning av folket”) ble opprettet nye altere overalt. At man feiret eukaristien versus populum, synes i dag nærmest å bli oppfattet som den egentlige frukt av den liturgiske fornyelse gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er blitt det mest synlige resultat av nyordningen. Det betyr ikke bare en ytre ordning av det liturgiske rom, men innebærer også en ny idé om liturgiens vesen som et måltid i fellesskap.
Meningen med den romerske basilika og dens oppstilling av alteret er dermed blitt misforstått. Også forestillingen om Jesu siste måltid er i det minste unøyaktig. …
Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?Les mer »
