TLM

Om “Paix Liturgique” – Liturgisk fred

Jeg leste nettopp på det danske nettstedet «Katolsk Tradition» om «Paix Liturgique» som nettopp har fått en svensk avdeling – SE HER.

«Paix Liturgique» arbeider for at begge former av den katolske liturgi skal kunne feires alle steder, og så langt jeg kan se drives arbeidet av lekfolk – og startet i Frankrike i 2003. (engelsk avdeling i 2009) Kanskje noen lesere vet mer om dette?

Den svenske avdelingen av «Paix Liturgique» har bl.a. oversatt til svensk pave Benedikts motu proprio om den gamle messen og instruksjonen Universæ Ecclesiæ – fra den siste tar jeg med et utdrag:

”Cœtus fidelium” (jmf. motu propriot Summorum Pontificum, art. 5 § 1)

15. En cœtus fidelium (grupp av troende) jämlikt motu propriot Summorum Pontificum art. 5 § 1 skall anses vara stabiliter exsistens (finnas till mera varaktigt) så länge som gruppen består av församlingsmedlemmar som samlats på grundval av sin vördnad för liturgin firad enligt usus antiquior och efterfrågar att denna firas i församlingskyrkan, ett oratorium eller ett kapell – även om gruppen bildas efter att motu propriot utfärdades. En cœtus fidelium kan även bestå av individer från olika församlingar och stift som på redan nämnda grundval samlas i en församlingskyrka, ett oratorium eller ett kapell.

16. Om en präst då och då uppsöker en given församlingskyrka eller ett kapell åtföljd av ett antal troende i syfte att fira den extraordinarie formen jämlikt art. 2 och 4 i motu propriot Summorum Pontificum skall kyrkoherden eller kapellets rektor bevilja dem den saken, försåvitt den aktuella kyrkans ordinarie gudstjänsttider så medger.

17. § 1. Kyrkoherden, kapellets rektor eller den på annat sätt ansvarige prästen skall i varje enskilt fall överväga förfrågan med prudentia, och därvid låta sig styras av en anda av pastoral omsorg och generöst välkomnande.

§ 2. I fall av mycket små grupper skall man vända sig till den berörde ordinarien, vilken kommer att anvisa en lämplig kyrka i vilken de troende kan samlas för firanden av detta slag, så att deltagande underlättas och den heliga mässan firas värdigare.

18. Också vid helgedomar och vallfartsorter skall möjligheten att fira enligt den extraordinarie formen, så länge som det finns en kvalificerad präst, erbjudas de grupper av pilgrimer som så önskar (jmf. motu propriot Summorum Pontificum, art. 5 § 3).

19. De troende som efterfrågar firandet av den extraordinarie formen får aldrig vare sig understödja eller tillhöra grupper som antingen förnekar att firandet av den heliga mässan och övriga sakrament enligt den ordinarie formen är giltigt och legitimt, eller vägrar erkänna påven som den världsvida kyrkans högste herde.

”Sacerdos idoneus” (jmf. motu propriot Summorum Pontificum, art. 5 § 4)

20. Kriterierna för att en präst skall betraktas som ” idoneus” (kvalificerad) för firandet av den heliga mässan i den extraordinarie formen är följande:

a) en katolsk präst, som inte är förhindrad av den kanoniska lagen7, skall anses idoneus (lämplig, kvalificerad) för firandet av den heliga mässan enligt den extraordinarie formen;

b) vederbörande måste ha grundläggande kunskaper i latin, så att han förmår uttala orden korrekt och förstår deras innebörd;

c) varje präst, som av sig själv infinner sig för firandet av den extraordinarie formen och därtill redan firat den tidigare, skall anses behärska ritens genomförande.

Liturgisk kalender for 2012

Jeg har nå nettopp sett en ‘online’ utgave av den tradisjonelle liturgiske kalenderen for 2012, fra the Latin Mass Society i England. LES DEN HER.

(Jeg pleier å ta bort alt det spesielle for England og Wales og legge til noen få norske dager, men siden jeg er på ferie, må det vente litt.)

Vennlig holdning til den tradisjonelle latinske messen i Stockholm

I forgårs lot den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius, offentliggjøre et dokument som beskriver den tradisjonelle latinske messen, den siste utviklingen (fra 2007) om hvordan denne messen kan feires, og hvordan bruken av denne messen nå nylig er blitt utvidet i Stockholm og Lund. Her er siste del av dokumentet:

År 2007 utfärdade Benedikt XVI genom sitt apostoliska brev Summorum Pontificum nya bestämmelser för den äldre liturgin. I Summorum Pontificum klargörs att det numera inom Katolska kyrkans romerska rit finns två olika liturgiska uttryckssätt. Den liturgi som firas enligt Paulus VI:s missale utgör den ordinarie formen av den romerska riten. Den äldre liturgin utgör den romerska ritens extraordinarie form. Det är inte fråga om två olika riter utan om ett tvåfaldigt bruk av en och samma romerska rit.

Av Summorum Pontificum framgår att i de församlingar där det mera varaktigt finns en grupp av troende som känner sig förbundna med den äldre liturgin, bör kyrkoherden tillmötesgå gruppens förfrågan om att få tillgång till mässor enligt 1962 års Romerska missale. Även stiftets biskop ska verka för att önskemål om mässor enligt den extraordinarie formen tillgodoses. Bestämmelserna i Summorum Pontificum utgör universell kyrklig lag. Hur bestämmelserna ska tillämpas har förklarats närmare i instruktionen Universae Ecclesiae som publicerades av den påvliga kommissionen Ecclesia Dei år 2011.

I dokumenten från Rom förklaras att den romerska liturgin enligt den extraordinarie formen utgör en värdefull skatt som det är viktigt för Kyrkan att bevara. Genom Summorum Pontificum vill Benedikt XVI skänka denna skatt som en gåva till alla troende. Vidare är syftet med Summorum Pontificum att säkerställa att de som så önskar får tillgång till mässor enligt den extraordinarie formen samt att främja Kyrkans enhet.

När det gäller Stockholms katolska stift har präster från Kristus Konungens institut sedan flera år tillbaka besökt stiftet för att fira mässor enligt det äldre bruket. För att bättre kunna tillgodose de önskemål som finns i stiftet om sådana mässor har biskop Anders Arborelius under hösten 2011 beslutat att inbjuda en präst från Kristus Konungens institut, kanik Marcus Künkel, att bosätta sig i Stockholm. Fader Künkel kommer att verka som själasörjare i framför allt Stockholm och Lund för dem som känner sig förbundna med den äldre liturgiska traditionen. (Fader Künkel kommer också att tjänstgöra som sjukhuspräst.) Numera finns det även flera stifts- och ordenspräster på olika orter i stiftet som regelbundet firar den traditionella mässan.

Fine bilder av en pontifikal lavmesse – nydelig kapell

NLM-bloggen skriver om en messe feiret av biskop Elliott i Melbourne, Australia:

This past Ember Wednesday, 14 December, Bishop Peter Elliott celebrated a Pontifical Low Mass in the Sacred Heart Chapel of St. Patrick’s Cathedral, Melbourne, for the faithful attached to this form of the Roman liturgy. Fr. Glen Tattersall and Fr. Colin Marshall acted as chaplains.

Tradisjonell gaudete-søndag-messe feires søndag 11. desember

Gaudéte in Domino semper: iterum dico gaudéte. Modestia vestra nota sit omnibus hominibus: Dominus enim prope est. Nihil solliciti sitis: sed in omni oratione petitiones vestræ innotescant apud Deum. – Gled dere alltid i Herren. Atter sier jeg: gled dere. La deres saktmodighet være tydelig for alle mennesker; for Herren er nær. La ikke uro for noe, men la deres ønsker komme fram for Gud i hver bønn.

Søndag 11. desember kl 19.00 i St Joseph kirke i Akersveien. Se gjerne alle tekstene for dagen på latin og norsk, og gjerne også hele programmet (pdf-fil).

Til inngang synger vi den kjente hymnen:

Å kom, å kom, Immanuel, og frels ditt folk, ditt Israel. På pilgrimsveien venter vi at du, Guds Sønn vår trøst skal bli. Omkved: Å kom, å kom, Immanuel, og frels ditt folk, ditt Israel.

Å friske skudd av Jesse rot, kom til ditt folk som nå gjør bot. Selv konger skal ditt under se, for deg skal alle bøye kne. Omkved:

Å morgen skjær, du rettferds sol, send miskunn fra din kongestol. La syndens dunkle skygger fly for våre lengslers morgengry. Omkved:

Å, kom du Davids nøkkel, kom og åpne himlens helligdom. Lås opp ditt rikes høye sal, før oss fra dødens skyggedal. Omkved:

Og vi har tilgang til rosa messeklær; messehakel, manipel, stola, kalkvelum og burs – men ikke korkåpe, der må vi bruke fiolett.

Datoer for tradisjonelle latinske søndagsmesser i Oslo første halvår 2012

Første halvår 2012 er følgende messer planlagt, og St Joseph kirke bestilt (januar er litt uvanlig pga min ferie, ellers alltid 2. og 4. søndag hver måned):

Søndag 22. januar – 3. søndag etter åpenbaringen
Søndag 29. januar – 4. søndag etter åpenbaringen

Søndag 12. februar – søndag sexagesima
Søndag 26. februar – 1. søndag i fasten

Søndag 11. mars – 3. søndag i fasten
Søndag 25. mars – Pasjonssøndag

Søndag 8. april – Påskedag
Søndag 22. april – 2. søndag etter påske

Søndag 13. mai – 5. søndag etter påske
Søndag 27. mai – Pinsedag

Søndag 10. juni – (Offentlig feiring av) Corpus Christi
Søndag 24. juni – Johannes døperens fødsel

Mer informasjon om messene her.

1. søndag i advent: Ad te levavi animam meam

Advent – 1st Sunday: Introit from Corpus Christi Watershed on Vimeo.

Slik åpner dagens messer:

(Salme 24, 1-3) Til deg løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg setter jeg min lit og skal ikke rødme av skam. La ikke mine fiender spotte meg; for ingen av dem som venter på deg, blir til skamme. (Salme 24,4) Vis meg dine veier, Herre, og lær meg å kjenne dine stier. Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. Til deg løfter jeg min sjel …

Det gjelder både den tradisjonelle messen (SE HER) og den nye messen (SE HER) – i sistnevnte synges vanligvis ikke verset (v 4).

Mer om den tradisjonelle messen i Stockholm

Tidligere i dag leste jeg dette:

Nu ligger även mässtiderna för f Künkels stilla mässor uppe på vår hemsida. (Schemat är än så länge ad experimendum.) Därmed har Stockholm på kort tid gått från två mässor i äldre rit i månaden till fem per vecka.

Kardinal Dante-Sällskapet vill be alla berörda svenska katoliker att med tacksamhet ihågkomma biskop Anders Arborelius i sina böner. Utan hans faderliga välvilja hade denna utveckling varit omöjlig.

Messetidene og mer informasjon finner man her:

NÄR?
Kl. 10 varje söndag och högtid.
Kl. 7 – tisdagar och torsdagar
Kl. 18.30 – onsdagar och fredagar

VAR?
S:ta Birgittas kapell
Björngårdsgatan 21
(Kapellet ligger på Södermalm, ett kvarter från S:t Eriks domkyrka.)

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 27. november kl 19.00

Messen blir som vanlig i St Joseph kirke i Akersveien.

Se tekster og bønner for denne 1. søndag i advent HER. Som ordinarium synges (som vanlig i advent og faste) Messe XVII og Credo I.

Under inngangsprosesjonen – før messen begynner – synger vi adventsalmen:

Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heili verdi undrast på kvi du soleis koma må.

Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kan.

Les mer om de tradisjonelle messene i Oslo HER – datoene for første halv år 2012 er nå på plass.

Tradisjonell messe hver søndag – i England


En engelsk sogneprest (i Brighton) skriver:

Following «requests from the faithful», for an experimental period, initially, from the first Sunday of Advent until the Sunday before the beginning of Lent, I will celebrate the Extraordinary Form of Mass at 9am every Sunday.

Requiemmesse i Westminster Cathedral i London


Latin Mass Society i England har en årlig requiemmesse for avdøde medlemmer – i år var det lørdag 19. november. Om denne messen kan vi lese:

Yesterday was the LMS’ Annual Requiem for our deceased members, a Pontifical Mass in Westminster Cathedral celebrated by Bishop Alan Hopes. Fr Andrew Southwell, the LMS Chaplain, was assistant priest; Fr Tim Finigan was Deacon, Fr David Irwin Subdeacon.

Before Mass, we had our customary prayers for Cardinal Heenan. I layed a wreath on his tomb in the Cathedral; the prayers were led by Fr Patrick Haywood. The current issue of the Mass of Ages has a feature on the ‘Heenan Indult’, which the Cardinal personally requested (at the request of the Latin Mass Society) from Pope Paul VI, in 1971, forty years ago this year. The importance of this, the first official permission for the Traditional Mass for the good of the faithful, is difficult to overstate. The permission was extended to the whole world only in 1984. …

Les mer om dette (og se flere bilder) HER.

Tradisjonell latinsk messe hver dag i Stockholm

Slik leste jeg i går på bloggen Dantes hyheter:

I morgon flyttar kanik Marcus Künkel, I.C.R.S.P, in i den prästbostad i närheten av domkyrkan som stiftet ställt till hans förfogande. Fram till årsskiftet kommer fader att arbeta på att förbättra sin svenska och lära känna sitt nya värdland. Fr o m nyåret börjar hans deltidstjänst som sjukhuspräst, vilken han kommer att kombinera med uppdraget som särskild själasörjare för den gregorianska riten i Stockholms katolska stift. Fader har även ansvaret för söndagsmässan i äldre rit i huvudstaden och i Lund.

Så snart det ordnats med det praktiska kommer vi att publicera fader Künkels telefonnummer och övriga kontaktuppgifter. Vi kommer även att delge läsarna mässtiderna för faders dagliga mässa.

Tre kommunionsandakter

Slik er den første av tre kommunionsandakter foreslått for katolske barn i BRANAS BØNNEBOK fra 1958:

Før den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, jeg skal nå ha den lykke å motta deg. Den lille hvite hostie, det er deg, min Gud. Du gjør deg sa liten for å gi deg selv til meg. Jeg tilber deg og jeg elsker deg.
Kjære Jesus, da du var et barn, var du lydig mot Maria og Josef av kjærlighet til meg. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært ulydig.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du alltid vært mild og tålmodig. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg ikke alltid har vært god mot andre.
Kjære Jesus, av kjærlighet til meg har du vært flittig og arbeidsom. Jeg ber deg om tilgivelse fordi jeg har vært doven.
Kjære Jesus, hvor andektig du har bedt! Tilgi meg at jeg har bedt dårlig og ofte helt har glemt å be.
Kjære Jesus, hvor meget du må elske meg, siden du har villet lide og dø for meg. Jeg har gjort deg vondt ved mine synder. Tilgi meg. Jeg vil ikke bedrøve deg mer.
Kjære, gode Jesus, kom til meg!

Etter den hellige kommunion.
Jesus, min Frelser, hvor god du er! Du er kommet til meg. Jeg tror fast at du er i meg like så virkelig som du er i himmelen. Kjære Jesus, jeg ber deg, gå aldri bort fra min sjel. Bli alltid hos meg ved din nåde.
Kjære Jesus, du har gitt meg far og mor. Velsign og bevar dem. Velsign mine søsken, gjør at de elsker deg av hele sitt hjerte.
Kjære Jesus, der fins slemme mennesker som bedrøver deg og gjør store synder. Du har tilgitt dem på korset, tilgi dem ennå. Gi dem anger og gjør at de også elsker deg.
Kjære Jesus, der fins tusener av barn i hedningelandene som ikke er døpt. De kjenner deg ikke, de elsker deg ikke, de har ikke den lykke å motta deg. Miskunn deg over dem. Send misjonærer til dem for å fortelle dem om deg, for å døpe dem og la dem få motta sin første hellige kommunion.
Gode Jesus, i skjærsilden er det sjeler som lider meget før de kan komme i himmelen. Hjelp dem, ta dem snart opp i himmelen, for at de kan lovprise deg,
Gode Jesus, jeg takker deg fordi du er kommet til meg. Hjelp meg til alltid å være from og god. Jeg elsker deg.
Jesu hellige Hjerte, jeg vier meg til deg for bestandig.
Hellige Jomfru Maria, min gode Mor, du som elsker Jesus så meget, gjør at jeg elsker Ham mer og mer. Amen.

Les alle disse kommunionsandaktene.

Hjelp til å følge med i Den hellige messe – del 2

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det andre settet med forklaringer og bønner:

Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk.

Hva vil du be om i denne messe?
Hvem vil du be for i dag?
Skal du motta Jesus i denne messe?
Den som følger med i den hellige messe, er vel forberedt til den hellige kommunion.

Etter forvandlingen står det: «Jesus er hos oss. Det er sikkert, enda vi ikke kan se Ham slik som Han var, da han levde blant menneskene. Vi husker hans korsoffer på langfredag. Nå ofrer Jesus seg på ny for oss til sin himmelske Far.» Og deretter kan man be følgende bønn:

Allmektige Gud, vi ber deg: ta imot det offer Jesus byr deg. Det er Ham som du tok imot ved hans offerdød på korset.
Ta imot vår gave: Jesus. Han vil gjøre godt igjen det våre synder har ødelagt. Fyll oss med din nåde og din kjærlighet. Ta imot oss selv sammen med Jesus.
La dette hellige messeoffer også bli til hjelp for de døde som ennå venter på å komme i himmelen. Herre, gi dem evig hvile hos deg.
Og vi som har syndet, vi er likevel dine barn. La også oss engang komme til deg. Vi ber deg om det ved Jesus, din Sønn, fordi det er ved Ham du gir oss all nåde.
Det er med Jesus vi vil ære deg, vår Far i himmelen, sammen med den Hellige And.

Hvis man har mottatt kommunion i messen foreslås det at man ber slik rett etter at messen er ferdig:

Kjære Jesus, Jeg takker deg fordi du ville gi deg selv til meg. Du har styrket min sjel. Hjelp meg å være god og sann, from og ren, hjelpsom Og kjærlig, flittig og lydig.
Kjære Jesus, hjelp meg å bringe din kjærlighet til andre.
Hjelp alle dem som jeg nevner for deg nå: far og mor, og ……………………
Hjelp alle dem som har det vondt.
Hjelp alle dem som arbeider eller lider for deg,
Hjelp alle dem som ikke kan motta deg i den hellige kommunion.
I Alterets hellige Sakrament være Jesus evig takk og pris og ære.

Hele dette andre settet av forklaringer og bønner kan leses her.

Hjelp til å følge med i Den hellige messe – 1958

I Barnas bønnebok fra 1958 (fra St Josephs Institutt, Oslo) er det fem sett med forklartinger og forbønner til hjelp for barna når de assisterer i messen. Slik begynner det første settet med forklaringer og bønner (som nesten uforandret også kan brukes i den nye messen):

Den hellige messe

I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for andre.
Vi vil ta imot Guds nådegaver med et takknemlig hjerte. Vi vil vokse i Guds kjærlighet.
Vi ofrer til Gud Oss selv og vårt liv, alt det vi har og er. Men det er så lite.
Vi ofrer Jesus til Gud, så blir det en fullkommen offergave.
Vi ofrer oss med Jesus. Sammen med Jesus blir vi en offergave til Gud.
Gud tar imot vår gave og gir oss sin: Han gir oss Jesus i den hellige kommunion.

FØRSTE MESSE.

Presten har satt kalken på alteret. Han har åpnet messeboken. Nå går han ned til altertrinnene. Der ber han Gud om et rent hjerte og om forlatelse for sine synder.
I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen.
Kjære Gud, jeg takker deg fordi jeg kan være med i denne hellige messe. Hjelp meg å være andektig. Jeg vil følge med så godt jeg kan.
Kjære Gud, jeg ber deg om forlatelse for alle mine synder. Jeg angrer dem av hele mitt hjerte, fordi jeg har krenket deg. Du elsker meg og er så god mot meg.
Gi meg din nåde i denne hellige messe. Gjør meg from og god. Herre, miskunn deg!
Presten går opp til alteret idet han ber. Han går til høyre side av alteret, og nå leser han i den store messeboken.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Presten står midt foran alteret. Han ber Gud om hjelp for seg selv og for oss alle. De syke ba Jesus om hjelp når de så Ham.
Herre, miskunn deg! Kristus, miskunn deg! Herre, miskunn deg! …

Alle forklaringene og alle bønnene til messen kan leses her.

TLM for første gang i en menighet – eksempel fra Polen

Fr Tim Finigan (i England) skriver på sin blogg:

For those of us who have the blessing of the usus antiquior regularly for some time now, it is a reminder of the patient work needed to bring about the re-sacralisation of the Liturgy especially through the enrichment that the old Mass can bring.

Deretter gjengir han beskrivelse fra Polen, der et ektepar gjerne ville ha en tradisjonell messe feiret på sin 15 års bryllupsdag, hvordan de fikk tillatelse av sognepresten, fikk hentet en prest fra en annen by, samt kantor og minstranter, og slik fikk feiret den tradisjonelle messen for aller første gang i denne 30 år gamle kirken. Les gjerne hele beskrivelsen selv HER.

Si iniquitátes observáveris, Dómine, Dómìne, quis sustinébit?

«Dersom du vil se på misgjerninger: Herre, hvem kan da stå seg? For hos deg er tilgivelsen, Israels Gud. Fra det dype roper jeg til deg, Herre; Herre, hør min røst.»

Slik lyder inngansverset i søndagens messe (13/11 er 22. søndag etter pinse i den gamle kalenderen), og her er tekstene:

Filipperne 1:6-11
Brødre, jeg er viss på at han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den til Jesu Kristi dag. Det er også rett at jeg tenker slik om dere alle; for jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alltid del i min glede, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester Evangeliet. For Gud er mitt vitne hvor jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi hjerte. Og det ber jeg om at deres kjærlighet mer og mer må øke i kunnskap og forstand, så dere velger det beste og er rene og ikke til forargelse, til Kristi dag, fulle av rettferdsfrukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.

Matt. 22:15-21
På den tid gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunne fange ham i tale. Og de sendte sine egne disipler sammen med herodianerne til ham og lot dem si: «Mester, vi vet at du taler sant og lærer Guds vel i sannhet og ikke bryr deg om noen; for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt eller ikke?» Men da Jesus kjente deres ondskap, sa han: «Hyklere, hvorfor frister dere meg? Vis meg skattens mynt.» De rakte ham da en denar. Og Jesus sier til dem: «Hva er dette for et bilde og innskrift?» De sier til ham: «Keiserens.» Da sier han til dem: «Så gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»

Les mer om messen søndag kl 19.00 her.

Skroll til toppen