Hvordan deltok de troende i messen i Norge før 1965?

Jeg er for øyeblikket med på et lite, praktisk seminar om den tradisjonelle latinske messen. Vi snakka i går en del om i hvilken grad de troende i TLM skal/kan svare (dvs. si eller synge) ulike deler av messen. Tydeligvis er det ulike tradisjonele rundt omkring; i Frankrike sier/synger de veldig mye, i England ingenting.

Derfor vil jeg spørre alle som husker (eller kjenner noen som husker) hvordan den katolske messen i Norge ble feira før 1965. I hvor stor grad deltok folket med svar?

Og lekfolket hadde faktisk lov til å delta i veldig stor grad:
a) First, the congregation may make the easier liturgical responses to the prayers of the priest: Amen; Et cum spiritu tuo; Deo gratias; Gloria tibi Domine; Laus tibi, Christe; Habemus ad Dominum; Dignum et justum est; Sed libera nos a malo;
b) Secondly, the congregation may also say prayers, which, according to the rubrics, are said by the server, including the Confiteor, and the triple Domine non sum dignus before the faithful receive Holy Communion;
c) Thirdly, the congregation may say aloud with the celebrant parts of the Ordinary of the Mass: Gloria in excelsis Deo; Credo; Sanctus-Benedictus; Agnus Dei;
d) Fourthly, the congregation may also recite with the priest parts of the Proper of the Mass: Introit, Gradual, Offertory, Communion.
(From: the Sacred Congregation of Rites, on the feast of St. Pius X, Sept. 3, 1958)

Den hellige Apollinaris av Ravenna

I dag feires Den hellige Apollinaris av Ravenna (bildet) i den tradisjonelle latinske messen. Ellers feires den hellige Birgitta av Sverige i dag, og Apollinaris er flytta til 20/7. På katolsk.no kan vi lese legenden om Apollinaris:

«Etter legenden stammet Apollinaris fra Antiokia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia), hvor han ble en disippel av den hellige Peter, og sammen med ham kom han til Roma. Derfra sendte Peter ham til Ravenna for å forkynne Evangeliet der som byens biskop. Først helbredet han hustruen til en romersk tribun og døpte henne sammen med mannen og hele deres hus. Dette fikk de hedenske prestene greie på, og de brakte ham til Jupiters tempel for å ofre. Men Apollinaris sa rolig at det gull og sølv som avgudsbildene var laget av, heller burde gis til de fattige. Da ble han slått til han ble liggende halvdød.

Hans disipler pleide ham til han ble frisk, og han bega seg til Ravennas havneby Classe for å helbrede en adelsmann som var stum. En besatt kvinne kom løpende mot ham, men han drev djevelen ut av henne. Deretter gjorde han korsets tegn over den stumme og helbredet ham. Gjennom disse undrene ble mer enn 500 omvendt. Nå overfalt hedningene ham igjen, pisket ham og la ham på glødende kull. Men han forkynte fortsatt evangeliet uten frykt, og de kastet ham ut av byen.

Han dro til Lombardia, hvor han skal ha vekket opp den døde datteren til patrisieren Rufus. Igjen ble han tatt, torturert og forvist, og fartet nå rundt i Moesia og Trakia, men han dro igjen tilbake til Ravenna og ble godt mottatt av den kristne menighet, men han ble angitt og arrestert. Han ble ført for bøddelen, men ga dennes sønn synet tilbake, så bøddelen ble kristen og skjulte den forfulgte på sin landeiendom i fire år.

Igjen ble han angitt av prestene, og keiser Vespasian (69-79) ga ordre om at han skulle ofre til gudene eller bli forvist igjen. Først ble han reddet av en kaptein som var kristen, men folket kom etter og denne gang slo de ham med køller til han var døende. Han levde ennå syv dager mens han formante de troende. Han døde rundt år 75 og ble gravlagt med store æresbevisninger.»

Min kone og jeg var i Ravenna i starten av juli for 8 år siden og så de fleste av de fantastiske kirkene og mosaikkene der, bl.a. kirken Sant’Apollinare in Classe, som bildet øverst er tatt fra. St. Apollinaris bærer forøvrig den type pallium som pave Benedikt innførte ved sin innsettelse som pave – og som han nå nylig har modernisert litt.

Synspunkter på flytting av katolsk prest fra Hamar

«Om arbeidsgiver sier at han ikke kan jobbe i Hamar, er det ikke sikkert vi kan gjøre mye med det», sier Heinke Foertsch i prestens fagforening TeoLogene. Selv om de vant saken, mener hun dette er en sak med bare tapere.

«Det blir en form for imperialistisk lovforståelse når man skal regulere det man ikke kan regulere», sier Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. En norsk domstol kan ikke gripe inn i hvem som har rett til å forvalte sakramenter, mener forskeren ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Oslo.

«Saken kan ende i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg», mener religionshistoriker Jens Braarvig, som Klassekampen også har intervjuet. «Det er ingen tvil om at staten har lovgivningsmyndigheten, men menneskerettighetene setter grenser for hvor langt staten kan gå i å gripe inn i kirkens anliggender.»

Klassekampen skriver om prestesaken i Hamar, faktiske opplysninger om konflikten og sitatene ovenfor, som er tatt fra Vårt Land. Jeg finner ikke dette på Klassekampens nettsider, men det er svært interessante kommentarer.

Hvordan skal man i praksis klare å “snu” alterne?

Jeg har blitt stadig mer overbevist at noe av det første som må skje for å vinne tilbake helligheten i messen, er at presten feirer messen vendt mot Gud igjen, og at de troende går tilbake til å motta kommuion knelende og på tungen. Dette burde egentlig ikke være så vanskelig, fordi ingen kirkelige dokumenter noen gang har sagt at det skal gjøres på noen annen måte, og fordi konsekvensene for de troende ikke vil bli særlig dramatiske – presten går jo ikke til alteret før til offertoriet i den nye messen.

Som inspirasjon kan vi se på bildet over, tatt fra bloggen TLM, som viser en liten kirke et sted i Canada.

Kvinner hevder at de er blitt ordinert til katolske prester

To, tre, fire ganger hvert år kommer det rapporter om at kvinner mener seg å bli ordinert til katolske prester; nå nylig skjedde det i en protestantisk kirke i Boston, for et par måneder siden lånte de lokaler i en reformert synagoge, noen ganger har vært om bord i båter o.l. Disse underlige stedsvalgene viser tydelig at disse «ordinasjonene» ikke gjøres med Kirkens velsignelse.

Vårt Land skriver om dette i dag, på en saklig måte, og Father Z. skriver også at nyhetsmediene nå ser ut til å innse at Den katolske Kirke på ingen måte regner disse kvinnene som prester (for noen få dager siden ga han eksempler på det motsatte) og han siterer The Boston Globe slik:

Group claims to ordain women priests in unsanctioned ceremony

A group advocating for the ordination of women this afternoon held a ceremony in a packed Protestant church in Boston at which it declared three women to be Catholic priests and a fourth woman to be a deacon.

The ceremony, like several others that have taken place around the world over the last six years, was denounced by the Roman Catholic church, and critics said the event was a stunt with no religious significance. The Catholic Church has consistently taught that only men can be ordained as priests, and the Archdiocese of Boston said that the women who participated in today’s ceremony had automatically excommunicated themselves by participating in what it said was an invalid ordination ceremony.

But the women who participated in the event, along with the several hundred people who spent nearly three hours in the sweltering, non-air-conditioned Church of the Covenant, said they rejected the excommunications, and believed that the women had been validly ordained. The women were vested with white chasubles and red stoles and greeted with a standing ovation as they were declared to be priests; they then helped preside over a service at which they declared bread and wine to be consecrated and offered what they said was Communion to anyone who wished to receive it.

Svært grove seksuelle overgrep i Kirken i Australia

Mandag ble følgende pressemlding sendt ut Vatikanet – om pave Benedikts møte med fire personer som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av prester i Australia:

As an expression of his ongoing pastoral concern for those who have been abused by members of the clergy, His Holiness Pope Benedict XVI today celebrated Mass with a representative group of victims. He listened to their stories and offered them consolation. Assuring them of his spiritual closeness, he promised to continue to pray for them, their families and all victims. Through this paternal gesture, the Holy Father wished to demonstrate again his deep concern for all those who have suffered sexual abuse.

In a note accompanying the communique, Fr. Lombardi specifies that «the meeting took place at the celebration of Mass in the little chapel of Sydney’s Cathedral House, where the Pope has been staying over these days. The celebration began at 7 a.m. Four people were present, two men and two women, with their attendants and a priest responsible for pastoral care and accompaniment.

Concelebrating with the Holy Father were Cardinal George Pell, archbishop of Sydney, Archbishop Fernando Filoni, substitute of the Secretariat of State, and the Pope’s two private secretaries. At the end of the Mass, the guests had the chance to speak individually to the Pope, who addressed to them affectionate words of concern and comfort.

The meeting ended shortly before 8 a.m., everything took place in an atmosphere of respect, spirituality and intense emotion. As happened in the United States, the Pope wished to meet a number of victims as a concrete way of conveying sentiments he has previously expressed on various occasions concerning the drama of sexual abuse. In Australia, he wished to do so after the events of World Youth Day, because that was the specific reason for his trip».

Damian Thompson skriver at overgrepene i Australia har vært svært alvorlige, og at paven også har tatt dem skikkelig på alvor (selv om Vårt Land mener at nyhetsmediene har fokusert upassende mye på dette): …

Bloggens nye utseende

Etter mange forsøk på å fornye bloggens utseende, håper jeg nå at jeg er kommet til mål for denne gang. Jeg har ønska meg litt større bredde på teksten (og bildene jeg legger inn der) – og generelt sett var jeg blitt lei av temaet/stilen jeg hadde brukt i godt over to år. WORDPRESS har veldig mange muligheter til å forandre og tilpasse bloggen. Det fins boksatevlig talt tusenvis av løsninger, og det er lett å gå seg vill i alle alternativene.

For å friske opp hukommelse viser jeg her det gamle temaet – et «bilde» jeg tok for nesten et år siden, da jeg også prøvde å forandre tema, SE HER:

Jeg vil gjerne også få en tilbakemelding fra leserne om hva de syns om det nye temaet – se under. Skriv eventuelt også en kommentar med mer konkrete forslag og kommentarer.

OPPDATERING:
Jeg syns nok det nye utseendet gir mer plass til teksten (og derfor forhåpentligvis vil føre til grundigere innlegg), personlig har jeg aldri likt nettsider der teksten bare er en smal kolonne. Jeg kommer også til å legge inn litt større bilder nå – 600-700 pixler brede, mot 450 pixler tidligere.

Utseendemessig ønsker jeg å legge inn et mer passende bilde øverst i venstre hjørne. Og etter forslag fra en leser har jeg lagt til en funksjon som viser de siste fem kommentarene i høyre marg. Kom gjerne med flere innspill.

[poll=5]

Om to pavemesser i Australia

Lørdag feiret pave Benedikt en messe (over) i omkirken i Sydney. Les om den HER, og se mange bilder. NLM mener det er den liturgisk beste pavemessen feiret utenfor Vatikanet.

Søndag morgen feiret paven så en messe med ferming av mange ungdommer (under) som avslutning av årets verdensungdomsdager. Les om denne HER og se mange flere bilder. Pavens alterarrangement (med sju lysestaker og stort krusifiks) og hans måte å dele ut kommunion på (knelende, på tunga) ble gjennomført i begge messene.

Les også pavens preken ved denne avslutningsmessen.

Cum clamarem ad Dominum, exaudivit vocem meam,

ab his, qui appropinquant mihi: et humiliavit eos qui est ante saecula, et manet in aeternum: jacta cogitatum tuum in Domino, et ipse te enutriet. — Exaudi, Deus orationem meam, et ne despexeris deprecationem meam: intende mihi, et exaudi me.

Da jeg ropte på Herre, hørte han mitt rop (om hjelp) mot dem som kommer meg for nær, og han ydmykte dem, han som er fra evighet og blir i evighet. Kast dine tanke på Herren, og han selv skal nære deg. — Hør min bønn, Herre, og akt ikke mitt rop ringe. Vend deg til meg og bønnhør meg.

I den gamle kalender har vi i dag 10. søndag etter pinse, og teksten over er inngangsverset på latin og norsk. Jeg finner ingen felles trekk denne søndagen med den nye messens 16. søndag i kirkeåret – ofte pleier antifoner og bønner være ganske like.

Les tekster og bønner i for 10. søndag etter pinse på latin/norsk her og latin/engelsk her.

“Dersom dine barn synder, gir du anledning til omvendelse.”

«Herre, uten deg er det ingen Gud som sørger for alle ting, ingen Gud som kan overprøve dine dommer. For din makt er rettferdighetens kilde. Fordi du er alles Herre, kan du skåne alle. Du viser din styrke når noen tviler på at din makt er fullkommen; du tukter alt hovmod hos dem som kjenner din makt. Skjønt du hersker med veldig styrke, dømmer du mildt. Om du ville, kunne du ha brukt din veldige makt mot oss; men i stedet styrer du oss med stor overbærenhet. Slik har du lært ditt folk at den rettferdige skal være menneskekjær, og du har gitt dine barn det gode håp at om de synder, gir du anledning til omvendelse.»

Slik lyder i sin helhet første lesning i dagens messe, tatt fra Visd. 12.13.16-19. Evangeliet handler om samme tema – ugresset i hveten, Matteus 13,24-43. Og i mine prekener i dag skal jeg snakke nokså konkret om omvendelse og tilgivelse.

Her kan man lese dagens tekster og antifoner/bønner.

Pave Benedikts økumeniske tale i Australia

Pave Benedikt møtte i går formiddag – i krypten under St. Mary’s Cathedral i Sydney – representanter fra mange kirkesamfunn i Australia og sa bl.a.:

Dear Brothers and Sisters in Christ,
I give heartfelt thanks to God for this opportunity to meet and pray with all of you who have come here representing various Christian communities in Australia. …

This year we celebrate the two thousandth anniversary of the birth of Saint Paul, a tireless worker for unity in the early Church. In the scripture passage we have just heard, Paul reminds us of the tremendous grace we have received in becoming members of Christ’s body through baptism. This sacrament, the entryway to the Church and the «bond of unity» for everyone reborn through it (cf. Unitatis Redintegratio, 22), is accordingly the point of departure for the entire ecumenical movement. Yet it is not the final destination. The road of ecumenism ultimately points towards a common celebration of the Eucharist (cf. Ut Unum Sint, 23-24; 45), which Christ entrusted to his Apostles as the sacrament of the Church’s unity par excellence. Although there are still obstacles to be overcome, we can be sure that a common Eucharist one day would only strengthen our resolve to love and serve one another in imitation of our Lord: for Jesus’ commandment to «do this in memory of me» (Lk 22:19) is intrinsically ordered to his admonition to «wash one another’s feet» (Jn 13:14). For this reason, a candid dialogue concerning the place of the Eucharist – stimulated by a renewed and attentive study of scripture, patristic writings, and documents from across the two millennia of Christian history (cf. Ut Unum Sint, 69-70) – will undoubtedly help to advance the ecumenical movement and unify our witness to the world.

Dear friends in Christ, I think you would agree that the ecumenical movement has reached a critical juncture. To move forward, we must continually ask God to renew our minds with the Holy Spirit

Nå skriver både Dagbladet og DagenMagazinet daglig om paven

Dagladet skriver i dag om pave Benedikt, at: Pave Benedikt hadde urbefolkningen øverst på agendaen da han møtte statsminister Kevin Rudd i dag under sitt 10 dager lange opphold i Australia.

Paven er æresgjest på den katolske kirkens verdensdag for ungdom, som egentlig varer seks dager, fra 15. til 20. juni. Over 150 000 pilgrimer fra 179 land vil være samlet i Sydney fra i dag, den største folkevandringen ”down under” siden europeerne gjorde landhogg for 220 år siden. Da de første utlendingene inntok den nye verdensdelen i 1788, hadde aborginerne rådd grunnen aleine.

DagenMagazinet skriver også, at: Verdas største kristne ungdomssamling er i gang i Sydney, Australia. Opp til ein kvart million besøkande kjem til den katolske World Youth Day, som varer frå tysdag til sundag denne veka. Ein delegasjon frå Norges Unge Katolikker er på plass i byen, etter å ha turnert den sydlege delen av landet nokre dagar. Det same er den 264. paven etter apostelen Peter, Benedict XVI, som vitjar landet for fyrste gong.

Norges Unge Katolikkers nettsider har selvsagt også informasjon om verdensungdomsdagene i Sydney, og siterer paven slik: Pave Benedikt XVI advarer verdens ungdom mot popkultur og plyndring av jordas ressurser. Samtidig roser han sitt australske vertskap for forsøkene på forsoning med Australias urbefolkning.

Paven fikk en mottakelse som vanligvis bare er rockestjerner forunt, da han torsdag gikk i land i Sydneys havn. Havnen var omgitt av tusenvis av unge katolikker som er i Australia for å delta på samlingen Verdens Ungdomsdag.

– Vår verden er blitt trett av grådighet, utnytting og splittelse. Den er lei av falske idoler og stykkevise svar, og den pines av brutte løfter, sa den 81 år gamle paven som ble hilst velkommen av medlemmer av den australske urbefolkningen aboriginene. – og henviser også til en artikkel i Aftenposten.

Hva mener pave Benedikt om anglikanerne?

Vårt Land skriver i dag at pave Benedikt ikke ønsker at konservative anglikanere skal konvertere til Den katolske Kirke. En mildt sagt svært underlig uttalelse, men her er sitatet (journalist er Astrid Dåstøl):

«Pave Benedikt XVI har kommet med uventet støtte til erkebiskopen i Canterbury, Rowan Williams. Den anglikanske kirken er preget av stridigheter rundt homofili og utnevning av kvinnelige biskoper. Forrige uke ga Kirkemøtet i Church of England grønt lys for å utnevne kvinner i bispeembeter. Paven ber anglikanske ledere finne en moden og trosorientert måte å unngå splittelse av kirken på, skriver avisen The Independent. Paven har sendt tre kardinaler til Lambeth-konferansen i Canterbury, blant dem en av sine viktigste medarbeidere.

Det går rykter om at en gruppe konservative anglikanske biskoper vurderer å konvertere til katolisismen. Paven understreker at han ikke støtter slike konverteringer. [?!?!?!] Flere sentrale personer innenfor den katolske kirken mener en slik manøver ville vært umodent gjort av de anglikanske biskopene. En annen grunn til pavens engasjement er at han har knyttet sterke personlige vennskapsbånd med erkebiskopen. …

Kirken må unngå flere skismaer og fraksjoner, mener paven. Samtidig ga han uttrykk for at han vil være forsiktig med å blande seg inn. Vi kan og må ikke gripe inn i deres diskusjoner, og vi respekterer ansvaret de sitter med, sa paven.»

En kjent engelsk katolsk blogger, Damian Thomson, karakteriserer denne typen uttalser som usanne – og refererer til at Timesonline har kommet med dem, mens Vårt Land henviser til The Independent.

Father Z (som jeg siterer ofte) sier at det er litt vanskelig å si hva pave Benedikt har ment men sine uttaler (i flyet på vei til Australia), men at han ikke skal ønske at de konverterer må være tatt ut av lufta. Han siterer bl.a. hva paven sa på flyet: … We cannot and must not intervene immediately in their discussions, we respect their own responsibility and it is our hope that schisms and new breaks can be avoided, and that a responsible solution will be found given our times, but also in fidelity to the Gospel. These two things must go together.

… We hope, and I personally pray, that together they will find the way of the Gospel for our day. This is my wish for the archbishop of Canterbury: That the Anglican Communion in communion with the Gospel of Christ and the Word of the Lord will find the answers to the present challenges.

Har Guds barn ikke noe behov for tilgivelse?

Jeg traff en prest i Den norske kirke for noen få dager siden, og han nevnte for meg en av forandringene som planlegges i denne kirkens nye liturgi (og som han regna med ville føre til stor diskusjon): At syndsbkjennelsen ved starten av gudstjenesten tas bort, siden «vi som er Guds barn ikke har noe behov for syndstilgivelse».

Så ille har jeg ikke sett det noen gang i Den katolske Kirke, men også der har jeg mange ganger sett at man toner ned behovet for syndstilgivelse og for å ydmyke seg under Herren.

I den tradisjonelle latinske messen, derimot, er det svært tydelig at vi som syndere stadig har behov for Herrens tilgivelse. Her er en del uttrykk som viser dette: Rens, o Herre, mine hender, så hver syndeflekk vaskes bort – Vask meg, o Herre, og gjør mitt hjerte rent – Jeg bekjenner … at jeg har syndet meget i tanker, ord og gjerninger – Gud gi oss forlatelse og tilgivelse, og utslette våre synder – Vi ber deg, Herre, ta bort våre misgjerninger – Rens mitt hjerte og mine lepper, allmektige Gud, du som renset profeten Jesajas lepper med gloende kull – Må evangeliets ord ta bort våre synder – frels meg ved dette ditt høyhellige legeme og blod fra alle mine synder og fra alt ondt – Ditt legeme… og ditt blod … gjennomtrenge mitt innerste, så ingen syndeflekk må bli tilbake hos meg – gi at dette offer … ved din miskunn må bli til soning for meg og for alle dem jeg har båret det fram for.

Jeg har laga en oversikt over alle uttrykkene i messen av denne type – som man finner her.

OPPDATERING
Her er formuleringa i DNKrk’s liturgiforslag:
«Syndsbekjennelse kom sent inn som et felles ledd i vår høymesse .- først i 1887. Fra gammelt av har syndsbekjennelsen først og fremst vært knyttet til skriftemålspraksis. UU1 vil understreke at syndsbekjennelse som eget ledd i gudstjenestens innledningsdel, ikke er en naturlig del av gudstjenestens ordo. Vi samles til gudstjeneste i den oppstandnes navn som frie, oppreiste og benådede mennesker, for å gå Gud i møte og gi ham vår lovprisning og vårt takkeoffer.
Så vil det være naturlig med en kollektiv syndsbekjennelse senere i gudstjenesten, etter at vi har hørt ordet og bekjent troen. Da vil menigheten gis tid til ettertanke og ransakelse i lys av Guds ord før man bekjenner sine synder og ber for kirken og verden.»

Prest fra FSSP besøker Norge

F. Benjamin Durham fra FSSP kommer til Norge neste uke. Den viktigste hendelsen under besøket er å feire en Missa sollemnis 3. august kl. 1300 i Vor Frue kirke i Porsgrunn.

Messen i Porsgrunn vet jeg ikke så mye om (min kollega i Stavanger har ferie den helga, så jeg har ingen muligheter til å reise til Porsgrunn), men F. Durham skal være i Stavanger noen dager neste uke, før han reiser videre til Kristiansand og Porsgrunn. Jeg ser fram til å kunne lære mer om hvordan den gamle messen feires av ham da.

Det var forøvrig F. Durham som feiret TLM her i Stavanger i august i fjor.

Dåpsbasseng i (det muslinske) Tunisia

I noen av de gamle romerske ruinene i Tunisia fins det også ruiner av kristne kirker (fra tida før Islam tok kontroll over området – da var jo hele nord-Afrika katolsk). Her er et bilde av det fineste (men på langt nær det eldste) dåpsbassenget i ei kirke fra den tida, i kirka St Vitalis i Sbeitla. (Les mer om det HER.)

Tilbake fra Tunisia

I går kveld kom vi tilbake fra to uker i Tunisia – første gang jeg var i et afrikansk land. Vi reiste dit først og fremst for å se på gamle romerske ruiner – pluss for å få litt sol og varme, de siste tre dagene var på et badested ved Mahdia. (Det var varmere enn vi hadde tenkt, alle dager mellom 35 og 40 grader.)

Vi besøkte disse arkeologiske stedene:
Kartago
Kerkouane (en punisk by)
Oudna
Bulla Regia
Dougga
Thuburbo Majus
Maktar
Sbeitla
El Jem

Vi var også en hel dag i det kjente Bardo-museet utenfor Tunis.

Festen for apostelfyrstene Peter og Paulus

Prefasjonen i dagens messe uttrykker tydelig hovedinnholdet i dagens feiring:

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
For vi gleder oss over hva du virket gjennom de salige apostler Peter og Paulus:
Han som først bekjente troen, og han som forklarte den til fulle;
Peter som grunnla Kirken for Israels rest, og Paulus som ble hedningenes lærer.
Deres nådegaver var forskjellige, men Kristi hushold samlet de til ett;
deres ære er den samme, og de mottok samme seierskrans.

Dagens tekster og dagens bønner i norsus ordo. TLM’s tekster og bønner for denne dagen. (I dag er disse to messene svært like.)

Skroll til toppen