TLM

Både den gamle om den nye messen kan feires dårlig

Liturgi, TLM /

Konklusjonen på et innlegg på NLM-bloggen blir ganske enkelt «a matter of common sense: that there is a necessity to strive for the proper and dignified celebration of the sacred liturgy according to the usus antiquior just as there is for the modern Roman liturgy and every other liturgical rite or use.»

Noen som snakker mye om dårlig feiret liturgi tenker bare på den nye romerske messen, men også den gamle messen kunne og kan feires dårlig. F.eks. slik:

In terms of the ars celebrandi, an over-exaggerated or theatrical approach to the execution of the ceremonial actions of the liturgy is problematic on the one hand, as is rushing through the liturgical texts and ceremonies on the other; the rites should be celebrated with a gravitas which doesn’t see them rushed of course, but there should also be a natural quality to them that isn’t lethargic or ponderous. Poor execution of the chants and sacred music of the Mass can be a source of great and awkward distraction, as can the poor execution of the Latin. Finally, no matter how splendid the celebrant, poorly trained and disciplined servers can also greatly distract from the liturgy.

Slik begynte dette innlegget, med et folus på at alle liturgier må feires verdig og korrekt etter bøkene:

Very often when we consider the question of the «ars celebrandi,» or in other words, the proper and dignified celebration of the sacred liturgy, our mind turns to a consideration of how that may or may not be manifest in typical parish liturgy. For the most part, that will likewise put us into the context of the modern Roman liturgy. Perhaps in part because of this, and precisely because it is the predominant liturgical form in use, a not uncommon way of thinking that has developed amongst some of the liturgically-interested is that when one is considering poor manifestations of the celebration of the liturgy, including liturgical abuses, some might presume to think almost exclusively in terms of the modern liturgy.

However, while it is true that there is much grass-roots work to be done in re-enchanting our typical parish liturgies as well as eliminating «normalized» abuses; and while acknowledging there are deeper issues also to be considered as part of the reform of the reform at the scholarly and formal ecclesial levels, I believe it is important to challenge the potential assumption that, by contrast, poor ars celebrandi and, for that matter, poor experience of the liturgy itself, are somehow things from which the usus antiquior is more or less exempt, or which will not be experienced in that context.

Not only is this objectively not the case, I also believe this assumption stunts a much needed and conscious consideration of the way in which the usus antiquior is to be approached today, … …

Les altså hele stykket HER – inkl. mange interessante kommentarer.

Gode nyheter om mulighetene for å feire den tradisjonelle latinske messen

Liturgi, TLM /

7. juli var det to år siden pave Benedikt offentliggjorde sitt brev Summorum Pontificum, om feiringen av den tradisjonelle latinske messen. Jeg skrev om brevet da (se her), men i år har jeg ikke markeret toårsjubileet for dette viktige brevet på noen måte.

I erkebispedømmet Miami i Florida har bispedømmets liturgiske leder, Msgr Terence Hogan, offentliggjort et brev om feiringen av den gamle messen, som man må si er svært positivt og viser forstålse for hva paven ønsket med dette initiativet.

On July 7, 2007 Pope Benedict XVI published the Apostolic Letter Summorum Pontificum by which the Holy Father allows for and promotes a wider usage of the liturgical books that were in use by the Roman Catholic Church in 1962. Pope Benedict XVI seeks in this Apostolic Letter to reconcile “in the heart of the Church” those individuals who have demonstrated an attachment to the liturgical forms that were in place before the liturgical renewal of the Second Vatican Council. He begins by defining two forms of the rule of prayer of the Latin Church: an ordinary form contained in the Roman Missal of Pope Paul VI, and an extraordinary form, as contained in the Roman Missal of Pope Saint Pius V. Both make up the Liturgy of the Roman Rite.

Any priest of the Latin Church may, without permission from the Holy See or his bishop, celebrate the extraordinary form in a Mass without the people at any time except during the Easter Triduum. It is noted that he may be joined by the faithful, since the extraordinary rite is primarily a private Mass. In parishes where a group of faithful are attached to the extraordinary form of the Mass, they may approach the pastor to request the celebration of the extraordinary rite, without permissions from the Holy See or the bishop. If a priest cannot demonstrate a minimum rubrical or linguistic ability in Latin, he is not to celebrate the extraordinary form of the Mass.

Pope Benedict XVI is very clear in his apostolic letter that the current Roman Missal (Missale Romanum) is the ordinary form of the Eucharistic Liturgy and the extraordinary form is found in the 1962 Missal of Blessed John XXIII. He points out that there is “no contradiction between the missals” and that the history of liturgical books is characterized by “growth and progress, but not rupture.” In both the ordinary and extraordinary forms of the Roman Missal, full, conscious, and active participation of the faithful is to be desired above all else. This begins with interior participation in the sacrifice of Christ. The ordinary form customarily accomplishes this participation through listening and responding to the prayers of the Mass in the vernacular and by taking part in forms of exterior communal action. The extraordinary form accomplishes this interior participation largely by listening to the prayers in Latin and following the words and actions of the priests and joining our hearts to “what is said by him in the Name of Christ and [what] Christ says [to] him.”

From all of the above we see that the Church continues to treasure the riches of its past, especially with regard to the sacred liturgy. The spirit of earlier liturgical forms, which permeated the spirit and culture of many who still remember these forms, continues in the celebration of both rites. Thus, it was through pastoral concern that Pope Benedict XVI was motivated to more easily allow for the celebration of more ancient liturgical rites and prayers by issuing Summorum Pontificium.

Msgr. Terence Hogan
Director, Office of Worship and Spiritual Life

Father Z. trykker også dette brevet – med sine egne kommentarer.

Avisartikkel om pastor Taxts prestejubileum i år 2000

Katolsk, TLM /

Artikkelen over stod på trykk i avisa Varden i juli 2000, da pastor Anton Taxt feira 50-årsjubileum som prest. (Velvilligst tilsent av en katolikk i Porsgrunn.)

En større utgave av det første bildet (slik at teksten kan leses lettere) finner man HER:

Benediktinerne i Norcia skal feire både den gamle og den nye messen

Liturgi, TLM /

Benediktinerne i moderklosteret i Norcia i Italia har – etter forespørsel fra Vatikanet – bestemt at de skal feire både den nye og den gamle messen i sitt kloster. I april i år sendte kardinal Dario Castrillon Hoyos, President i kommisjonen “Ecclesia Dei” følgende brev til klosterets prior, p. Cassian Folsom, OSB:

His Holiness, Pope Benedict XVI, from the very beginning of his pontificate, has made known his desire to foster the unity of the Church. As in the past so also today, the careful celebration of the Sacred Mysteries is a most efficacious instrument for achieving this goal.

For this reason, fatihful to the intentions of the Motu Proprio Summorum Pontificum, this Pontifical Commission, responding to your request, entrusts to the Monastery of San Benedetto in Norcia the special apostolate of the celebration of the Holy Eucharist “in utroque usu”, that is, both in the ordinary as well as the extraordinary form of the Roman Rite, in collaboration with the Holy See and in communion with the diocesan bishop.

I am confident that your young Benedictine community will always support the pastoral activity of the Supreme Pontiff with faithful prayer.

I klosterets nyhetsbrev (pdf) kan man nå lese (som jeg allerede har nevnt) at de skal feire messen i “in utroque usu”, og i et intervju i dette nyhetsbrevet svarer prioren på spørsmål om hvorfor de gjør dette:

Does this decision respect the Second Vatican Council Council?

It would be useful to read carefully the Council document on the Liturgy, SC 22 says that: “Regulation of the sacred liturgy depends solely on the authority of the Church, that is, on the Apostolic See and, as laws may determine, on the bishop.” Pope Benedict’s Motu Proprio simply reiterates that principle, and legislates for the use of the old rite alongside the new. Pope Benedict also emphasizes that the way to interpret the Council documents is by the hermeneutic of continuity. That principle is also expressed in the document on the liturgy where it says: “…care must be taken that any new forms adopted should in some way grow organically from forms already existing” (SC 23What we’re really talking about here is legitimate pluralism, which the Council advocates as well: “Even in the liturgy, the Church has no wish to impose a rigid uniformity in matters which do not involve the faith or the good of the whole community” (SC 37). So the celebration of the Mass by all means respects the Second Vatican Council. We are embracing both usages, and reaching out to other groups in search of unity. That’s a very conciliar approach.

But doesn’t this mean “turning back the clock”?

On the contrary, I see a monastery “utriusque usus” as very forward looking, especially in terms of authentic ecumenism. By that I mean two things. …

Benediktinerne i Norcia skal feire både den gamle og den nye messenLes mer »

Diakon Aaron Huberfeld forteller om sin vei til Kirken og prestetjenesten

Katolsk, TLM /

Coming Home Network er en organisasjon i USA som har som oppgave å hjelpe protestanter (alle helst prester) til å finne Den katolske Kirke. Jeg ble kontakta av dem rett etter min prestevielse i januar 2000, og har hatt en del kontakt med dem siden. Organisasjonen er ganske konservativ teologisk, men ikke før i dette siste nummeret av deres nyhetsbrev – les det her (pdf) – har jeg sett at de har interessert seg for den Tradisjonelle latiske messen. Der skriver en ung mann som snart skal prestevies for ICK:

That morning in Holy Trinity Church changed the course of my life. Seeing the priest emerge humbly from the sacristy and go unto the altar of God, I thought at once: I want to be a priest. I made it downtown to the Latin Mass a few Sundays later, and it was a High Mass, with Gregorian chant and Palestrina. This is all I want in life. This time I discovered the coffee hour after Mass. The people were very friendly, and I learned from talking with them that there were several communities in the Church where one could study for the priesthood in the traditional rite. A new world had opened to me, and I was beside myself with glee. Despite this first fervor, it would be another three years before I would finally arrive as a candidate for the seminary of the Institute of Christ the King Sovereign Priest. The events that intervened belong as much to the story of my conversion as to that of my vocation.

My faith was “stirred up” on those Sundays of Advent, 1999. I later learned that these were once called the Stir-up Sundays for their collects which begin with that phrase — Excita, Domine. I knew that before making any decision about the seminary, I needed to take a great step forward in the practice of my faith. My life had to be become Christ-centered. I ended a long-standing relationship that had been threatening my faith. I began to attend daily Mass (unlike Sundays, the daily Mass near my apartment was quiet and prayerful) and to say my daily Rosary much more faithfully (I unhesitatingly credit the Rosary for preserving me through those years when I had grown lax in my new religion). For the first time since my conversion, I went to confession regularly. I started to learn more about the worldwide Catholic Church by attending liturgies of the Eastern rites. It was nothing short of a second, greater conversion. All through college, it was enough if I could tell people that religion was an important part of my life. I had now experienced a change of heart: religion was not an important part of my life; my life was part of my religion.

Kurs i å feire den tradisjonelle latinske messen i England siste uke

TLM /

Sist uke ble det avholdt en konferanse i Durham i England, der ca 20 katolske prester var sammen for å lære å feire den tradisjonelle latinske missa cantata (sunget messe) og missa solemnis (høymesse – med prest, diakon og subdiakon). De fleste av disse prestene var allerede godt kjent med den enkle tradisjonelle latinske messen, uten sang (som jeg selv også er).

Det første bildet under viser en av de mange flotte (og krevende) liturgiene, og det andre bildet viser to prester som samtidig feirer sin private morgenmesse – en god tradisjon som mange mennesker i vår tid ikke helt forstår.

Fra father Z’s blog kan vi lese om denne konferansen: Twenty priests, mostly from the northern English dioceses, received intensive training in the celebration of Mass in the Usus Antiquior or Extraordinary Form.

Tuition was given in small groups by priests who regularly offer Mass in the Traditional Latin Rite. Four of the groups were for beginners or near-beginners and concentrated on Low Mass. The other two groups were for priests already proficient in Low Mass and who wished to study the more complicated forms of Missa Cantata or Solemn Mass.

The conference participants felt thoroughly welcomed at Ushaw College, one of England’s most prestigious seminaries. Particularly useful was the availability of many side altars suitable for practice and private Masses. The conference made use of no less than ten of these. The magnificent St Cuthbert’s Chapel was used for all the public services.

Vatikanet presiserer hvordan pavens bestemmelse om den gamle messen skal forstås

TLM /

Erkebiskope i Manila på Filippinene kunngjorde for noen måneder siden svært strenge regler for når den tradisjonelle latinske messen kunne feires innenfor hans bispedømme. Folk har klaget til Vatikanet, og nå sier kommisjonen Ecclesia Dei at betemmelsene må forandres, fordi de ikke er i oversenstemmelsen med pave Benedikts brev. Det er the Tablet i England som melder dette – Father Z. nevner det også, med sine egne kommentarer, og mange andres:

Cardinal accused of disobeying Pope

THE HEAD of the Vatican’s Ecclesia Dei commission has reprimanded the Archbishop of Manila, Cardinal Gaudencio Rosales, for setting “unduly restrictive” conditions on use of the Tridentine Mass, saying they were “in direct contradiction” to the wishes of Pope Benedict XVI.

“Your ‘Archdiocesan Guidelines’ are simply not acceptable as they stand and I ask you to reconsider them,” said the Ecclesia Dei president, Cardinal Darío Castrillón Hoyos, in a letter dated 6 March and seen by The Tablet this week. It said “guidelines allowing only a monthly Mass in a chapel of [the] Metropolitan Cathedral” were in violation of the norms established in the motu proprio, “Summorum Pontificum”, issued by the Pope in 2007 for the widespread use of the Tridentine Mass. Cardinal Castrillón said the papal decree was “part of the universal law of the Church” and could not be limited by the “particular law” of a diocesan bishop. The Archdiocese of Manila ministers to more than 2.8 million Catholics.

“There is simply no legitimate reason why this [Tridentine] Mass cannot and should not be celebrated in any church or chapel of your archdiocese,” Cardinal Castrillón said in his letter to the Archbishop of Manila.

He insisted that Cardinal Rosales actively promote the implementation of the motu proprio by “helping priests who are desirous to learn how to celebrate” the old rite Mass, which he said only required that the priest be “reasonably competent in Latin”, who wished to assist at its celebration. The Archdiocese of Manila published the Tridentine Mass guidelines on its website last year. But they were quickly removed when supporters of the old rite protested to Rome.

Bønner som gjerne kunne ha blitt beholdt

Liturgi, TLM /

Da jeg i går fikk en kopi av messen fra 1966 (se her), så jeg gjennom den sammen med noen menighetlemmer. Da var det enighet om at bl.a. tre bønner som presten tidligere sa stille, gjerne kunne ha blitt beholdt. Det dreier seg om bønnene:

Aufer a nobis (som presten sa etter syndbekjennelsen mens han gikk til alteret)
Vi ber deg, Herre, ta bort våre misgjerninger, så vi med et rent hjerte må gå inn til det allerhelligste. Ved Kristus vår Herre. Amen.

Oramus te, Domine (som presten sa mens han kysset alteret)
Vi ber deg, Herre, at Du ved dine helgeners fortjenester, hvis relikvier er her, og ved alle helliges fortjenester vil tilgi meg alle mine synder. Amen.

Placeat tibi (som presten sa helt ved slutten av messen, rett før velsignelsen)
La denne min lydige tjeneste tekkes deg, hellige Treenighet, og gi at dette offer, som jeg, uverdige, har båret fram for din guddommelige majestets åsyn, må bli tatt mot med glede, og at det ved din miskunn må bli til soning for meg og for alle dem jeg har båret det fram for. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Norsk utgave av ‘overgangsmessen’ fra 1966

Liturgi, TLM /

Som mange kjenner til, ble konstituasjonen om liturgien vedtatt av Andre Vatikankonsil i desember 1963, og nokså snart etter den tid kom det noen forandringer i messen, bl.a. mer bruk av morsmålet. I går fikk jeg for første gang se et heftet med denne forandrede messen, utgitt i Oslo i 1966. Heftet kan leses i sin helhet her (A-5 format). Sammenlign den gjerne med den tradisjonelle latinske messen (fra 1962, før forandringene) – se en latinsk-norsk utgave her.

Ved gjennomlesning av heftet ser jeg at Trinnbønnen er forkortet litt, ved at Salme 42 er tatt bort, og at det avsluttende evangeliet (Johannes 1) er borte. Men Trinnbønnen er nesten den samme …

Norsk utgave av ‘overgangsmessen’ fra 1966Les mer »

Manilas erkebiskop har forbudt feiring av den tradisjonelle latinske messen

TLM /

I går ble det kjent at Manilas erkebiskop hadde laget regler for feiring av den gamle messen innenfor sitt erkebispedømme, regler som tillater bare én feiring hver måned (og ikke på søndager) innenfor hele bispedømmet (det er det jeg kaller et forbud). Reglene ble visst skrevet i desember, men er nylig lagt ut på nettet, og kan kan i sin helhet leses her:

ARCHDIOCESAN GUIDELINES ON THE CELEBRATION OF THE MASS ACCORDING TO THE RITE OF THE ROMAN MISSAL PUBLISHED IN 1962 (TRIDENTINE MASS)

In accordance with the norms laid down by the Apostolic Letter, issued motu propio, of His Holiness, Pope Benedict XVI, Summorum Pontificum, We hereby establish the following guidelines and conditions on the celebration of the Mass according to the rite of the Roman Missal published in 1962 (Tridentine Mass) in the Archdiocese of Manila:

1. The regulation of the celebration of this extraordinary form of the Mass belongs to the Archbishop of Manila, through the Minister of the Ministry for Liturgical Affairs of the Archdiocese of Manila.

2. This form of Mass is to be celebrated only at the Christ the King Chapel of the Metropolitan Cathedral of Manila once a month, but not on Sundays and Solemnities. … …

Pave Benedikts Summorum pontificum sier at det er sogneprestene som skal tillate bruk av den gamle messen, ikke biskopen, så det er vanskelig å forstå at disse retningslinjene i Manila har noe som helst å gjøre med pavens «tillatelses»brev fra 2007.

Father Z. skriver at da han fikk meldinger om dette, hadde han først ikke tenkt å skrive noe om det på sin blog, men han sendte umiddelbart melding om det til de rette personer i Vatikanet.

Hvorfor kom den gamle messen tilbake? – artikkel på svensk

Liturgi, TLM /

På nettsiden til Den katolske Kirke i Sverige ble det for noen få dager siden lagt ut en artikkel skrevet av F. Ingvar Fogelqvist, der han ganske rolig og positivt forklarer den gamle messen. Det er fint å se at man på biskpedømmets egen nettside ikke er opptatt av kontroversene som mange steder omgir denne messen. Les selv hva han skriver:

Varför kom den äldre mässan tillbaka?

Påven Benedikt XVI gjorde en uppmärksammad markering då han i juli 2007 gav obegränsat tillstånd till att den äldre mässan (ibland kallad den traditionella latinska mässan eller den tridentinska mässan) hädanefter får firas. Den mässbok som då används är 1962 års missale som utgavs av Salige Johannes XXIII. Inte bara mässan utan alla sakramenten, och även den gamla tidegärden, är fria att användas.

I flera av stiftets församlingar (Göteborg, Lund och Stockholm) firas den äldre mässan regelbundet, delvis även på söndagar. Mässtider finns tillgängliga genom stiftets hemsida. Biskop Anders Arborelius har på olika sätt aktivt uppmuntrat firandet av dessa mässor.

Varför har då den gamla latinska mässan återkommit? …

Hvorfor kom den gamle messen tilbake? – artikkel på svenskLes mer »

Hva kan eller bør begrunnelsen være for (eller mot) å feire eller delta i den gamle messen?

Liturgi, TLM /

Personlig har jeg lært meg å feire den gamle latinske messen bl.a. for å lære den katolske tradisjonen å kjenne (messen er jo blitt feiret slik i godt over 1000 år, og inntil nylig var det nesten helt ukjent for meg) og pga de mange tydelig reaksjonene på møtet med det hellige som fins der (bønner om syndenes forlatelse, knebøyninger, korstegn etc. – ofte kan det bli altfor lite fokus på dette i den nye messen). Det er også andre grunner – som tydeliggjøringen av at det her er Kristi offer vi bærer fram for Gud – her nevner jeg bare noen få.

Er det så noen grunner for at en prest ikke bør feire den gamle messen. En opplagt grunn er hvis dette ikke vil være til glede eller oppbyggelse for de som deltar i messen, og dette gjør at de fleste messene jeg feirer er novus ordo (for i det minste trenger folk mer tid til å venne seg til det gamle). Men på bloggen her i går kom det to kommentarer som også nevner andre grunner som taler mot den gamle messen. Jeg syns disse to kommentarene er tankevekkende, så les dem selv:

«Det kan bli vanskelig å motivere flere prester til å lære seg den gamle Messen, blant annet fordi noen prester som blir oppfordret til det, uansett av hvem, kan foreta den vurdering at de ikke vil ta belastningen, det sjelesørgeriske handicappet, om at andre katolikker begynner å mistenke dem for grumsete holdninger til holocaust og annet. En prest gjør sin tjeneste ikke for seg selv, men for andre. Han har en rett og plikt til ta rimlige forholdsregler slik at ikke folk blir usikre på ham. Dersom det å feire den gamle messen kan misoppfattes, selv om det er en tullebukk /Williamson) som har hovedansvaret for det, da svekkes motivasjonen. … »

«Jeg tror dessverre at asossiasjon med et uklart og grumsete sspx ikke er den eneste demotiverende årsaken til at nye prester vil kvie seg for å lære den gamle messen. Noen tilhengere av den har gjort den tridentinske messen tendensiøs gjennom å kjøre den frem som en kampsak mot lokale biskoper og prester, gjennom å asossiere seg selv til sspx, gjennom å posisjonere TLM som den “riktige” messen – noe som må bety at de som deltar i den på noe vis opptrer mer korrekt overfor Kristus enn andre. Gjennom å forstå den som historisk korrekt, gjennom en snever forståelse av tradisjon, gjennom å gjøre den til en kampsak mot Novus Ordo – eller slik kan det se ut. Og her er det inntrykk som gjelder. Denne typen tilhengere lager like mye uheldig støy omkring seg som raddisene i sin tid gjorde omkring sine saker. Jeg merker det selv, hvordan min interesse for å delta i en tridentinsk messe daler i takt med blogger og innlegg som kverner i vei om den gamle messen, og alt omkring den, som om verdens frelse avhang av den. Jeg merker et behov for å distansere meg fra å bli assosiert med noens mulige agendaer.»

Bør en prest følge (noen av) de tradisjonelle rubrikkene når han feirer messen?

Liturgi, TLM /

Jeg vet at en av prestene i vårt bispedømme (jeg skal ikke nevne hans navn her) holder tommel og pekefinger sammen etter konsekrasjonen (til han vasker fingrene etter kommunion), bærer biretta inn og ut av kirken – og sikkert også følger mange av de gamle rubrikkene i (alle) sine messer. Selv gjennomfører jeg dette med fingrene til en viss grad, men har funnet det vanskelig å gjennomføre konsekvent i den «nye» messen. Men jeg har tatt opp mange andre elementer fra de gamle rubrikkene, om hvordan presten holder hendene, bøyer hodet etc, og syns at dette beriker messefeiringa og hjelper meg å holde fokus.

Father Z. tok opp dette på sin blog i går; og siterer en prest som skriver slik:
«A reader recently sent in that he/she noticed the priest purifying his hands after the distribution of Holy Communion. I had started doing this some time ago, maybe a year? It was something I saw a few bishops doing at the College Seminary I attended. The reader asked if it was in the near future that the priest might begin to hold his thumb and forefinger together after the Consecration. Well, it took some practice to be able to life the chalice, how to flip pages and such; but I started to do this at private Masses that I said. It got to the point where it was habitual to do just that, and now it is a regular part of my celebration of the Holy Eucharist. To me, it is a constant reminder of what I am doing as I celebrate.»

I kommentarene stiller man spørsmål om man kan bruke disse rubrikkene som tilhører messens gamle form (der den nye messeformens rubrikker ikke sier noe), og en person skriver slik:

The thing about the Novus Ordo is that it gives almost no direction to priests on matters such as how or where his hands are to be help. For example, the rubrics say nothing about …

Bør en prest følge (noen av) de tradisjonelle rubrikkene når han feirer messen?Les mer »

TLM-kalender for 2009

TLM /

For noen uker siden gjorde jeg klar kalenderen for den tradisjonelle latinske messen – SE DEN HER. (Og HER er flere ressurser til den gamle messen.)

Jeg har tatt kalenderen fra the Latin Mass Society i England og tatt bort ekstra ting som gjelder de ulike engelske bispedømmene – men jeg har ikke lagt til alle ekstra dager som gjelder Norge (det bør jeg gjøre), så kalenderen en ikke fullstendig.

Slik ser dagene nå rett etter nyttår ut:


Thu 1 OCTAVE DAY of the NATIVITY of the LORD 1 Cl W
+ Gl Cr Pr of the Nativity
Pl Ind Proper Communic diem sacratissimum

Fri 2 FERIA 4 Cl W † SH
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity

Sat 3 OUR LADY’S SATURDAY 4 Cl W † IH
Mass: 2nd of BVM Gl No Cr Pr of the BVM (et te in Veneratione)

Sun 4 MOST HOLY NAME of JESUS 2 Cl W
Gl Cr Pr of the Nativity

Mon 5 FERIA 4 Cl W †
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Commem of S Telesphorus P M at Low Masses

Tempus Natalicium: Epiphaniae

Tue 6 EPIPHANY of the LORD 1 Cl W
+ Gl Cr Pr of the Epiphany Proper Communic

Wed 7 FERIA 4 Cl W †
Mass: The Epiphany
Gl No Cr Pr of the Epiphany

Thu 8 FERIA 4 Cl W †
Mass: The Epiphany
Gl No Cr Pr of the Epiphany

Kardinal André Vingt-Trois, erkebiskop i Paris, feirer TLM

TLM /

Kardinal André Vingt-Trois, erkebiskop i Paris og leder av den franske bispekonferansen, har feiret to store messer etter messeboka fra 1962 (TLM) de sist ukene, tredje søndag i advent og i går.

De franske biskopene virka svært så negative da pave Bendikt frigjorde den gamle messen for 1 1/2 år siden, men nå har altså Frankrikes ledende biskop feira den gamle messen to ganger på kort tid. (De som kjenner Frankrike bedre enn meg, kan kanskje prøve å forklare hvorfor dette skjer.)

Det sies at man i går ønska at biskopen skulle feire en høytidelig pontifikalmesse, men at han selv valgte å feire en noe enklere missa cantata – muligens var han usikker på de mer kompliserte rubrikkene. Les mer om messen her.

Instruksjons-DVD om den tradisjonelle latinske messen – mottatt i går

TLM /

For noen måneder siden bestilte jeg denne DVDen om den tradisjonelle latinske messen som FSSP har laga i samarbeid med EWTN. Den viser alt det en prest eller seminarist kan tenke seg å vite om messen; svært tydelig og detaljert, og kvaliteten både på det tekniske og det innholdsmessige er svært god. (Samtidig merker jeg at jeg nå kan den gamle messen så godt, at det bare er små detaljer og nyanser jeg fortsatt trenger å lære.)

Her er noen bilder fra DVD-en (som kan bestilles HER):

Akkurat et år siden min første tradisjonelle latinske messe

TLM /


I fjor hadde vi ei øvelseshelg i forb. med andre søndag i advent, der en erfaren ministrant lærte opp to nye, lokale. Selv hadde jeg øvd for meg selv en måned og to på forhånd, kjøpt messebok (nytrykk av 1962-utgaven) og messesett med både manipel, kalkvelum og burs i tillegg til stola og messehakel, og flere andre nødvendige ting. Faktisk kom det fiolette komplette settet jeg brukte denne dagen med ekspresspost fra Canada bare 3-4 dager før.

Som jeg skrev i fjor, ble «messen feiret i et enkelt kapell, og var ikke flott i «vanlig» forstand. Samtidig må jeg si at da jeg overvar/ assisterte ved min første tradisjonelle latinske messe i august i år i samme kapell her i Stavanger – var det faktisk den ytre enkeltheten i feiringa som apellerte til meg. Den indre enkeltheten og inderligheten ved Father Durhams feiring den gangen gjorde større inntrykk på meg enn ytre prakt ville ha gjort.»

Nå feirer jeg offentlig messe i det samme kapellet hver fredag – fortsatt svært så enkelt, men forhåpentligvis verdig, og ekte.

Konferanse om den tradisjonelle latinske messen i Spania

TLM /

NLM-bloggen har rapportert om en konferanse om den gamle messen i Spania. De sier at en av dagene begynte med at pretene leste sine private messer (Jfr. min tilgere post om dette, men her virka det som de brukte hver sitt kapell, se bildet over). Senere på dagen holdt P. Gabriel Diaz et fordreag til prestene som hadde kommet til konferansen om «Pave Benedikt XVI’s bidrag til ars celebrandi.»

Om ettermiddagen var det Missa Cantata (se bildet under) der andre prester deltok i koret (og ikke concelebrerte).

Mange prester leser messen samtidig

Liturgi, TLM /

Vi har diskutert dette på denne bloggen tidligere (om det er passende at mange prester leser messen mer eller mindre samtidig i samme kirke, eller om de heller bør concelebrere), men jeg syns dette bildet var så interessant at jeg ville trykke det.

Personlig syns jeg nok det er litt underlig at de står så tett sammen (akkurat det er vel en vanesak), men jeg syns i prinsippet det er fint at prestene leser hver sin daglige messe – om det da ikke en spesiell anledning som gjør at det er mer naturlig å feire messen sammen.

Father Z. har sammen med bildet en betraktning om hvor nyttig han syns concelebrasjon er (It should be safe, legal and rare!), og mange personer har som vanlig kommentert det han har skrevet.

Skroll til toppen