Gud, vær mitt vern og min tilflukt, så du kan frelse meg! For du er min klippe og min tilflukt, og for ditt navns skyld vil du lede og føre meg.

I overskrifta leser vi inngangsverset for denne søndagen (tatt fra Salme 31, 3-49), 6. søndag i det alminnelige kirkeår, og kirkebønna lyder slik:
» Barmhjertige Gud, du har lovet oss at du tar bolig i de hjerter som er rettskafne og oppriktige. Gi oss med din nådes hjelp å leve slik at du vil bo i oss. Ved vår Herre … «

Første lesning og evangeliet handler om sykdom og helbredelse, og i dagens preken skal jeg forkusere nokså mye på pave Benedikts brev på verdensdagen for de syke, 11. februar 2009 – som kan leses her. Første lesning og evangeliet kan leses under, og her kan man lese alle dagens bønner og antifoner og alle lesningene.

Første lesning 3 Mosebok 13,1-2.45-46
Herren talte til Moses og Aron og sa: Når noen får en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden, og det kan bli til spedalskhet, skal han føres til presten Aron eller til en av hans sønner, prestene. Den som er rammet av spedalskhet, skal rive sine klær i stykker og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: ”Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilholdssted. Slik lyder Herrens ord.

Evangelium Markus 1, 40-45
På den tid kom det en spedalsk til Jesus, bønnfalt ham på kne om hjelp og sa: «Dersom du vil, kan du gjøre meg ren i.» Jesus ble harm. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Så vil jeg det: Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten, og mannen var ren. Men etterpå formante Jesus ham i strenge ordelag og sendte ham straks bort med den beskjed: «Se til at du ikke lar noen få vite noe; bare gå og vis deg for presten, og frembær det offeret for renselsen som Moses har påbudt til vitnesbyrd for dem.» Men mannen gikk avsted og gav seg til å fortelle vidt og bredt om det som var hendt, slik at Jesus ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i noen by, men måtte holde til ute på landet, langt unna folk. Men de fortsatte å komme til ham alle vegne fra. Slik lyder Herrens ord.

Presten skal gjøre seg mest mulig usynlig når han feirer messen

Lesere av bloggen blir nok ikke overraska når jeg igjen nevner temaet om hvordan messen best skal feires. Presten skal helst ikke komme i veien, ikke stikke seg fram, er budskapet i dag. Slik skriver en prest om reaksjoner han fikk etter en messe:

I have a story to tell and I am not bragging at all but my point is simply how good it is just doing things the way they should be done without putting one’s personality in the forefront.

A lady came to my Sunday Mass just this last Sunday and she stopped by the sacristy to tell me that I say the Mass better than any priest in . We have 7 priests here in total. I had never seen or spoken to her before so any partiality is non existent. Also, the Saturday evening before, I said the evening Mass in another town … and after Mass an elderly lady said to me, «What a beautiful Mass. We’ve never seen such a nice Mass and to think! … … We had to get it from an American!»

Noen av de mange kommentarene til dette inlegget er også interessant lesning. Her er noen utvalgte:
I am not bragging because I didn’t do anything special. I say Mass soberly and simply preach. I am truly convinced that less personality is better and is liberating during the Mass except when showing enthusiasm for Catholicity and all its realities during the homily. I owe a great deal of my formation to you for I learned the Mass on my own and my attitude was formed in a very large part through my disposition and the truths of liturgy that you have taught. … …

Precisely how the (Novus Ordo) Mass in my parish was celebrated this morning. Everything absolutely perfect from the moment the priest processed in silently carrying the chalice in its veil topped with burse,

Svensk TV følger opp programmet om SSPX

Svensk TV sendte torsdag et oppfølger-program etter deres intervju med biskop Williamson 21. januar. Der stiller de seg spørsmål om hvordan Vatikanet kunne ‘rehabilitere’ denne mannen, prøver å finne ut hva Vatikanet visste om hans synspunkter på forhånd (her kommer det fram lite nytt), hvordan reaksjonene har vært i den katolske verden (her intervjuer man bl.a. lederen av det italienske ‘Vi er kirken’), og kommer med karakteristikker av SSPX som antisemittisk og antidemokratisk (sagt av en tysk nonne). De fører også debatten inn på et litt bredere spor; pavens tilnærming til disse konservative gruppene viser at Kirken går i konservativ retning (svært negativt sier alle som blir intervjuet). Men det kommer også fram at paven karakteriserer Williamsons synspunkter som helt uakseptable.

Programmet er ikke så veldig interessant eller presist, men kan sees her (29 minutter).

Svar til Vårt Lands journalist

Onsdag kveld publiserte jeg her på bloggen et innlegg fra Vårt Lands journalist Jarle Kallestad – les det gjerne her. Jeg kan forstå at man blir irritert og lei seg over kritikk, men jeg kan likevel ikke være enig i det Kallestad skriver. Jeg kan ha provosert ved å ha tre innlegg på bloggen der selve overskrifta inneholdt kritikk av Vårt Lands artikler (se her), og to av disse artiklene var skrevet av Kallestad. Jeg står inne for det jeg skrev der, men muligens skulle jeg ha gjort overskriftene mildere. Det kan også være at noen av kommentarene på bloggen har inneholdt unødvendige kritiske og til og med upassende uttrykk, og her må både kommentatorene og redaktøren skjerpe seg noe.

Men nå mer konkret til Kallestads fem punkter:

1) At kommentatorer på blogger og på debattsider (også Vårt Lands egne) gjerne skriver under fornavn eller pseudonym er ikke noen kritikk mot denne bloggen, for det gjør alle. (Det kan virke som om Kallestad generelt har et dårlig forhold til denne delen av Internett.)
2) Her skrives det om «små avkroker av internett» og om «tarvelighet som foregår på denne bloggen», men dette er en helt vanlig blog, jeg tror ikke den er spesielt tarvelig – selv om vi skal skjerpe oss mht karakterisering av meningsmotstandere.
3) Kritikken av Claes Tande syns jeg er helt uberettiget. Claes kom med saklige argumenter mot en av VL’s artikler, bygget på normale og gode kilder, og bør få et saklig svar fra Kallestad på det han har skrevet.
4) Her tror jeg Bjørn Are Davidsens uttrykk rett og slett ble misforstått; svært overraskende syns jeg, og Bjørn Are er en godt kjent og seriøs debattant.
5) Kallestad syns denne bloggen er et «såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen». Det vil være dumt, syns jeg, for jeg har lest Kallestads artikler i Vårt Land i 30 år og likt de aller fleste av dem, og jeg ser fram til videre kontakt, via e-post, Vårt Lands spalter og denne bloggen.

Mer om jødiske reaksjoner overfor Vatikanet

Avisa Jerusalem Post skrev i går i en lederartikkel kalt: Benedict’s plea positive ting om møtet mellom pave Benedikt og jødiske ledere fra USA – det virker som krisa i det jødisk-katolske forholdet nå er over:

On Thursday, leaders of the Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations met with Pope Benedict in Rome. The audience had been scheduled before the Williamson controversy broke. Canceling it would have exacerbated tensions and embarrassed the pope – which is not the Jewish way. These communal leaders sensed the Vatican wanted to set matters straight. It appears they were right.

The pope told them: «Any denial or minimization of [the Holocaust] is intolerable… This should be clear to everyone, especially to those standing in the tradition of the Holy Scriptures.»

He then repeated, verbatim, the prayer Pope John Paul offered when he visited the Western Wall in 2000 and asked the Jews to forgive the Christians who had persecuted them over the centuries. Benedict ended: «I now make his prayer my own.»

We welcome this reiteration of the late pope’s entreaty. Still, as the Holy Father may know, in Jewish tradition, absolution requires not just the confession of a sin, but its cessation.

I en annen artikkel i går, kalt: Pope: Holocaust denials unacceptable, skriver de også om dette, men her sies det at møtet kom i stand pga Williamson-kontroversene:
The Vatican scheduled the pope’s audience with about 60 American Jewish leaders Thursday after his lifting of the excommunication of traditionalist bishop and Holocaust denier Richard Williamson sparked outrage among Jews, Catholics and world leaders, including Germany’s Chancellor Angela Merkel.

Pave Benedikt gjentar at antisemitisme ikke har noen plass i Kirken

Avisa DagenMagazinet melder at «Pave Benedikt XVI sier at all fornekting av Holocaust og forsøk på å bagatellisere jødeforfølgelsene er utålelig. I et møte med jødiske ledere torsdag sa han også at han tar avstand fra alle former for antisemittisme. Paven fremholdt at fornekting av Holocaust er spesielt alvorlig når det blir gjort av en prest.

Pavens uttalelser er de første til jødiske ledere etter at kontroversen om den katolske biskopen Richard Williamson brøt ut i januar. Biskopen fornekter holocaust og sier at det aldri fantes noen gasskamre.

Pave Benedikt varslet også at han planlegger å reise til Israel. Ifølge kilder i Vatikanet vil reisen trolig finne sted i mai.»

Denne meldinga ser ut til å være tatt direkte fra NTB, og sier ikke noe om hvorfor dette møtet kom i stand. Den katolske nyhetstjenesten Zenit skriver at den amerikanske *Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations» var i Italia i forbindelse med sitt årlige ledermøte i Israel. Jeg leser så i Jerusalem Post at møtet fra planlagt for lang tid siden, og at de jødiske lederne ikke ønska gjøre det pinlig for paven ved å nekte å møte ham.

I alle fall sa pave Benedikt i går til disse jødiske lederne fra USA (fra Zenit):
«What words can adequately convey that profoundly moving experience,» he asked. «As I walked through the entrance to that place of horror, the scene of such untold suffering, I meditated on the countless number of prisoners, so many of them Jews, who had trodden that same path into captivity at Auschwitz and in all the other prison camps.

«Those children of Abraham, grief-stricken and degraded, had little to sustain them beyond their faith in the God of their fathers, a faith that we Christians share with you, our brothers and sisters. How can we begin to grasp the enormity of what took place in those infamous prisons? The entire human race feels deep shame at the savage brutality shown to your people at that time.»

The Pope went on to note that he is preparing his visit to Israel, which is expected in the second week of May.

Then he reflected on the 2,000 year history of the relationship between Judaism and the Church, acknowledging that it «has passed through many different phases, some of them painful to recall.»

He affirmed that the Second Vatican Council declaration «Nostra Aetate» has guided the relationship since its redaction. «The Church is profoundly and irrevocably committed to reject all anti-Semitism and to continue to build good and lasting relations between our two communities,» the Bishop of Rome declared.

He added: «The hatred and contempt for men, women and children that was manifested in the Shoah was a crime against God and against humanity. This should be clear to everyone, especially to those standing in the tradition of the holy Scriptures, according to which every human being is created in the image and likeness of God.

«It is beyond question that any denial or minimization of this terrible crime is intolerable and altogether unacceptable.»

Benedict XVI concluded by urging that the memory of the Holocaust remain as a «warning to us for the future, and a summons to strive for reconciliation.»

«To remember is to do everything in our power to prevent any recurrence of such a catastrophe within the human family by building bridges of lasting friendship,» he said. «It is my fervent prayer that the memory of this appalling crime will strengthen our determination to heal the wounds that for too long have sullied relations between Christians and Jews. It is my heartfelt desire that the friendship we now enjoy will grow ever stronger, so that the Church’s irrevocable commitment to respectful and harmonious relations with the people of the Covenant will bear fruit in abundance.»

Hva betyr ekskommunikasjon? Hva er en biskop?

Den tyske forfatteren Martin Mosebach har skrevet en artikkel i der Spiegel, som kan leses her i engelsk oversettelse. Den er svært interessant syns jeg, men kanskje mest for de ‘viderekomne’. Den begynner med å beskrive pave Benedikts yppersteprestelige handling; å gi de fire ekskommuniserte en mulighet til å bli gjenforenet med Kirken – paven skal nemlig framfor alt prøve å holde Kirken samlet. Og så fortsetter artikkelen å beskrive både korrekt og en misforstått (slik forfatteren ser det) tolkning av hva som har skjedd:

The Catholic Church is experiencing an unprecedented moment in her recent history. A sacerdotal act of the Pope – the removal of the excommunication of four bishops who had been consecrated contrary to the prohibition of his predecessor in the Petrine office – encounters an outraged lack of understanding not only of the non-Catholic public but also of many Catholics and even bishops, who have openly renounced their loyalty to the pope. Forty years after the Second Vatican Council, which attempted an “opening of the Church to the World”, the Catholic Church has been struck dumb – as if she does not recognize any more her own institutions.

What is a Catholic Bishop? Is he a senior administrative official of the Church? Is he a high-ranking politician, who can be subjected to party discipline? This is how non-Catholics (certainly contemporary ones) view the bishop, because they never have been told anything else. For Catholics, the bishop embodies the highest form of the priesthood, connected with the capacity to represent Jesus Christ himself in the giving of the Sacraments. He receives this capacity irrevocably upon his consecration and no pope or council can take it from him. That is the disturbing thing about the episcopal office: even the most unworthy and scandalous bishop always remains a bishop, capable until his last breath of adding new bishops to the line of apostolic succession.

What is excommunication? Exclusion from a political party? That’s how non-Catholics understand it – they like to call exclusion from the communist party “excommunication.”

Hvor mange ganger må man forklare hva det byr at ekskommunikasjonene er oppheva?

Father Z. er irritert over å stadig motta mange e-poster som viser at folk ikke har hørt etter hva som er blitt sagt i over to uker nå; at de fire biskopene nå har muligheten til å gå til skrifte og bekjenne sine synder, og å søke fullt felleskap med Den katolske Kirke – og at biskop Williamsons syn på Holocaust ikke har noe med dette å gjøre. (Hva syns dere; er han for skarp i tonen, eller er det han skriver på sin plass, og gjør han ting klarere?) Slik skriver han:

To those sending me obtuse e-mail filled with indignation that the POPE would rehabilitate a HOLOCAUST DENIER!, I offer these comments. To those journalists and columnists out there who are grinding their gears over this issue, please pay attention. Please read what I and others have written about SSPX Bishop Williamson and try to get the facts clear in your head.

The Pope does not approve of hatred of the Jews or denial of the Holocaust simply because he lifted a man’s excommunication, incurred for entirely different reasons, reasons entirely internal to the good ordering of the Church herself.

The Pope’s merciful act is not a sign of approval of anything.

When his excommunication was lifted Bp. Williamson did not automatically become thereby a fully functioning and approved bishop of the Catholic Church. He was validly consecrated in 1988, but he is forbidden, as are the other three bishops, to function as a bishop or as a priest in and for the Church. Forbidden. Still. That hasn’t changed.

Let’s try to keep this simple. They can now go into a church and go to confession. When the excommunication was lifted, those four men were from that moment permitted to confess their sins and receive absolution, receive Communion if they are in the state of grace, and receive Last Rites if they are about to die.

Get it now?

Don’t let their clothing and titles confuse you. Lifting the excommunication was a single step in a process of reconciling a wound in the Church’s unity. It isn’t more than that. It isn’t a political statement or a judgment on debates or settled matters of history.

It was an act of kindness for a matter internal to the Church’s unity.

Innlegg til bloggen fra en journalist i Vårt Land

Jeg har mottatt en e-mail fra Vårt Land-journalist Jarle Kallestad, der han ber meg legge følgende tekst ut på bloggen:

«Jeg er gjort oppmerksom på virksomheten som har foregått på denne bloggen de siste dagene, og jeg er altså den som «ikke har peiling.» I motsetning til andre uten navn og med desto mer bombastiske oppfatninger og udokumenterte påstander har jeg et fullt navn. Jeg heter Jarle Kallestad, er journalist i Vårt Land og er svært interessert i medie- og kildekritikk.

Til dere som opererer i denne avkroken av internett har jeg fem korte korte beskjeder:

1) At jeg er svært lite imponert over debattanter som barer opererer under fornavn. Når jeg ser hva dere holder på med, skjønner jeg at dere ikke vil stå fram med fullt navn.
2) At jeg jeg er svært lite imponert over debattanter som velger seg små avkroker av internett for å utfolde seg med sterke adjektiver og fargerike substantiver. Kom ut i fritt lende dersom det er noe dere har på hjertet om min person og det jeg driver med. Jeg har vært journalist i 30 år og er ikke redd for saklige diskusjoner. Den tarvelighet som foregår på denne bloggen, derimot, gjør meg bare gretten.
3) At jeg er svært lite imponert over det stykket som innsenderen «Claes» – hvem nå det måtte være , Claes Olsson, kanskje? – later til å presentere som eksemplarisk kildekritikk. Kildekritikk, for det var visst bloggens tema de siste dagene, er altså noe langt mer enn å klikke seg inn på Vatikanradioens side, klippe litt fra ledelsens siste brannslukking og rope ut: «Se her! Slik henger det sammen!»
4) At bloggere som åpenlyst skriver – som den halvanonyme «Bjørn Are» skriver det i sitt innlegg av 9. februar kl. 22.51. «Ikke at jeg har særlig greie på det, men det må da være slik;-) «, i det minste viser et snev av oppriktighet. Bloggingen fra selvbestaltede forståsegpåere med «peiling» skulle dermed være fullkommen i sin parodi.
5) At jeg synes dette er et såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen på denne bloggen. De med sterke meninger om mitt arbeid, inviteres derfor ut i frisk luft.

Med vennlig hilsen
Jarle Kallestad»

Samtale om medias dekning av katolsk stoff

I dag har jeg utveksla flere e-poster med personer i Vårt Land. Jeg (og noen kommentatorer på bloggen) har vært kriitisk til ting Vårt Land har skrevet de siste ukene om biskop Williamson-saken, og de har reagert lite positivt på min kritikk. Jeg har nok ikke gjort det klart nok at Vårt Land er den (den eneste) norske avisa som har skrevet mest korrekt og informativt om det som skjer i Den katolske Kirke, og de har også skrevet mye om oss de siste to ukene (se bildet under). Dagbladet hadde bl.a. en stor artikkel om Williamson-spørsmålet sist lørdag, og der var det nesten ikke en eneste setning som var uten feil. Men jeg regner med at VL skal klare å beskrive katolske saker helt korrekt, og jeg blir skuffa når de ikke klarer det.

Bildet over er fra Vårt Lands nettsider 100209.

Kanskje den viktigste uenigheten mellom meg og Vårt Land handler om bruk av kilder. Mitt inntrykk er at NTB og andre nyhetstjenester, samt de store avisene i inn- og utland, har for lite kunnskap om Kirken generelt, og spesielt om det som har skjedd de siste to ukene – og noen ganger er de ikke en gang interesserte i å være saklige. Derfor blir artikler som bygger på slike kilder, svært så fulle av misforståelser og feil.

Vårt Land på sin side mener at å bygge på katolske kilder blir altfor internt, snilt og naivt – så langt jeg forstår. Jeg er selvsagt enig i at man ikke kan regne med at alle (eller de fleste) katolske nyhetskilder bringer interessant stoff, men noen få er veldig gode – og det ser ut til å være nesten umulig å dekke katolske saker skikkelig uten å virkelig kjenne Den katolske Kirke.

Jeg skal her nevne fire kilder, som jeg bruker mye, og regner som svært gode. De mest seriøse av disse er John Allen (USA, tidl. Roma) og Sandro Magister (Roma), nettsted www.chiesa (les mer om ham HER og HER). Disse skriver ikke mer enn to-tre artikler hver uke, men det de skriver er av høy kvaliyey. Jeg leser osgå de to bloggene WDRPRS og The New Liturgical Movement, som også er svært lærerike – og svært aktive blogger; mange poster hver dag og mange titalls kommentarer til hver post.

Av vanlige katolske nyhetstjenester bruker jeg mest ZENIT og Vatikanets Informasjonstjeneste.

Katolsk kritikk av Vatikanets PR-arbeid

Jeg har de siste ukene flere ganger uttrykt min misnøye med medias unøyaktigheter og feiltolkninger av det som skjedde da Vatikanet opphevet ekskommunikasjonen av fire biskoper tilhørende Pius X broderskapet. Men i dag leste jeg en artikkel fra www.chiesa (fra sist uke), der Sandro Magister alltid skriver godt og informativt. Her har han som vanlig fakta på plass og full oversikt over det som har skjedd, samtidig som han ikke er nådig i sin kritikk; ikke av pave Benedikt, heller ikke av Vatikanets informasjonstjeneste (kanskje noe overraskende), men av Vatikanets ‘stasdirektorat’. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med ham om hvor skylden skal legges for dårlig PR-arbeid, men artikkelen er interessant og kan leses her i sin helhet.

A few days after the events, the lifting of excommunication from the four Lefebvrist bishops is increasingly manifesting itself at the Vatican as a double disaster, of governance and of communication. In the disaster, Pope Benedict XVI found himself to be the one most exposed, and practically alone.

… … to make the misunderstanding worse, there came the uproar over an interview with one of the four bishops granted clemency, Richard Williamson of England, in which he supported ideas denying the Holocaust.

The interview was recorded by a Swedish television station on November 1, 2008, but it was broadcast on January 21 – the same day on which, at the Vatican, the decree was signed revoking the excommunication of Williamson, and of the three other Lefebvrist bishops.

In the media all over the world, the news read as follows: the pope clears a Holocaust denier bishop from excommunication, and welcomes him into the Church.

The tempest that erupted was tremendous. The protests from the Jewish world – but not only from this – were too many to be counted. The Vatican went scrambling for cover, with statements and articles in «L’Osservatore Romano.» The controversy calmed down only after Benedict XVI intervened in person, with two clarifications read at the end of the general audience on Wednesday, January 28: one about the Lefebvrists and their duty of «recognition of the magisterium and authority of the pope and of Vatican Council II,» and the other about the Holocaust.

The question comes naturally: was all of this really inevitable,

Korrigering fra den tyske avdelingen av Vatikanradioen

Vårt Land har i dag korrigert sin tidligere artikkel om at paven har vurdert å gå av pga kontroversene rundt SPPX-biskopene. Når skriver de:
«Pater Eberhard von Gemmingen leder den tyske avdelingen i Vatikanradioen. I Der Spiegels nettutgave ble pater Gemmingen sist uke sitert på at han ut fra sitt kjennskap til landsm annen Benedikt XVI, har paven vurdert å trekke seg. Uttalelsen ble satt i sammenheng med bråket etter delrehabilitieringen av holocaustfornekter Richard Williamson.»

Jeg har likevel forstått på avisen at de syns det var svært uansarlig av von Gemmingen å i det hele tatt si noen om pavens eventuelle avgang hvis han blir svært gammel og syk, i dagens betente situasjon. Men på katolsk.no leser vi nå at det hadde von gemmingen nevnt i det tidligere intervju, og så hadde der Spiegel helt på egen hånd koblet sammen ting fra to ulike intervjuer og laget en ‘nyhet’: Fra katolsk.no:

«I et tidligere intervju i tysk radio hadde von Gemmingen gjengitt spekulasjoner til enkelte som jobber i Vatikanet som hevder at den nåværende pave, med hans forståelse av paveembetet, nok ville være mer åpen for å trekke seg som pave enn det pave Johannes Paul II var om han selv en gang i fremtiden skulle befinne seg i en situasjon hvor han lider under vedvarende svak helse.

I følge Vatikanradioen er det en ren kontruksjon at denne uttalelsen er satt i sammenheng med bråket som har oppstått i SSPX-sakens kjølvann, en kontruksjon som er helt uakseptabel. Det understrekes at verken von Gemmingen eller den tyske avdelingen av Vatikanradioen på noen som helst måte vil involvere seg i disse spekulasjonene.

Det er altså ikke grunnlag for de spekulasjonene som har vært videreformidlet også i norsk presse. «

Vatikanets pressekontor presiserer at de ikke hadde kristisert kardinal Castrillón Hoyos

Den katolske nyhetstjenesten ZENIT melder i dag at lederen av Vatikanets pressekontor ikke hadde kritisert kardinal Castrillón Hoyos i forbindelse med opphevelsen av ekskommunikasjonene av de fire SSPX-biskopene.

Jeg trykker hele nyhetsmeldinga her, men vil også spekulere litt rundt spørsmålet om Vatikanets problemer med å nå fram med sitt budskap i dagens mediavirkelighet: I Kirken er det på biskop-planet at viktige avgjørelser blir tatt, og de mediaansvarlige kommer nok oftest ganske (for?) seint inn i bildet når en nyhet skal offentliggjøres. Men det samme gjelder vel også for store internasjonale selskaper; der alle viktige avgjørelser blir tatt bak lukkede hovedstyredører, men likevel klarer slike selskaper oftest å styre media bedre. Eller kan problemet heller være at at interessen for Kirken/ religioner er så ekstra stor blant folk flest, eller er det fordi så mange mennesker innefor media er så negative til Kirken/ religioner?

Her Zenits tekst:

Jesuit Father Federico Lombardi, who is a Vatican spokesman in his role as the director of the press office, clarified his comments reported Thursday by the French daily La Croix and picked up by the international press.

Some interpretations given to his interview suggested that the spokesman reproached Cardinal Darío Castrillón Hoyos of Ecclesia Dei, the commission in charge of seeking rapprochement with the Lefebvrites, for not having informed the Pope about the positions of Holocaust-denying Bishop Richard Williamson.

Bishop Williamson was seen in an interview denying the gassing of 6 million Jews at about the same time that his excommunication was lifted.

Father Lombardi told the daily El Colombiano that Cardinal Castrillón Hoyos could not possibly know what all of the Lefebvrites think, and therefore cannot be faulted for the Holy Father’s lack of information on Bishop Williamson.

The cardinal «knows the positions of the superior-general [of the society] very well,» Father Lombardi observed. «But this does not imply that he should know or take into account all the ideas and opinions of each one of the members of this community regarding diverse situations.» …

Det bekreftes nå at SSPX ordner opp i egne rekker

John Allen som man etter min mening alltid kan stole på, bekrefter i dag at biskop Williamson ikke lenger får lede SSPX’s presteseminar i Argentina, og at en av deres prester i Italia har også fått merke sterk kritikk fra ledelsen. Vatikanet har også reparert noe av skaden etter denne ‘skandalen’, slik at samtalene med jødiske oganisasjoner er på plass igjen. Allen sier likevel at det er grunn til å komme med sterk kritikk av hvordan kuriaen har opptrådt i denne saken.

Bishop Richard Williamson and another prominent cleric of the Society of St. Pius X, who had also expressed skepticism about the Holocaust, have been disciplined by that traditionalist body, offering a further indication that the leadership hopes to distance itself from perceptions of anti-Semitism and Holocaust denial.

Meanwhile, the Vatican has notched an important success in its efforts to contain the fallout from the Williamson affair, managing to convince the Chief Rabbinate of Israel to put a meeting which had been cancelled back on track. That result is seen as especially critical ahead of Pope Benedict XVI’s scheduled visit to Israel in May.

Despite those developments, observers both inside and outside the church have continued to voice astonishment, and in some cases outrage, that the Vatican did not do a better job of managing and communicating the decision to lift the excommunication of Williamson and three other traditionalist bishops.

Over the weekend, the Latin American superior of the Society of St. Pius X announced that Williamson has been removed as the director of a traditionalist seminary in Argentina, near Buenos Aires, which he had led since 2003.

“The affirmations of Bishop Williamson do not reflect in any way the position of our society,” said Fr. Christian Bouchacourt, Latin American superior of the traditionalist body, in a statement.

At roughly the same time, the Italian leadership of the society announced that it had expelled Fr. Floriano Abrahamowic, … …

Enda en dårlig artikkel i Vårt Land – OPPDATERT

Jeg har kritisert to andre artikler i Vårt Land de siste ukene (HER og HER), og jeg måtte gjøre det igjen da jeg leste følgende overskrift og korte melding på VL’s nettsider:

Paven har vurdert å trekke seg
En kilde i Vatikanet mener paven har vurdert å gå som følge av Williamson-saken.

Tyske Der Spiegel skriver med lederen for den tyske avdelingen i Vatikanradioen som kilde at paven «står med ryggen mot veggen» og at saken med Holocaust-fornekter Richard Williamson avslører store kommunikasjons- og organisasjonsmessige svakheter i Vatikanet.

– Slik jeg kjenner paven, er det sikkert at han har tenkt på dette som en mulighet for gjenreise respekten for paveembetet, sier pater Eberhard von Gemmingen til Der Spiegel.

En svært underlig påstand, for å si det mildt – det ser ut til at VL har kokt suppe på en spiker. Den opprinnelige meldingen om dette ser ut til å ha kommet 5/2, og saken er nesten ikke nevnt noen andre steder på internett, så vidt jeg kan se.

OPPDATERING:
I en kommentar til denne artikkelen kan vi nå lese at Vatikanradioen allerede samme dag, 5/2, korrigerte denne «nyheten» og skriver: … extending the priest’s observation to point toward a possible papal resignation over the Lefevbrist crisis was an «inadmissible» construction. The Vatican broadcaster underscored that «neither Father Gemmingen nor the German-speaking department of Vatican Radio are involved in any speculation over what the pope would have to do or to allow.»

Circumdederunt me gemitus mortus, dolores inferni circumdederunt me: et in tribulatione mea invocavi Dominum, et exaudivit de templo sancto suo vocem meam.

Dødsstønn omga meg, helvetes kvaler omga meg; i min nød kalte jeg på Herren, og fra sitt hellige tempel hørte han min røst.

Søndag septuagesima kalles nå i Norge (i Den norske kirke) vanligvis vingårdssøndagen, siden evangeliet (fra Mat. 20. 1-16) handler om mannen som fikk tak i folk til å arbeide i sin vingård. Søndagen etterpå kalles så såmannssøndagen, også pga innholdet i evangeliet (Luk. 8. 4-15). Det kan være interessant å legge merke til at disse to evangeliene også brukes på disse søndagene i den tradisjonelle latinske messen, og her innleder også denne søndagen en førfaste-tid, med fiolette messeklær osv. Men ved liturgirevisjonen ble dette fullstednig tatt bort; både søndagenes navn, evangeliene og antifoner og bønner (det gamle inngangsverset er tittelen til dette innlegget).

I Den norske kirke er det også foretatt noen forandringer nylig, men disse to kjente evangeliene er beholdt – fra Liturgisk senter: «Ved siste liturgirevisjon ble det også gjort en endring i lengden på åpenbaringstiden, i tråd med luthersk praksis i bl.a. Tyskland. Kristi forklarelsesdag ble lagt inn som en avslutning og et naturlig klimaks på åpenbaringstiden (og ble dermed flyttet fra sin tradisjonelle plass som er 6. august). Den ble lagt inn etter såmannssøndagen og Vingårdssøndagen, som dermed skiftet preg fra å være førfastesøndager til å høre under åpenbaringstid. De gamle navnene septuagesima og seksagesima falt dermed også bort. Førfastetiden ble redusert til å omfatte søndag før faste.»

Father Z. skriver om dette i dag, og er lite fornøyd med at denne liturgiske perioden ble tatt bort, og også lite fornøyd med en generell tendens i den nye liturgien til å legge mindre vekt på mennesker synd og skyld. Slik skriver han:

This Sunday we begin the Tempus Septuagesimæ, «the time of Septuagesima». In the traditional Roman calendar this Sunday is called Septuagesima, Latin for the “Seventieth” day before Easter. This number is more symbolic than arithmetical. The Sundays which follow are Sexagesima (“sixtieth”) and Quinquagesima (“fiftieth”). Ash Wednesday brings in Lent, called in Latin Quadragesima, “Fortieth”. These pre-Lenten Sundays prepare us for the discipline of Lent, which once was far stricter.

Septuagesima gives us a more solemn attitude for Holy Mass. Purple is worn on Sunday rather than the green of the time through the year. The pre-Lent Sundays have Roman Stations. The Alleluia is sung for the last time at First Vespers of Septuagesima and is then excluded until Holy Saturday.

The prayers and readings for the Masses of these pre-Lenten Sundays were compiled by St. Gregory the Great

Kom, la oss tilbe Gud, kaste oss ned for Herren! Han har skapt oss, han er Herren, vår Gud.

Slik lyder inngangsverset i dagens messe, 5. søndag i det alminnelige kirkeår. (I den gamle kalenderen er vi i dag kommet til søndag septuagesima, og er begynt på en før-faste periode, med fiolette messeklær etc. Se denne søndagens antifoner og tekster her.) Slik lyder bønnene i dagens messe etter novus ordo:

KIRKEBØNN
Herre, våk over din familie med faderlig kjærlighet. Ta den i ditt vern, for den setter sin lit til din nåde alene. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, vår Gud, du har gitt oss brød og vin til hjelp i vår svakhet. Gi at de også blir for oss det evige livs sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Takk Herren for hans miskunn, og for hans store gjerninger mot menneskenes barn, for han stillet sjelens tørst og mettet den sultne med gode gaver. Sal 107(106), 8-9

SLUTNINGSBØNN
Barmhjertige Gud, du har gitt oss del i det ene brød og den ene kalk. La oss leve slik at vi blir ett i Kristus, og med glede bærer frukt til gavn for verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Dagens evangelium er fra Markus 1.29-39, og handler om hvordan Jesus heldreder alle syke (korresponderer med dagens lesning fra Jobs bok, der Job klager over det vanskelige livet), og hvordan han må gå til stadig nye steder for å forkynne evangeliet (korresponderer med Paulus’ fortelling i andre lesning om hvordan han er ‘tvunget’ til å forkynne evangeliet). Slik lyder teksten:

På den tid gikk Jesus fra synagogen over i Simons og Andreas’ hus, sammen med Jakob og Johannes. Der lå Simons svigermor til sengs i feber. Dette fortalte de til Jesus, og han gikk hen, tok henne ved hånden og reiste henne opp og dermed slapp feberen henne. Siden gikk hun og stelte for dem. Senere, da det var blitt aften og solen var gått ned, bar de til ham alle de syke og besatte, så hele byen til sist var forsamlet utenfor inngangsdøren. Og han helbredet en mengde folk med alle slags sykdommer, og drev ut mange demoner, men tillot dem ikke å tale, for de visste hvem han var. Tidlig neste morgen, lenge før det lysnet, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted for å be. Simon og de andre gav seg ut på leting etter ham, og de fant ham igjen og sa til ham: «Alle leter etter deg!» Han svarte: «La oss gå videre, til de andre byene her omkring, for at jeg kan forkynne også der. For det er derfor jeg er kommet hit.” Så gikk han avsted og forkynte i synagogene over hele Galilea, og drev ut demoner.

Les alle tekstene her.

Manilas erkebiskop har forbudt feiring av den tradisjonelle latinske messen

I går ble det kjent at Manilas erkebiskop hadde laget regler for feiring av den gamle messen innenfor sitt erkebispedømme, regler som tillater bare én feiring hver måned (og ikke på søndager) innenfor hele bispedømmet (det er det jeg kaller et forbud). Reglene ble visst skrevet i desember, men er nylig lagt ut på nettet, og kan kan i sin helhet leses her:

ARCHDIOCESAN GUIDELINES ON THE CELEBRATION OF THE MASS ACCORDING TO THE RITE OF THE ROMAN MISSAL PUBLISHED IN 1962 (TRIDENTINE MASS)

In accordance with the norms laid down by the Apostolic Letter, issued motu propio, of His Holiness, Pope Benedict XVI, Summorum Pontificum, We hereby establish the following guidelines and conditions on the celebration of the Mass according to the rite of the Roman Missal published in 1962 (Tridentine Mass) in the Archdiocese of Manila:

1. The regulation of the celebration of this extraordinary form of the Mass belongs to the Archbishop of Manila, through the Minister of the Ministry for Liturgical Affairs of the Archdiocese of Manila.

2. This form of Mass is to be celebrated only at the Christ the King Chapel of the Metropolitan Cathedral of Manila once a month, but not on Sundays and Solemnities. … …

Pave Benedikts Summorum pontificum sier at det er sogneprestene som skal tillate bruk av den gamle messen, ikke biskopen, så det er vanskelig å forstå at disse retningslinjene i Manila har noe som helst å gjøre med pavens «tillatelses»brev fra 2007.

Father Z. skriver at da han fikk meldinger om dette, hadde han først ikke tenkt å skrive noe om det på sin blog, men han sendte umiddelbart melding om det til de rette personer i Vatikanet.

SSPX begynner å reagere mot Holocaust-synspunkter innenfor egne rekker

Rorate cæli melder i dag at SSPX-broderskapet i Italia har utesteng p. Floriano Abrahamowicz, pga hans synspunkter på Holocaust – og også på grunn av andre problemarske ting han har gjort. (Andre steder har jeg lest at SSPX også har begynt å rydde på på sine nettsider, som inntil nå har inneholdt synspunkter på bl.a. Holocaust som ikke kan aksepteres.) Slik skriver Rorate cæli:

[Portion of the SSPX NOTE, according to several Italian news agencies:] «The action is in effect from Friday, February 6, and was taken for grave reasons of discipline. Father Floriano Abrahamowicz had expressed for some time positions distinct from the official ones of the Fraternity of Saint Pius X. The decision of the expulsion, though painful, was made necessary to avoid that the image of the Fraternity of Saint Pius X be distorted and, with it, that its work in the service of the Church be damaged.»

I en av de mange kommentarene til dette innlegget (mange av disse er forøvrig kristiske til SSPX-Italias avgjørelse), står det også følgende:
From the sounds of the statement given here, it seems as if Fr. Abrahamowicz has been saying things contrary to the SSPX’s position on previous occasions, not just this one. Note that it says «Father Floriano Abrahamowicz had expressed FOR SOME TIME positions distinct from the official ones….» Since this issue is a recent development, it sounds as if there are several things that have contributed to this. Also, if I remember correctly he gave the interview contrary to orders from his superiors.

Dagbladet skriver om paven og Holocaust-fornektelse

En venn fortalte meg i dag at Dagladet hadde en to siders artikkel, der de sier at pave Benedikt nå har tatt en Holocayst-fornekter inn i folden igjen. Han lovet å gi meg artikkelen, og kanskje jeg skriver mer om det da. Nå finner jeg en liten notis i Dagbladet om saken fra torsdag, der de i alle fall har kontaktet Oslo katolske bispedømme, og fått noen fakta om saken. (Men likevel viser de ingen ting av denne innsikten i dagens artikkel, så langt jeg forstår.)
Se torsdagens notis under.

Skroll til toppen