TLM

Dagens fest (2/2) kalles i 1962-kalenderen «In Purificatione Beatae Mariae Virginis». Her er lesning 1, 2 og 3 til Matutin på denne dagen – om spesielle regler for den førstefødte, og om kvinners rensningstid:

Exod 13:1-3; 13:11-13
1 And the Lord spoke to Moses, saying: 2 Sanctify unto me every firstborn that openeth the womb among the children of Israel, as well of men as of beasts: for they are all mine. 3 And Moses said to the people: 11 When the Lord shall have brought thee into the land of the Chanaanite, as he swore to thee and thy fathers, and shall give it thee: 12 Thou shalt set apart all that openeth the womb for the Lord, and all that is first brought forth of thy cattle: whatsoever thou shalt have of the male sex, thou shalt consecrate to the Lord. 13 The firstborn of an ass thou shalt change for a sheep: and if thou do not redeem it, thou shalt kill it. And every firstborn of men thou shalt redeem with a price.

Lev 12:1-5
1 And the Lord spoke to Moses, saying: 2 Speak to the children of Israel, and thou shalt say to them: If a woman having received seed shall bear a man child, she shall be unclean seven days, according to the days of the separation of her flowers. 3 And on the eighth day the infant shall be circumcised: 4 But she shall remain three and thirty days in the blood of her purification. She shall touch no holy thing, neither shall she enter into the sanctuary, until the days of her purification be fulfilled. 5 But if she shall bear a maid child, she shall be unclean two weeks, according to the custom of her monthly courses, and she shall remain in the blood of her purification sixty-six days.

Lev 12:6-8
6 And when the days of her purification are expired, for a son, or for a daughter, she shall bring to the door of the tabernacle of the testimony, a lamb of a year old for a holocaust, and a young pigeon or a turtle for sin, and shall deliver them to the priest: 7 Who shall offer them before the Lord, and shall pray for her, and so she shall be cleansed from the issue of her blood. This is the law for her that beareth a man child or a maid child. 8 And if her hand find not sufficiency, and she is not able to offer a lamb, she shall take two turtles, or two young pigeons, one for a holocaust, and another for sin: and the priest shall pray for her, and so she shall be cleansed.

Jeg syns bildet over av (en tradisjonell) messe tydelig viser hvordan alles oppmerksomhet er rettet mot Gud, i tilbedelse og frembærelse av messens hellige og fullkomne offer. Fra TLM-bloggen.

I de tradisjonelle tidebønnene leser vi i dag om apostelen Thomas (i Matutins 4., 5. og 6. lesning):

The Apostle Thomas, called Didymus, or the Twin, was a Galilean. After the descent of the Holy Ghost, he went into many provinces to preach Christ’s Gospel. He gave knowledge of the rules of Christian faith and life to the Parthians, Medes, Persians, Hyrcanians, and Bactrians. He went last to the East Indies. Here he provoked the anger of one of the idolatrous kings, because the holiness of his life and teaching, and the number of his miracles, drew many after him, and brought them to the love of Christ Jesus. He was therefore condemned, and slain with lances. He crowned the dignity of the Apostleship with the glory of martyrdom, on the Coromandel coast, not far from Madras.

It is written By His Spirit the Lord hath adorned the heavens. Job xxvi. 13. Now the ornament of the heavens are the godly powers of preachers, and this ornament, what it is, Paul teacheth us thus To one is given by the Spirit the word of wisdom, to another the word of knowledge by the same Spirit; to another faith by the same Spirit; to another the gifts of healing by the same Spirit, to another the working of miracles, to another prophecy, to another discerning of spirits, to another divers kinds of tongues, to another the interpretation of tongues. But all these worketh that one and the self-same Spirit, dividing to every man severally as He will. 1 Cor. xii. 8.

So much power then as have preachers, so much ornament have the heavens. Wherefore again it is written By the word of the Lord were the heavens made. Ps. xxxii. 6. For the Word of the Lord is the Son of the Father. But, to the end that all the Holy Trinity may be made manifest as the Maker of the heavens, that is, of the Apostles, it is straightway added touching God the Holy Ghost: you and all the host of them by the Breath of His mouth. Therefore the might of the same heavens is the might of the Spirit, for they had not braved the powers of this world, unless the strength of the Holy Ghost had comforted them. For we know what manner of men the Teachers of the Holy Church were before the coming of this Spirit and since He came we see in Whose strength they are made strong.

Her legger jeg inn en hel del bilder fra «5 års-jubileums»messen søndag 9/12. Jeg filmet messen med et enkelt kamera, og fikk med de første 45 minuttene. Under følger en hel del bilder med enkle forklaringer.

Søndagsmessen begynner med «Asperges me» og stenking med vievann.

Trinnbønnen, etter å ha skiftet til messehakel.

Presten sier «Kyrie eleison» ved alteret.

Presten snur seg og sier «Dominus vobiscum».

Ber kollektbønnen.

Setter seg når Graduale og Alleluja synges.

…

Messen søndag 9/12-12Les mer »

Det er søndag 9/12 akkurat tre år siden jeg feiret min første tradisjonelle latinske messe, i Stavanger, i St Svithuns kirkes kapell. HER kan man lese om denne messen, og HER kan man se noen flere bilder. For to år siden hadde vi en «halv»stor markering av dette, med en missa cantata (se HER), og bildene fra den messen, i St Hallvard kirkes kapell, ser man under. Femårsmarkeringen blir i TLMen i St Hallvard kirke søndag 9/12 kl 14.30.

…

Fem år siden min første tradisjonelle messeLes mer »

En ganske progressiv liturgiblogg jeg ofte leser – PrayTell – skrev nylig om den tradisjonelle latinske messen, mest om hvordan den stimulerer folks deltakelse i messen (og hva slags deltakelse som er viktigst).

Etter åpningsinnlegget (som kanskje er litt for fullt av detaljer, og ikke veldig presist), følger en svært interessant debatt, der bl.a. lederen av arbeidet med den nye engelske overettelsen av messen, msgr. Andrew Wadsworth, skriver flere kommentarer. Bl.a. svarer han på en kommentar som mener at den tradisjonelle messen er veldig sær og elitepreget slik:

“It’s mostly all a liturgical dead-end. Unreformed, and most practitioners seem proud to keep it that way.”

This is a gross generalisation and cannot be substantiated. While there are certainly those who seem to wish to present the EF as a form of gnosticsm into which others must be initiated as a sort of club, this is certainly not of the essential nature of the experience and is something of a caricature by those who celebrate the EF in this way.

In over fifty years of regular active particpation in this form of the liturgy, in which I have been a regular celebrant for the past twenty-two years, it has certainly not been my own experience. It is quite possible to be present at a Sung Mass in the EF at which many, if not most, of the injunctions of Sacrosanctum concilium are fulfilled. It may equally be the case, of course, that they are not – in this it suffers the same fate as many celebrations in the Ordinary Form.

Dessuten tar han som et eksempel på at den tradisjonelle messen legger godt til rette for menighetens deltakele en kjent video (se nederst) fra en søndagsmesse St Nicolas du Chardonnet (SSPX) i Paris, der han peker spesielt på følgende deler av messen:

0.04.00 Asperges
0.11.00 Kyrie
0.13.37 Gloria
0.36.14 Credo
0.46.48 Preface & Sanctus
0.57.07 Pater noster
0.58.29 Fraction
1.01.45 Ecce Agnus Dei/Domine non sum dignus
1.07.08 Ite missa est
1.08.12 Salve Regina
1.10.17 Vernacular Recessional Hymn

Messen feires i St Hallvard kirke kl 14.30, og vi feirer 24. søndag og siste etter pinse, den såkalte «domssøndagen». Vi hører den alvorlige evangelieteksten fra Matteus 24,15-35: «Dixit Jesu discípulis suis: Cum vidéritis abominatiónem desolatiónis, quæ dicta est a Daniéle prophéta, stantem in loco sancto, qui legit intélligat: tunc qui in Judææ sunt, fúgiant ad montes … »

Les mer om messen her, og slik lyder hele evangelieteksten fra Bibelselskapets siste utgave:

(Jesus sa til sine disipler:) Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det! 16 – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, 18 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 19 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! 20 Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. 21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. 22 Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.

23 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! 24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. 25 Nå har jeg sagt dere det på forhånd! 26 Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke. 27 For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 28 Hvor åtselet er, vil gribbene samles.

29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.

32 Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. 33 Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren. 34 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

I den tradisjonelle latinske messen brukes i dag evangeliet om ugresset i åkeren, fra Matteus 13:24-30. Her er denne teksten på latin, og i Bibelselskapets nyeste utgave:

In illo témpore, Dixit Jesus turbis parábolam hanc: Símile factum est regnum cœlórum hómini, qui seminávit bonum semen in agro suo. Cum autem dormírent hómines, venìt inimícus ejus, et superseminávit zizánia in médio trítici, et ábiit. Cum autem crevísset herba, et fructum fecísset, tunc apparuérunt et zizánia. Accedéntes autem servi patrisfamílias, dixérunt ai: Dómine, nonne bonum semen seminásti in agro tuo? Undo ergo habet zizánia. Et ait illis: Inimícus homo hoc fecit. Servi autem dixérunt ei: Vis, imus, et collígimus ea? Et ait: Non: ne forte colligéntes zizánia, eradicétis simul cum eis et tríticum. Sínite útraque créscere usque ad messem, et in témpore messis dicam messóribus: Collígite primum zizánia, et alligáte ea in fascículos ad comburéndum, tríticum autem congregáte in horreum meum.

24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Om denne teksten sier Den hellige Augustin – Quest. Evang. Matth. xi., Bk. 4.:

When the Shepherds of the Church wax careless, and since the Apostles sleep the sleep of death, cometh the devil, and soweth them whom the Lord calleth a seed of evil-doers. Now, are these seed of evil-doers the heretics, or Catholics of bad lives? It is possible to call even the heretics a seed of evil-doers because they have sprung up from the seed of the Gospel, and been begotten in the Name of Christ, though afterwards they have turned after crooked ways and lying doctrines.

Tradisjonell latinsk messe feires i St Hallvard kirke søndag 11. november kl 14.30. Forrige søndag var 23. søndag etter pinse, og samme messe feires delvis også denne søndagen (det er systemet i det tradisjonelle messen på slutten av kirkeåret) men med tekster fra 5. søndag etter åpenbaringen (som ikke ble brukt i år før fasten begynte). Søndag 18. november gjøres det nesten likt, men med tekster fra 6. søndag etter åpenbaringen. Søndag 25. november er så 24. og siste søndag etter pinse.

Evangeliet for søndag 11. november er:

Matt. 13, 24-30
På den tid satte Jesus fram denne lignelse for folket og sa: «Himmelriket liknes med en mann som sådde god sæd i sin åker. Men da folket sov, kom hans fiende og sådde ugress i hveten og gikk bort. Men da strået skjøt opp og satte frukt, kom ugresset også til syne. Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: «Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din? Hvor har den da fått klinten fra?» Og han sa til dem: «Det har en fiende gjort.» Men tjenerne sa til ham: «Vil du at vi skal gå bort og sanke det sammen?» Og han sa: «Nei, forat dere ikke skal rykke opp hveten også når dere sanker ugresset sammen. La dem. vokse sammen til høsten, og i høsttiden vil jeg si til skurfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter og brenn det opp; men hveten skal dere samle i min lade.»

Les mer om disse messene her.

Sist lørdag feiret kardinal Cañizares et tradisjonell latinsk messe i Peterskirken, videoen over er laget av Catholic News Service i USA.

Her kan man lese mer om messen – bl.a. om pave Benedikts hilsen til deltakerne.

På fem år har samtalen om den tradisjonelle messen noen steder (men jeg har ikke merket så mye av det i Norge) blitt veldig mye bedre; det er ikke lenger slik at folk bare slenger slagord etter hverandre, man har begynt å samtale rasjonelt om styrker og svakheter ved de ulike måten å feire messen på. Bloggen PrayTell er et sted der slike samtaler skjer, og her skriver en av redaktørene:

What was most striking to me … was the difference in the kind of cognitive engagement that this form of liturgy requires (and the standard EF is not really different from the Dominican Rite in this regard). The relatively seamless transitions from Introit (or Officium, as it is called by the Dominicans) to Kyrie to Gloria to Collect to Epistle to Gradual to Gospel sort of wash over you and even if you join in singing the Ordinary and following the translated texts the effect is quite different from the Ordinary Form. The reformed liturgy, typically in the vernacular and with continuous interaction between celebrant and assembly, virtually demands a high level of cognitive engagement. It is as if you are persistently being told, “pay attention! stay focused!” It’s a little bit like being in school, where in order to get the most out of it you need to make sure your mind never wanders and you take notes. When my mind does wander, as it inevitably does, I always feel a bit guilty, worried that I’ve missed something important or let down the team.

The older form of liturgy is more like sitting on a beach watching the tide come in. Your mind can wander and return to check in every once in a while on the liturgy’s progress. You are welcome to wade in, but there is less of a sense that what is going on depends upon you. Even when you’re singing and know what the words you are singing mean, their impact is filtered, and even blunted, by the alienness of the language. As I said, it all sort of washes over you. It is, at least for me, more restful and I am less anxious about paying attention. The mind is engaged, but perhaps more in the limbic system than the prefrontal cortex.

Which sort of cognitive engagement should we prefer? …

Debatten etter dette innlegget er også usedvanlig sivilisert og lærerik, bl.a. skrives det i en kommentar:

The silence of the EF Mass is different than the silences that should be observed in the OF such as before the penitential act, after the readings, the homily and Holy Communion. For many years after I was first ordained, I had older people, most of whom went kicking and screaming into Vatican II and the revised Mass (most of whom are dead now) tell me that they missed the silence of the Tridentine Mass. I would always say, but we have silence in the revised Mass and at the places I indicate above. But they would say that it was different back then, but I couldn’t remember what was different until I started celebrating the EF Mass five years ago and indeed they were right, the silences of the EF Mass are quite different, for the silences come from the quiet prayers of the priest and the contemplation this creates in a properly formed and catechized congregation, especially during the Roman Canon but also at other times, it is the contemplation of official prayers of the Church being prayed in a silent way that captures the spiritual imagination and faith of the participants in a way that the current silences just for the sake of silence do not. And there are priestly movements with this grand silence.

Store deler av 1900-tallet (jeg vet ikke helt hvor lenge) fram til liturgireformen i 1970 ble det bedt forbønner på norsk etter prekenen i (de latinske) søndagsmessene. Prekenen var nemlig det eneste sted presten kunne sin noe som helst (av egne ord og på norsk) i messen, ellers skulle han bare be de foreskrevne bønner og lese de foreskrevne tekster – på latin. Jeg ble i går kveld gjort oppmersom på at et eksempel på disse forbønnene er blitt trykket i samlingen av mange hverdags- og søndagsforbønner som Den katolske Kirke i Norge nå gir ut. Eksempelet er fra 1938, og der står det: «Det apostoliske vikariat [Oslo] sin Søndagsbok – som inneholder Messens faste bønner, St. Olav Forlag 1938, s. 29-30, med overskrift: «Efter prekenen leses hver søndag: Almindelig kirkebønn.»» Her følger bønnen (Jeg har korrigert rettskrivingen litt.):

Allmektige, evige Gud, vår Herre og himmelske Fader, se med din uendelige miskunns øyne ned på vår trengsel, elendighet og nød. Miskunn deg over alle troende kristne, fordi din enbårne Sønn, vår Herre og Frelser Jesus Kristus, for deres skyld frivillig har gitt seg over i syndernes hender og utgytt sitt dyre blod på korsets hellige tre. Ved var Herre Jesus Kristus ber vi deg, nådigste Fader, at Du vil vende bort fra oss de straffer vi har fortjent: farer i nåtid og fremtid, opprør, krig, dyrtid, sykdommer og sørgelige og ulykkelige tider. Velsign, Herre, din Kirkes overhode, vår hellige far pave ….. og den overhyrde han har gitt oss. Velsign også vårt lands konge, og hele kongehuset. Opplys og styrk den kirkelige og verdslige øvrighet i alt godt, så den kan fremme det som er til din guddoms ære, til vår frelse og til hele kristenhetens vel.

Du fredens Gud, unn oss sann enighet i troen uten strid og ufred. Omvend våre hjerter til sann bot og bedring, tenn i oss din kjærlighets ild, gi oss hunger og iver efter din rettferd, så vi som lydige barn kan tekkes deg i liv og i død.

Vi ber også som Du, Gud, vil at vi skal be, for våre venner og fiender, for de friske og syke, for alle sorgfulle og sørgende kristne, for de levende og de døde. Til deg, Herre, vier vi alt vårt yrke og all vår ferd, vårt liv og vår død. La oss her nyte din nåde og en gang oppnå sammen med alle dine hellige, å love, ære og prise deg i evig glede og salighet. Gi oss dette, Herre, himmelske Fader, ved Jesus Kristus, din elskelige Sønn, våt Herre og Frelser, som lever og styrer med deg og den Hellige Ånd, den ene og sanne Gud, i all evighet. Amen.

La oss be for våre velgjørere og for dem som har bedt om vår forbønn.

Fader vår .… – Hill deg, Maria …. – Ære være Faderen ….

Bildet over (syns jeg) har et 50-tallspreg, både kirkerommet og messeklærne. Det passer for så vidt godt med min instilling, for jeg syns dagens katolske liturgi skal baseres både på det nye, det gamle og det «halvgamle». Kirken lever og utvikler seg kontinuerlig og naturlig, derfor bør dagens liturgi bære sterkt preg av tidligere tiders liturgi (for Kirken har aldri hatt noe brudd), og etter min mening er det en styrke at den nye om den gamle messen nå lever side ved side.

Om messen som er avbildet over kan man lese følgende (tips fra TLM-bloggen):

The Reverend John Reutemann, assisted by the Reverend Michael Paris and the Reverend Mister Sam Plummer celebrated a solemn high Mass of the Roman rite for the feast of the Triumph of the Holy Cross on Friday, September 14 at the church of the Sacred Heart in La Plata, Maryland. The ministers were assisted by seminarians and priests attending in choir of the Archdiocese of Washington.

I forbindelse med femårsjubileet for Summorum Pintificum spør noen father Z. hva de kan gjøre for å få den tradisjonelle messen feiret der de selv bor:

«I wanted to drop you a note to tell you what a positive response I got from our pastor here in ____ when I asked about the St. ___’s hosting an extraordinary form Mass. He said yes right away and put me to work on the planning. The first EF Mass will take place on …. Please say a prayer that a stable group might take enough interest to make this a permanent Mass on the Sunday schedule.»

I get lots of email asking how people can get a TLM in their parish? The first step is: ASK. You would do well to have a group of people who ask.

You will have to be willing and ready to do all the work to make it happen. You will have to be willing to buy, find, provide, donate all the things necessary for the worthy celebration of the Extraordinary Form.

You should be ready to step up and give Father an airplane ticket to someplace where there is a workshop for priests to learn the TLM. In other words, don’t just ask for something and then expect Father to do it. This goes for anything you would like to see in a parish. ….