En av mine svigerinner i USA (jeg har fem!) skriver at hun i gårsdagens nettutgave av «Sojourners magazine»:http://www.sojo.net/ har lest at en lærer ved det kjente Wheaton College ved Chicago er blitt oppsagt fordi han ble katolikk. Han ble ansatt for å undervise i Thomas Aquinas’ filosofi, men lesningen av denne store katolske filosofen førte til at mannen ble katolikk.
«LES ARTIKKELEN HER»:/blog/fil/06_wheaton.htm
Det er ganske tydelig at det har blitt et bedre klima mellom Den katolske kirke og protestanter, spesielt av den mer radikale typen (kirkelig sett). For litt over ett år siden ble vi katolsk prester i Bergen for første gang invitert med i byens predikantring. Siden den gang ble for det første jeg i høst bedt om å innlede om hvorfor jeg ble katolikk ( «SE HER»:/blog/arkiv/54 ), deretter hadde St. Paul menighet i forgårs (4/1) predikantringen på besøk hos oss.
Temaet for møtet var at redaktør Odd Sverre Hove fra Dagen snakket om den kristne dagspresse i vår tid, men før møtet begynte, ville alle gjerne ha en omvisning i kirken. De var svært interessert i å se hvordan vi har det, og stemningen på samlingen var svært god.
30/12-05 ble et hyrdebrev fra de nordiske katolske biskopene om ekteskapet og familien offentliggjort. Brevet går gjennom den kristne læren om ekteskap og familie og sier bl.a.:
Fra begynnelsen av har Kirken vært seg bevisst ekteskapets og familiens høye verdi, men også vanskelighetene forbundet med dem. Jesus Kristus hadde stilt så høye krav til ektefellene at disiplene ropte ut: «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.» (Mt 19, 10). Herren beroliget dem riktignok, men tok ikke tilbake noen av sine fordringer til ekteskapsbåndets uoppløselighet og ektefellenes ubetingede troskap. Han gjorde det også klart at barn alltid har krav på oppmerksomhet og ømhet, og at de aldri må skyves til side (kfr. Lk 18, 15-17).
«HELE BREVET KAN LESES HER»:http://www.katolsk.no/info/nbk/20050912.htm
Pave Benedikt XVI holdt sin første midnattsmesse som pave – og holdt en ypperlig tale, som han avsluttet med å henvise til nattverden, slik:
Among Christians, the word «peace» has taken on a very particular meaning: It has become a name for the Eucharist. There Christ’s peace is present. In all the places where the Eucharist is celebrated, a great network of peace spreads through the world. The communities gathered around the Eucharist make up a kingdom of peace as wide as the world itself. When we celebrate the Eucharist we find ourselves in Bethlehem, in the «house of bread.» Christ gives himself to us and, in doing so, gives us his peace. He gives it to us so that we can carry the light of peace within and give it to others. He gives it to us so that we can become peacemakers and builders of peace in the world. And so we pray: Lord, fulfill your promise! Where there is conflict, give birth to peace! Where there is hatred, make love spring up! Where darkness prevails, let light shine! Make us heralds of your peace! Amen.
Kardinal Schönborn fra Wien ble lagt merke til da han tidligere i år skrev en artikkel i New York Times om det katolske synet på skapelsen. Han har arbeidet videre med dette spørsmålet og holdt i høst to bibeltimer om emnet. De kan leses her
Jeg sendte et innlegg til Vårt Land etter Lønnings siste innlegg – jfr. min blog for 25/11 – men det har ikke blitt trykket. I mitt innlegg skrev jeg at:
Her impliserer Lønning (igjen) at Jesu ønske om at alle kristne skulle være ett, automatisk skulle føre til åpne nattverdbord, men så enkelt er det selvsagt ikke. Dessuten antyder han (og det er det som sjokkerer) at det skulle kunne være mulig for katolikker å tenke på Kristi ord og Kirkens læreembede som to adskilte ting; to enheter som skulle kunne stå i motsetning til hverandre. ….. Å antyde overfor Den katolske kirke at dens troende og dens prester burde ta skjeen i egen hånd, siden Læreembedet her tydeligvis tar feil, syns jeg avslører en svært uklar forståelse av vår Kirke. Vel kan også katolikker noen ganger bli utålmodige, og arbeide for og håpe på forandring, men vi vet at vi som Kirke tar slike viktige avgjørelser sammen, ledet av vår pave og våre biskoper.
Jeg ser også at jeg har skrevet to andre innlegg til Vårt Land det siste året som heller ikke er blitt trykket; og de to andre handler også om samme emne; om de gjenstående problemerne mellom katolikker og protestanter mht. kirkesynet. Er det temaet som Vårt Land syns ikke passer eller er så aktuelt, eller er innleggene dårlig skrevet?
Etter at vi hadde ventet på det i flere år, ble dokumentet som omhandler muligheten for homofile til å bli presteordinert i Den katolske kirke offentliggjort i går. Temaet er viktig nok, men likevel ble jeg overrasket i går kveld da BBC-world dekket saken mellom 10 og 15 minutter i hver nyhetssending utover kvelden.
Dokumentet er ganske strengt, men gir likevel en åpning for kandidater som vel har strevd med homoseksuell praksis, men som i minst tre år før diakonvielsen har vist at de kan leve et liv i sølibat.
Hele dokumentet, pluss en nyhetsmelding, «KAN LESES HER»:/blog/fil/05_nov_homosexual.htm
Jeg leser regelmessig katolske blogger fra USA, og leste nettopp i en som heter «Pontifications» om hvordan den katolske messen virkelig bør feires. I Norge er det heldigvis sjelden at messen blir feiret skikkelig slapt eller uverdig (slik det dessverre ofte skjer i noen andre land). Likevel kan det være av interesse også for oss å lese kommentaren om messefeiringen. «LES DEN HER»:http://catholica.pontifications.net/?p=1217
For et par dager siden svarte Per Lønning på reaksjonene på hans innlegg ved bispesynoden i Roma i høst. Mye av det han skriver, kan man være enig i, men han sjokkerte i alle fall meg når han skriver:
«.. til de ikke få av Romer-kirkens egne som tydelig har vist at de, med henvisning til nytestamentlige grunnsannheter, kjenner uro ved fastlåst praksis? Skulle formell innordning under én overhyrde i Roma ha forkjørsrett fremfor bekjennelsen til Jesu Kristi ene legeme – hva sier da vårt vitnesbyrd til den verden som vi kristen enhet skulle vinnes til tro?»
Min kollega her i Bergen, diakon Gunnar Wicklund-Hansen, holder akkurat nå på å oversette det nye kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme, og derfra tar jeg meg et par spørsmål og svar som handler om dette skillet/ denne motsetningen mellom Bibelen og Kirkens læreembedet som Lønning mener fins. Selv håper jeg å kunne skrive et svarinnlegg til Vårt Land om et par dager.
16. Hvem tilkommer det å fortolke trosarven på en bindende måte?
Den bindende fortolkning av trosarven tilligger alene Kirkens levende læreembete, det vil si Peters etterfølger, biskopen av Roma, og biskopene i fellesskap med ham. Det tilkommer også læreembetet, som i Guds ords tjeneste besitter sannhetens sikre nådegave, å definere dogmer. Disse er formuleringer av sannheter som den guddommelige Åpenbaring inneholder. Denne autoritet strekker seg også ut til sannheter som står i en nødvendig sammenheng med Åpenbaringen. (85-90, 100)17. Hva er forholdet mellom Skrift, tradisjon og læreembete?
De er så nært knyttet sammen at ingen av dem består uten de andre. I fellesskap bidrar de, hver på sitt vis og under innflytelse av den Hellige Ånd, til menneskenes frelse. (95)
Jeg fikk i går en e-post fra København, fra Erling Tiedemann, som er en kjent skikkelse i den danske katolske kirke. Han sier hyggelige ting om min weblog og mine hjemmesider, og opplyser også om et dansk katolsk tidsskrift han selv står bak «www.catholica.dk»:http://www.catholica.dk Her fins det mange interessante ting fra den katolske kirkes liv i verden, over satttil dansk. Bl.a. kan man finne den lutherske biskop Mark Hansons tanker etter møte med pave Benedikt – «les det HER i pdf-format»:http://www.catholica.dk/fileadmin/1075/catholica.dk_1075-12.11.2005-Benedikt_XVI_og_biskop_Mark_Hanson-Den_broderlige_dialog_er_udfordret.pdf
Det er også startet en katolsk podcasting i Danmark, «www.katpod.dk»:http://www.katpod.dk , der jeg allerede har hørt et intervju med den danske biskop Kozon etter bispesynoden i Roma, og om pavens huspredikants (Cantalamesa) besøk i Danmark. Besøk gjerne diss sidene.
Cardinal Edward Cassidy, som i mange år var ansvarlig for det økumeniske arbeidet i Vatikanet, har nylig utgitt en bok, som heter: «Rediscovering Vatican II: Ecumenism and Interreligious Dialogue» I et intervju med Zenit.org snakker han både litt om Kirkens forhold til jødene, ang. forholdet til de protestantiske og aller mest til de ortodokse kirkene har han håp om videre fremgang:
With other Christian churches, our aim is to come into full communion as far as possible. This was again seen in the message the Synod of Bishops sent out, highlighted in the regret held by the bishops about the fact that still we are not able to share at the Eucharistic table with the other denominations, apart from the Orthodox, of course, but even there we aren’t able to do that fully yet.
The kind of relationship which would allow us to accept each other in full communion has still got a long way to go, but that is where we are heading and I am very confident that we will reach that goal at least with the Orthodox churches and the ancient Eastern Churches.
The great thing for me in ecumenism is that, though you know the goal may be difficult and a long way away, we can still rejoice in the fact that we have come from where we were before — i.e., either hostile to each other or indifferent — to what John Paul II said so beautifully that we have «rediscovered the fact that we are not enemies, we are not strangers, that we are brothers and sisters in the one Lord Jesus Christ.» I believe this has been a great accomplishment for all the churches.
«LES HELE INTERVJUET HER»:/blog/fil/05_nov_cassidy.htm
Det rapporteres fra vatikanet at pave Benedikt i går møtte biskop Mark Hanson, som er president i Det Lutherske Verdensforbund. Et felles dokument om «Kirkens apostolisitet» nærmer seg nå ferdigstillelse og i den forbindelse sier paven:
The International Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity will soon complete its fourth phase of dialogue and publish its findings in a document on the apostolicity of the Church. We are all aware that our fraternal dialogue is challenged not just by the need to verify the reception of these shared formulations of doctrine in our respective communions, but even more so today by a general climate of uncertainty regarding Christian truths and ethical principles which formerly went unquestioned. This common patrimony in certain cases is being undermined by changed hermeneutical approaches.
«LES HELE MELDINGEN FRA Vatikanets informasjonstjeneste HER»:/blog/fil/05_nov_lwf.htm
Vår nye biskop Bernt Eidsvig blir intervjuet om felleskommunion i dagens Vårt Land, og sier:
– Hvorfor kan ikke Den katolske kirke åpne nattverdbordet for andre kristne?
– Vi sier at man må være i kommunion for å motta kommunionen. Dette gjelder etiske spørsmål. Man må skrifte og gjøre opp for seg før man tar del i nattverden. Dette gjelder prinsipielt alle døpte. Da er det også en logikk i at den som vil gå til kommunion i Den katolske kirke, bør ha en læremessig enhet med oss. …. Det er ikke stor avstand mellom den lutherske og katolske nattverdlære, men ordinasjonens gyldighet og den apostoliske suksesjon vanskeliggjør spørsmålet. En lutheraner ser ikke selve skismaet like alvorlig som en katolikk. …. Man må ikke bli utålmodig i dette arbeidet. Kanskje går det to skritt fram og ett tilbake. Men det kan være et nødvendig ledd i prosessen. Jesus sier at Den Hellige Ånd skal føre oss til den hele sannhet. Det gjelder alle døpte. Både katolikker og protestanter må ha ydmykhet nok til å bli ledet av Den Hellige Ånd. Juridiske detaljer kan forandres fra vår side, men lutheranere må ikke av prinsipp bagatellisere slike. Hovedsaken må være at vi har en felles visjon. Kristus ser sin kirke som én. Det må bevege oss.
«LES HELE INTERVJUET I VÅRT LAND»:http://www.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051103/ARTIKLER/51102008/1036
Vårt Land har nå sist lørdag en større artikkel om biskop Lønnings innlegg på bispesynoden i Vatikanet. På forsiden står det at han «Taler paven midt imot». Han «Ba paven åpne nattverdbordet» og sier at han egentlig var ganske snill i sitt innlegg. Artikkelen i Vårt Land kan leses her. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)
Jeg har selv skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, siden jeg ikke vær særlig enig med Lønning. Der sier jeg at:
Det er jo faktisk to svært sentrale spørsmål Kirken må avklare før den eventuelt kan åpne nattverdbordet for protestanter. 1) For å åpne Den katolske kirkes nattverdbord må man kunne slå fast at man er tilstrekkelig enige i viktige trosspørsmål, inklusive selve sakramentforståelsen. 2) For å tillate katolikker å delta i protestantiske nattverdhandliner må man kunne slå fast at den protestantiske bispe- og presteordinasjonen er fullt ut gyldig, slik at nattverden som feires der er den samme som den katolske nattverden.
Til nummer 2 av disse spørsmålene gjenstår det ganske mye før man kan komme til enighet, til spørsmål 1 litt mindre, men heller ikke der er man kommet i mål. Det mest konstruktive etter min mening er å komme med konkrete innspill som kan løse disse gjenstående problemene.
Avisen Dagen hadde et intervju med meg i går, litt i etterkant av bispesynoden i Roma – der noen av temaene fra synOden ble berørt; både spørsmålet om gifte prester og problemet med de gjengifte og kommunion. Fokuset i artikkelen ser vi tydelig i overskriften/ innledningen: «Etter hvert har mange forstått at vi er konservative. – I Norge fremstår gjerne Den katolske kirke som moderne, liberal og kulturåpen, men etter hvert er det nok mange som har forstått at vi egentlig er veldig konservative.»
«LES INTERVJUET HER. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)
De som ønsker å se ordinasjonen av Bernt Eidsvig til biskop i Oslo katolske bispedømme kan se videoen her.
I dag har både Vårt Land og Dagen et intervju med vår nye biskop, Bernt Eidsvig, som skal ordineres i Oslo lørdag 22. oktober. Vårt Land melder at ca 140 prester og biskoper (15) skal være til stede ved ordinasjonen. Selv skal jeg selvsagt reise, men jeg hadde ikke ventet så mange prester der; det er dobbelt så mange katolske prester som det bor i Norge.
Det som begge avisene rapporterer er at Eidsvig syns tiden nå er kommet til å samarbeide mer med de konservative enn de liberale i Den norske kirke. Tidligere samarbeidet nok Kirken mest med kulturåpne og litt liberale lutheranere. Man følte seg ikke så nær de mer konservative og pietistiske, og disse omfavnet heller på ingen må katolikkene. Men nå er dette blitt annerledes.
Slik uttaler Eidsvig seg i Dagen: «Jeg er usikker på hvilken retning Den norske kirke kommer til å ta. I tidligere tider var det mest naturlig for den katolske kirke å samarbeid med de liberale. Nå virker det som om vi har mest til felles med de pietistiske. Jeg har notert meg at Gunnar Stålsett skal ha uttalt at den katolske kirke er for konservativ når det kommer til etiske spørsmål. Jeg er likefullt opptatt av økumeniske spørsmål, og håper at våre to kirkesamfunn en dag kan samles ved nattverdsbordet, proklamerer Eidsvig.»
Mer fra den pågående bispesynoden om eukaristien i Roma.
I går ble listen med femti forslag til pave Benedikt lest opp under synoden. Da kardinal Errazuriz fra Chile informerte journalister om dette, sa han at forslagene var «en viktig invitasjon fra bispesynoden om gå inn i nattverdens mysterium» Han sa også at «å gå inn i en kirke ikke skulle handle om å knele, sette seg, reise seg og så gå ut, men om å møte det dype og hellige, slik at den troendes personlige liv går inn i nattverdens mysterium, i Kristi virkelige nærhet.» Bispesynoden håper at de «troendes liv blir til en forlenget messe og at messen vil forme hele deres liv,» la han til. De konkrete forslagene fra biskopene blir ikke offentliggjort, slik at paven står fritt når han etter synoden skal utforme dokumentet fra denne bispesynoden om eukaristien.
Her kan men lese litt mer generelt om innholdet i forslagene
Fra den pågående bispesynoden om eukaristien i Roma.
Rett før helgen ble rapporter fra de ulike språkgruppene av biskoper presentert.
Til min overraskelse har biskop Per Lønning vært invitert med i bispesynoden i Roma, som pågår i disse dager. Tirsdag ettermiddag fikk han ordet og snakket (mest) om skuffelsen over mangelen på nattverdsfelleskap mellom katolikker og lutheranere/protestanter.
Jeg syns vel ikke hans innlegg var så veldig interessant eller nytenkende (ut fra det utdraget jeg selv har lest av det), kanskje virket det mer som en repetisjon av gamle synspunkter. Felleskommunion er selvsagt et mål for kristne, men den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker har vel ikke gjort det lettere å få dette til. Etter mitt syn vil det være mer fruktbart å finne ut hva som må til for at man kan ha felles nattverdbord.
