Liturgi

Søndag septuagesima kalles vingådssøndagen og søndag sexagesima såmannssøndagen, så det er lett å huske hvilke evangelier vi hører de dagene (og som også Den norske kirke har brukte nesten til nå – ved aller siste reform er visst dette forandret). Jeg husket ikke hvilket evangelium man hørte i over tusen år på søndag quinquagesima (fastelavenssøndag), men her kan det leses (og epistelen er fra Paulus’ veldig kjente kjærlighetskapittel, 1. Kor. 13 – les alle testene her):

Luk. 18, 31-45
På en i tok Jesus de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det skal fullbyrdes som profetene har skrevet om Menneskesønnen. For de skal overgi ham til hedningene, og de skal spotte ham, hudflenge ham og spytte på ham. Og når de har hudflengt ham, skal de slå ham i hjel, og han skal stå opp igjen den tredje dag.» Men de forsto ikke noe av dette, og meningen, med disse ord var dulgt for dem, og de skjønte ikke det han sa. Da de nærmet seg Jeriko, hendte det at det satt en blind mann på veien og tigget. Og da han hørte folket gå forbi, spurte han hva det var. De svarte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!> Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte desto mer: «Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset Jesus og bød at han skulle føres til ham. Og da han kom nærmere, spurte han ham og sa: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må bli seende.» Og Jesus sa til ham: «Bli seende. Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han sitt syn igjen, og han fulgte ham og priste Gud; og alt folket som så det, lovet Gud.

Pave Gregor den store forklarer denne teksten slik (leses til Matutin):

Homily by Pope St Gregory the Great – 2nd on the Gospels.
Our Redeemer, foreseeing that the minds of His disciples would be troubled by His suffering, told them long before both of the pains of that suffering, and of the glory of His rising again, to the end that, when they should see Him die as He had prophesied, they might not doubt that He was likewise to rise again. But, since His disciples were yet carnal, and could not receive the words telling of this mystery, He wrought a miracle before them. A blind man received his sight before their eyes, that if they could not receive heavenly things by words, they might be persuaded of heavenly things by deeds.

I den tradisjonelle messen «minnes» den hellige Valentin i dag (mens han i den nye kalenderen er helt borte), dvs at han ikke blir minnet i egen minnedag, men at presten i stille messer legger til tre bønner (kollekt, secreta, postkommunion) for den hellige Valentin, og at det samme skjer i tidebønnene til Laudes. Slik er hans kollektbønn:

Præsta, quæsumus omnipotens Deus: ut qui beati Valentini martyris tui natalitia colimus, a cunctis malis imminentibus, eius intercessione liberemur. Per Dóminum nostrum Iesum Christum, Filium tuum: qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti Deus, per ómnia sǽcula sæculórum. Amen.

Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som feirer din salige martyr Valentins fødselsdag, på hans forbønn må frelses fra alt ondt som truer oss. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn …

Katolsk.no skriver en hel del om Valentin, men klarer ikke helt å forklare hvorfor han ble så viktig for kjærester.

I den tradisjonelle kalender feirer vi i dag søndag sexagesima; såmannssøndagen, og hører følgende evangelium:

Luk. 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre.» Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: «Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte og tar vare på det, og de bærer frukt i tålmod.»

Om denne tesketn skriver Den hellige Gregor den store (til Matutin), det jeg satte til overskrift:

Homily by Pope St Gregory the Great. 5th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, the passage from the Holy Gospel which ye have just heard, needeth not so much that I should explain it, as that I should seek to enforce its lesson. The Truth Himself hath explained it, and, after that, it beseemeth not man’s frailty to fritter away His exposition by any further comment. But there is, in that very explanation by the Lord, somewhat, which it behoveth us well to weigh. If it were but we who bade you believe that by the seed is signified the word; by the field, the world; by the birds, the devils; and by the thorns, riches ye would perchance doubt of the truth of our explanation. Therefore the Lord Himself hath vouchsafed to give this explanation, and that, not for this parable only, but that ye may know in what manner to interpret others, whereof He hath not given the meaning.

Fra min ungdom husker jeg vingårdssøndagen og såmannssøndagen i månedsskiftet januar/februar i den lutherske kirke med de tradisjonelle tekstene (fortsatt) tatt fra katolske tradisjon, fra søndag septuagesima og sexagesima. Såmannssøndag har nå i flere år vært «bibelsøndagen», der man nå bare annet hvert året leser den tradisjonelle teksten fra Lukas 8 (se her for 2011).

Den katolske Kirke gjorde dessverre helt slutt på denne tradisjonelle førfastetiden i 1969. Det var en av mange ting man gjorde som var helt unødvendige og som konsilet ikke hadde bedt om. NLM-bloggen skriver nokså upolemisk om dette – under kan man lese evangelietekstene for de to søndagene.

VINGÅDSSØNDAG – Matteus 20, 1-16
På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler: «Himmelriket ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård, og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. Og da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget, og han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård, og jeg skal gi dere hva rett er.» Og de gikk dit bort. Men han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde likedan, Og ved den ellevte time gikk han ut og fant andre stående der og sa til dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen?» De sa til ham: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård.» Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: «Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen; begynn med de siste og gå videre til de første.» Da de som var leid ved den ellevte timen kom, fikk de altså en denar hver. Men da så de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også en denar hver. Og da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: «Disse siste har bare arbeidet en time, og du har satt .dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete.» Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett; er du ikke blitt enig med meg om en denar? Ta hva ditt er, og gå! Men jeg vil gi den siste like mye som deg. Eller har jeg ikke lov å gjøre hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?» Slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få er utvalgt.

SÅMANNSSØNDAG – Lukas 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre.» Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: «Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte.

Les de tradisjonelle tekstene for disse to søndagene: SEPTUAGESIMA og SEXAGESIMA.

Det var flott at man tok på seg å feire den store, tradisjonelle messen i Miami sist uke, men ser man nøye på det som skjer der, er det mye usikkerhet å spore og en hel del småfeil. Det er også en svært komplisert messe, så når man skal studere den tradisjonelle messen i litt enklere form, har jeg flere ganger studert videoene under; der feires den tradisjonelle latinske messen meget pent og pinlig korrekt.

Det er ikke bare om man skal feire (eller assistere i) den tradisjonelle messene at disse videoene er nyttige, for den nye messen har akkurat samme mål som den tradisjonelle; her bæres messene hellige offer fram for vår Fader i himmelen. Og selv om rubrikkene for det meste er tatt helt bort i den nye messen (og friheten dermed er større), kan man likevel i stor grad følge denne tusenårige tradisjonen vi her ser.

Under kan man faktisk se hele den tradisjonelle pontifikalmessen feiret i Miami 2. februar av erkebiskop Wenski – da er det også lett å klikke seg fram og tilbake for å se ulike deler av lysprosesjonen (den første timen
og messen:

Torsdag sist uke var den en stor pontifikal høymesse i Miami, Florida, på festen for Marias renselse/ Herrens presentasjon i tempelet. I forb. med messen hadde man skrevet på bispedømmets nettsider om dette (og jeg har tatt innleggets overskrift derfra):

“What’s happening tonight should give us an indication of what should be happening in our parishes every Sunday — the dignity, the solemnity, the pageantry, if you will. But it’s not about entertaining people, it’s about worshiping God, along with the tradition and continuity of the faith throughout the ages.

….. «This wonderful celebration is an opportunity to experience beautiful music in its intended spiritual setting, but also to be immersed in the rich symbolism of the Tridentine Mass. It is the Archbishop’s hope that this event will serve as a means for “mutual enrichment,” as Pope Benedict XVI has noted, between the Extraordinary and Ordinary Forms of the Roman Rite. By becoming more familiar with and deeply rooted in the Mass of the 1962 Missale Romanum, we can better understand the Missale Romanum of Pope Paul VI and its accompanying ars celebrandi.”

Bispedømmet skriver om messen her (med flere bilder), PrayTell skriver om dette (med blandede kommentarer, flere svært negative), Father Z. er glad for det som skjedde.

Hele messen kan sees her. Las helst ned hele filmen på datamaskinen din (1 GB), det fungerte godt for meg. Filmen er på nesten tre timer, selve messen begynner atter akkurat én time. Det er mye å lære av å se på en slik stor og komplisert seremoni, men man kan også se at noen geistilige og en del lekfolk ikke kjenner denne liturgien veldig godt.

Slik lyder kardinal Kochs uttalelse om dette på tysk på Vatikanradioens sider:

Die Wiederzulassung der alten lateinischen Messe ist nach Ansicht von Kurienkardinal Kurt Koch „nur ein erster Schritt“. Die Zeit für weitere Schritte sei jedoch „derzeit wohl nicht reif“, sagte Koch am Wochenende in Freiburg. Gerade in Deutschland seien liturgische Fragen ideologisch behaftet. Rom könne erst weiter tätig werden, wenn es unter den Katholiken die Bereitschaft gebe, über neue Liturgieformen „im Dienst der Kirche“ nachzudenken.

Rorate Cæli skriver også om dette (der leste jeg det først) og også (den mer liberale) bloggen PrayTell, som skriver bl.a.:

Koch maintains that not everything in today’s liturgical praxis can be justified by the texts of the Council. He named as an example the priest facing the people during the celebration of the Eucharist, about which the Council said nothing.

In Koch’s opinion, further development of liturgical forms is necessary for an inner renewal of the church. “If the crisis of church life today is above all a crisis of liturgy, then the renewal of the church must begin with a renewal of the liturgy,” he said.