Diskusjon om hva som er “sann utvikling av liturgien”

Liturgi /

Msgr. Nicola Giampietro, som arbeider i Vatikanets liturgi-kongregasjon, har skrevet ei bok om liturgien, som i september vil komme ut på engelsk med tittelen: ‘True Development of the Liturgy’. Erkebiskop Ranjith har skrevet et 10 siders forord til denne boka, og der skriver han bl.a. at the Church can look back and recognize the influences that distorted the original intent of the Council. That recognition, he says, should «help us to be courageous in improving or changing that which was erroneously introduced and which appears to be incompatible with the true dignity of the Liturgy.» A much-needed «reform of the reform,» he argues, should be inspired by «not merely a desire to correct past mistakes but much more the need to be true to what the Liturgy in fact is and means to us and what the Council itself defined it to be.»

Han kommer også med flere «gullkorn» om liturgien:
The writings of Cardinal Antonelli, Archbishop Ranjith says, help the reader «to understand the complex inner workings of the liturgical reform prior to an immediately following the Council.» The Vatican official concludes that implementation of the Council’s suggested reforms often veered away from the actual intent of the Council fathers. As a result, Archbishop Ranjith concludes, the liturgy today is not a true realization of the vision put forward ….

«Some practices which Sacrosanctum Concilium had never even contemplated were allowed into the Liturgy, like Mass versus populum, Holy Communion in the hand, altogether giving up on the Latin and Gregorian Chant in favor of the vernacular and songs and hymns without much space for God, and extension beyond any reasonable limits of the faculty to concelebrate at Holy Mass. There was also the gross misinterpretation of the principle of «active participation.»»

The Council took place at a time of great worldwide intellectual turmoil, …

Diskusjon om hva som er “sann utvikling av liturgien”Les mer »

Underlig forslag om “kristne samboerkontrakter”

Generelt, Teologi /

Noen kristne hisser seg for mye opp mht den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven, etter mitt syn. Loven er en katastrofe, det er jeg enig i, men har loven egentlig noen betydning for mitt eller andre heterofile ekteskap? Jeg kan ikke se at den har det, for en kristen forståelse av ekteskapet bygger jo (selvsagt) ikke på statens forståelse eller definisjon av ekteskapet.

Det er lett å si slikt for oss katolikker, kanskje, for en katolikk er jo ikke gyldig gifte før han/hun er gift i Kirken. Vi krever at samfunnet også må ha registrert ekteskapet (enten dette skjer samtidig med den kirkelige vigselen eller før), men det er jo den katolske forståelsen av ekteskapet som gjelder i Den katolske Kirke. Kirken har også obligatorisk foreberedelse av alle som skal gifte seg, flere ekstra spørsmål ved ekteskapsinngåelsen, samtidig so presten lyser Herrens velsignelse over ekteparet.

Dette er vanskeligere for protestantiske kirker, som har en mye mindre utvikla ekteskapsteologi, ingen obligatosiske ekteskapskurs, en mindre tydelig liturgi – og etter at prestene mista retten til å prøve ekteskap for 4-5 år siden, forstår jeg at Den norske kirke ikke lenger fører egne vigselsbøker.

At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forstår jeg altså, men å gå så langt som å påstå at kristne heller bør inngå samboerkontrakter enn å inngå ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske så sært. (At alle kirker kanskje må innføre esktra kirkelig vigsel, syns jeg derimot høres fornuftig ut.) Slik leste jeg i DagenMagazinet i går:

Samboerkontrakt kan bli løsningen for kristne
Et offentlig registrert samboerskap med kirkelig vigsel kan bli løsningen for kristne som finner det uakseptabelt å være registrert under den nye ekteskapsloven.

Roald Flemestad, i Den nordisk-katolske kirke i Norge, gjør det klart at en slik løsning må debatteres seriøst blant kirkesamfunn utenfor statskirken. I debatten lørdag ble det da også vist til et forslag som skisserer som mulighet at det gjennomføres en full kirkelig vielse, men uten at presten vier på vegne av staten. Prestekontoret sender derfor ingen papirer til offentlige myndigheter, og paret går heller ikke til byfogden for å bli registrert eller borgerlig viet. Isteden skriver paret under en samboerkontrakt som gir tilnærmet samme rettigheter og plikter som ekteskap, og der det slås uttrykkelig fast at paret anser seg som gift, med de rettigheter og plikter det medfører.

Flemestad har selv sans for en slik mulighet. Ekteskapet vil da kunne bygges på en juridisk kontrakt samtidig som offentlighetskravet sikres gjennom en kirkelig vigsel. Løsningen vil da komme som en erstatning for den kirkelige vigselsrett slik den er gitt av departementet på grunnlag av den nye ekteskapsloven.

Pave Benedikts fastebudskap for 2009 – mest om å faste

Katolsk, Liturgi /

På Vatikanets nettsider kan man lese «Budskapet fra hans hellighet, Benedikt XVI, for fasten 2009»

Paven siterer først bibelverset: «Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.» (Matteus 4,2), og skriver i år mest om selve det å faste, hvorfor vi gjør det og hvordan det kan hjelpe oss. Her noe av budskapet hans (som jeg leste i den engelske messen her sist søndag) – og HER kan man lese hele budskapet (på engelsk). Husk også at askeonsdag er faste og abstnensdag for alle katolikker – over 18 (faste) og 14 år (abstinens).

Dear Brothers and Sisters!
At the beginning of Lent, which constitutes an itinerary of more intense spiritual training, the Liturgy sets before us again three penitential practices that are very dear to the biblical and Christian tradition – prayer, almsgiving, fasting – to prepare us to better celebrate Easter and thus experience God’s power that, as we shall hear in the Paschal Vigil, “dispels all evil, washes guilt away, restores lost innocence, brings mourners joy, casts out hatred, brings us peace and humbles earthly pride”.

For this year’s Lenten Message, I wish to focus my reflections especially on the value and meaning of fasting. Indeed, Lent recalls the forty days of our Lord’s fasting in the desert, which He undertook before entering into His public ministry. We read in the Gospel: “Jesus was led up by the Spirit into the wilderness to be tempted by the devil. …

Pave Benedikts fastebudskap for 2009 – mest om å fasteLes mer »

Biskop Williamson må forlate Argentina

Katolsk /

Jeg leste om det allerede sist uke, men i går kunne jeg lese en litt grundigere artikkel hos zenit.org om at «de argentinske myndighetene har gitt den britiske biskopen (for SSPX) Richard Williamson, kjent for å ha fornektet Holocaust, 10 dager til å forlate landet». Og Zenit skriver videre:

Father Christian Bouchacourt, the Society of St. Pius X superior for South America, stated that Bishop Williamson already had a similar order from his superiors, after being removed as head of the Lefebvrite seminary in the country.

Argentinean Minister of Interior Florencio Randazzo said that the prelate was instructed Thursday «to leave the country in 10 days time» and was advised of «a decree for his expulsion.»

The formal reason given by the authorities for revoking the prelate’s residence permit is a discrepancy in Bishop Williamson’s engagements in the country, since his permission was for an administrative function and he has been carrying out a religious one. …

The ministry’s communiqué noted: «For these reasons, added to the energetic condemnation of the Argentine government of such manifestations that profoundly attack Argentine society, the Jewish people and the whole of humanity, denying a proven historical truth, the national government has decided to make use of the faculties conferred on it by the law to instruct the Lefebvrite bishop to leave the country or be subject to expulsion.»

Father Bouchacourt confirmed that Bishop Williamson is preparing for his departure from the country, as the government has ordered.

The bishop, along with three other Society of St. Pius X prelates, had their 20-year excommunication lifted at the end of January, in the framework of Benedict XVI’s continuing efforts to heal the schism between the society and the Church.

[OPPDATERING 24/2: Vårt Land trykker i dag en NTB-artikkel som sier at biskop Williamson har forlatt Argentina – i et British Airways fly som skulle til London.]

Fastebuskap 2009 – fra biskop Eidsvig

Katolsk, Liturgi /

Prestene i bispedømmet fikk før helgen tilsendt biskop Bernt Eidsvigs fastebudskap for 2009 (men så langt kan jeg ikke se at det er lagt ut på katolsk.no) Her følger noe av det han skriver om fasten:

Kirkens tradisjon setter frem for oss tre botsuttrykk for fastetiden: bønn, selvfornektelse og nestekjærlighetsgjerninger.

I bønnen, hvor vi møter Gud og lærer Ham å kjenne, skal vi grunne våre liv i Ham og den kjærlighet Han har vist oss ved å sende sin Sønn, «for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv» (Joh 3,16). Vi bør i fastetiden sette av mer tid til bønn, det være seg alene, i familien eller i fellesskap. Et ekstra messebøsøk i uken, noe mer stille bønn før eller etter messen, deltakelse i sakramentsandakt, korsveiandakt og lignende er mulige veier til dette og bør ikke være umulig å få til.

I selvfornektelse – faste – hvor vi oppgir noe godt som tegn på vårt ønske om enhet med Gud, skal vi la Johannes Døperens ord komme til uttrykk i våre liv: «Han (Gud) skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30). Med andre ord skal vi søke Herren, ikke oss selv. Uansett om det er en type mat, drikke eller fornøyelse vi forsaker, skal det være et offer av noe vi vil savne.

I nestekjærlighetsgjerningene, hvor vi i ord, handlinger og ved egne midler hjelper våre medmennesker, søker vi å gjøre det andre store bud til virkelighet: «Å elske sin neste som seg selv» (Mark 12, 33). Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas og deres arbeid for verdens nødlidende. Men, vi må aldri glemme at å glede et medmenneske, å hjelpe i familien eller støtte noen som er alene eller trenger ekstra hjelp, er et likeså viktig uttrykk for nestekjærlighet.

Fasten er en tid for omvendelse: vi vender oss fra det onde, uansett hva dette måtte være i våre liv, og vender oss påny til Gud. Omvendelse er Herrens eget verk i oss og vitner om Hans kjærlighet og nåde i våre liv: «Omvend meg du, så jeg vender om! For du, Herre, er min Gud» (Jer 31,18). Det er Gud som er fastens mål, og i disse 40 dager skal Han være påtrengende tydelig.

Ny erkebiskop i New York – Timothy Dolan

Katolsk /

For et par dager siden utnevnte pave Benedikt erkebiskop Timothy Dolan (i Milwaukee) til ny erkebiskop (og snart kardinal) i New York. John Allen skriver at denne utnevnelsen ligner flere andre under den nåværende paven; en sentrum-konservativ teolog med et «menneskelig ansikt».

Han sier følgende om de fire typene biskoper som fins i verden (og skriver også mer om erkebiskop Dolan her):


* The right: Bishops willing to use disciplinary measures to enforce orthodoxy in both faith and practice, who put much of their political energy into pro-life causes, who form strategic alliances with the Republican party and the cultural right, and who tend to take a dim view of the U.S. bishops’ conference as a talk shop sometimes afraid to make tough choices.

* The center-right: Bishops who are temperamentally conservative but who prefer to set a tone rather than impose penalties, who give pride of place to pro-life issues but also devote energy to other social justice concerns, who are often more invested in concrete pastoral concerns rather than political battles, and who are willing to work within the bishops’ conference as an expression of collegial relationships with other bishops.

* The center-left: Bishops inspired by the late Cardinal Joseph Bernardin of Chicago, pro-life but inclined to accent a “seamless garment” of social justice concerns, loyal to Rome but willing to tolerate some diversity in both pastoral practice and theological expression, often seeing their role as a unifier, and prizing the bishops’ conference as a vehicle for coordinated action.

* The left: Bishops steeped in the “spirit of Vatican II” who see themselves as heralds of further reform, emphasizing progressive social causes, leaning toward the Democrats, and often lamenting what they see as a decline in the willingness of the bishops’ conference to engage major national questions as it did in the 1980s with pastoral letters on war and peace and the economy.

Esto mihi in Deum protectorem, et in locum refugii, ut salvum me facias: quoniam firmamentum meum, et refugium meum es tu:

Liturgi /

et propter nomen tuum dux mihi eris, et enutries me. — In te, Domine, speravi, non confundar in aeternum: in justitia tua libera me, et eripe me. Vær meg en vernende Gud og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. For du er min styrke og min tilflukt, og for ditt navns skyld skal du være min fører og gi meg næring. — På deg, Herre, håper jeg og skal i all evighet ikke bli til skamme. Fri meg ut og frels meg i din rettferd.

Slik lyder inngangsverset til søndag quinquagesima, som er dagens messe etter den gamle kalenderen – og siste søndag før fasten begynner. (Som jeg har nevnt tidligere er de tre siste søndagene før faste helt forskjellige i den gamle og den nye kalenderen – i den gamle kalenderen har de et tydelig botspreg, og er en tydelig førfaste-periode.)

Dagens evangelium er fra Lukas 18. 31-43:
Jesus tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.» Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

Herre, jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte fryder seg over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.

Liturgi /

Dagens messe har følgende bønner og antifoner (inngangsverset, fra Sal 13, 6, er overskrift):

KIRKEBØNN
Allmektige Gud, hjelp oss til alltid å lytte til din sannhets ord, sa vår tale og vår handling kan være etter din vilje. Ved vår Herre Jesus Kristus …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ved denne hellige handling tjener vi deg etter din vilje. Ydmykt ber vi at det vi ofrer til din ære, må bli oss til frelse. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Herre, jeg tror at du er Kristus, den levende Guds Sønn, som er kommet til denne verden. (Joh 11, 27)

SLUTNINGSBØNN
Allmektige Gud, la oss få kjenne virkningen av den frelse som vi gjennom disse mysterier har mottatt pant på. Ved Kristus, vår Herre.

…………….

Dagens tekster handler mest om at Herren tilgir synder, og at Kristus også har myndighet til å tilgi synder: …

Herre, jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte fryder seg over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg.Les mer »

Mer om den engelske sogneprestens messer – mindre forandringer en mange tror

Liturgi /

Det viser seg at den liturgiske praksisen i Fr. Tim Finigans menighet (som jeg skrev om her) er mer normal og moderat enn de fleste trodde, noe som gjør kritikken av ham i The Tablet mer overraskende, På NLM-bloggen skriver man derfor at det er mer et generelt angrep på en gradvis mer konservativ messefeiring. Slik skriver de:
What seems fairly clear in reading the piece by The Tablet, and it is something of a recurring theme in recent weeks, is that what is substantially at stake here is more than just the liturgical and pastoral particulars of one parish and its priest, or even the question of the usus antiquior. Instead, what is at stake is more generally a particular vision, implementation and hermeneutic of post-conciliar Catholic life, practice, and ecclesiology, one which is now more substantively being challenged at a variety of levels, including by the actions and discourses of the reigning pontiff.

På menighetens nettsider kan vi lese følgende om messefeiringen: Mass in English, in the ordinary form, remains the usual way of celebrating Mass in the parish and most of our Masses are celebrated in this way.

The celebration of Mass in Latin, in the traditional Roman rite, is a part of the Liturgical life of the parish. Fr Finigan will always be happy to celebrate weddings and funerals in the older form of the rite whenever requested.

Av de ti faste messene som feires i løpet av en uke, er bare to på latin; lørdag og søndag formiddag. Og de fire søndagsmessene beskrives slik:
6pm Saturday
Hymns are sung at this Mass which is celebrated as the «first Mass of Sunday». The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing the people.

9am Sunday
The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing the people. Although children (and babies) are welcome at all Masses, this Mass is often celebrated in a way particularly suited to children. Hymns are sung at this Mass and some of the parts of the Mass are sung. There is an informal girls’ choir which meets before and after Mass to practice.

10.30am Sunday
This is our most solemnly celebrated Mass of Sunday. The Mass is celebrated in Latin, facing Eastward, and the parts of the Mass are sung. The Mass is celebrated as a Missa Cantata in the «Extrarodinary form», with incense, and acolytes adding greater visible solemnity to the celebration of Mass.

6pm Sunday
This is a quieter celebration without music. The Mass is celebrated in English, in the newer form of the Roman rite, with the priest facing Eastwards. Some of our teenagers prefer to come to this quiet Mass.

Angrep på engelsk sogneprest – av the Tablet

Katolsk /

En engelsk katolsk sogneprest, Fr. Tim Finigan, har blitt angrepet i det kjente katolske tidsskriftet, The Tablet, fordi han er nokså konservativ, prøver å feire messen på tradisjonell måte, og fordi én av fire søndagsmesser i menigheten er den tradisjonelle latinske messen. Han forsvarer seg selv HER, og father Z. presenterer også et forsvar for sin engelske venn HER. Og her tar jeg med hele teksten i The Tablets stykke:

That was not my Mass

by Elena Curti
Nearly 40 years ago, that was the comment of the keenest supporters of the Tridentine Rite as the new rite was introduced. Now the sentiment has been reversed in the suburban parish of Blackfen, where a priest’s introduction of traditionalist liturgy has split the parish. 

Each Sunday at around 9.45 a.m. a team at Our Lady of the Rosary, Blackfen, in the south-eastern suburbs of Greater London, erects a wooden stepped platform faced in a marble-effect laminate on the altar. On this is placed a gold crucifix, six large candlesticks, vases of flowers and altar cards for the celebration of the old Latin Mass. Welcome to the parish of Fr Tim Finigan, popular blogger and leading light of the Latin Mass Society of England and Wales.

Fr Finigan is in the vanguard of priests determined to restore “tradition” to their parishes and, step by step, he has introduced elements of the extraordinary form into the liturgy at his church. The centrepiece is the weekly Sunday Tridentine Mass at 10.30 a.m, introduced in the wake of the Pope’s motu proprio allowing wider celebration of the old rite. During his 11 years in charge he has also gradually brought in other traditionalist touches that have split the parish.  …

Angrep på engelsk sogneprest – av the TabletLes mer »

Tolv år gammel jente holder foredrag for 250.000 mennesker – om abort

Generelt /

Ei jente på tolv år, fra Toronto, holdt et foredrag på skolen, som nå er blitt sett av over en kvart million mennesker. Hun ble fraråda å velge temaet ‘abort’ for sitt foredrag, og dommerne i skolekonkurransen ville først diskvalifisere henne, men til slutt fikk hun første plass. Her er litt av det hun sier:

«What if I told you that right now, someone was choosing if you were going to live or die? What if I told you that this choice wasn’t based on what you could or couldn’t do, what you’d done in the past or what you would do in the future? And what if I told you, you could do nothing about it? … …

Why do we think that just because a fetus can’t talk or do what we do, it isn’t a human being yet?» She asks in the video. «Some babies are born after only five months. Is this baby not human?

«We would never say that. Yet abortions are performed on 5-month-old fetuses all the time. Or do we only call them humans if they’re wanted?»

She continues, «No, fetuses are definitely humans – knit together in their mother’s womb by their wonderful Creator who knows them all by name.»

Synspunkter på hvordan denne bloggen bør redigeres

Data/blogg /

Når man har en blog – som i alle fall innenfor en engere skretts begynner å bli litt kjent – må man tenke gjennom hvordan man skal forholde seg til kommenterer på bloggen. Hvis man har veldig få kommentarer, slipper man vel (med glede) til alle. Jeg har lenge ikke hatt så mange kommentarer, men satte likevel for ca 18 måneder WordPress opp slik at alle kommentarer måtte forhåndsgodkjennes – siden jeg hadde fått noen kommentarer som var helt upassende.

De siste ukene har jeg som kjent hatt en ganske intens debatt med Vårt Land (med én av deres journalister, men jeg har også fått bemerkinger fra en av redaktørene) pga kommentarer på bloggen, som ble oppfattet som upassende og sårende. Dette har fått meg til å bli mer forsiktig; kanskje for forsiktig, for i går kveld fikk jeg følgende kommentar, som jeg her gir litt større plass. (Den aktuelle, sterkt forkortede kommentaren kan leses her.)

Kjære Oddvar;

Kirken snakker veldig mye om andres lidelser, og Den har ALL ære for det. Men, Kirken har også selv lidd mye. Ikke bare i old-kirken, men også i «moderne tid» (etter opplysningstiden). I den pre-kommunistiske Pariser-kommunen, altså den franske revolusjon, har Kirken i denne forbindelse hatt sitt første store martyrium i nyere tid, med hundretusen myrdede katolikker, ikke minst prester og ordens-brødre og -søstre! Dette myrderiet av troende prelater fortsatte helt inn i vår tid, i stort omfang av diverse marxistiske regimer. – Disse regimer erklærte seg selv som «demokratiske».

Loup og Saras utmerkede kommentar, kom litt innpå dette.

Så når Trond (en trofast og god debattant), ikke får kommentere dette (Vendée), forde «det er litt utenfor tema», så er det derfor en feilvurdering. Og en innsnevring av ordenes verdi i en sammenheng. …

Synspunkter på hvordan denne bloggen bør redigeresLes mer »

Pave Benedikt minnet katolsk politiker på det ufødt barns menneskeverd

Generelt, Katolsk /

I dag møtte pave Benedkit Nancy Pelosi rett etter den vanlige onsdags-audiensen. Og Vatikanet gjorde noe så sjeldent som å kunnegjøre rett etter møtet, at alle mennesker har retten til å leve fra unnfangelsen av. Slik leser vi på Vatikanets nettsider:

Following the General Audience the Holy Father briefly greeted Mrs Nancy Pelosi, Speaker of the United States House of Representatives, together with her entourage.

His Holiness took the opportunity to speak of the requirements of the natural moral law and the Church’s consistent teaching on the dignity of human life from conception to natural death which enjoin all Catholics, and especially legislators, jurists and those responsible for the common good of society, to work in cooperation with all men and women of good will in creating a just system of laws capable of protecting human life at all stages of its development.

Nancy Pelosi er Speaker of the House of Representatives i USA, og en aktiv katolikk som støtter fri abort. John Allen skriver om hvordan paven håndterte dette møtet (der det heller ble ikke gitt anledning til å ta bilder):

Pope’s meeting with Pelosi a classic Vatican ‘both/and’
Pope Benedict XVI’s much-awaited encounter this morning with U.S. Speaker of the House Nancy Pelosi, perhaps the most prominent pro-choice Catholic in America, amounted to a classic Vatican “both/and” exercise, striving to balance the demands of external diplomacy and internal church discipline.

By meeting Pelosi, Benedict signaled that he wants lines of communication to remain open with the new American leadership, even if the Vatican has deep differences with its policies on the “life issues.”

OPPDATERING 19/2:
Vårt Land skriver i dag (ganske godt syns jeg) om dette møtet, og har følgende overskrift:
Fikk abort-leksjon av paven
Benedikt XVI ber politikere beskytte menneskelivet fra unnfangelsen av. Demokraten Nancy Pelosi er taus om abort etter møte med paven.

Blir biskop Williamson presset ut av SSPX?

Katolsk /

Jeg leste nettopp på tyske kath.net at biskop Williamson innen utgangen av februar må ha trukket tilbake sin uttalelser om Holocaust. Ellers vil han bli utestengt fra Pius X-broderskapet/ SSPX. Så langt har jeg ikke andre kilder å vise til enn denne:

Der Holocaustleugner Richard Williamson könnte aus der Piusbruderschaft ausgeschlossen werden, wenn er bis Ende Februar seine Aussagen nicht widerruft, sagte ein Priester der Bruderschaft.

Mainz (kath.net) Ein Vertreter der Piusbruderschaft hat angekündigt, dass dem Holocaust-Leugner Richard Williamson der Hinauswurf aus der Bruderschaft drohen könnte. Das meldet der ORF. Pater Matthias Gaudron erklärte in der ZDF-Sendung «Johannes B. Kerner», dass Williamson ein Ultimatum bis Ende Februar gesetzt sei. Sollte Williamson bis dahin seine Behauptungen nicht widerrufen haben, drohe ihm der Ausschluss aus der Piusbruderschaft.

Interessant radioprogram om SSPX på BBC

Katolsk /

BBC Radio 4 sendte 16/2 en interessant diskusjon om SSPX-saken i sin programserie ‘Beyond Belief’. Deltakere i debatten var Rev. Dr Alcuin Reid, Francis Davis fra Blackfriars, Oxford og Catherine Pepinster fra The Tablet. Her er en direkte lenke til programmet (mp3-fil).

En blog karakteriserer debatten slik:

Rev Dr Alcuin Reid is an orthodox Catholic, Francis Davis is a «Neo-conservative» Catholic and La Pepinster is a classic «Modernist» Catholic.

Reid was far and away the most coherent in the discussion. The others were disappointing by dint either of inconsistency, and even incoherence, or else by entertaining the fantastic notion that the Body of Christ could somehow change its whole constitution and did so at the Second Vatican Council – a manifestly heterodox view itself roundly refuted and condemned by the Council itself.

… Strangely, I found Francis Davis the least convincing, indeed bordering on the incoherent. La Pepinster just gave the standard Modernist line but was at least consistent in so doing.

Jeg hørte selv på programmet tidligere i dag, og er enig i vurderinga av hvordan de tre debattantene klarte seg i diskusjonen.

SSPX’s ledende biskop intervjues om hva som nå kommer til å skje

Katolsk /

Biskop Bernard Fellay, SSPX’s superior, ble sist lørdag intervjua av den sveitsiske avisa Le Nouvelliste. og på denne bloggen kan man lese en engelsk obersettelse av intervjuet. På meg ser det ikke ut til at SSPX vil komme i fullt felleskap med Den katolske Kirke med det første, eller at prosessen blir så lett. Han sier bl.a.:

– Will these discussions take long? Do you have a timetable?

They could take very long if we consider what has just taken place. Not because of us, but because of the reactions in the entire Church, notably regarding our positions on the Second Vatican Council. The Council included many ambiguous words in its texts in order to attain a greater majority. We pay for this today.

The texts are not clear, and there is a multitude of different interpretations which are accepted within the Church. If we do not desire the collapse of the Church, clarifications on this Council, which wished itself to be pastoral and not dogmatic, are urgent. John Paul II already said in 1982 that heresy had spread abundantly within the Church. We are thus glad that Rome speaks of necessary discussions with us to deal with foundational questions.

– But Benedict XVI already has a precise interpretation of Vatican II.

In the audience which he granted me in 2005, he told me that the only possible interpretation of Vatican II was that which followed the criterion of the living Tradition. On December 22 of the same year, he clearly condemned the hermeneutic of rupture with the Church’s past. But this is very vague and wide. It is necessary to expound on it.

Siste nummer av Broen lagt ut på nett

Katolsk /


I går kveld oppdaga jeg at siste nummer av det katolske tidssktiftet BROEN er blitt lagt ut på Internett – en stund før det ser ut til å komme i folks postkasser.

Hovedoppslaget i dette nummeret av Broen er det nye presteseminaret i Oslo og opprettelse av foreninga Seminarets venner, som er presentert slik på katolsk.no:
Oslo katolske bispedømme har fått eget presteseminar – hvordan kan du hjelpe? Først og fremst kan du hjelpe ved bønn, f. eks. gjennom Oslo katolske bispedømmes «Bønn for kall», som markeres både lokalt og sentralt hver første fredag i måneden. Det er ofte lett å glemme at en prest er mer enn en som forvalter sakramenter. En prest er gjerne involvert i den lokale katolske skolen, foretar sykeog fengselsbesøk, engasjerer seg i karitativt arbeide og katekese. Mest sannsynlig er presten også ansvarlig for menighetens administrative og økonomiske virksomhet. I tillegg deltar han i et vidt spekter av aktiviteter, hvor han møter mennesker fra forskjellige kulturer, i alle aldre og livssituasjoner.

En prests oppgaver er mange, og utdannelsen og formasjonen er lagt opp deretter. Normal studietid for en katolsk prest er syv år. I løpet av disse årene tar seminaristen minimum en utdannelse på universitetsnivå, tilsvarende en mastergrad. I tillegg må han gjennom praksis i menigheter og delta på diverse kurs. Dessuten må han gjennom et omfattende program hvor han får hjelp til personlig og åndelig utvikling. Underveis blir han grundig evaluert. … …

Men Broens lederartikkel er også interessant lesning denne gangen, og den åpner slik:

Skandaløst eller profetisk?
Pave Benedikts dristige avgjørelse

Den 24. januar 2009 offentliggjorde pave Benedikt XVI sin hittil kanskje dristigste avgjørelse – nemlig å oppheve ekskommunikasjonen av de fire tradisjonalis-tiske biskoper som lot seg bispevie av erkebiskop Marcel Lefebvre i 1988. Med dette er den viktigste juridiske faktoren i splittelsen mellom SSPX og Den katolske kirke, fjernet. Historien vil vise om dette er en profetisk pavelig avgjørelse. Det kan ganske vel hende. Det som imidlertid umiddelbart ble et faktum, er at ”timingen” og signaleffekten er katastrofalt dårlig. ….

Lenke til tidsskriftets mange utgaver ligger her – og her direkte lenke til siste nummer.

Mer om Linux – KDE 4.2

Data/blogg /

Jeg skrev for ikke lenge siden om min fornyede bruk av Linux, etter å ha brukt Windows Vista på min hjemmemaskin en hel del det siste året. Jeg begynte å bruke Ubuntu 8.10 på hjemmemaskinen før jul, og for to uker siden installerte jeg også KDE 4.2 på denne. I mitt siste innlegg skrøt jeg en hel del av KDE, men etter litt grundigere bruk syns jeg nok at Gnome fungerer bedre – det er bl.a. en del raskere. En interessant kommentar på bloggen i dag, fra Jacob, forklarer hvorfor det sannsynligvis er slik:

Desverre er nok ikke *buntu det beste alternativet om man skal anvende KDE 4.2. Når det gjelder *buntu er det begrensede ressurser for KDE, og *buntu har lidd under dette. Slik jeg ser det er det 3 alternativer for KDE 4.2 brukere for øyeblikket. Det påstås fortsatt at KDE 4 er ustabilt, men jeg er forundret over dette fordi jeg selv har hatt KDE kjørende stabilt lenge. Dette er naturligvis avhengig av hvordan distribusjonene har integrert KDE 4. Dog må det skytes inn at selv om skrivebordsmiljøet er stabilt og har god funksjonalitet så henger noen applikasjoner etter. Dette er ikke noe stort problem fordi man jo kan bruke KDE 3.5 applikasjoner dersom man ønsker det.

Etter mitt syn (andre er ikke nødvendigvis enig), så er KDE 4.2 det beste skrivebordsmiljøet jeg har sett uavhengig av OS (Inkludert Linux, OSX, XP, Vista og W7). Ikke minst er potensialet stort for at det vil bli enda bedre, og det ligger tykt av fart og entusiasme i blog’ene til KDE’s utviklere. …

Mer om Linux – KDE 4.2Les mer »

Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem.

Liturgi /

Quare faviem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhaesit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket til jorden. Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut for din trofasthets skyld! Salme 44,24-27 (43. 23-26)

I Den katolske Kirkes gamle kalender feirer vi i dag søndag seksagesima, som tilhører førfaste-perioden – som ble tatt helt bort i kalenderen fra 1969. Men denne dagen kalles fortsatt ‘såmannssøndagen’ i Den norske kirke, pga av det tradisjonelle evangeliet fra Lukas 8, 4-15 (Lignelsen om såmannen):
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En mann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og tok det. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre foll.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.

Dagens kollektbønn lyder slik: Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus: concede propitius; ut, contra adversa omnia, Doctoris gentium protectione muniamur. Per Duminum nostrum …. Og Father Z. skriver videre om denne dagen: …

Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem.Les mer »

Gud, vær mitt vern og min tilflukt, så du kan frelse meg! For du er min klippe og min tilflukt, og for ditt navns skyld vil du lede og føre meg.

Liturgi /

I overskrifta leser vi inngangsverset for denne søndagen (tatt fra Salme 31, 3-49), 6. søndag i det alminnelige kirkeår, og kirkebønna lyder slik:
» Barmhjertige Gud, du har lovet oss at du tar bolig i de hjerter som er rettskafne og oppriktige. Gi oss med din nådes hjelp å leve slik at du vil bo i oss. Ved vår Herre … «

Første lesning og evangeliet handler om sykdom og helbredelse, og i dagens preken skal jeg forkusere nokså mye på pave Benedikts brev på verdensdagen for de syke, 11. februar 2009 – som kan leses her. Første lesning og evangeliet kan leses under, og her kan man lese alle dagens bønner og antifoner og alle lesningene.

Første lesning 3 Mosebok 13,1-2.45-46
Herren talte til Moses og Aron og sa: Når noen får en hevelse, et utslett eller en lys flekk på huden, og det kan bli til spedalskhet, skal han føres til presten Aron eller til en av hans sønner, prestene. Den som er rammet av spedalskhet, skal rive sine klær i stykker og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: ”Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilholdssted. Slik lyder Herrens ord.

Evangelium Markus 1, 40-45
På den tid kom det en spedalsk til Jesus, bønnfalt ham på kne om hjelp og sa: «Dersom du vil, kan du gjøre meg ren i.» Jesus ble harm. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Så vil jeg det: Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten, og mannen var ren. Men etterpå formante Jesus ham i strenge ordelag og sendte ham straks bort med den beskjed: «Se til at du ikke lar noen få vite noe; bare gå og vis deg for presten, og frembær det offeret for renselsen som Moses har påbudt til vitnesbyrd for dem.» Men mannen gikk avsted og gav seg til å fortelle vidt og bredt om det som var hendt, slik at Jesus ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i noen by, men måtte holde til ute på landet, langt unna folk. Men de fortsatte å komme til ham alle vegne fra. Slik lyder Herrens ord.

Skroll til toppen