Det katolske tidsskriftet Broen på internett

Data/blogg, Katolsk /

Den katolske kirke i Norge har i flere år hatt et tidsskrift som sendes til alle katolske familier i Norge annenhver måned. I dag ble alle nummer fra de siste tre år lagt ut på nettet – i pdf-format, slik at man kan laste dem ned og lese dem på egen datamaskin.

Noen (som jeg) får disse bladene i posten, men så er det vanskelig å oppbevare dem over lang tid etc. Jeg syns i alle fall det ofte er greiest å ha tilgang til slike ting fra datamaskinen. Og ikke for å skryte (for mye), så var det min henvendelse i går ettermiddag som førte til slikt øyeblikkelig resultat – sannsynligvis har også andre oppfordret redaksjonen til akkurat det samme. HER KAN FÅ TILGANG TIL BLADENE.

I tillegg bør det nevnes at Den katolske kirke i Norge svært gode og godt besøkte nettsider (over 40 000 unike gjester og opp til 400 000 sidevisninger hver måned), med tusenvis av artikler, god søkefunksjon, nyhetsoppdateringer, oversikt over katolske nettsteder over hele verden etc. BESØK GJERNE www.katolsk.no selv.

Hvordan få mer ut av messen?

Katolsk, Liturgi /

Det fins stadig flere blogger, både i Norge og i andre land. Jeg kom nylig over en ny blog, utgått fra arbeidet for katolske studenter ved et universitet i Texas. De svarer bl.a. på mange spørsmål om den katolske tro. Her er hovedpunktene i svaret på spørsmålet: «Hvordan få mer ut av messen?»

1 – Forbered deg godt før du går i messen
2 – Sørg for at du har en god instilling til det som skal skje i messen
3 – Delta aktivt
4 – Lytt til Guds ord og vær forberedt til å bli forandret av Ordet
5 – Vit hva trosbekjennelsen inneholder og framsi den med overbevisning
6 – Gi tiende
7 – forstå hva som skjer når du mottar Kristus i eukaristien
8 – Fortell andre mennesker om Kristus

LES HELE SVARET HER, og gå til bloggens hovedside her.

Allehelgensdag

Liturgi /

Evangelieteksten på denne (felles) høytiden for alle de hellige er som vanlig fra Matteus 5, de såkalte saligprisningene. Her beskriver Jesus hvem disse hellige er, de som skal få komme inn til gleden i himlenes rike.

Men hos oss her i Stavanger skal jeg legge mest vekt på hvor mange de er disse hellige som er gått foran oss. Vi skal be Allehelgenslitaniet i messen, der man sier navnene til mange titalls helgener, og etter hvert navn sier vi: Be for oss. Jeg skal også be den første eukaristiske bønn og nevne de ca 20 helgener som er med der.

Jeg vil her bare ta med litt av søndagens første lesning, som også nevner hvor mange disse hellige er, fra Johannes Åpenbaring kap. 7:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. … En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.»

LES DAGENS TEKSTER HER.

Den hellige Karl Borromeus

Liturgi /

I dag feirer kirken den hellige Karl Borromeus, den andre av de to store erkebiskopene i Milano – den første var den hellige Ambrosius. I dagens første tidebønner (Matutin-bønnen) leste jeg biskopens formaning til prestene og råd om hvordan man kan utvikle en sunn og sterk spiritualitet, svært aktuelt også i dag. Noe av dette leser vi også på www.katolsk.no’s sider om Karl Borromeus – 1538-1584.

Karl hadde en spesiell kjærlighet for liturgien og tok seg alltid god tid med den, samme hvor travelt han hadde det. Han tok også initiativ som førte til bevaring og fornyelse av den ambrosianske liturgien i Milano. I tillegg stiftet han et brorskap for tilbedelse av Det hellige Sakrament. Han var også trofast i å praktisere indre bønn, og en gang fortalte han sitt presteskap at ingenting er mer nødvendig for dem enn å praktisere indre bønn; den skulle komme før, under og etter deres gode gjerninger.

LES MER OM HAM HER.

Bønn for de avdøde

Katolsk /


I går hadde vi Alle sjelers dag, da vi spesielt ba for våre avdøde.

Det er vanlig i de fleste menigheter å be for alle som døde i løpet av det siste året. Men det er også vanlig å be for andre avdøde, som familiemedlemmer eller andre personer man opplever som viktige. Bilde viser at pave Benedikt ber for pave Pius XII, som døde i 1958. Han ba også for de andre pavene som ligger begravet ved siden av Pius, i krypten under Peterskirken.

På denne bloggen kan man lese (og se bilder) både av pavens bønn for flere av de siste pavene i går, samt hans besøk på det pavelige universitetet Gregoriana i dag.

Italienere ber om helgeners forbønn

Katolsk /

Det italienske ukemagasinet, Famiglia Christiana, gjorde nettopp en undersøkelse som ble offentliggjort 31. oktober – dagen før Allehelgensdag, som i Norge feires søndag 5. november i år. Undersøkelsen viste at 70 prosent av italienerne ber om helgenenes forbønn, tall som viser at folkereligiøsiteten fortsatt er sterk i Italia, til tross for den sterke sekulariseringen i Europa.

Padre Pio, the Capuchin stigmatic and healer canonized by John Paul II on June 16, 2002, under the name Saint Pio of Pietrelcina, topped the poll, with 31 percent of Italians saying they’ve asked for his help. In second place, at 25 percent, was St. Anthony of Padua.

I undersøkelsen kom både jomfru Maria og Jesus svært dårlig ut, men personlig lurer jeg på om ikke disse tallene må være feil; for ber ikke italienerne Hill deg, Maria eller Fadervår? I alle tilfeller så leser vi: The fact that the Madonna and Jesus are very little invoked, that the preference goes to the saints and that it’s not understood that we’re talking about different levels, is a sign that our Christians are very ignorant, despite years of catechesis and religious instruction in schools.

LES MER OM DETTE HOS JOHN ALLEN.

Evig liv er ikke en myte, men en framtid som gir mening til det daglige liv

Katolsk, Teologi /

Pave Benedikt snakket onsdag om temaer som har med ukens to store fester å gjøre; Allehelgensdag og Alle sjelers dag. Der sa han bl.a.:

Does modern man still expect eternal life, or does he consider it as part of a worn out mythology? In this day and age, we are so much absorbed by things of this world that it is sometimes difficult to think about God as a player in history and our lives.

Human existence, by its very nature, tends towards something greater, something that transcends itself. The longing for justice, truth and complete happiness in human beings cannot be suppressed. …

Sometimes Christians, too, seem to view “eternal life” as something quantitative, as “a life that lasts forever”. In fact, it is “a new quality of life, fully immersed in God’s love, one that frees us from evil and death and places us in endless communion with our brothers and sisters who partake in the same Love.

LES MER AV PAVENS ANGELUS-BUDSKAP.

Alle sjelers dag – bønn for de avdøde

Katolsk, Liturgi /

Alle sjelers dag er dagen katolikker minnes og ber for de avdøde, men Allehelgensdag handler om Kirkens helgener. Den norske kirke minnes jo de døde på sin Allehelgensdag – ikke helgener (som de ikke har), og det ber heller ikke for de døde (så navnet på dagen er noe forvirrende).

I våre kirker leser vi gjerne en lesning 2. Makkabeerbok (12,43-46), som viser at det er godt å bære fram offergaver og bønner for de avdøde, så de kan få hjelp når de skal renses fra sin syndeskyld (i skjærsilden). Slej lyder teksten vi leser:

I de dager samlet Juda inn penger blant alle sine menn og fikk inn nærmere 2.000 drakmer sølv. Disse pengene sendte han til Jerusalem for at det der kunne bæres fram et syndoffer. Det var riktig og klokt gjort og viste at han regnet med oppstandelsen fra de døde. For dersom han ikke hadde ventet at de falne skulle stå opp, hadde det vært unødvendig og tåpelig å be for de døde. Dessuten hadde han for øye den herlige lønn som venter dem som dør i troen på Gud – en from og gudfryktig tanke! Derfor ordnet han med dette sonofferet for de døde, så de kunne bli løst fra sin syndeskyld.

LES ALLE TEKSTENE FOR ALLE SJELERS DAG HER.

Trosbevegelsen og liturgisk, historisk kristendomsforståelse

Økumenikk /

Vårt Land hadde i dag en artikkel med overskriften: Ekman tilbake i kirken. Det handler om noe av det samme som jeg skrev for noen måneder siden; at flere pinsevenner o.l. etter hvert får mer sans for liturgien og sakramentene. For bare et par dager siden fikk jeg også en telefon fra en MF-student som arbeider med akkurat de spørsmålene. Da kunne jeg ikke si mer om dette temaet, mer her får vi litt mer informasjon.

Vårt Land skriver: Ekman var ordinert prest i den lutherske folkekirken, og arbeidet i mange år som studentprest i den svenske Lagsbevegelsen. Men de siste 25 årene har Ekman vært den sentrale lederen i det som er kalt «trosbevegelsen», med skarp kritikk av folkekirken og de historiske kirkesamfunn som varemerke.

I det siste har Ulf Ekman kommet på nye tanker, skriver svenske Dagen. «Gud sa til meg: Du har ingen rett til å kalle gamle kirker døde», sier han nå. Etter høymessen deltok han i en panelsamtale, der han ga uttrykk for stor grad av selvkritikk.

LES MER OM DETTE i artikkelen i svenske Dagen.

Bønn for preste- og ordenskall i Oslo Katolske Bispedømme

Katolsk /

Kall er Guds svar på vår bønn

Jeg ble i dag minnet om at vi kommende fredag, 3. november, skal be om at mennesker må kalles av Gud til å gjøre spesiell tjeneste i vår kirke. Biskop Eidsvig har nemlig bestemt at det hver første fredag i måneden skal feires messe for preste- og ordenskall i samtlige menigheter i hele bispedømmet.

I Oslo følges disse messene alltid opp med en samling etterpå, der ulike kongregasjoner får presentere sitt arbeid. Hvordan bønnen i messen skal følges opp rundt om i landet, bl.a. her i Stavanger, er vel fortsatt noe uklart.

I invitasjonen leser vi: Messe og treff er særlig myntet på alle som på en eller annen måte engasjeres i eller av preste- og ordenskall. Både de som har sitt eget kall i bønnen og de som har andres kall i bønnen er velkommen!

LES MER OM DETTE HER.

Teologisk samtale mellom katolikker og muslimer

Teologi /

Etter pave Benedikts mye omtalte foredrag i Tyskland om fornuftens plass i Gudsforholdet – der han også kort nevnte islams gudsbilde og profeten Muhammed – ser vi nå spirene til en samtale mellom muslimske og katolske teologer.

De to som så langt har samtalt om dette er katolikken Alessandro Martinetti og muslimen Aref Ali Nayed. Forskjellen i Gudsbildet er at muslimer hevder at Gud ikke er bundet av noe, heller ikke av fornuften, men slik kan aldri en kristen uttrykke seg.

Nayed skriver bl.a.: The Pontiff is striving to convince a secular university that theology has a place in that reason-based setting. However, this should not go so far as to make God subject to an externally-binding reason. Most major Christian theologians, even the reason-loving [Thomas] Aquinas never put reason above God.»

Martinetti svarer så: In Nayed’s view, then, saint Thomas “never put reason above God.” But not placing reason above God is not the same thing as asserting, as Nayed does, that “God is not externally bound by anything, including reason,” and that reason “can be a grace of God that is normative because of God’s own free commitment to acting consistently with it.”

LES MER OM DETTE HER.

En uvanlig biskop i USA

Katolsk /

Biskop Fabian Bruskewitz i Nebraska sa i et foredrag 19. oktober: «La det være vår bønn at Gud vil gi oss, her og nå, karft til å våge å være forskjellige, til å stå for det Kristus lærer oss uansett hva det måtte koste.»

Bruskewitz er en ganske uvanlig biskop, han konservativ og våger å gjennomføre det han står for innenfor sitt eget bispedømme, et bispedømme som bl.a. utmerker seg ved å ha et stort antall prestestudenter. Han sier bl.a. i sitt foredrag:

I have chosen for the title of my talk «Facing the Crisis: Some reflections on the Current Crisis in the Church.» …. As she journeys through history and into our time and place, the Catholic Church carries deep within her the assurance of Jesus Christ that she will last until the end of time, and they he will be with her until He comes again in glory on the clouds of heaven. …

That being said, we should however, realize that the Catholic Church in the United States, and to a large extent throughout the Western World, is facing a very formidable series of crises. …


LES HELE FOREDRAGET HER.

Bok om paven

Katolsk /

Se de flotte bildene av pave Benedikt – en søt liten gutt og en ivrig, sympatisk ung prest, i tillegg til bildene fra vår tid. Jeg kom over Peter Seewalds nye bok som rett og slett heter: Pope Benedikt XVI. Jeg har lest de to tidligere bøkene Seewald har skrever om Ratzinger, og skal vel om ikke lenge lese denne også.

På Amazons sider leser vi følgende om boken: Do you know the real Pope Benedict? Journalist Peter Seewald does. After writing an unfair attack on Cardinal Ratzinger, he was urged by Catholic readers to meet with the man he was maligning. He did so—and the result was two book-length interviews, Salt of the Earth and God and the World. Seewald also returned to his Catholic faith, saying that Ratzinger was the one who “taught me what it meant to swim against the stream.”

This book, written mainly by Seewald, describes the paths of Joseph Ratzinger’s life from his birthplace in Bavaria all the way to being the first German Pope in 482 years. It is lavishly illustrated with a collection of over 150 of some of the most personal, and most surprising, photographs. These show the Pope as he really is: “a humble servant in the vineyard of the Lord”.

DENNE BOKEN KAN MAN FINNE HER PÅ AMAZON.

Søndagens tekster – 29. oktober

Liturgi /

Kommende søndag er det 30. i det alminnelige kirkeåret – etter katolsk nummerering. Teksten ehandler aller mest om frelsen, utfrielse Gud gir oss. Dette temaet illustreres i føreste lesning og salmen med Israels utfrielse fra eksilet i Babylon. Fra bibelens salme 126 hører vi de kjente versene: Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende. Vår munn var full av latter; vår tunge sang av fryd.

Da het det blant folkene: «Store ting har Harren gjort for dem.» Ja, Herren har gjort store ting for oss, og vi ble fulle av glede.

I evangeliet hører vi om den blinde som satt utenfor Jeriko, og røpte med høy røst da Jesus kom forbi: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stoppet og helbredet ham, så fulgte han Jesus videre på veien.

Men denne søndagen kommer jeg også til å ta opp i min preken temaet om offer og Kristi prestetjeneste fra 2. lesning, fra Hebreerbrevet 5: En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. … heller ikke Kristus har tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.»

LES ALLE TEKSTENE HER.

Kan en kirke dø?

Teologi /

«Storbritannia viser verden hvordan religion slik vi kjenner den kan dø.» Dette sier historikeren Callum Brown ved Universitetet i Dundee Skottland. Han er pessimistisk når han ser fremover, og bemerker at etter to generasjoner uten kirkegang for store folkegrupper, vil de være svært vanskelig å snu utviklingen.

Bagrunnen for disse dystre utsagnene er en undersøkelse som viser at kirkesøkningen i Storbritannia stadig går nedover, ikke så raskt som på 90-tallet, men det går forsatt nedover. For katolikker er det trist å lese at dette også gjelder Den katolsk kirke.

I Norge er de katolske kirkene breddfulle, men det er også slik hos oss at vi mister mange medlemmer – men dette skjules av at vi stadig får så mange nye.
LES HELE ARTIKKELEN OM KIRKESØKNINGEN I STORBRITANNIA HER.

Nattverdens hellighet

Katolsk /

Jeg leste nylig en interessant blog-post om hvordan nattverden skal feires i våre (katolske) kirker; mer konkret om hvem som kan purifisere kalk, patena og ciborium etter kommmunion. Egentlig handler det vel om hvor hellig nattverden er, eller hva det betyr at det er Kristus vi mottar i det forvandlede brød og vin.

For ikke så lenge siden var den eukaristiske fasten lang og streng (fra midnatt), det var helt utenkelig at vanlige troende kunne røre ved de innviede elementer etc. Dette ble moderert noe fra midten av 50-tallet, og noen steder er det kommet så langt at det nesten blir et vanlig måltid; det kan brukes vanlige mugger, glass og tallerker til nattverden (selv om det egentlig er forbudt), og det er naturlig at hvem som helst kan ta «oppvasken» etter at nattverden er ferdig.

Man må kanskje være katolikk for å forstå de reglene som beskrives i denne bloggen.

Alle sjelers dag – skjærsilden

Katolsk, Teologi /

Mange vet sikkert at neste uke, 2. november, markerer vi Alle sjelers dag. Noen vet kanskje også at mens Den norske kirke på alle helgens dag egentlig minnes de døde, og ikke helgener, så feirer Den katolske kirke to fester i starten av november. 1. november (eller første søndag i november) feirer vi Alle helgens dag og 2. november Alle sjelers dag.

Den første av disse dagene feires alle helgener som ikke (er så viktige at de) har sine egne festdager, mens den andre dagen minnes vi og ber for våre avdøde. Hvis vi så spør hvorfor vi ber for de avdøde, så er svaret: For å hjelpe dem i renselsen i skjærsilden.

Biskop Leonard Blair i Toledo, Ohio, USA, skriver en artikkel ganske klart og tydelig om hva skjærsilden er og betyr, og hvorfor vi derfor ber for de avdøde.

I would like to focus on the fact that next month — November — is the month traditionally devoted to the prayerful remembrance of the dead. …. …. (It is) the souls in purgatory, who are the special focus of the month of November. Except for those dead whose presence in heaven is confirmed by miracles and the church’s canonization, we simply cannot know the state of a deceased person’s soul. God alone is capable of comprehending with exquisite justice and mercy the truth of each and every person. Since we cannot know even ourselves, much less others, as God knows us, it is an ancient instinct of Catholic piety, firmly rooted in doctrine, that we commend to the mercy of God all those who have passed from this world.

Heaven is no doubt home to countless saints — including relatives and friends — whose names will never appear on the church calendar. But we do the dead no eternal kindness by denying the possibility that on the other side of the grave they may still have to face some purification from the effects of sin. When I die, I certainly want the benefit of Masses and prayers offered for me. This makes no sense if we are all ready to be canonized at our death.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

1250 mennesker i kirken en vanlig søndag

Generelt, Katolsk /

Jeg skrev i går et innlegg på vår menighets nyhetsblogg, det var en beskrivelse av hor mange mennesker som kom i St. Svithun kirke sist søndag; 1250 mennesker til sammen på de fire messene. Det er mange menensker, og en stor utfordring for prestene og andre som har oppgaver i menigheten. Klarer vi for eksempel å følge opp alle disse menenskene på andre måter?

Les dette inlegget her: http://blogg.katolsk.no/Stavanger/arkiv/37 om dere ønker det, og kom gjerne med kommentarer og synspunkter på det jeg (og andre) har skrevet.

Hvordan skal dåpen rett vektlegges?

Teologi, Økumenikk /

Det Bibelen sier om dåpen, bør være viktig for oss, skriver Brynjulf Hoaas i dag i avisa Dagen. Han er luthersk teolog og opplever at det i mange tilfeller oppstår en polarisering der man fra folkekirkelig hold legger mye vekt på dåpen og lite vekt på trua, mens en del i lekmannskretser er mye opptatt med trua og lite med dåpen. Det syns han er uheldig.

Hoaas sier: I Bibelen er frelsa og gjenfødelsen knytta til dåpen, men ikke eksklusivt. Det nye i dåpen viser seg nettopp i trua …. Bibelen kjenner ikke til noko skjult dåpsliv. Den som ikke trur er åndeleg død. Styrken i bedehuset har vært betoninga av dette. Styrken i et meir sakramentalistisk syn har vært at man er klar på gjenfødelsen i dåpen. Svakheten hos begge er at sammenhengen mellom dåp og tru ikke alltid har blitt gjort tydelig.

Les hele artikkelen i Dagen her.

Dette er også et aktuelt spørsmål i den katolske kirke. Vi legger selvsagt stor vekt på dåpen, men står nok også i fare (i praksis, blant en del katolikker i vårt land i alle fall) for å legge for liten vekt på tru og på den kristne livet som skal følge fra dåpen.

Forholdet mellom tro og fornuft

Generelt, Teologi /

Hvem lanserte hypotesen om at tro og fornuft er fiender? Sapere aude, å våge å tenke på egen hånd, det var opplysningstidens krigsrop. Fornuften måtte til slutt seire og befri menneskene fra overtro og virke for sekularisering, var holdningen.

Slik starter Anders Piltz en interessant artikkel i det svenske katolske tidsskriftet Signum. Et stykke nede i artikkelen skriver han også: Påvens omdiskuterade föreläsning i Regensburg hade udden riktad, inte mot islam, utan mot Europas destruktiva förnekande av sina egna kristna rötter. Han försökte övertyga sin akademiska lyssnarskara om att teologin, den rationella dialogen om Gud och existensen, tillför det västerländska samhället en oersättlig möjlighet till ett konstruktivt samtal också med de andra stora kulturerna i världen, främst bland dem islam, som ser religionen som ett omistligt värde, inte en belastning.

Les hele artikkeln her.

Skroll til toppen