Katolsk

I går kveld skrev Andrea Tornielli følgende melding på sin blog:
Caso Williamson, in arrivo una lettera umile e forte del Papa
Sarà resa pubblica a mezzogiorno di giovedì una lettera di sette pagine, che Benedetto XVI invia a tutti i vescovi della Chiesa cattolica per affrontare il caso della revoca della scomunica ai vescovi lefebvriani e le polemiche per l’intervista negazionista delle camere a gas rilasciata dal vescovo Williamson.

Og i engelsk oversettelse:
At noon on Thursday there will be made public a seven-page letter which Benedict XVI is sending to all the bishops of the Catholic Church to contend with the case of the revocation of the excommunication of the Lefebvrite bishops and the polemics resulting from the Bishop Williamson’s interview denying the gas chambers.

Etter et stykke her på bloggen som handler om den gamle/nye messen, er det blitt starta en samtale om Fadervår; og den norske oversettelsen som brukes i Den katolske Kirke, og også dette: «Jeg, og mange med meg, er alltid usikre på setningen; Led oss ikke inn i fristelse. Jeg kan ikke gresk. Hva heter det på gresk? Den norske oversettelsen; Led oss ikke inn i fristelse, reagerer jeg alltid på. Vi ber jo til Gud, og det er gitt at Gud ikke vil lede noen inn i fristelse?»

Og tror ikke man kommer så langt bare med den greske teksten her, men Den Katolske Kirkes katekisme svarer på dette spørsmålet ganske greit under overskrifta: «Og led oss ikke inn i fristelse»

2847.Den Hellige Ånd lærer oss å skjelne mellom prøvelse, som er nødvendig for det indre menneskets vekst, for å oppnå «en standhaftighet som har stått sin prøve» (Rom 5, 3-5), og fristelse som fører til synd og død. Vi må også skjelne mellom å «fristes til» og å «falle for» fristelsen. Til sist river dømmekraften fristelsens maske av: tilsynelatende er dens gjenstand «god», «herlig å se på», «prektig» (jfr. Gen 3, 6), mens dens frukt i virkeligheten er døden.

Les mer om dette her.

Pater Noster, 3 Ave Maria, Gloria Patri.

Mater Ecclésiæ, ora pro nobis.
Sancte Petre, ora pro nobis.

Her kan man lese mer om initiativet noen katolikker har tatt for å be for pave Benedikt.

Muligens har flere det som meg; at de nesten ikke har visst noe om St Pius X fellesskapet (SSPX) før det fryktelige oppstyret nå i januar/februar. En positiv bivirkning for SSPX kan muligens for flere ha vært at mange nå vet mer om fellesskapet. Og om folk har brukt litt tid og krefter, så kan de også ha funnet ut hva de virkelig står for – også hvordan de positivt hele tida har prøvd å videreføre sann katolsk tradisjon. Personlig syns jeg at biskop Fellay har gjort et svært poistivt inntrykk, noe man også kan se i intervjuet under.

Intervjuet har følgende presentasjon: «Biskop Fellay har vært leder av SSPX siden 1994. I februar var han på besøk i Paris, og lot seg intervjue.»

Biskop Bernard Fellay, leder av Society of Saint Pius X (SSPX), har sagt føgende i et intervju med der Spiegel (PS: i sitt siste svar er biskop Fellay svært tydelig og skarp):

SPIEGEL: Last week Williamson published an apology which falls short of the Vatican’s demand that he retract his Holocaust denial. Does Williamson’s statement suffice in your opinion?

Fellay: That will happen if he denies the Holocaust again. It is probably better for everyone if he stays quiet and stays in a corner somewhere. I want him to disappear from the public eye for a good while.

Denne fine bønna, om jomfru Marias hjelp, mener noen er skrevet av St. Bernard of Clairvaux:

MEMORARE, O piissima Virgo Maria, non esse auditum a sæculo, quemquam ad tua currentem præsidia, tua implorantem auxilia, tua petentem suffragia, esse derelictum.

Ego tali animatus confidentia, ad te, Virgo Virginum, Mater, curro, ad te venio, coram te gemens peccator assisto. Noli, Mater Verbi, verba mea despicere; sed audi propitia et exaudi. Amen.

Jeg har fått et spørsmål om denne bønna er oversatt til norsk. Jeg vet ikke om en slik oversettelse selv, og ber derfor bloggens lesere om å hjelpe. Les mer om bønna på Wikipedia, og les gjerne denne engelske oversettelsen:
REMEMBER, O most gracious Virgin Mary, that never was it known that anyone who fled to your protection, implored your help, or sought your intercession was left unaided.

Inspired with this confidence, I fly to you, O Virgin of virgins, my Mother; to you do I come; before you I stand, sinful and sorrowful. O Mother of the Word Incarnate, despise not my petitions, but in your mercy hear and answer me. Amen.

OPPDATERING (norsk oversettelse kom etter bare en time):
Kom ihu, nådefulle Jomfru Maria, at det aldri noensinne er hørt at noen som har tatt sin tilflukt til deg
og bedt om din hjelp og forbønn, er blitt forlatt.

Derfor kommer jeg tillitsfullt til deg, Jomfru Maria, Jesu Kristi mor, det evige Ords mor – ringeakt ikke mine ord, hør meg nådig og bønnhør meg. Amen.

«Vatikanet mener en unnskyldning ikke er nok, og krever at biskop Richard Williamson offentlig tar avstand fra sine uttalelser om at Holocaust aldri fant sted. Den omstridte biskopen har bedt Vatikanet om tilgivelse for å ha kommet med uttalelsene. Men Vatikanet vil ikke godta unnskyldningen, og krever at den britiske biskopen utvetydig i full offentlighet trekker sine uttalelser tilbake.» Denne NTB-meldinga står i flere norske aviser bl.a. VL.

Zenit.org skriver videre om dette at Jesuit Father Federico Lombardi, director of the Vatican press office, said in a verbal statement today that the apology is lacking. He told journalists that the statement «does not seem to respect the conditions established in the Feb. 4 note from the [Vatican] Secretariat of State, which stated that [Bishop Williamson] must distance himself in an absolute, unequivocal and public way from his positions regarding the Shoah.»

New York Times skriver også om dette:

The Vatican on Friday rejected an apology from a bishop whose denial of the Holocaust caused international uproar between Jews and Catholics, saying it did not meet its demand for a full and public recanting.

.. Vatican sources said this tough stand will likely make it harder for the traditionalist bishop to be fully re-admitted into the Church and lead to greater scrutiny of the society to which he belongs.

NYT legger også til at jødiske grupper er glade for denne siste reaksjonen fra Vatikanet: Jewish groups praised the Vatican for not accepting Williamson’s apology.

Even before the Vatican rejected Williamson’s statement, Jewish groups branded his apology as shallow and empty. «As he clearly failed to retract his malicious lies, Williamson has again shown that he is a staunch anti-Semite and incorrigible Holocaust denier who doubts the genocide of six million Jewish people,» said Charlotte Knobloch, President of the Central Council of Jews in Germany.

På katolsk.no leste jeg i dag at «onsdag den 18. februar 2009 ble biskopelekt av Tromsø, msgr. Berislav Grgic, mottatt i audiens av pave Benedikt XVI. .. Den hellige far gav ham og hans nye stift Tromsø sin apostoliske velsignelse.

Berislav Grgic bispevies lørdag 28. mars 2009.

Slik (som overskrifta) åpner NTB-meldinga om biskop Williamsons unnskyldningsbrev, og vi finner meldinga i dag både i Aftenposten, Vårt Land og DagenMagazinet, med små variasjoner. (Vårt Land har verken med navn på journalist eller NTB-stempelet.)

Man blir ikke så veldig klok av denne meldinga, og den største unøyaktigheten/feilen er at det står at «Williamson ble nylig rehabilitert av pave Benedikt», noe han aldri har blitt. Slik er meldinga:

Biskopen Richard Williamson ber om tilgivelse for uttalelsene sine om at holocaust ikke fant sted.

Williamson har sagt at han trenger mer tid til å vurdere saken.

Her er en helt fersk (så vidt jeg forstår) beklagelse fra biskop Williamson, for all skade han har gjort mot Kirken, og mot de som ble pint under «Det tredje riket», pga sin uttalelse om Holocaust. Han har vel ikke tatt avstant fra sine meninger, men han beklager svært tydelig å ha nevnt sine synspunkter. Han bruker uttrykk som; «I regret having made such remarks – my responsibility for much distress caused – to all souls that took honest scandal from what I said before God I apologise.» Her er hele hans uttalelse, som ble sendt til Vatikanets kommisjon Ecclesia Dei – les debatten om dette hos Father Z.

DECLARATION

+Richard Williamson
London 26 February 2009.

Askeonsdagsseremonien i Roma i går begynte som vanlig med bønn ved kirken Sant’Anselmo all’Aventino. Deretter gikk paven, sammen med de geistilge og folket, i en botsprosesjon til kirken Santa Sabina.

I sin preken la pave Benedikt spesiell vekt på a phrase from the second Letter to the Corinthians: «We implore you on behalf of Christ, be reconciled to God.» (5:20). » Paul,» he commented, «experienced in an extraordinary manner the power of God’s grace, the grace of the Paschal mystery that is the vital force of Lent itself. He presents himself to us as an ‘ambassador’ of the Lord. Who better than him, then, to help us travel in a fruitful way this path of interior conversion?

Following the example of St. Paul, Lent should be marked by a more frequent listening to the word of God, «by more intense prayer, by an austere and penitential style of life, it should be an encouragement to conversion and sincere love for our brothers, especially those who are most poor and in need.» In the Pauline Year, the life of the Apostle of the Gentiles was offered by Benedict XVI as a model of how the Christian should live Lent.

Les mer om dette her.

Nå er pave Benedikts fastebudskap for 2009 oversatt til norsk av Den katolske Kirkes informasjonstjenesten og kan leses i sin helhet her. Her er starten av det:

BUDSKAP FRA DEN HELLIGE FAR BENEDIKT XVI TIL FASTETIDEN 2009

Siden vi alle er tynget av synden og dens konsekvenser, er fasten gitt oss som et redskap til å gjenopprette vennskapet med Gud. Dette innså Esra, som oppfordrer forsamlingen til å faste som forberedelse til reisen fra landflyktighet og til det lovede land – fordi «vi skulle ydmyke oss for vår Gud» (8,21). Den Allmektige hørte deres bønn og forsikret dem om sin nåde og beskyttelse. På samme vis utlyste folket i Nineve en faste som svar på Jonas formaning om omvendelse, idet de sa: «Kanskje Gud da vil endre sin plan og holde sin brennende vrede tilbake, så vi ikke går til grunne» (3,9). Også ved dette tilfelle så Gud deres bestrebelser og skånet dem. … …

Jeg leste om det allerede sist uke, men i går kunne jeg lese en litt grundigere artikkel hos zenit.org om at «de argentinske myndighetene har gitt den britiske biskopen (for SSPX) Richard Williamson, kjent for å ha fornektet Holocaust, 10 dager til å forlate landet». Og Zenit skriver videre:

Father Christian Bouchacourt, the Society of St. Pius X superior for South America, stated that Bishop Williamson already had a similar order from his superiors, after being removed as head of the Lefebvrite seminary in the country.

The bishop, along with three other Society of St. Pius X prelates, had their 20-year excommunication lifted at the end of January, in the framework of Benedict XVI’s continuing efforts to heal the schism between the society and the Church.

[OPPDATERING 24/2: Vårt Land trykker i dag en NTB-artikkel som sier at biskop Williamson har forlatt Argentina – i et British Airways fly som skulle til London.]

For et par dager siden utnevnte pave Benedikt erkebiskop Timothy Dolan (i Milwaukee) til ny erkebiskop (og snart kardinal) i New York. John Allen skriver at denne utnevnelsen ligner flere andre under den nåværende paven; en sentrum-konservativ teolog med et «menneskelig ansikt».

Han sier følgende om de fire typene biskoper som fins i verden (og skriver også mer om erkebiskop Dolan her):

* The right: Bishops willing to use disciplinary measures to enforce orthodoxy in both faith and practice, who put much of their political energy into pro-life causes, who form strategic alliances with the Republican party and the cultural right, and who tend to take a dim view of the U.S. bishops’ conference as a talk shop sometimes afraid to make tough choices.

* The left: Bishops steeped in the “spirit of Vatican II” who see themselves as heralds of further reform, emphasizing progressive social causes, leaning toward the Democrats, and often lamenting what they see as a decline in the willingness of the bishops’ conference to engage major national questions as it did in the 1980s with pastoral letters on war and peace and the economy.

En engelsk katolsk sogneprest, Fr. Tim Finigan, har blitt angrepet i det kjente katolske tidsskriftet, The Tablet, fordi han er nokså konservativ, prøver å feire messen på tradisjonell måte, og fordi én av fire søndagsmesser i menigheten er den tradisjonelle latinske messen. Han forsvarer seg selv HER, og father Z. presenterer også et forsvar for sin engelske venn HER. Og her tar jeg med hele teksten i The Tablets stykke:

That was not my Mass

Fr Finigan is in the vanguard of priests determined to restore “tradition” to their parishes and, step by step, he has introduced elements of the extraordinary form into the liturgy at his church. The centrepiece is the weekly Sunday Tridentine Mass at 10.30 a.m, introduced in the wake of the Pope’s motu proprio allowing wider celebration of the old rite. During his 11 years in charge he has also gradually brought in other traditionalist touches that have split the parish.  …

Angrep på engelsk sogneprest – av the TabletLes mer »