Forfatternavn:Oddvar

Pave Benedikt i Jordan

Generelt, Katolsk /

Bildene (fra Vårt Land) under viser pave Benedikts første dag i Jordan, der han fikk en svært varm velkomst.

John Allen skriver at mens pave Benedikt skal være tre dager i Jordan på denne turen, var pave Johannes Paul der bare 24 timer, da han besøke Midt-Østen i år 2000. Islam er nemlig blitt mye viktigere på disse ganske få årene, av to grunner: Two epochal events have combined to propel Islam to the forefront of Catholic consciousness. In short-hand fashion, one might call them 9/11 and 9/12.

The first refers to the terrorist attacks of Sept. 11, 2001, and the terrifying prospect of a global conflict between Islam and the West they seemed to herald. The second evokes Benedict XVI’s famous speech at the University of Regensburg, delivered on Sept. 12, 2006. On that occasion, Benedict cited a Byzantine emperor to the effect that Muhammad, the founder of Islam, brought «things only evil and inhuman, such as the command to spread by the sword the faith he preached.» The speech set off a firestorm which had the paradoxical effect of both disrupting, and yet also energizing, Catholic-Muslim relations.

Benedict’s trip, therefore, isn’t a photocopy. It’s an original, the first papal voyage to the Holy Land in which attention to Islam doesn’t take a back burner to other priorities, above all the relationship with Judaism.

The pope struck a note of Christian-Muslim harmony immediately this afternoon, expressing «deep respect for the Muslim community» during a brief welcoming ceremony at Amman’s Queen Alia International Airport. …

Pave Benedikt i JordanLes mer »

La Riforma di Benedetto XVI: la liturgia tra innovazione e tradizione

Liturgi /

Msgr. Nicola Bux ga i 2008 ut ei bok med denne tittelen (over); om Benektikt XVI’s liturgiske reform. Boka gis i disse dager ut på spansk (vi håper på en engelsk oversettelse), og denne spanske utgaven har et svært interessant forprd av Cardinal Cañizares Llovera, leder for Vatikanets liturgikongregasjon. Der skriver han både om en viss holdning til Vatikankonsilet, og om pavens ‘frigjøing’ av den gamle messen, «som hadde hatt betydning selv om det ikke fanktes en eneste tradisjonalist». Jeg har funnet dette stoffet på NLM-bloggen og på Hermeneutic-bloggen:

In one place, His Eminence speaks of the way in which the term «preconciliar» has been used as an insult «as if an abyss should be created between the «before» and the «after» the Council» and then says:

Today, thanks to the Motu Proprio, this situation is changing notably. And it is doing so in large part because intention of the Pope has not only been to satisfy the followers of Monsignor Lefevbre, nor to confine himself to respond to the just wishes of the faithful who feel attached, for various reasons, to the liturgical heritage represented by the Roman rite, but also, and in a special way, to open the liturgical richness of the Church to all the faithful, thus making possible the discovery of the treasures of the liturgical patrimony of the Church to those who still do not know it. How many times is the attitude of those who disdain them not due to anything other than this ignorance! Therefore, considered from this last aspect, the Motu Proprio makes sense beyond the presence or absence of conflicts: even if there were not a single «traditionalist» whom to satisfy, this «discovery» would have been enough to justify the provisions of the Pope.

I Bologna: Restriksjoner på å motta kommunion i hånda

Liturgi /

I Italia ble håndkommunion tillatt så sent som 1. søndag i advent 1989, og det er både her og andre steder i verden unntaket, hovedregelen er å motta kommunion direkte i munnen – det faktumet er det kanskje ikke så mange som tenker på. De siste ukene har kardinal Carlo Caffarra i Bologna i Nord-Italia sagt at håndkommunion ikke lneger skal være tillatt i de største kirkene i byen. Slik leser vi på NLM-bloggen:

In recent weeks, parish priests and rectors of churches in our diocese have received notice of the provisions issued by the Cardinal Archbishop, in the face of grave abuses that have occurred in this regard. In particular, the Cardinal has ordered that in the Cathedral of St. Peter, in the Basilica of San Petronio and in the Shrine of the Madonna di San Luca, Communion is distributed to the faithful on the tongue only.

The possibility that was granted to receive the consecrated Host in the hand may, in fact, create «grave abuses», because there are those «who take away the Sacred Species to keep them as «souvenirs», «who sell them», or even worse «who take them way to desecrate them in satanic rituals.» …

«We must take note», Caffarra Cardinal writes, «that unfortunately there have repeatedly been cases of desecration of the Eucharist taking advantage of the possibility to receive the consecrated Bread on the palm of the hand, above all, but not exclusively, on the occasion of great celebrations or in large churches through which many faithful pass.

«For this reason it is good to monitor the moment of Holy Communion starting from complying with the common rules well known to everyone.

«During Communion», we further read in the decree of the Cardinal, «the servers shall assist the Minister, as far as possible, in ensuring that every faithful, after having received the consecrated Bread, consume it immediately before the Minister, and that it not be for any reason taken back to the seat, or placed in pockets or bags or elsewhere, or fall to the ground and be trampled.»

Den katolske kirke blir stadig mer en innvandrerkirke

Generelt, Katolsk /

Mandag ble det lagt ut en interessant artikkel/ statistikk på katolsk.no. Det viser seg at Norge blir stadig mer internasjonalt, og at faktisk kommer stadig flere innvandrere til Norge, om man tenker på nye innvandrere i prosent eller tall for hvert år. Da jeg ble katolikk for 15 år siden, var Kirken i Norge svært så internasjonal, men nå er den det i enda mye større grad. Flere av de katolske menighetene i Norge er blitt minst dobbelt så store på disse åra, og innvandrerprosenten har blitt ganske mye høyere. Slik kan vi lese på katolsk.no:

«Innvandrerbefolkningen i Norge vokser sterkt, og dette fortsetter å få svært tydelige følger for Den katolske kirke. Mange av de nye innvandrerne er fra land som er overveiende katolske. Statistisk Sentralbyrå fremla 30. april tallene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre pr. 1. januar 2009. Det var da blitt slik at 10,6% av befolkningen av Norge enten var innvandrere, eller norskfødte barn av to innvandrere. Året før var prosentsatsen 9,7%.

Norge har en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2009 var det 422.600 innvandrere og 85.600 norskfødte med to innvandrerforeldre i Norge. .. «

Les også hele statistikken hos Statistisk Sentralbyrå.

Kristne bør være varsomme med å bruke for kraftig retorikk om homofile

Generelt /

Helge Simonnes skriver på Vårt Lands verdidebatt at: «Stiftelsen Ja til mor, far og barn har i dagens Vårt Land en helsides annonse der mange sitater fra Nina Karin Monsen gjengis. Stiftelsen, under ledelse av Øivind Benestad, har sterk støtte i kristenfolket. Stiftelsen har vært en tydelig og viktig alternativ stemme i motstanden mot den nye ekteskapsloven, men er det riiktig å stille seg bak en så sterk språkbruk som Monsen står for?» … Kristenfolket må lære seg å veie sine ord slik at det som formidles, ikke oppfattes som homofobi.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Vårt Lands redaktør her; jeg tror ikke denne voldsomme retorikken og de svært negative karakteristikkene av homofile er rette veien å gå, verken for å forsvare det heterofile ekteskapet eller kristen etikk mer generelt.

Her er et eksemplet på den Monsen skriver:
Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskap, det kristne ekteskap, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det.

I demokratiet skal ikke sære, minimale mindretall herske, man skal ikke lage absurde lover. Det er forskjell på kvinner og menn, mor og far, voksne og barn, og hvem som er i slekt med hvem. …

Flere sitater kan leses her.

Min første ‘nettbok’ – Dell Mini 12

Data/blogg /

Etter å ha tenkt på det i mange måneder, og etter å ha lest om mange alternativer (fra den første Asus EEE), har jeg nå kjøpt meg ei nettbok (netbook). Jeg valgte Dell Mini 12 av flere grunner – selv om jeg nesten aldri har handla hos Dell tidligere: Maskinen har 12 tommers skjerm (og tilsvarende stort tastatur), jeg kunne faktisk ikke tenke meg noe mindre, den har 6 cellers batteri (det var også et krav jeg hadde) og ca 6 timers levetid på batteriet, og den er absolutt helt stille (jeg kan ikke fordra viftestøy). Den har faktisk ingen vifter i det hele tatt, og harddisken på 1,8 » er i praksis også lydløs. Så langt (etter fire dager) er jeg svært godt fornøyd med Dellen.

Maskinen kommer med Windows XP (siden Windows Vista ikke vil fungere noe særlig godt på en så svak prosessor), og all programvare virker uten problemer – og maskinen virker ikke treg. Hvile- og dvalemodus virker upåklagelig; maskinen våkner etter hvilemodus på mindre enn 10 sekunder, etter dvalemodus tar den heller ikke lang tid, et godt webkamera er inkludert osv. Det eneste ørlille problemet med Windows er at jeg syns det bruker mye minne, og siden maskinen bare har 1 GB (som ikke kan oppgraderes), skal man være litt forsiktig her.

Som linux-fantast har jeg selvsagt også installert Linux på maskinen – og dobbeltbooter med Windows. Jeg installerte Ubuntu Netbook Remix 9.04 i går kveld, og det gikk greiere enn jeg hadde regna med, bl.a. virka det trådløse kortet med en gang – og jeg har aldri boota en maskin og installert et operativsystem fra en USB-minnepinne før. Men etter noen timer tok jeg bort det spesielle skrivebordet Remix kommer med (skjermen er jo 12 » og har 1280×800 oppløsning) og nå kjører jeg vanlig Gnome, eller helst XFCE på maskinen. Ubuntu bruker svært mye mindre minne enn Windows XP, men er mer krevende på prosessoren ser det ut til, og litt treg av og til – det er i alle fall førsteinntrykket.

Kurs i å feire den tradisjonelle latinske messen i England siste uke

TLM /

Sist uke ble det avholdt en konferanse i Durham i England, der ca 20 katolske prester var sammen for å lære å feire den tradisjonelle latinske missa cantata (sunget messe) og missa solemnis (høymesse – med prest, diakon og subdiakon). De fleste av disse prestene var allerede godt kjent med den enkle tradisjonelle latinske messen, uten sang (som jeg selv også er).

Det første bildet under viser en av de mange flotte (og krevende) liturgiene, og det andre bildet viser to prester som samtidig feirer sin private morgenmesse – en god tradisjon som mange mennesker i vår tid ikke helt forstår.

Fra father Z’s blog kan vi lese om denne konferansen: Twenty priests, mostly from the northern English dioceses, received intensive training in the celebration of Mass in the Usus Antiquior or Extraordinary Form.

Tuition was given in small groups by priests who regularly offer Mass in the Traditional Latin Rite. Four of the groups were for beginners or near-beginners and concentrated on Low Mass. The other two groups were for priests already proficient in Low Mass and who wished to study the more complicated forms of Missa Cantata or Solemn Mass.

The conference participants felt thoroughly welcomed at Ushaw College, one of England’s most prestigious seminaries. Particularly useful was the availability of many side altars suitable for practice and private Masses. The conference made use of no less than ten of these. The magnificent St Cuthbert’s Chapel was used for all the public services.

Den gode hyrde er oppstanden, han som gav sitt liv for sine får og døde for sin hjord. Alleluja.

Liturgi /

Denne dagen kalles den gode hyrdes søndag – og messens kommunionsvers ser vi i dette innleggets overskrift. Her er det resterende sentrale bønnene i messen:

«KIRKEBØNN
Allmektige, miskunnsrike Gud, før oss til de evige gleder, så hjorden kommer dit hvor hyrden er gått forut. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la oss alltid fryde oss over påskens mysterier, så gjenløsningen kan øve sitt verk i oss og bli oss til evig glede. Ved Kristus, vår Herre.

BØNN ETTER KOMMUNION
Gode hyrde, se i nåde til din hjord, som du har gjenløst ved din Sønns dyre blod, og før den til den evige hvile. Ved ham, Kristus, vår Herre.»

Her er litt av dagens evangelium fra Johannes 10, 11-18
«På den tid sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde. En god hyrde setter sitt liv inn for fårene. En leiekar derimot, en som ikke er noen riktig hyrde og som ikke selv eier fårene – ser han ulven komme, forlater han fårene og flykter. For han er en leiekar bare, og har ikke hjerte for fårene. Men jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg – slik som Faderen kjenner meg, og jeg Faderen; og jeg setter livet inn for mine får. … Jeg gir mitt liv, for så siden å ta det igjen. Det er ingen som tar det fra meg; jeg gir det av egen drift. Jeg har makt til å gi det, og makt til å ta det igjen; så lød det bud jeg fikk av min Far.» «

Les alle messens bønner/antifoner og tekster.

Redaktør J M Lund i Vårt Lands verdidebatt.no: “Kondomer til besvær”

Generelt, Katekisme /

Jon Magne Lund skrev i Vårt Lands papiravis i dag en artikkel om AIDS og kondomer. Han er enig med pave Benedikt i at kondomer ikke løser dette alvorlige problemer, og det bør pavens kristikere ta inn over seg – samtidig følte han nok at han burde ta tydelig avstand fra Den katolske Kirkes prinsippielle avvisning av kondomer. Innlegget ble også publisert på verdidebatt.no, der det allerede har satt i gang en interessant samtale. Slik skriver Lund:

Ja vel – så er paven naiv som sier at kondombruk ikke vil løse hiv-/aidsproblemene. Men hans hardeste kritikere er like naive.

Mer enn en måned har gått siden pave Benedikt XVI innledet sitt besøk i Afrika med en uttalelse som provoserte en hel verden: Kondomer er ikke løsningen på den aidsepidemi som plager store deler av Afrika, de er snarere en del av problemet, Benedikt poengterte at aids er en tragedie som ikke kan overvinnes bare med økonomiske midler, og som heller ikke overvinnes ved å dele ut kondomer, som bare øker problemet. Paven vil løse problemet ved hjelp av det han kaller «en åndelig og menneskelig oppvåkning». …

… Biskopene sier i likhet med paven at avholdskampanjer er den beste måten for å bekjempe spredningen av hiv. La meg få løfte fram noen erfaringer jeg har gjort meg gjennom mange besøk i det sørlige Afrika – noen for å skrive om hiv/aids og kondombruk. Ved en rekke anledninger har jeg møtt og diskutert problemet med afrikanere. Få støtter Den katolske kirkes bastante nei til kondomer. Men svært mange sier med paven at utdeling av kondomer ikke løser aidsepidemien. Snarere poengterer de som Benedikt at det må en holdningsendring til. De prøver å overbevise folk om at de må være trofaste mot sin partner, de må vise ansvar. …

Det hvite hus kommenterer prof. Glendons avgjørelse om å ikke opptre sammen med presidenten

Generelt, Katolsk /


Mange har merka seg at Mary Ann Glendon ikke vil opptre sammen med president Obama på et katolsk universitet, pga hans svært aktive kamp for abort (se mitt tidligere innlegg). På boston.com kan vi lese følgende to reaksjoner på henne avgjørelse – og hundrevis av leser har posta sine kommentarer på samme side:

Fr. Jenkins (at Notre Dame) issued a brief reply to Glendon’s decision early Monday afternoon, saying, «We are, of course, disappointed that Professor Glendon has made this decision. It is our intention to award the Laetare Medal to another deserving recipient, and we will make that announcement as soon as possible.»

The White House also issued a reply mid-afternoon on Monday to Glendon’s decision. Jen Psaki, White House Deputy Press Secretary, said: “President Obama is disappointed by former Ambassador Mary Glendon’s decision, but he looks forward to delivering an inclusive and respectful speech at the Notre Dame graduation, a school with a rich history of fostering the exchange of ideas. While he is honored to have the support of millions of people of all faiths, he does not govern with the expectation that everyone sees eye to eye with him on every position, and the spirit of debate and healthy disagreement on important issues is part of what he loves about this country.”

Bloggen In the Light of the Law (som jeg leser en del) priser også Glendon for det hun gjør:
I see Dr. Mary Ann Glendon’s refusal to provide cover for Notre Dame’s inexcusable conferral of honors on a prominent pro-abortion politician as an application of Canon 209.1 «The Christian faithful, even in their own manner of acting, are always obliged to maintain communion with the Church», or of Canon 225.2 «According to each one’s own condition, [laity] are also bound by a particular duty to imbue and perfect the order of temporal affairs with the spirit of the gospel and thus to give witness to Christ, especially in carrying out these same affairs and in exercising secular functions.»

The evil that ND President Jenkins and his Board of Trustees committed has, Deus laudetur, occasioned one of the most striking displays of episcopal fortitude I can remember, mobilized hundreds of thousands of American Catholics against another quiet surrender to the Culture of Death, and effected notice to several once great Catholic institutions that it’s time, finally, to decide where they stand.

17. mai blir en vanskelig dag i Notre Dame, Illinois

Generelt, Katolsk /

USA’s mest kjente katolske universitet, Notre Dame, i Notre Dame, Illinois, har invitert president Obama til å kaste glans over semesterets store høytidelighet, når vitnemålene utdeles til studentene, søndag 17. mai. Presidenten skal også motta en æresdoktergrad fra universitetet. Problemet med dette er at den amerikanske bispesynoden svært tydelig har sagt fra at katolske institusjoner ikke bør ære noen som handler diekte imot katolsk morallære – og det gjør Obama svært tydelig mht abortspørsmålet.

Mange katolske biskoper og kardinaler har kritisert det som holder på å skje, men så langt har universitetet ikke bøyd av. Amerikanske katolikker har diskutert dette i flere måneder og til og med begynt å kalle universitetet for «notre shame». I går ble problemene enda større for universitet, da det ble kjent at USA’s kanskje mest kjente og respekterte, kvinnelige katolikk, Mary Ann Glendon, som også skulle delta på denne «graduation ceremony», har trukket seg. Glendon var jusprofessor ver Harvard, hun ble svært mye brukt av pave Johannes Paul, og var fra 2007-09 USA’s ambassadør i Vatikanet.

Slik skriver Mary Ann Glendon bl.a.:

… … First, as a longtime consultant to the U.S. Conference of Catholic Bishops, I could not help but be dismayed by the news that Notre Dame also planned to award the president an honorary degree. This, as you must know, was in disregard of the U.S. bishops’ express request of 2004 that Catholic institutions “should not honor those who act in defiance of our fundamental moral principles” and that such persons “should not be given awards, honors or platforms which would suggest support for their actions.” That request, which in no way seeks to control or interfere with an institution’s freedom to invite and engage in serious debate with whomever it wishes, seems to me so reasonable that I am at a loss to understand why a Catholic university should disrespect it.

Then I learned that “talking points” issued by Notre Dame in response to widespread criticism of its decision included two statements implying that my acceptance speech would somehow balance the event …

… It is with great sadness, therefore, that I have concluded that I cannot accept the Laetare Medal or participate in the May 17 graduation ceremony.

In order to avoid the inevitable speculation about the reasons for my decision, I will release this letter to the press, but I do not plan to make any further comment on the matter at this time.

Stort debattmøte om behandling av homofile i kristen sammenheng

Generelt /

Det ble avholdt et debattmøte om behandling av homofile i kristen sammenheng i St Petri kirke i Stavanger i går kveld, og Aftenbladet skriver om arrangementet:
«Engasjementet for dette i Stavanger må være stort. Det er relativt sjelden, også under konserter, at vi har en så full kirke som i kveld,» sa daglig leder Bjørg Leidland i St. Petri menighet fra plassen sin bakerst i kirken.

Debattleder og sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land var ikke overrasket over det store oppmøtet. «I mine 18 år som sjefredaktør, har det aldri vært tvil om at homofilisaken, er den som vekker mest følelser.»

… Arrangøren St. Petri menighet ville sette søkelyset på hvordan samfunnet kan tilnærme seg vanskelige spørsmål uten ta fra enkeltmennesker sin tro og følelsen av å være likeverdig.

Jeg var ikke til stde på møtet, og kan ikke si noe selv om hvordan møtet gikk av stabelen (bortsett fra referatet av møtet som kan leses her), men en person har skrevt en interessant kommentar til arrangementet (på samme nettside):
Skuffande! (Innsendt av Eirikur Arildsson Melberg)

Denne kvelden var ein skikkeleg nedtur. Eg trudde me skulle få ein debatt om korleis ein betre skal kunna omtala og møta homofile i kristen samanheng, ikkje debatt om homofili er synd eller ei, der veit me jo kvar partane står! Øystein Sunde Pedersen gjorde eit tappert forsøk på dette, mens Nordbø og Høie tydelegvis berre var ute etter å rettferdiggjera sine val, og for å få aksept for dette.

Eg hadde i utgangspunktet respekt og medkjensle for Arnfinn etter den stygge ordbruken han har vorte utsett for, og eg tek på det sterkaste avstand frå slike hat-meldingar (som forøvrig ikkje er representative for NLM). Men eg må seia eg mista litt av respekten i kveld, då eg opplevde ein Arnfinn som ikkje i heile tatt var ute etter kommunikasjon og respekt, men ute etter aksept. Spørsmålet mitt er då: kvifor? Er han ikkje trygg nok i saka si til å stå for det han lever ut utan at alle skal klappa i hendene, forkasta overbevisninga si, og jubla høgt hurra?

Og det som og var særdeles sørgjeleg, var at på eit arrangement med forståelse og respekt på plakaten, tillot enkelte paneldeltakarar seg å gjera til narr andre menneske si overbevisning og forståelse av Skrifta! …

“De gjenkjente ham da han brøt brødet”

Liturgi /

I dagens preken, med en tekst som tar utgangspunkt i møtet med Jesus i Emmaus (les tekstene her), vil jeg knytte noen tanker til hvordan vi gjenkjenner Jesus når brødet brytes i messen. Presten står foran alteret i Kristi sted, brød og vib forvandles til Kristi legeme og blod, og vi gjenkjenner ham og møter ham nesten som disiplene gjorde det i Emmaus.

Jeg vil også ta med noen tanker jeg fant om dagens tekster hos http://www.sacerdos.org, om vanskelighetene vi har for å innrømme synd (og syndens konsekvenser), problemene vi har med å forstå lidelse i våre liv, og konsekvensene av at Jesus Kristus er virkelig (ikke et spøkelse), og virkelig er til stede i vårt daglige liv. Les bl.a. følgende:

There are certain things we have difficulty accepting in the scriptures. Three of the principal ones stand out in today´s liturgy: The first two are the ineluctable reality of sin, and of suffering, in the pages of the New Testament and in the everyday experience of Christians. The third is the non-ghost status of the risen Christ: he too is absolutely real, and absolutely present to our everyday experience. In all of this we are not that different from the disciples. They also had plenty of difficulty, at least with the latter two.

It is quite understandable that we would all prefer to be without sin and suffering. In fact, it is central to God´s plan that we should reach that very desirable goal. …. The word of God is very clear that it really does exist, and in everyone´s life; and that in fact that is why Jesus died, and rose from the dead (God´s solution to the problem – the one that works). «He is an offering for our sins, and… those of the whole world». The whole of Scripture, and in particular the death of Christ, makes no sense if there is no such thing as sin.

Our problem with suffering is a little different. We don´t deny it exists. What we deny is that there is any redeeming value to it. Suffering for us is simply an evil, something to be got rid of, and fast. But, turning again to Christ´s bible class for his followers, we find him insisting to the disciples who were scandalized by the suffering of the Messiah, that this was from all eternity an essential part of God´s plan (First Reading and Gospel). This was a major change of mentality the first Christians had to undergo (they expected an out-an-out triumphant Messiah), and it remains the same for us. We all have to reach the conviction that «by way of the cross we reach the light» (Per crucem ad lucem).

It is a healthy Christian practice to acknowledge before the Lord one´s everyday sins …

“De gjenkjente ham da han brøt brødet”Les mer »

Rop i jubel til Gud, all jorden. Syng salmer til hans navn, lovsyng hans ære! Alleluja.

Liturgi /

Evangelieteksten for denne 3. søndagen i påsketida tar utgangspunkt i Jesu møte med to disipler i Emmaus (se Caravaggios bilde av dette over), og går så videre og forteller om Jesu møte med apostlene i Jerusalem (Lukas 24, 35-48):
På den tid kom de to disiplene tilbake fra Emmaus og fortalte om det som hadde hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. Mens de talte om dette, stod han selv der midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Forskrekket og engstelige trodde de det var et gjenferd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere redde? Og hvordan kan dere tvile fremdeles? Se på mine hender og mine føtter: Det er jo meg. Rør ved meg og se selv: Et gjenferd har da ikke kjøtt og knokler, som dere ser jeg har.» Men fremdeles stod de der fulle av vantro og undring – de våget ikke tro for bare glede. Da sa Jesus: «Har dere noe å spise?» De gav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Derpå sa han: «Det var dette jeg mente når jeg sa til dere, den tiden vi var sammen, at alt det som står skrevet om meg – i Moseloven, hos profetene og i Salmene – måtte oppfylles.» Så åpnet han deres forstand for Skriftene, og sa til dem: «Slik står det altså skrevet: Messias skal lide døden og stå opp fra de døde på den tredje dag, og så skal det forkynnes i hans navn, fra Jerusalem av ut blant alle folkeslag, at de skal vende om og få sine synder tilgitt. Om dette skal nå dere være vitner.»

Les alle søndagens tekster og bønner/antifoner.

En ganske interessant blog

Data/blogg, Generelt /

Jeg har nevnt bloggen til Eyvind Skeie noen ganger før, men det er dessverre litt for lenge mellom hver gang jeg leser den. I dag har jeg lest en hel del innlegg fra mars og april i år, og finner dem ganske oppbyggelige – bl.a. er han så norsk, litt forfriskende for en prest i den svært så internasjonale katolske kirken i Norge. Han er også litt ‘pludrende’ i stilen, kanskje (som noen misliker), men er samtidig livsnær og lærerik. Han skriver bl.a. om et par begravelser:

I morgen drar Gerd og jeg til Kristiansand med bil, for å delta i begravelsen til Anne Katrine Skjevesland. Vi ble kjent med henne her på Nordstrand, hvor hun bodde med sin mann Olav og Stine og Steinar da barna var ungdommer, og våre barn var med i det samme miljøet. .. vi har skrevet noen minneord om henne, og .. jeg gjengir den siste delen av dem her:

«Gjennom sitt livsløp og sin væremåte viste Anne Katrine Skjevesland sin kjærlighet og trofasthet til sin familie, sine venner og til Guds rikes arbeid. Dette var søylene i hennes liv. Det står et vakkert, godt og rikt bilde igjen etter Anne Katrine. De som møtte henne, vil savne henne, og samtidig bære dette bildet med seg i takknemlighet.

Å Jesus, du som kjente dødens gys / og merket gravens kulde i ditt hjerte: / Kom til meg med din trøst og med ditt lys, / og del med meg min ensomhet og smerte. / Vær hos meg i min sorg og på min vei, / og gjør den til en pilgrimsvei mot deg.»

Denne begravelsen var i slutten av mars. En ferskere begravelse er denne:

Ellers tenker jeg mye på … i disse dagene. Han var en god venn, og vi bygget to hus, tett i tett, her på Nordstrand. Siden viet jeg Kjetil til Hilde, og de fikk to gutter sammen, Eirik og Sindre.
På onsdag morgen døde han, etter en lang tids sykdom, og kommende torsdag skal jeg forrette i hans begravelse i Kristiansand. Det lovet jeg ham å gjøre for en del uker siden.
Det var vemodig og uvirkelig og sitte å snakke med haml om hans egen begravelse. Men han hadde mot til å gjøre det, og så kom altså døden, altfor tidlig, i forhold til hans familieliv og det han fremdeles hadde å bidra med i mange sammenhenger. – Det blir kaldt når døden kommer. Men håpet varmer, og troen på oppstandelsen i Jesus Kristus.

En ganske interessant dag

Generelt /

I dag hadde jeg en fin dag, og kanskje en nokså normal lørdag i en norsk, katolsk prests liv i 2009. Kl 11.00 hadde jeg messe (på norsk) for ca 100 barn fra 1. til 7. klasse, som start på deres katekeselørdag. Vi feira minnet om evangelisten Markus, siden det er 25. april, men vi la nok mest vekt på selve oppstandelsesbudskapet (det er jo andre uke i påsketida) i sanger og i preken.

Kl 12 hadde jeg så en ekteskasforberdende samtale (på engelsk, og resten av dagen var på engelsk) med et par som skal gifte seg i Brasil til høsten. Kl 14 var det første skriftemål for de engelsktalende barna i vår menighet; 11 barn skal ha sin første hellige kommunion om to uker.

Kl 15 og kl 16 var det dåp, først med et amerikansk-japansk ektepar og deretter med et amerikansk-norsk par. I begge dåpshandlingene var det til stede barn far 6-8 ulike land fra flere kontinenter.

I dag er det fire år siden Joseph Ratzinger ble innsatt som pave Benedikt XVI

Katolsk /

I dag er det fire år siden den uforglemmelige dagen, 24. april 2005, da kardinal Joseph Ratzinger ble innsatt som pave Benedikt XVI, i en svært høytidelig seremoni. Se flere bilder, og les mer om hva som skjedde (på engelsk) HER.

I sin tale i denne messen sa pave Benedikt bl.a følgende:
Kjære venner – akkurat nå kan jeg bare si: be for meg, at jeg må lære å elske Herren mer og mer. Be for meg, at jeg må kunne elske hans hjord mer og mer – med andre ord, dere, hele Kirken, hver enkelt av dere og dere alle sammen. Be for meg, at jeg ikke må flykte av frykt for ulvene. La oss be for hverandre, at Herren vil bære oss, og at vi kan lære å bære hverandre. …

Les hele teksten her på engelsk.

Kardinal Avery Dulles’ betydning for økumenikken

Økumenikk /

Jeg har skrevet om Avery Dulles (som døde i fjor høst) før (se her), og vil i dag ta med litt om hans betydning for økumeniske samtaler, fra en artikkel om ham i siste nummer av First Things (Why Avery Dulles Matters – av Thomas G. Guarino). Her er en liten del av artikkelen, som handler om Dulles’ økumeniske arbeid (under mine økumeniske studier for tre år siden, så jeg hvor enorm betydning Dulles hadde for de katolsk-lutherske dialogene i USA for noen tiårsiden):

Dulles’ involvement with ecumenism goes back to the 1950s – and by the Second Vatican Council’s strong endorsement of this element of ecclesial life. Vatican II’s accent on ecumenism reversed the earlier teaching of Mortalium Animos, a 1928 papal encyclical warning against the progressive movement engineered by “pan-Christians.” The papal letter was legitimately concerned that any tendency toward pan-Christianity, as it was styled, could easily devolve into a limp-wristed ecclesiology, an understanding of the Church stressing those dimensions uniting Christians while blithely ignoring the crucial elements still dividing them, leading inexorably to the thin gruel of a “lowest common denominator” faith.

But Vatican II boldly moved beyond these earlier fears, insisting that an honest and integral ecumenism benefited all Christians. For some time prior to the council, the ecumenical movement had been at the theological edges of the Church. Yves Congar, the great Dominican ecclesiologist, had written a groundbreaking book in 1937, Divided Christendom, which caused an uneasy stir among the Catholic hierarchy. Congar spoke of the gifts of Protestantism in tones that the Catholic ear was unaccustomed to hear. After Congar’s innovative work came several important dialogues with the powerful theology of Karl Barth, among which was the incisive three-volume treatment of the French Jesuit Henri Bouillard. … Dulles completed a doctoral dissertation at the Gregorian University in 1960 entitled “Protestant Churches and the Prophetic Office.” From that time until his death, Dulles was tirelessly engaged in ecumenical work.

In a significant 1968 volume, Revelation and the Quest for Unity, Dulles argued for a Catholic understanding of sola scriptura, takes welcome note of the accent on tradition found in the groundbreaking Faith and Order report of 1963, and reflected on the contributions of the Orthodox Churches to the ecumenical movement. Later, he would be an enthusiastic participant in the important dialogues between Lutherans and Catholics in the United States. The 1985 statement on justification, “Justification by Faith,” for example, remains a compelling milestone of theological reflection and agreement, one of the crucial documents setting the stage for the 1999 groundbreaking accord between the Catholic Church and the Lutheran World Federation established by the “Joint Declaration on ­Justification.” …

Kardinal Avery Dulles’ betydning for økumenikkenLes mer »

Store oppslag i Stavanger Aftenblad om kristen homofil samboer

Generelt /

For snar et år siden var det store oppslag i Aftenbladet om at det det var bedre at en ung mann «var død enn homofil». Jeg skrev litt om disse oppslagene da – HER og HER. Nå har denne unge mannen, Arnfinn Nordbø, skrevet bok om det som skjedde da han stod fra som praktiserende homifil, der han forsvarer sitt syn og sin praksis ut fra Bibelen, og retter ganske sterke anklager mot sine foreldre. Aftenbladet har på nytt hatt saken på første side, se bl.a. her. I dag svarer Nordbøs bror, (Nokre ord til forsvar) og skriver bl.a. følgende:

Det er med sorg i hjarta eg ser meg nøydd til å skriva desse linjene. Grunnen er dei stadige angrepa på min familie og bedehusrørsla frå min eigen bror, Arnfinn Nordbø. Eg er ikkje i tvil om at det har vore vanskeleg for han å stå fram som homofil sambuar, og vil respektere det valet han har tatt. Likevel er eg skuffa over korleis han har kjempa for sitt syn.

I løpet av det siste året har me prøvd å vera stille i det offentlege, prøvd å seia minst mogleg som kan virka provoserande, som kan gjera forholdet til Arnfinn vanskelegare. Dette har me gjort i håp om at stormen skulle leggja seg. Men det er tydeleg at ikkje alle vil ha det stille. Eg vil derfor seie nokre ord om dei stadige angrepa og skuldingane som har kome mot meg sjølv, familien og deler av bedehusrørsla i Rogaland.

Overskrifta «Betre død enn homofil» har blitt brukt i mange av innslaga i ulike media. I den nye boka til Arnfinn kjem det fram at dette sitatet kjem frå våre foreldre. Overskrifta har blitt brukt til å generalisera tusenvis av bibeltru kristne i Rogaland. Ein hevdar indirekte at dei bedehuskristne i Rogaland ynskjer at dei homofile skal døy. Dette er så langt ifrå sanninga som ein kan kome, og må avvisast som absurd og misvisande. …. …

Store oppslag i Stavanger Aftenblad om kristen homofil samboerLes mer »

Vatikanet foretar en læremessig vurdering av kvinnelige kongregasjoner i USA

Katolsk /

John Allen skrev sent i går kveld (nesten litt dramatisk må jeg si, det er alvorlige spørsmål det dreier seg om) om lederne i The Leadership Conference of Women Religious i USA, som i går møtte kardinal William Levada, leder av vatikanets troskongregasjon, etter å ha blitt informert noen uker tidligere om at deres organisasjon skulle gjennomgår en «læremessig vurdering». Og han skriver videre:

… The Vatican spokesperson, Fr. Federico Lombardi, confirmed to NCR that the meeting took place, describing it as “very serene,” and said that the officers of the conference “now have all the elements for understanding the nature of this initiative.” Any further comment, Lombardi said, should come from the sisters as they pass along the information to their members.

… In the absence of public statements about the motives and scope of the new inquiry, observers have raised three basic questions:

* What prompted the investigation?
* Why is it being sponsored by the Vatican, and why by the Congregation for the Doctrine of the Faith?
* What are the possible outcomes?

Officials both in the Vatican and in the U.S. Conference of Catholic Bishops, as well as sources in religious life, spoke to NCR about these questions on background, because the officials involved are not authorized to speak publicly.

… the fact that the leadership conference is now the target of a separate doctrinal inquiry is virtually unprecedented. Vatican officials told NCR that they are not aware of another case in which the congregation has conducted a doctrinal assessment of a national-level association of religious orders.

Regarding the motives for the review, one source with the U.S. bishops’ conference said the concern is “entirely” about speakers the Leadership Conference of Women Religious has invited to address their annual assemblies in recent years, based upon the texts of those presentations posted on the conference’s Web site.

Though this official did not cite specific speakers or topics of concern, Levada’s letter pointed to three areas of doctrine that he said the congregation first flagged in a 2001 meeting with officers of the leadership conference: the ordination of women, the theology of religious pluralism, and homosexuality. Most observers believe that a principal aim of the assessment is to ensure that future speakers at the conference’s assemblies will be screened for their positions on those issues. …

Vatikanet foretar en læremessig vurdering av kvinnelige kongregasjoner i USALes mer »

Skroll til toppen