Vatikanet presiserer hvordan pavens bestemmelse om den gamle messen skal forstås

Erkebiskope i Manila på Filippinene kunngjorde for noen måneder siden svært strenge regler for når den tradisjonelle latinske messen kunne feires innenfor hans bispedømme. Folk har klaget til Vatikanet, og nå sier kommisjonen Ecclesia Dei at betemmelsene må forandres, fordi de ikke er i oversenstemmelsen med pave Benedikts brev. Det er the Tablet i England som melder dette – Father Z. nevner det også, med sine egne kommentarer, og mange andres:

Cardinal accused of disobeying Pope

THE HEAD of the Vatican’s Ecclesia Dei commission has reprimanded the Archbishop of Manila, Cardinal Gaudencio Rosales, for setting “unduly restrictive” conditions on use of the Tridentine Mass, saying they were “in direct contradiction” to the wishes of Pope Benedict XVI.

“Your ‘Archdiocesan Guidelines’ are simply not acceptable as they stand and I ask you to reconsider them,” said the Ecclesia Dei president, Cardinal Darío Castrillón Hoyos, in a letter dated 6 March and seen by The Tablet this week. It said “guidelines allowing only a monthly Mass in a chapel of [the] Metropolitan Cathedral” were in violation of the norms established in the motu proprio, “Summorum Pontificum”, issued by the Pope in 2007 for the widespread use of the Tridentine Mass. Cardinal Castrillón said the papal decree was “part of the universal law of the Church” and could not be limited by the “particular law” of a diocesan bishop. The Archdiocese of Manila ministers to more than 2.8 million Catholics.

“There is simply no legitimate reason why this [Tridentine] Mass cannot and should not be celebrated in any church or chapel of your archdiocese,” Cardinal Castrillón said in his letter to the Archbishop of Manila.

He insisted that Cardinal Rosales actively promote the implementation of the motu proprio by “helping priests who are desirous to learn how to celebrate” the old rite Mass, which he said only required that the priest be “reasonably competent in Latin”, who wished to assist at its celebration. The Archdiocese of Manila published the Tridentine Mass guidelines on its website last year. But they were quickly removed when supporters of the old rite protested to Rome.

Ny erkebiskop i Westminster, London

I går kl 11 ble det på en pressekonferanse i London kunngjort at erkebiskop Vincent Nichols blir den nye erkebiskopen av Westmintser i London. Det har tatt svært lang tid før denne utnevnelsen kom, og mange kilder har påstått at det har vært svært stor uenighet om hvem som skulle utnevnes, også blant pavens nærmeste rådgivere. Katolsk.no skriver om dette:

«Fredag den 3. april klokken 11 engelsk tid ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI har utnevnt den nåværende erkebiskopen av Birmingham, Vincent Nichols, til å etterfølge kardinal Cormac Murphy-O’Connor som erkebiskop av Westminster. Samtidig aksepterte paven kardinal Murphy-O’Connors avskjedssøknad og utnevnte ham til å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator inntil den nye erkebiskopen blir installert den 21. mai 2009. … …

Erkebiskop Nichols ble tidligere beskrevet som liberal, men han har blitt mer konservativ med årene. Han var tidlig favoritt til å overta den erkebispestolen kardinal Hume mente han skulle ha hatt for ti år siden, men liberale biskoper og prester startet nylig en kampanje for å stanse hans kandidatur – den fremste begrunnelsen var at han var alt for ambisiøs. Kampanjen så også ut til å lykkes, spesielt siden kardinal Cormac ikke hadde erkebiskop Nichols som sin favoritt til embetet, men i siste instans var det pave Benedikt XVI selv som tok avgjørelsen.

Selv om den røde kardinalhatten følger så å si automatisk med stillingen som erkebiskop av Westminster, er det ikke ventet at erkebiskop Nichols får den før etter 2012 når hans forgjenger fyller åtti år og dermed mister retten til å delta i pavevalg.»

Stadig tettere relasjoner mellom katolikker og evangelikale

Mange katolikker har merka at konservative protestanter (i USA ofte kalt ‘evangelikale’) de siste år har blitt mer og mer vennlige mot oss katolikker. Det kommer bl.a. av at de ser at vi katolikker står fast på tradisjonelle kristne standpunkter på mange områder, men også fordi noen har jobba aktivt for ei tilnærming mellom disse to gruppene. En person som gjorde akkurat dette, var Richard John Neuhaus, som døde 8. januar i år. First Things (som han var redaktør for siden starten i 1990) brukte mesteparten av aprilnummeret til å ‘skrive hans pris’. Der skriver bl.a. Charles Colson om Neuhaus’ arbeid for ‘Catholics and Evangelicals Together’ – som jeg også har skrevet om HER.

… it was his decision to enter the priesthood—combined with his Lutheran past—that prepared him for founding Evangelicals and Catholics Together. As my friend Timothy George wrote about Fr. Richard recently in Christianity Today: “Only a thinker so well grounded in the Reformation traditions could be an honest broker in bringing faithful evangelicals and believing Catholics to recognize the common source of their life together in Jesus Christ, the Holy Scriptures, and the great tradition of living faith through the centuries.”

Indeed, without Richard’s influence and leadership, we never could have pulled together Catholic and evangelical leaders to openly acknowledge our theological differences, affirm the things we held in common, and confidently assert the Christian worldview we shared. Here was true ecumenism: not ecumenism in the usual sense of reducing things to the lowest common denominator, but rather an open, frank, discussion about our differences and commonalities. All, as Fr. Richard so often insisted, in pursuit of the truth.

It was also an ecumenism that wasn’t warmly received by some in both evangelical and Catholic circles. In 1994, Fr. Richard and I held a press conference in New York during Holy Week to announce a joint statement of the truth we could affirm together. To our surprise, we made headlines: “Evangelicals and Catholics to Unite.”

There was a backlash in the evangelical ranks like nothing I had seen before. Some donors to Prison Fellowship withdrew their support. Some of my best friends in the evangelical movement, respected theologians, chastised me for holding anything in common with Rome. It was the evangelical equivalent of an Inquisition. But I couldn’t back down. I believed deeply in God’s leading of Evangelicals and Catholics Together. And I knew Fr. Richard would stand with me and stand by his convictions.

In 1997, after two years of discussions in which Edward Idris Cardinal Cassidy from the Vatican participated, Evangelicals and Catholics Together issued its most important paper: “The Gift of Salvation.” And in it, as evangelicals and Catholics together, we agreed to the following statement. “We agree that justification is not earned by any good works or merits of our own; it is entirely God’s gift . . . Faith is not merely intellectual assent but an act of the whole person, involving the mind, the will, and the affections, issuing in a changed life. We understand that what we here affirm is in agreement with what the Reformation traditions have meant by justification by faith alone ( sola fide).” It was a remarkable moment. Cardinal Cassidy said that even though ours was an informal group, not having official Church recognition, the “The Gift of Salvation” was so thoughtfully written that he would use it as a teaching paper in Rome.

Messe på pave Johannes Paul II’s dødsdag – 2. april

Tidligere i dag feiret pave Benedikt en messe på fireårsdagen for pave Johannes Paul II’s død, og han begynte sin preken i messen slik:
Dear Brothers and Sisters!
Four years ago, exactly today, my beloved Predecessor, the Servant of God John Paul II, ended his pilgrimage on earth, after not a brief period of great suffering. We celebrate the Holy Eucharist for the repose of his soul, while thanking the Lord for giving him to the Church for so many years as zealous and generous Pastor. His memory, which continues to be alive in people’s heart, brings us together this afternoon, as demonstrated also by the uninterrupted pilgrimage of faithful to his tomb in the Vatican Grottoes. Therefore, I preside over this Mass with emotion and joy, while greeting you and thanking you for your presence, dear faithful coming from different parts of the world, especially from Poland, for such a significant event.

Resten av hans preken kan leses her (i engelsk oversettelse). Tre nydelige bilder viser litt av det som skjedde; man må nok si at Vatikanet/Peterskirken i større og større grad framstår som et lysende eksempel for hvordan messene bør feires i vår tid.

Harvard-forsker støtter pavens kondom-kritikk

Slik skriver DagenMagazinet på siden nettsider. Og de fortsetter: Seniorforsker ved Harvard universitetet i USA, dr Edward Green, har skrevet fem bøker om aids-epedemien i verden. Flere av dem tar opp det internasjonale arbeidet som gjøres for å hindre spredning. Green, som regner seg som liberal, går langt i å støtte paven. «Den vedtatte sannhet innen forskning og media er at kondom senker antallet aids-smittede. Men en rekke studier viser det motsatte. Vi finner ingen sammenheng mellom mer kondombruk og lavere smitterate i Afrika», sier han til catolichnewsagency.com.

Green mener det er en bevisst økonomisk tanke bak kondom-fokuset. Da epedemien slo ut i Afrika, begynte «industrien», som han kaller det, med en dobbelkampanje for kondom for å få mer offentlige midler til kondomdistibusjon. Slik gjorde de en produkt som var brukbart for å unngå uønskede graviditeter, til det «beste våpenet mot aids».

«Teoretisk skal kondomer virke, og noe bruk av kondom burde være bedre enn ingen bruk av kondom. Men det er teoretisk, sier han.» Greens neste bok vil se nærmere på denne industrien, som årlig får milliarder i støtte og som aktivt trenerer all snakk om atferdsendring.

Fra artikkelen på catolichnewsagency.com tar vi med: According to Dr. Green, science is finding that the media is actually on the wrong side of the issue. In fact, Green says that not only do condoms not work, but that they may be “exacerbating the problem” in Africa.

…. After spending 25 years promoting condoms for family planning purposes in Africa, he insists that he’s quite familiar with condom promotion. Yet, he claims that “anyone who worked in family planning knew that if you needed to prevent a pregnancy, say the woman will die, you don’t recommend a condom.”

…. The accepted wisdom in the scientific community, explained Green, is that condoms lower the HIV infection rate, but after numerous studies, researchers have found the opposite to be true. “We just cannot find an association between more condom use and lower HIV reduction rates” in Africa.

Dr. Green found that part of the elusive reason is a phenomenon known as risk compensation or behavioral disinhibition. “[Risk compensation] is the idea that if somebody is using a certain technology to reduce risk, a phenomenon actually occurs where people are willing to take on greater risk.” …. Because people are willing take on more risk, they may “disproportionally erase” the benefits of condom use, Green said. ….

Green’s new book, “AIDS and Ideology,” to be completed in the next few months, will describe the industry in Africa that is “drawing billions of dollars a year promoting condoms, testing, drugs, and treatment of AIDS” and is clearly resistant to the idea that behavioral change is the solution.

Yet the two countries that have the highest infection rate of AIDS in the world, Botswana and Swaziland, have recently launched campaigns to promote fidelity and monogamy, the Harvard researcher said. These countries “have learned the hard way” about the failure of condoms in preventing AIDS, he said, noting that “Botswana has probably had more condom promotion” than any other county on a per capita basis. Green said he had no problem “having condoms as a backup to fidelity-based programs.”

According to Green, the Catholic Church should continue to “do what it is already doing,” avoid “arguing about the diameter of viruses” and cite scientific evidence in connection with scripture and moral theology.

Enda litt mer om kondomer og AIDS

For noen dager siden ble pave Bededikt kalt en løgner i et leserinnlegg i Vårt Land, fordi han (tydeligvis) mot bedre vitende ikke ville satse på kondomer i kampen mot HIV/AIDS. I dag svarte p. Pål Bratbak ganske godt på disse synspunktene. Jeg tar med en hel del av hans svar, som visst bare fins i papirutgaven:

Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer» i motsetning til hva noen kanskje skulle tro.

Ida Thomassen fra Changemaker påstår i Vårt Land 30. mars at Den katolske kirke «godtar» at tre millioner mennesker blir smittet av hiv hvert år grunnet pavens uttaleleser om at kondomer ikke er svaret på aidsepidemien. Dette er absurde påstander sett i lys av kirkens mangeårige deltakelse i kampen mot hiv og aids. På verdensbasis pleies 25 prosent av alle hiv- og aidssmittede ved katolske helseinstitusjoner, i enkelte afrikanske land over 50 prosent.

Kirken er radikal og tør å gå til roten av problemet – den fokuserer på fattigdomsbekjempelse, seksualmoral, kjemper mot kvinneundertrykkelse og sosial stigmatisering. …

Dette kommer kanskje overraskende på Thomassen, men Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer». Kirken har en lære om ekteskapet og seksualitetens hellighet. I denne sammenheng snakkes det om prevensjon. «Kondomforbudet» gjelder altså bare ektepar. Det finnes ingen regler for dem som ignorerer kirkens seksualmoral. Man lager ikke regler for dem som kjører på rødt lys, man kan bare håpe de kjører forsiktig. …

Fremfor slagordbasert dogmatikk ville det vært ønskelig med en kritisk og saklig analyse av dagens hjelpearbeid, for å utvide perspektivet og kanskje oppdage flere veier og måter å jobbe på.

Mange organisasjoner og leger tviholder på dogmet om at kondomer er eneste veien å gå. Problemet er at empirien ikke underbygger dette. Kondomtilgjengeligheten har aldri vært større enn i dag, men det samme er dessverre også tilfellet med tallet på smittede.

Kan det være slik at fokuset på «sikker sex» med kondom er med på å bygge opp en falsk trygghet og støtter opp under det som virkelig er problemet? …

Er det nødvendig å sette inn ekstra alter i en kirke med høyalter?

En av bloggens lesere har sendt meg følgende spørsmål: » … eg har nettopp sett video frå bispevigsla. .. og min reaksjon er … Korfor i all verda vart det oppstilla ei spesielt alter slik at messen vart feira versus populum? Det var jo eit alter der messen feirast versus deum i forvegen. Er dette ikkje ei temmeleg fundamentalistisk bruk i den offisielle romerske kyrkja av versus populum princippet?»

Mitt svar er at Kirken nok har vært nokså fundamentalistisk på dette punktet de siste 40 år, men at vi her har valgfrihet. I januar 2008 begynte pave Benedikt å forandre dette nokså forsiktig, ved den årlige dåpsmessen i Det sixtinske kapell versus Deum.

I Norge vet jeg at St Paul menighet har valgt å bruke de store høyalterne når de låner ‘statskirker’ ved spesielle anledninger – men jeg vet ikke om andre menigheter. Jeg har forstått at biskopen ikke har noe imot å feire messen versus Deum ved slike anledninger, noe bildene under viser. Det første bildet er fra Johanneskirken i Bergen, det andre fra Førde kirke. (Bildene er fra St Paul menighets nettsider (men nå er de borte).)

Gratulerer biskop Berislav!

Vi slutter oss til gratulantene, og gleder oss sammen med biskop Berislav og Tromsø, som etter lang tids vakanse har fått en biskop. Hele seremonien kan sees her (fint for alle som ikke kunne være tilstede) og bilder ligger her.

Vårt Land skriver greit om det som skjedde (men det var vel litt sært at de fokuserte på at biskopen hadde vært flytning):
Lørdag ble Berislav Grgic (49) viglset til biskop for katolikkene i Nord-Norge. Selve ordinasjonen fant sted i Tromsøs lutherske domkirke lørdag formiddag. Etter tradisjon som går helt tilbake til kirkemøtet i Nikea i 325 deltok tre biskoper under håndspåleggelse og vigslingsbønn. De tre biskopene var Oslos katolske biskop Bernt Eidsvig, hans forgjenger biskop emeritus Gerhard Schwenzer og biskop Franjo Komarica av Banja Luka.

Judica me, Deus, et discerne causam meam de gente non sancta: ab homine iniquo et doloso eripe me: quia tu es Deus meus, et fortituto mea.

Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk! Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap! For du er min Gud og mitt vern. Sal 43 (42), 1-2

Slik lyder inngangsverset denne femte søndag i faste, pasjonssøndag. Første lesning handler om den tidligere pakten med Gud, som menneskene brøt – i den nye pakt skal dette bli bedre: «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre, den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»

Men også i den nye pakt strever vi menneser ofte med å gjøre Guds vilje, og vi må si som David i dagens salme: «Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, utslett min synd i din rike barmhjertighet. Tvett meg for all min ondskap, og rens meg for min synd. Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.»

Dagens evangelium handler tydelig om Jesu pasjon, og treffer altså godt dagens tradisjonelle navn. Der sier Jesus: ”Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv.»

Les alle tekstene her, og antifoner/bønner her.

Den gamle messen har som vanlig samme inngangsvers, tekstene er ikke de samme, men temaet er noenlunde det samme som år B’s tekster i den nye messen – se her.

I år fant jeg denne tekstbetrakningen på pasjonssøndagen fra sacerdos.org ganske treffende.

Hvordan ser Den katolske Kirke ut på Internett i dag?

Vi har diskutert litt i det siste hvordan denne bloggen bør redigeres, og hva den bør inneholde – og noen har skrevet at det ikke fins andre steder å lufte synspubkter og frustrasjoner om opplevelser i Kirken. Den katolske Kirke har mange nettsteder (se under) med mye og lett tilgjengelig informasjon. Men det er nesten ingen steder der man kan ha en diskusjon, som på en blog eller et forum – på norsk vel å merke, på engelsk f.eks. er det jo et vell av muligheter.

Jeg har hørt at katolsk.no har vurdert å opprette et forum; datamessig er det ikke vanskelig, men det har visst så langt vært mulig å finne noen som kan ta på seg redaktøransvaret. Men alternativt skal det kanskje ikke mer til enn at noen personer går sammen og oppretter et forum, og vedlikeholder det både teknisk og innholdsmessig.

Av katolske nettsider med mye innhold har vi som sagt mange. Først må vi nevne Vatikanet http://www.vatican.va som har en svært innholdsrik side, og som nylig også har fått sin egen YouTube-kanal http://www.youtube.com/vatican Dernest kommer selvsagt katolsk.no http://www.katolsk.no som har hatt nettsider i ca 12 år, med enormt mye informasjon. Her kan man også gå direkte til de katolske nyhetene http://www.katolsk.no/nyheter/ samt at de har en flott søketjeneste http://www.katolsk.no/www/search.htm og de har lagt ut mange årganger av det klandsomfattende menighetsbladet Broen http://www.katolsk.no/broen/

Norges Unge Katolikker har også et nettsted med ganske mye nyheter http://www.nuk.no der de også har lagt ut alle side tidsskrifter, men et debattforum som de har oppretta ligger visst stort sett nede.

Av menigheter har Bergen hatt fine sider lenge http://bergen.katolsk.no , og der kan man nå også se opptak av de fleste søndagsmessene http://www.katolskmesse.com Stavanger har også OK sider http://stavanger.katolsk.no, en nokså statisk forside som tross alt har en oppdatert menighetkalender. I tillegg har vi en nyhetsblogg, der informasjonsarkene hver søndag legges ut http://stavanger.katolsk.no/blogg/, og en side der våre menighetsbald kan leses http://stavanger.katolsk.no/index_menblad.htm

Noså nylig har de to store Oslo-menighetene starta (uoffisielle?) nyhetsblogger med en del informasjon
http://st-olav.blogspot.com og http://st-hallvardmenighet.blogspot.com men jeg kan ikke se at de åpner for noe debatt eller tilbakemeldinger på disse sidene. Kateketisk senter fikk nye sider i fjor http://www.katekese.no der menighetenes kateketer kan samtale sammen i et foruum, men jeg er usikker på hvor mye det ble brukt. St Olav tidsskrift fikk også på plass egne (om nokså enkle) sider for et par år siden, der man hadde muligheten for å åpne for debatt. Men disse sidene ble dessverre stengt sist uke pga inaktivitet.

Det fins mange andre katolske informasjonssider på norsk, men så langt er det kanskje bare p. Arnfinn http://arnfinnharam.wordpress.com og jeg som har blogger med en del innlegg om kommentarer. Jeg vet at katolsk.no’s sider skal fullstendig fornyes om et par måneder – de har jobba med saken i ganske lang tid – kanskje de da får opp litt mer interaktive sider.

Ingen ende på kondom-debatten

Et par måneder etter at kardinal Ratzinger var valgt til ny pave, var det en svær abortdebatt i Norge (og jeg ble selv trukket med i debatten i et radioprogram – en lite vellykket debatt må jeg si). Ved pave Benedikts Afrika-besøk blussa debatten opp igjen, og den gir seg ikke. Vårt Land trykker i dag ei NTB-melding, som sier følgende:
«Pave Benedikt XVIs uttalelser om kondomer og aids vekker harme hos mange. Et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, The Lancet, beskylder Paven for å forvrenge vitenskapelige fakta. Tidsskriftet krever nå at Paven trekker tilbake sine uttalelser om at kondomer kan føre til økning av hivsmitte. «

Jeg leste den aktuelle lederartikkelen i The Lancet, og ble lite imponert over argumentene. De ser ikke ut til å ha lagt merke til at paven fokuserer på de menneskelige relasjonene for å bekjempe HIV/AIDS. Han sa følgende på flyet på vei til Kamerun: The solution can only be found in a double commitment: first, a humanization of sexuality, that is, a spiritual and human renewal that brings with it a new way of behaving with one another; and second, a true friendship, also and above all for those who suffer.

The Lancet skriver likevel følgende i sin lederartikkel (uten å bry seg særlig om hva paven sa, ser det ut til):

The Vatican felt the heat from an unprecedented amount of international condemnation last week after Pope Benedict XVI made an outrageous and wildly inaccurate statement about HIV/AIDS. On his first visit to Africa, the Pope told journalists that the continent’s fight against the disease is a problem that “cannot be overcome by the distribution of condoms: on the contrary, they increase it”.

The Catholic Church’s ethical opposition to birth control and support of marital fidelity and abstinence in HIV prevention is well known. But, by saying that condoms exacerbate the problem of HIV/AIDS, the Pope has publicly distorted scientific evidence to promote Catholic doctrine on this issue.

The international community was quick to condemn the comment. …

Whether the Pope’s error was due to ignorance or a deliberate attempt to manipulate science to support Catholic ideology is unclear. But the comment still stands and the Vatican’s attempts to tweak the Pope’s words, further tampering with the truth, is not the way forward. When any influential person, be it a religious or political leader, makes a false scientific statement that could be devastating to the health of millions of people, they should retract or correct the public record. Anything less from Pope Benedict would be an immense disservice to the public and health advocates, including many thousands of Catholics, who work tirelessly to try and prevent the spread of HIV/AIDS worldwide.

Vatikanet tar opp bruken av media i vår tid – dvs. Internett

Fra tyskspråklige kathweb kan man lese at Vatikanet (kanskje) i oktober vil offentliggjøre en pastoral instruksjon for mediabruk. På katolsk.no leser vi også et møte for en del biskoper i Roma 9. mars, der mediabruken ble diskutert. Der skriver de: «Biskoper fra 82 land møttes 9. mars i Roma i ett fem dagers møte, for å diskutere moderne media og den nye kommunikasjonskulturen som har oppstått i de senere år. Seminaret var sponset av Det pavelige råd for sosial kommunikasjon.

Erkebiskop Claudio Celli, kommisjonens president, uttalte at hensikten med seminaret var å sammen vurdere den nye kommunikasjonstrenden, og samtidig se på hvordan Kirken skal svare på utfordringene og mulighetene denne gir. Kommisjonen vil i oktober avgjøre om den vil starte arbeidet med dokumentet, la han til.»

På tysk leser vi at et grunnlagsdokument kan være klar i okrober:
Der Vatikan plant eine neue Pastoralinstruktion für den Medienbereich. Ein vermutlich bis Oktober veröffentlichungsreifes Grundsatzpapier werde die Haltung der Kirche zur «neuen digitalen Kultur» darlegen, erklärte der Präsident des Päpstlichen Medien-Rates, Erzbischof Claudio Celli, im Gespräch mit der italienischen katholischen Nachrichtenagentur SIR am Mittwoch.

Im Wesentlichen handle es sich um eine Aktualisierung der letzten Medien-Instruktion «Aetatis novae» von 1992. «Aetatis novae» stamme aus einer Zeit, «als das Internet noch nicht existierte», daher werde die «digitale Kultur» dort noch nicht berücksichtigt, sagte Celli.

Der Präsident des Medien-Rates betonte, die katholische Lehre zu neuen Medien müsse den unterschiedlichen kulturellen Kontexten gerecht werden, in denen Christen leben.

Kameruns biskoper uttaler seg om pave Benedikts besøk

Hos Zenit leser jeg i dag en uttalelse fra Kameruns katolske biskoper, som er sjokkerte over medias dekning av pave Benedikts besøk i landet. Jeg gjengir deres uttalelse i motsatt rekkefølge:

1
Sammen med paven minner biskpene alle katolikker og andre innbyggere i Kamerun om:

1) That sexual relations have as their first end the procreation desired by God himself at the beginning of creation. Marriage between a man and a woman is the ideal framework willed by God for this procreation.

2) That the Catholic Church does not reject AIDS patients and in no way encourages the spread of the sickness as certain media lead one to believe. She is and will always be active in the multifaceted fight against the sickness.

2
Biskopene kan ikke forstå at pavens balanserte og grundige svar skulle få slike oppslag i vestlig media, og gi det inntrykket at menneskene i Kamerun opplevde pavens besøk negativt på noen som helst måte. Og videre:

The Cameroonian episcopate underlines very strongly that Cameroonians welcomed Pope Benedict XVI with joy and enthusiasm, thus confirming their legendary hospitality. But by this, it does not deny the reality of AIDS, or its devastating effect on families in Cameroon.

The Holy Father has put man at the center of his concern and has reminded us of the teachings of Christ and of the Church. The Catholic Church’s commitment to persons living with the AIDS virus, the support of infected and affected persons, are priorities for the Catholic Church. The support of persons and families as well as the teaching of the Church allow each one to appreciate himself in his dignity as adoptive child of God. This dignity obliges one to look at others and at the world in another way. Instead of seeking his own interest, the Church proposes to man everlasting values.

The Catholic Church everywhere is committed daily in the fight against AIDS. In this connection, she has created structures adapted for the reception, control and treatment of HIV infected persons. This assistance is at the same time moral, psychological, nutritional, medical and spiritual. Herein lies the Holy Father’s first message on AIDS.

Together with this multifaceted and constant action, the Church, as moral force, has the imperative duty to remind Christians that all disordered sexual practice outside of marriage is dangerous and favors the spread of AIDS. This is why she preaches abstinence for single people and fidelity within the couple. It is her duty. She cannot subtract herself from it. Herein lies the Holy Father’s second message.

Consequently, the bishops of Cameroon lament that the Western media have clearly forgotten other essential aspects of the Holy Father’s African message on poverty, reconciliation, justice and peace. This is very serious, knowing the number of dead that other sickness cause in Africa, and on which there is no true publicity; knowing the number of dead that fratricidal fights cause in Africa due to injustice and poverty.

3
De gjengir hele pave Benedikts svar på flyet på vei til Kamerun (så folk selv kan vurdere hvor grundig paven svarte), der det femte av seks spørsmål ble stilt av den franske journalisten Philippe Visseyrias: …

Hvor åpen skal denne bloggen være for frustrerte katolikker?

Det er vært en ganske lang og interessant debatt på en tidligere post (som som vanlig handler om noe litt annet), om det annet vatikankonsil og omveltningene i Kirken etter dette. Det ble såpass mye kritikk at jeg i går kveld så meg nødt til å skrive:
«Jeg må få uttrykke at denne veldige kritikken av det andre Vatikankonsil IKKE gir uttrykk for min – og denne bloggens – mening. Jeg har latt slippe gjennom en del kommentarer som kommer med svært negative synspunkter på konsilet og på liturgireformen i etterkant (noen av disse en del redigert), men nå er nok min kvote av slike kommentarer nokså nær oppbrukt.»

Jeg ble litt mildere til sinns da jeg deretter fikk følgende personlige kommentar (her litt redigert):
«Dette temaet er tungt, også på det menneskelige plan. Vi som opplevde radikaliseringen av Kirken den gang, vendte Den nesten ryggen. Den ortodokse kirke har mange ganger fristet – i ren fortvilelse …. Disse prøvelser fra den gang, har tæret på mang en katolikk. Men jeg, og mange med meg, – har gjennomgått kvaler. Aldri har det vært noe forum for å ta dette opp, her i Norge. Kirken har m.a.o. mistet en god del sjeler.

Må jeg få takke Deg, for Ditt ærlige engasjement, at Du har våget å ta opp «brennbare» og til dels kontroverielle temaer på Din læringsrike og religiøst inspirerende blogg! Må jeg få takke Deg, for at Du har sluppet undertegnede og andre til under den nevnte tråd! Jeg vet, at det er «mektige krefter», som ikke vil at Du skal være så frisinnet, som Du har vært.

Din toleranse for andres tanker og meninger (og sannsynligvis også for deres frustrasjoner), syntes jeg har vært veldig stort, og flott gjordt av Deg ! – De som har vært, eller er «skuffet» over Kirken, vet jeg har fått fornyet kraft gjennom den «terapi» det har vært å lese på de forskjellige tråder på Din blogg.»

Jeg konkluderer derfor så langt med at de katolikkene som er blitt værende innefor Kirken, men har vært frusterte over ulike ting i lang tid, skal få uttrykke sine frustrasjoner her videre. Men husk å være vennlig og saklig i formen og respektfull spesielt overfor Kirkens ledere.

Vil det bli slutt på å gi velsignelse til barn og andre under kommunionen?

De siste månedene har jeg lest flere steder om det som noen opplever som et problem; at det gis kommunion til barn (som ennå ikke har mottatt førstekommunion), til voksne katolikker (som ikke kan eller ønsker å motta kommunion) og til protestanter (som en økumenisk gest). Noen opplever det som et ekstra problem at også de ekstraordinæe kommunionsutdelerne gir slike velsignelser, ikke bare prestene.

I Norge vet jeg ikke om noen som har opplevd dette som et problem, så disse synspunktene synes kanskje noe fremmede for oss, men jeg leser i dag hos ZENIT (en svært god, katolsk nyhetstjeneste) at p. Edward McNamara, liturgiprofessor ved Regina Apostolorum Universitetet i Roma (som hver eneste uke svært grundig og godt på ulike liturgispørsmål) at Vatikanets Liturgikongregasjon faktisk ser grundig på dette spørmålet. Her er kjernen i saken:

En prest i Liturgikongregasjonen, p. Anthony Ward, SM, svarer i et brev av mer privat karakter (så langt ikke noe offisielt ennå) at: «this matter is presently under the attentive study of the Congregation,» so «for the present, this dicastery wishes to limit itself to the following observations»:

«1. The liturgical blessing of the Holy Mass is properly given to each and to all at the conclusion of the Mass, just a few moments subsequent to the distribution of Holy Communion.

«2. Lay people, within the context of Holy Mass, are unable to confer blessings. These blessings, rather, are the competence of the priest (cf. Ecclesia de Mysterio, Notitiae 34 (15 Aug. 1997), art. 6, § 2; Canon 1169, § 2; and Roman Ritual De Benedictionibus (1985), n. 18).

«3. Furthermore, the laying on of a hand or hands — which has its own sacramental significance, inappropriate here — by those distributing Holy Communion, in substitution for its reception, is to be explicitly discouraged.

«4. The Apostolic Exhortation Familiaris Consortio n. 84, ‘forbids any pastor, for whatever reason or pretext even of a pastoral nature, to perform ceremonies of any kind for divorced people who remarry’. To be feared is that any form of blessing in substitution for communion would give the impression that the divorced and remarried have been returned, in some sense, to the status of Catholics in good standing.

«5. In a similar way, for others who are not to be admitted to Holy Communion in accord with the norm of law, the Church’s discipline has already made clear that they should not approach Holy Communion nor receive a blessing. This would include non-Catholics and those envisaged in can. 915 (i.e., those under the penalty of excommunication or interdict, and others who obstinately persist in manifest grave sin).»

To flotte dager i Göreme- og Ihlara-dalene

Vårt besøk i Kappadokia fortsetter. Lørdag og søndag så vi hundrevis av huler, mange titalls kapeller og kirker, og hadde ei flott tid – til og med været var ypperlig, 10 til 14 grader og for det meste flott solskinn. Lørdag var vi i Göreme-området hele dagen, først i utendørsmuseet der bilder over er fra – fra kirken som kalles ‘Den mørke’: Så var vi i Göreme sentrum et par timer, før vi gikk tur i flere av de flotte dalene rundt byen, med flott natur (se under), og mange flere huler og kapeller.

Søndag reiste vi en times tid vestover fra Ürgüp (der vi bor), til den berømte Ihlara-dalen, der vi igjen så flott natur og stadig flere huler og kirker – det nederste bildet er derfra. Før vi reiste tilbake til hotellet, besøkte vi også byen Güzelyurt, med den berømte klosterdalen. På vei dit så vi et skilt som proklamerte: «Hvis man ikke har sett Güzelyurt, har man ikke sett Kappadokia.»

Pave Benedikt i Angola

Selv om man er på ferie, er det fint å kunne følge med på katolske nyheter. Søndag kveld leste jeg en positiv artikkel hos BBC om pave Benedikts besøk i Angola. Den handla mest om pavens utendørsmesse denne søndagen. Det er 4. søndag i faste, lætare-søndagen, og jeg er glad for at paven har valgt å opprettholde den gamle tradisjonen med å bruke rosa messeklær denne dagen.

Ellers inneholder ikke BBCs rapport noen om innholdet i pavens preken denne dagen (det gjør de aldri. så det må man nok lese på katolske nettsteder), men de sier bl.a.:

Hundreds of thousands of Angolans gathered to hear to Pope Benedict XVI give an open-air Mass, a day after a deadly stampede at another event. Speaking to the biggest crowd of his week-long African visit, the Pope urged Africans to disperse the «clouds of evil» that had prompted years of war. The «destructive power of civil strife» had dominated for too long, he said.

The service near the capital Luanda, was the last major event of the Pope’s seven-day Africa tour. … Mass on Sunday was celebrated from atop a huge steel stage decorated with pink ribbons in a field which Vatican officials said could hold as many as two million people.

Rapport fra første dag i Kappadokia

I går begynte dagen med snø – se første bilde – men tidlig på ettermiddagen, da vi hadde besøkt tre underjordiske byer, var all snøen borte, og sola strålte fra en skyfri himmel. (Siste bilde viser vårt (hule)hotell med balkong, rett før sola gikk ned.)

De underjordiske byene, Keymaki, Ozlüce (liten og mindre kjent) og Derinkuyu, ligger en times biltur sørvest for Ürgüp, og på veien tilbake kjørte vi gjennom et nydelig landskap og stoppa et par timer i en dal ved siden av Mustafapasha og gikk gjennom landskapet og så fire kapeller der. Disse kapellene/kirkene var ikke vedlikeholdt i særlig grad, og vi håper å se finere kirker når vi i dag (lørdag) skal bruke hele dagen i den berømte Göreme-dalen.

Vestlig presse har beskrevet en helt annen tur enn den paven gjennomfører

John Allen har fulgt pave Benedikt til Kamerun, og nå til Angola, og sier her at han aldri tidligere har opplevd at vestlig presse så dramatisk har hengt seg opp i ett tema (kondom), og nesten ikke i det helle tatt har beskrevet hva paven har gjort i Kamerun:

I don’t think I’ve ever covered a papal trip where the gap between internal and external perceptions has been as vast as over these three days.

It’s almost as if the pope has made two separate visits to Cameroon: the one reported internationally and the one Africans actually experienced.

In the U.S. and many other parts of the world, coverage has been «all condoms, all the time,» triggered by comments from Benedict aboard the papal plane to the effect that condoms aren’t the right way to fight AIDS. In Africa, meanwhile, the trip has been a hit, beginning with Benedict’s dramatic insistence that Christians must never be silent in the face of «corruption and abuses of power,» and extending through a remarkable meeting with African Muslims ….. …

Vast and pumped-up crowds flocked to see the pope, and Benedict seemed swept up in the enthusiasm. Twice he referred to Africa as the «continent of hope,» and at one point, this consummate theologian even mused aloud about a new burst of intellectual energy in Africa that might generate a 21st century version of the famed school of Alexandria, which gave the early church such luminaries as Clement and Origen.

As counter-intuitive as it may seem to Westerners, it was difficult to find anyone in Cameroon — at least anyone who wasn’t a foreign journalist or missionary, or an employee of an overseas NGO — for whom the condoms issue loomed especially large. The locals had different opinions on whether condoms are the right way to tackle AIDS, of course, but it didn’t seem to dominate their impressions of the event.

Han skriver også bl.a. dette fra turen:

In Cameroon today, Benedict XVI seemed infected with an ad extra spirit, concentrating on how the gospel message can transform the broader culture. He delivered a largely outward-looking message during his open-air Mass before an enthusiastic crowd of 40,000 at a downtown sports stadium in Yaoundè.

Skroll til toppen