Tvileren kom til tro

Liturgi /

Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Israels hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Arons hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Alle som frykter Herren, forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Stenen bygningsmenne vraket er blitt hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk. Det er underfullt i våre øyne.
Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og glede.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Kom Herre, gi oss frelse. Gi oss seier, du er Herren.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Vi velsigner dere fra Herrens hus. Herren er Gud, han skjenker oss lys.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Jeg har valgt å trekke fram reponsoriesalmen (Salme 118) fra dagens tekster, selv om folk flest tenker mest på Tomas tvileren denne søndagen. Vi hører alltid evengeliet om Tomas’ tvil nå en uke etter påskedag, men det var jo på grunn av Herrens kjærlighet, omsorg og hjelp at Tomas klarte å tro på oppstandelsen. Slik er det også med oss, om vi tillater Herren å vise oss noen av de mange gode grunnene for å tro – at Han er verdens lys, menneskenes frelser.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Italias forhold til “den nye” paven

Teologi /

Fr. John Zuhlsdorf skrev nylig en interessant artikkelen om hva slags krefter pave Benedikt kjemper med og mot i Italia, og hvordan pavens forhold til Italia har utviklet seg. Denne posten har ligget og «ventet» på min blog en ukes tid, og jeg har ikke hatt tid til å skrive noe mer av egne tanker om hvordan pave Benedikt påvirker Kirken og Italia. Men les dette selv, og dann deres eget inntrykk.

In Italy, Pope Benedict is making a huge splash. Since he was elected, the left-wing has gone nearly insane with confusion and rage. The main-stream press is waging a bitter campaign against him and the Church. The problem is that he is hugely popular especially among young people who are beginning to ask questions of their teachers and others about things they are not supposed to question (the left-wing agenda). Since the education system in Italy has been run by Communists for decades, this question asking trend is a very bad development. And… it is the Pope’s fault! If John Paul captured the imagination of young people and drew them in, they are now listening to Benedict with rapt attention. He is the only great public figure saying anything new or that makes sense. While the secularists are all shrieking about «thinking outside the box», the Pope is the only one really doing it.

Benedict XVI is handling a great number of very difficult issues both in Italy itself, in larger Europe, and within the Church. There is huge tension now because he just isn’t doing what every splinter group thinks he ought to be doing. Instead the Pope is being the Pope.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Nye nettsider for St. Olav tidsskrift

Katolsk /

Det katolske tidsskriftet St. Olav, gammelst og ærverdig, startet så tidlig som 1889, har nå (i går) fått på plass nye nettsider.

Så langt ligger det ute informasjon om tidsskriftet (vi håper det snart kommer noen utdrag av artikler) og en oppfordring til å kommentere siste nummer, nr. 3 – 2007.

Besøk sidene på http://stolav.katolsk.no

Himmelbrødet og frelsens kalk

Kirkefedre, Teologi /

Det som den salige Paulus lærer, er nok til å gi dere full forvissning angående de guddommelige mysterier dere er blitt funnet verdige til å ta del, for dere er nå blitt samme legeme og samme blod som Kristus. Han sier nemlig: ”For i den natt da han ble forrådt, tok vår Herre Jesus Kristus et brød, takket, brøt det, gav det til sine disipler og sa: ta og ét, dette er mitt legeme”. Han tok også kalken, takket og sa: ”Ta og drikk, dette er mitt blod”. Siden han om brødet sier rett ut: ”Dette er mitt legeme», hvem skulle senere vage a motsi ham? Og siden han forsikrer: ”Dette er mitt blod», hvem skulle trekke det i tvil og si at det ikke er hans blod?

La oss derfor med full visshet spise av brødet og drikke av kalken som av Kristi legeme og blod. I brødets skikkelse får du legemet, i vinens skikkelse får du blodet, slik at du, ved å få del i Kristi legeme og blod, blir samme legeme og samme blod som han. På denne måten blir vi ”Kristusbærere», siden hans legeme og blod blir spredt rundt i våre legemsdeler. Slik blir vi, ifølge den salige Peter, delaktige i den guddommelige natur. …

Himmelbrødet og frelsens kalkLes mer »

Salving i den Hellige Ånd

Kirkefedre, Teologi /

Dere er blitt døpt i Kristus, dere har iført dere Kristus og er blitt likedannet med Guds Sønn. Gud hadde nemlig forutbestemt oss til å bli hans barn, og han har gjort oss likedannet med Kristi herlighetslegeme. Dere er blitt Kristi, den salvedes, likemenn og kalles med rette ,salvede». Gud sier om dere: ”Rør ikke mine salvede». Dere er de salvede, for dere har fått den Hellige Ånds merke. Og alt skjedde med dere i bilder, for dere er Kristi bilder.

Da Kristus hadde vasket seg i jordanelven og latt vannet komme i berøring med guddommens legeme, steg han opp av det. Da kom den Hellige Ånd med selve sitt vesen over ham – likt hvilte over likt. Også dere ble salvet da dere var steget opp av døpefontens hellige vann. Dette var avbildet av den salving Kristus ble salvet med, det vil si den Hellige Ånd. …

Salving i den Hellige ÅndLes mer »

Dåpen er tegnet på Kristi lidelse

Kirkefedre, Teologi /

Dere ble leiet frem til den guddommelige dåps hellige dam, slik Kristus ble båret fra korset til gravmælet foran oss. Og hver enkelt av dere ble spurt om dere tror på Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Dere avla denne frelsende bekjennelse, og tre ganger ble dere dykket under vann og tre ganger kom dere opp igjen. Slik uttrykte dere på symbolsk vis Kristi tre dager lange opphold i graven. Slik vår Frelser tilbragte tre dager og tre netter i jordens skjød, slik etterlignet dere ved den første oppstigning Kristi første dag i graven, og ved nedstigningen etterlignet dere natten.

Den som er ute om natten, ser slett ingenting, men den som er ute om dagen, vandrer i lys. Da dere var under vannet, så dere ingenting, slik som om natten. Da dere kom opp igjen, var det som om dagen. Dere døde og fødtes på en og samme tid, for dette frelsende vann er både deres grav og deres mor. …

Dåpen er tegnet på Kristi lidelseLes mer »

Nattverdens mysterium

Teologi, Økumenikk /

Denne uka var det i Den katolske kirke tidligere innvielse av de nydøpte i Kirkens største mysterier, siden de ikke kunne få lære noe særlig om f.eks. nattverden før de var døpt – som de ble påskenatt. Jeg kikket på noen av Kirkens mysterier, og kom nokså tilfeldig over et dokument om nattverden fra 1982: Nattverden – Herrens måltid. Uttalelse fra den katolsk-lutherske samtalegruppen i Norge.

Jeg tillater meg å sitere litt fra dette dokumentet, som fortsatt er svært aktuelt, og jeg siterer fra det som skaper mest problemer i forholdet mellom lutheranere og katolikker i synet på nattverden. Fra dokumentets del II. 2 Nattverden og Kristi korsoffer:

I henhold til Jesu innstiftelse feirer vi nattverd til minne om ham som døde for våre synder og oppsto til vår rettferdiggjørelse. Derfor betegner vi ofte nattverden som et minnemåltid, hvor vi «forkynner Herrens død inntil han kommer». (1. Kor. 11:26.) (Jfr. her det såkalte anamnetiske aspekt.) Når det i innstiftelsesordene tales om å feire nattverdmåltidet «til minne om» Jesus Kristus, (1. Kor. 11:24 f) betyr det ikke bare at vi tenker på ham, men det innebærer også at han selv kommer til oss og at vi – når vi mottar brødet og vinen – ved Guds nåde får del i fruktene av hans korsoffer. I tilslutning til «Herrens måltid», § 56 bekjenner vi sammen at dette offer er det en gang for alle fullbyrdede offer for verdens synder. Det kan verken gjentas, erstattes eller utfylles. (Jfr. også §§ 38 og 61.) Nattverden er Guds gave til oss, og vi vender oss i denne hellige handling til Gud med lovprisning og takk for hans gave og med bønn om at nattverden må styrke oss til kjærlighetens tjeneste for vår neste. Takken og tjenesten skal være vårt åndelige offer. (Jfr. Rom. 12:1, Hebr. 13:15, 1. Pet. 2:5.)

Når katolikkene lærer at nattverden – foruten å være en gave fra Gud – også rettes til ham som et virkelig offer, bygger de på den overbevisning at Kristi korsoffer og messeofferet er numerisk identiske. Messeofferet føyer intet til korsofferet. Jesu offer på Golgata blir nærværende på en ublodig måte i nattverden. Jesus Kristus selv er offergaven, hengitt til oss og for våre synders skyld. Samtidig er Jesus presten som ofrer seg selv til Faderen for oss og i vårt sted som den nye Adam. (Jfr. Rom. 5:12-21.) Fordi vi er syndere, er vi ute av stand til selv å frembære et offer til Guds velbehag. Derfor bærer Jesus dette offer frem som den nye stamfar og representant for hele menneskeslekten. Dette gjelder både de levende og de døde, hvis tro Gud alene kjenner. Dermed er vi alle inkludert i Kristi offer. Bare fordi vi slik er tatt med i hans offer, kan vi si at vi (dvs. Kirken, bestående av både Kristus som hodet og oss som lemmene) frembærer et virkelig sonoffer når vi feirer nattverden.

Katolikkene mener at man overser et sentralt bibelsk aspekt (Kristus som ofrer seg til Faderen som representant for menneskeheten, jfr. Rom. 5) når man reduserer offeraspektet ved nattverden til bare et takkoffer vi frembærer for Gud. …

Nattverdens mysteriumLes mer »

Kristus er oppstandelsens og livets opphav

Kirkefedre, Teologi /

Det er gleden over vår gjenvunne frelse Paulus minnes når han utbryter: ”Som døden kom inn i verden gjennom Adam, slik får verden frelsen tilbake gjennom Kristus”, og videre: ”Det første menneske var fra jorden og var jordisk; det annet menneske er fra himmelen og er himmelsk», og han legger til: ”Likesom vi har båret den jordiskes bilde», det vil si det gamle menneskets bilde i vår misgjerning, ”slik skal vi bære den himmelskes», hvilket betyr at vi er godtatt, forløst, forsonet og renset og eier den frelse i Kristus som er blitt menneskeheten til del.

Derfor sier apostelen også: ”Begynnelsen er Kristus», det vil si at det er han som er opphav til oppstandelse og liv, ”deretter de som hører Kristus til», hvilket betyr at de som lever etter det forbilde på renhet som han satte, …

Kristus er oppstandelsens og livets opphavLes mer »

Peter og Johannes springer til Jesu grav

Katolsk /

Peter og den andre disippelen gikk da av sted ut til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. … Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. (Johannes 20,4-9)

Jeg ser i dag gjennom noen bilder fra vår tur til Paris tidligere i vår, og kom over dette bildet fra Musee d’Orsai, som passer spesielt godt akkurat nå.

Paven går mot kapitalisme og kolonialisme

Katolsk /

Pave Benedikts bok – om Jesus Kristus – ser ut til å være på 400 sider, og skal utgis på pavens 80-årsdag, 16. april. Noen utdrag fra boka er nå offentliggjort, og den ser bl.a. ut til å kritisere rike nasjoner for å «plyndre» Afrika og andre fattige pområder i verden. Paven går langt i å vise de anti-materialistiske og anti-kapitalistiske trekkene i sin tenkning. Litt overraskende siteres også Karl Marx med tilslutning, når det gjelder fremmedgjøringen av mennesket – om vi altså kan stole på forhåndsomtalen.

.. the newspaper Corriere della Sera, which is owned by the book’s publishers, Rizzoli, presented a lengthy extract. It includes Benedict’s thoughts on the parable of the Good Samaritan, who went to the aid of a traveller shunned by other passers-by after he had been stripped and beaten by robbers. While many commentators accuse the rich nations of not acting like the Samaritan, the Pope goes a big step further and compares them to the thieves.

«If we apply [the story] to the dimensions of globalised society we see how the peoples of Africa, who have been plundered and sacked, see us from close-up,» he wrote. «Our style of life [and] the history in which we are involved has stripped them and continues to strip them.»

The Pope wrote that the damage was not just material. «We have wounded them spiritually too,» he said. «Instead of giving them God – and thereby welcoming in from their traditions all that is precious and great – we have brought them the cynicism of a world without God in which only power and profit count.»

LES MER OM DETTE HER.

Paven ber katolikker holde fast på troen

Katolsk /

Ikke noe overraskende i en slik overskrift, men den er tatt fra overskrifta til en svært lang artikkel i New York Times om pave Benedikt – på forsidebildet blir paven kalt «The Anti-Secularist». I artikkelen leser vi bl.a.:

Today, as pope Benedict approaches the second anniversary of his papacy (April 19) and his 80th birthday (April 16), it seems clear that Joseph Ratzinger’s lifelong agenda — rooted in Bavarian Catholicism and his experience of Nazism — has been updated, and he is now trying to bring it to bear on the post-9/11 world.

As it routinely does with journalists, the Vatican declined requests for a papal interview for this article, but Benedict has made his objectives clear in a variety of ways. Compared with his predecessor, who was elected pope at the age of 58, he knows he has a limited time and has been rather direct in advancing his theme.

The poles of his papacy might be seen in the subjects of two books by him just being released in the United States. One is about Jesus. The other is titled “Europe Today and Tomorrow.” Benedict is one of the most intellectual men ever to serve as pope — and surely one of the most intellectual of current world leaders — and he has pinpointed the problem of the age, as well as its solution, at the level of philosophy.

His argument, elaborated in the years leading up to his election and continuing through his daily speeches and pronouncements, reduces to something like this: Secularism may be one of the great developments in history, but the secularism that holds sway in much of the West — that is, in Western Europe — is flawed; it has a bug in its programming. The mistaken conviction that reason and faith are two distinct realms has weakened Europe and has brought it to the verge of catastrophic collapse.

… If you seek a way out of the vast post-9/11 quagmire (Baghdad bomb blasts, Iranian nukes, Danish cartoons, ever-more-bizarre airport security measures and the looming mayhem they are meant to stop), and for that matter if you believe in Europe and “the West” (the ceiling of the Sistine Chapel, a bottle of Chateau Lafite Rothschild, the whole heritage of 2,500 years of history), then now, Benedict in effect argues, the Catholic Church must be heeded. Because its tradition was filtered through the Enlightenment, the thinking goes, the church can provide a bridge between godless rationality and religious fundamentalism.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighet

Kirkefedre, Teologi /

Selv om Kristus ved alt han sa og gjorde, til fulle viste at han er Gud og altets Herre, sa han til disiplene da han ville dra opp til Jerusalem: ”Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til hedningene og yppersteprestene og de skriftlærde, og han skal bli pisket og hånet og korsfestet”. Dette sa han fordi det var i samsvar med det profetene hadde spådd om det endelikt han skulle få i Jerusalem.

Siden da den guddommelige Skrift alt fra begynnelsen av hadde forutsagt at Kristus skulle dø, og lide før han døde, slik hadde den også forutsagt hva som skulle skje med hans døde legeme etter døden. Den sier også at Gud, som dette skjer med, er ute av stand til å lide og er udødelig. Ellers ville han jo ikke være Gud, med mindre vi trenger inn i ikarnasjonens virkelighet og der finner grunnlaget for på rett og verdig vis å kunne bekjenne begge deler, det vil si både at han led og allikevel var ute av stand til å lide. …

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighetLes mer »

Kristi seiersrop

Kirkefedre, Teologi /

Forstå da, mine kjære, på hvilken måte påskens mysterium både er nytt og gammelt, både evig og timelig, både forgjengelig og uforgjengelig, både dødelig og udødelig: Det er gammelt ifølge Loven, nytt ifølge Ordet, timelig gjennom forbildet, evig gjennom nåden, forgjengelig gjennom fåret som slaktes, uforgjengelig gjennom livet fra Herren, dødelig gjennom graven i jorden, udødelig gjennom oppstandelsen fra de døde. Loven er gammel, men Ordet er nytt; forbildet er timelig, men nåden evig, fåret er forgjengelig, men Herren uforgjengelig, han som ble slaktet som et lam og oppstod som Gud. «Han ble ført bort som et får for å slaktes», men han var intet får, ja, som et umælende lam, men han var intet lam. …

Kristi seiersropLes mer »

Aftenposten “dekker” pavens påsketale

Katolsk /

Aftenposten skriver i dag litt om pavens påsketale på Petersplassen i går, men de nevner faktisk ikke et eneste ord om det paven sa om påsken.

«Kjære brødre og søstre over hele verden
Menn og kvinner av god vilje!

Kristus er oppstått! Fred være med dere! I dag feirer vi det store mysteriet, fundamentet for kristen tro og håp: Jesus fra Nasaret, den korsfestede, har stått opp fra de døde på den tredje dag som Skriften forutsa.»

Slik åpnet paven sin hilsen, men det eneste Aftenposten har med er: «Ingenting positivt skjer i Irak. Paven slo ikke bare fast at det ikke skjer noe som helst i positiv retning i Irak. Han uttrykte også bekymring for at situasjonen i Afghanistan er i ferd med å bli mer blodig og ustabil.»

Paven sa riktignok 10 ord om Irak og like mange om Afganistan, men det blir mer interessant å lese dem i sammenheng. Pave Benedikt valgte seg apostelen Tomas som en sentral person i sin preken, fordi han illusterer både vår tvil og vår tro.

“My Lord and my God!” We too renew that profession of faith of Thomas. I have chosen these words for my Easter greetings this year, because humanity today expects from Christians a renewed witness to the resurrection of Christ; it needs to encounter him and to know him as true God and true man. If we can recognize in this Apostle the doubts and uncertainties of so many Christians today, the fears and disappointments of many of our contemporaries, with him we can also rediscover with renewed conviction, faith in Christ dead and risen for us. This faith, handed down through the centuries by the successors of the Apostles, continues on because the Risen Lord dies no more. He lives in the Church and guides it firmly towards the fulfilment of his eternal design of salvation.

We may all be tempted by the disbelief of Thomas. Suffering, evil, injustice, death, especially when it strikes the innocent such as children who are victims of war and terrorism, of sickness and hunger, does not all of this put our faith to the test? ….

… Dear Brothers and sisters, through the wounds of the Risen Christ we can see the evils which afflict humanity with the eyes of hope. In fact, by his rising the Lord has not taken away suffering and evil from the world but has vanquished them at their roots by the superabundance of his grace. He has countered the arrogance of evil with the supremacy of his love. He has left us the love that does not fear death, as the way to peace and joy. “Even as I have loved you – he said to his disciples before his death – so you must also love one another” (cf. Jn 13:34).

LES HELE PÅSKEBUDSKAPET HER.

Påskedagens glede

Liturgi /

Kristenhet, la lovsang tone påskens lam til ære.
Lammet som for hjorden døde,
Krist som skyldløs bar vår brøde, vil oss med vår Far forsone.
Død med liv en tvekamp stred som i under endte,
da vår konge døden led, død til liv seg vendte.
(fra påskedagens sekvens)

I dag holder jeg en preken (i de to messene jeg har) som samler seg rundt tre enkle punkt:

1
Bakgrunnen for påsken

Denne bakgrunnen er det absolutt nødvendig å ta med seg, ellers forstår vi ikke hvorfor jesus kom til jorden, hvorfor han måtte lide, dø, og oppstå fra de døde. I tekstene vi leser påskenatt, siden vi hører både om skapelsen, syndefall, frelse, løfter, kall, prøvelse.

2
Dåpen som død og oppstandelse

Kristus døde og stod opp til nytt liv. Vi dør også med Ham (dvs. vårt gamle, syndige menenske), og vi blir oppreist med ham. Den eneste obligatoriske lesningen fra Den gamle testamente påskenatt er Isarelsfolkets vandring gjennom det røde hav; der de ble begravet og oppstod til nytt liv. Og påsken er den viktigste tida for fornyelse av dåpsløftene – både i ord og gjerning, gjennom liturgien og det praktiske liv.

3
Kristus har seiret!

For å frelse oss kom Kristus til jord, gikk gjennom sin frivillige lidelse, og seiret til slutt over død og grav. Derfor jubler vi: Har Kristus seiret! – og vi har også vunnet seier over død og grav gjennom ham.

På bakgrunn av vår nød, vårt behov, er også vår glede så stor.

Paulus sier om dette i påskedagens andre lesning:
Er dere da oppstandne med Kristus, så streb etter de ting som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre! Stem tanke og sinn etter dem, og ikke etter de jordiske ting. For dere har vært gjennom døden, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Men når Kristus står frem i lyset – han som er vårt liv – da skal også dere stå frem med ham i herligheten. (Kolosserbrevet 3, 1-4)

LES ALLE TEKSTENE FOR PÅSKEDAG HER.

Påske på Petersplassen

Katolsk /

For akkurat et år siden skrev jeg fra Roma: «I dag hadde jeg den store glede å kunne bistå pave Benedikt aldri så lite, ved å hjelpe med utdelingen av kommunion under den store påskemessen på Petersplassen. Vi var vel rundt 150 prester som på denne måten delte ut kommunion til de som satt innenfor det avsperrede området på plassen – der man må ha (gratis) billetter for å komme inn. …

Dagens messe var helt normal på de fleste måter, men innledningen var litt spesiell: En diakon forkynte ved åpningen – først til alle og deretter spesielt til Simon Peter (dvs. til paven) – Kristus er oppstått! Da pave Benedikt mottok dette budskapet spesielt til seg selv, knelte han foran et ikon av Kristus i bønn og tilbedelse.»

LES MER OM DENNE MESSEN.

Påskedags morgen

Liturgi /

«Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus til Maria Magdalena. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Johannes 20, 15 – 17)

En påskehilsen

Liturgi /

Jeg mottok rett før påske denne påskehilsenen fra Elisabethsøstrene i Oslo:

Høydepunktet i vår påskefeiring er alltid påskenattsmesse i kirken til minne om Jesu oppstandelse fra de døde. ”Oppstandelsen er en eksplosjon av kjærlighet.” Jesu oppstandelse angår oss alle, siden vi får del i den gjennom dåpen.

På en helt spesiell måte deltar den Hellige Jomfru Maria i Kristi frelsesverk. La oss glede oss med henne over hennes Sønns Oppstandelse i det vi synger «Regina Coeli…». La oss be om nåde til å legge av oss det gamle mennesket for å oppstå med det nye, og la oss med brennende iver og trofasthet søke å være ett med Jesus, så vi ved vår forening med Ham kan bringe fred og glede til andre mennesker, spesielt til de mest trengende.

Jeg sender de hjerteligste hilsener i glede over Kristi oppstandelse.

sr. Asumpta med medsøstre

Bønn før man logger seg på internett

Data/blogg /

Denne bønna ble skrevet av Fr. John Zuhlsdorf for noen år siden og fins på mange språk på her. Her er den latinske og norske versjonen:

Orátio ante colligatiónem in interrete:

Omnípotens aetérne Deus,
qui secúndum imáginem Tuam nos plasmásti
et ómnia bona, vera, et pulchra,
praesértim in divína persóna Unigéniti Fílii Tui
Dómini nostri Iesu Christi, quáerere iussísti,
praesta, quaésumus,
ut, per intercessiónem Sancti Isidóri, Epíscopi et Doctóris,
in peregrinatiónibus per interrete,
et manus oculósque ad quae Tibi sunt plácita intendámus
et omnes quos convenímus cum caritáte ac patiéntia accipiámus.
Per Christum Dóminum nostrum. Amen.

Bønn før man logger seg på internett:

Allmektige evige Gud,
Du som har skapt oss i Ditt bilde,
og oppfordret oss att til å søke det som er godt, sant og vakkert,
spesielt i Din enbårne Sønns, vår Herres Jesu Kristi, gudommelige person.
Vi ber at Du gjennom den hellige biskop og kirkelærer Isidors forbønn
vil gjøre de slik at vi på våre reiser gjennom internettet
retter hender og øyne mot det Du finner velbehagelig,
og at vi behandler alle vi møter med kjærlighet og tålmodighet.
Ved Kristus vår Herre. Amen.

Katolsk støtte til biskop Kvarme

Katolsk /

Broder, bli hvor du er.
Det er trist å måtte fastslå det, men alt er nå tillatt i angrepene på biskop Ole Christian Kvarme. Det foreløpig mest foruroligende innlegg mot ham sto på trykk i Aftenposten 28. mars, nemlig Agnete G. Haalands appell: «Trekk deg, Kvarme!»

Jeg oppdaget dessverre litt sent at vår egen biskop Bernt Eidsvig hadde et støtteinnlegg til biskop Kvarme i Aftenposten for en uke siden. Der skriver han som konklusjon:
Provokasjonen (fra Kvarme) synes å være at han fremdeles er enig i Den norske kirkes vedtak om at samboende homofile ikke kan ha prestetjeneste). Da må jeg i rimelighetens navn be om at belastningen for dette fordeles litt mer likelig, for det kristne syn på ekteskap og homofilt samliv har vært temmelig enhetlig fra apostlenes tid og frem til vår egen. Dette syn kan selvsagt diskuteres, men det er ikke legitimt å æreskjelle en bestemt teolog fordi holder fast ved det.

«Æreskjelle» er et sterkt ord, men jeg finner ikke noe som er mer dekkende. Han er «en snever, trangsynt, fordømmende biskop. En biskop som ikke stiller seg på de undertryktes side. En biskop uten respekt for menneskeverdet,» for å nevne noen av karakteristikkene. Har Haaland lyttet til Kvarmes prekener, lest hans artikler og bøker, særlig om det palestinske spørsmål, kjenner hun hans engasjement for kristen fornyelse i storbyene, har hun samtalt med ham om de andre verdier hun nevner?

LES HELE INNLEGGET I AFTEPOSTEN HER.

Har hun latt ham komme til orde?

Skroll til toppen