Den alvorligste feilen i den norske oversettelsen av messen, som er presten oppfordring «Orate fratres ..» ved offertoriet, har jeg faktisk skrevet om før (det avslørte et søk i min egen blog) – i juni 2007, men jeg tar det på nytt igjen her:

Den norske oversettelsen, i messeboka fra 1982, har i alle fall én alvorlig feil. Og det er en feil som (sannsynligvis) ikke tilfeldig berører selve offeraspektet av messen. Under offertoriet, før bønna over offergavene, sier presten: “La oss be til Gud, den allmektige, at han vil motta sin Kirkes offer av våre hender.” Og menigheten svarer: “Til lov og ære for sitt navn og til hele verdens frelse.”

Spesielt det norske svaret er her helt ugjenkjennelig, men i både oppfordring og svar blir det viktige offeraspektet – “ved prestens hender”, “prestens og menighetens offer” – uklart og nesten helt skjult. Det syns jeg er svært uheldig.

Til et tidligere innlegg er det kommet en reaksjon på språket i det norske missalet (fra 1982), for i teksten over står det nemling: «alle som sov inn i troen på Kristus». Og på korrekt norsk mener mange at det ikke heter ‘å sove inn’, men ‘å sovne inn’.

Til dette skriver en leser:
«Det som forundrer meg, er at dette språklige sammensurium blir stående i missalet / liturgien – i flere årtier. Jeg antar at det har vært slik siden det norske messetekstene post-Vatican-II må ha blitt klare for bortimot førti år siden. Jeg ble kjent med formuleringen i 1986, ved at han som nå er biskop i Oslo gremmet seg over nettopp denne formuleringen. Dette er nå over tjue år siden. … Hvorfor endres ikke denne formuleringen i missalet? Er det virkelig noen som ønsker at det skal være slik?»

Til dette kommer jeg med følgende svar, som jeg gjerne mottar kommentarer til:
Rundt 1970 var Vatikanet svært slepphendte med de nye oversettelsene av den latinske originalteksten av messen. Den engelske oversettelsen er et eksempel på de store frihetene som ble tatt; ikke så mye at språket er feil, men det er ikke høytidelig i det hele tatt, og man tok seg svært så store friheter med den latinske grunnteksten. Nå arbeider man (koordinert for hele verden) med en ny engelsk oversettelse, som skal være klar i 2010, og Vatikanet følger svært grundig med på hva som skjer – hvert eneste ord skal godkjennes av Vatikanet og aksepteres av alle de engelskspråklige bispekonferansene. Det er et enormt arbeid.

Den norske oversettelsen slapp jo også lett gjennom i 1982, men i dag er kravene så store at det vil være nesten umulig å få en ny oversettelse godkjent. Derfor tviler jeg på at man vil prøve seg med det første.

Mht. den norske oversettelsen av messen, så syns jeg ikke at språket der generelt er dårlig, men det fins noen skjønnhetsfeil. Jeg syns personlig at Gunnes oversettelse av NT, som Kirken bruker i liturgien (epistel- og evangelietekstene) er betraktelig mye dårligere – med en hel del underlige ord og uttrykk.

Teksten på minnedagen for denne kirkevigselen – for Romas domkirke, Johanneskirken i Lateranet, som er blitt feiret på denne datoen fra 1200-tallet – forteller om hvordan frelsens vann renner ut fra tempelet, at vi er Guds byggverk, Guds tempel, og om Jesus som ble rasende da han så at tempelet hadde blitt gjort om til et handelssted:

Esekiel 47:
Se, det kom vann ut under templets dørterskel mot øst, for templet vendte mot øst. Vannet rant fra husets høyre side, syd for alteret. … Dette vannet renner til bygdene i øst, videre ned til ødemarken og til slutt ut i Dødehavet. Og når det kommer ut i Dødehavet, blir vannet der friskt. Og alle levende skapninger som fins der den store bekken kommer, skal leve. Fiskene skal bli meget tallrike, for overalt der dette vann kommer, blir det sunnhet og liv.

Johannes 2:
Jesus drog opp til Jerusalem. Han kom til templet og fikk se alle dem som solgte okser, sauer og duer, og likeså pengevekslerne som hadde slått seg ned der. Da laget han seg en svøpe av rep og drev dem alle sammen ut av helligdommen, med sine sauer og okser; han strødde pengevekslernes mynt utover og veltet bordene for dem, og til duekremmerne sa han: «Få dette vekk herfra, og gjør ikke min Fars hus til en kremmerbod.»

Les alle dagens tekster her, bønnene her, og mer om dagens feiring på katolsk.no.

I noen sakristier har man visst både bildet av Peter martyren som oppfordrer til stillhet, samt et stort skilt som sier «silentium» – uten at det nytter. I en interessant artikkel på NLM-bloggen i dag fokuseres det på den viktige stillheten i sakristiet, som det så ofte er så vanskelig å oppnå. Spesielt før sændagens høymesse og andre messer der det skal skje mye, og mange ministranter er med, kan det ofte bli mye bråk og stress.

I artikkelen jeg referer til, står det bl.a.:
In practice what has often happened is that our sacristies have come to be viewed as merely utilitarian and divorced from the liturgy itself. They are simply seen as rooms for servers and clergy to vest — «backstage» if you will — often stripped of the ceremonial actions of vesting, devoid of vesting prayers and so on. While socializing can be nice of course, the sacristy should ideally be, before Mass, a place of preparation; not simply material preparation but spiritual preparation. After Mass it is a place of prayerful thanksgiving for the sacred mysteries worthily offered.

Men i instruksene for messen, GIRM 2002, står det i art. 45:
Even before the celebration itself, it is commendable that silence to be observed in the church, in the sacristy, in the vesting room, and in adjacent areas, so that all may dispose themselves to carry out the sacred action in a devout and fitting manner.

I Sacramento synges det flott gregoriansk kirkemusikk, i alle fall i én kirke, skriver the Sacramento Bee. De skriver bl.a.:

Gregorian music was practically dead in the United States in the late 1980s and early ’90s. One had to go to England to study Gregorian music. «No one wanted it, basically». Things are changing, though. .. A summer chant gathering four years ago had 40 participants – mostly refugees from failing choirs. This year it had 260 – some from growing choirs, some who seek to seed new ones.

At St. Stephen’s Catholic Church in Sacramento, the ancient musical form is sung by children and young men and women, a multiethnic choir of multicolored voices. Teens sing wearing Vans or boots poking out from beneath cassocks. They sing at Masses where toddlers babble and babies wail and adults walk in and out during services. Rehearsal is in a classroom furnished with old pews, the ceiling covered in dull acoustic tiles. The setting is mundane, but the music is ethereal. It’s ear- pleasing and eye-opening, but difficult to describe. It resonates when the men’s deeper voices are breathing the Latin phrases. When the higher voices come in, the music undulates; it flows out like unrhythmic acoustic heat: radiant music.

Se også denne videoen, som viser noe av sangen i St Stephen.

og likesom alle dør i Adam, således skal alle få livet tilbake i Kristus.

I dag feirer vi allesjelers dag – og inngangsverset er overskrift i dette innlegget.

Første lesning i messen handler om at og hvorfor det er viktig å be for de avdøde, mens andre lesning og evangeliet har som fokus mest hvor sikkert det er å høre Herren til, og evangeliet handler om vårt håp om det evige liv. Og bønnene i dag er (som i en vanlig requiemmesse) for vår kjære avdøde.

Det er mange tekster å velge mellom denne dagen (i alt 14), her har jeg tatt med tre, to som står i de norske bøkene, pluss en passende andre lesning. Allesjelers dag har nok ikke blitt feiret på en søndag i Norge siden ca 1970, derfor mangler andre lesning helt i våre messebøker. Pga. denne mangelen trykker jeg her alle bønnene og tekstene til dagens messe:

KIRKEBØNN
Herre, lytt i nåde til våre bønner. Gi oss som bekjenner vår tro på din Sønn, den oppstandne, å styrkes i håpet om den oppstandelse som venter dine tjenere. Ved vår Herre …

Første lesning 2 Makkabeerbok 12,43-46
I de dager samlet Juda inn penger blant alle sine menn og fikk inn nærmere to tusen drakmer sølv. Disse pengene sendte han til Jerusalem for at det der kunne bæres frem et syndoffer. Det var riktig og klokt gjort og viste at han regnet med oppstandelsen fra de døde. For dersom han ikke hadde ventet at de falne skulle stå opp, hadde det vært unødvendig og tåpelig å be for de døde. Dessuten hadde han for øye den herlige lønn som venter dem som dør i troen på Gud en from og gudfryktig tanke! Derfor ordnet han med dette sonofferet for de døde så de kunne bli løst fra sin syndeskyld. Slik lyder Herrens ord. …

Likesom Jesus er død og oppstanden, således skal også Gud føre til seg, med Jesus, alle som er sovnet inn i troen på ham,Les mer »

I dag feirer Kirken Allehelgensdag (og den flyttes ikke lenger til nærmeste søndag i Norge, slik vi gjorde i veldig mange år) og på katolsk.no kan vi lese følgende om festen:

Ingen har mulighet for å feire festene for alle salige og hellige som kjennes i Kirken – til det er de for mange. Derfor er en dag i kirkeåret satt av til å feire alle de kjente og ukjente hellige, som vi tror er i himmelen og kan gå i forbønn for oss hos Gud. Bevisst er saligprisningene fra Bergprekenen valgt som dagens evangelium. I Allehelgenslitaniet blir de alle anropt: Først alle helliges dronning, Jomfru Maria, deretter engler, patriarker og profeter, apostler og evangelister, martyrer og bekjennere, kirkelærere, munker og eneboere, jomfruer og enker.

Kirken har feiret en eller annen fest til ære for de hellige helt fra den primitive Kirken. Det finnes antydninger til en feiring til ære for alle martyrer …