Forfatternavn:Oddvar

Tro og fornuft  – pave og teolog – en fruktbar spenning

Katolsk /

I siste nummer av St. Olav tidsskrift skriver redaktøren interessant om hvor fruktbart det er å kjempe litt med spørsmål om tro og fornuft. Han tar utgangspunkt i at pave Benedikt fortsatt er en svært dyktig teolog, og han avslutter med en oppfordring til oss alle: «Jeg tror Kirken hadde vært tjent med at biskoper, prester og lekfolk hadde utsatt seg selv for litt mer utfordrende teologisk tenkning. Akkurat på dette punktet berøres en av de mest sentrale evner fornuften har: Den kan forholde seg kritisk til seg selv og utfordre seg selv med nye tanker.»

Jeg tar med hele det korte stykket her:

En av de viktigste ting Benedikt XVI har gjort i løpet av de to årene han har sittet på Peters stol, er å sette forholdet mellom tro og fornuft på dagsordenen. Paven vil vise at katolsk tro og menneskelig fornuft ikke er motsetninger, men utfyller hverandre. Det er ikke noe nytt paven gjør. Helt fra de tidligste tider har kristendommen bekjent seg til fornuftens evner. Martyren Justin la ikke av seg filosofkappen da han ble kristen, og Paulus formaner oss til en «fornuftig gudstjeneste» i sitt teologisk sett dypeste skrift, Romerbrevet (Rom 12, 1).Hos den største latinske kirkefader Augustin møter vi også fornuften som det edleste i mennesket, ja det er den som utgjør vår gudbilledlighet. Den unge Augustin går så langt som å si at kristendommen er den sanne religion fordi den er fornuftig.

Forholdet mellom tro og fornuft ble i middelalderen oppfattet på mange forskjellige måter. Først i senmiddelalderen begynte forholdet å bli spenningsfylt. Man diskutert f.eks. spørsmålet om det finnes to sannheter: en fornuftens sannhet og en troens sannhet. …

Tro og fornuft  – pave og teolog – en fruktbar spenningLes mer »

“Katolsk tilstedeværelse i det offentlige rom” – fra St. Olav tidsskrift

Katolsk /

I siste nummer av St. Olav tidsskrift har Håkon Bleken noen synspunkter under headingen «Alvorlig talt». Her tar jeg med en del av det han skrev:

Man noterer en stadig mer markert katolsk tilstedeværelse i det offentlige rom når det gjelder katolisisme og katolske standpunkter. Til og med Dagbladet har funnet ut at det er grunn til å undersøke fenomenet litt nærmere, selv om avisen nylig hovedsakelig begrenset undersøkelsen til noen av dem som går til 11-messen i St. Dominikus. Det er bra, og et skritt i riktig retning. Selv om media her til lands fortsatt er nokså full av fordommer og uvitenhet og er rimelig anti-katolsk i en del sammenhenger (spesielt Dagbladet), er det også en nyfiken interesse for hva Kirken står for. Særlig er det positivt når katolisismen ikke lenger oppfattes som noe kuriøst eller alldeles middelaldersk fjernt. En viss type aggresjon mot katolikkene er i så måte et godt tegn. Det betyr bare at vi oppfattes som en reell faktor i samfunnslivet, kanskje av noen som en trussel?

Men vi må kjenne vår besøkelsestid. Det er viktig et vi alle medvirker til å gjøre Kirkens mangfold kjent. Det ville være tragisk om nordmenn flest forbinder vår Kirke bare med hardnakket motstand mot abort, …

“Katolsk tilstedeværelse i det offentlige rom” – fra St. Olav tidsskriftLes mer »

Mange prester leser messen samtidig

Liturgi, TLM /

Vi har diskutert dette på denne bloggen tidligere (om det er passende at mange prester leser messen mer eller mindre samtidig i samme kirke, eller om de heller bør concelebrere), men jeg syns dette bildet var så interessant at jeg ville trykke det.

Personlig syns jeg nok det er litt underlig at de står så tett sammen (akkurat det er vel en vanesak), men jeg syns i prinsippet det er fint at prestene leser hver sin daglige messe – om det da ikke en spesiell anledning som gjør at det er mer naturlig å feire messen sammen.

Father Z. har sammen med bildet en betraktning om hvor nyttig han syns concelebrasjon er (It should be safe, legal and rare!), og mange personer har som vanlig kommentert det han har skrevet.

“Økumenikk er ikke et valg, men en hellig forpliktelse”

Økumenikk /

I siste nummer av St. Olav tidsskrift, som jeg fikk i posten i går, står det et grundig intervju med kardinal Walter Kasper, som nylig besøkte Oslo. Intervjuet er skrevet av Sr Else‑Britt Nilsen, OP, og jeg tar med de mest aktuelle delene av det her. (Legg merke til at kardinalen et stykke ute i intervjuet sier om samtalene med lutheranerne: «Vi har også løst problemene knyttet til messens offeraspekt.» Jeg har rykter om dette tidligere, men så langt vet jeg ikke konkret hva man nå er blitt enige om.)

– Femti år er gått siden økumenikk ble et offisielt og meget viktig anliggende i vår kirke. Gjelder det fortsatt, eller har de rett som snakker om en «økumenisk vinter»?

Jeg vil begynne med en observasjon som jeg ,tror er vesentlig. Det vi kaller økumenikk har sin grunnlag i det testament som Jesus ga oss kvelden før sin død: «Ut unum sint» – «Må de alle være ett». (Joh. 17.21) Det annet Vatikankonsil definerte arbeidet for kristen enhet som et av dets viktigste mål og som et kall fra Den hellige ånd. Pave Johannes Paul lI erklærte at økumenikk er en prosess man ikke kan snu, og pave Benedikt XVl tok det som en av sine fremste oppgaver allerede fra første dag av sitt pontifikat å påse at man ikke lot noe være ugjort for å gjenopprette fullstendig og synlig enhet blant alle Kristi etterfølgere. Økumenikk er ikke et valg, men en hellig forpliktelse. Den er grunnlagt på sannhet og kjærlighet: disse to er intimt forbundet, og kan ikke erstatte hverandre. Fremfor alt må man respektere en dialog i sannhet.

Gjenopprettelsen av det kristne brorskap er det viktigste og mest tilfredsstillende resultat av økumenikken de siste tiårene. Dokumenter og overenskomster er viktige, men det faktum at vi har gjenoppdaget at vi er brødre og søstre i Kristus, at vi har lært å sette pris på hverandre, er det viktigste man har oppnådd de siste årene. Det som forener oss er større enn det som atskiller oss. En slik forandring var nærmest utenkelig bare for femti år siden. Om den første begeistringen er blitt erstattet av en mer edruelig holdning, viser det at økumenikken er blitt mer moden, mer voksen. Nå er økumenikken blitt en daglig realitet, noe som blir oppfattet som normalt i kirkens liv. Vi må erkjenne med takknemlighet at denne utviklingen skyldes Ånden som leder Kirken. …

“Økumenikk er ikke et valg, men en hellig forpliktelse”Les mer »

Den evige dom – Pave Benedikt talte om den i går

Katolsk /

Før pave Benedikt ba Angelus-bønna sammen med de troende på Petersplassen i går, tok han opp evangelieteksten fra Matteus 25 om dommens dag. Denne teksten, om sauene som skilles fra geitene, er så kjent at den har forma hele vår sivilisasjon, og uten en slik uselvisk oppførsel som Herren her belønner, kan menneskelig sivilisasjon ikke klare seg – sa paven. Her er en engelsk oversettelse av det han sa:

Dear Brothers and Sisters!

Today we celebrate, the last Sunday of the liturgical year, the Solemnity of Our Lord Jesus Christ the King. We know that in the Gospels Jesus rejected the title of king when it was understood in a political sense, along the lines of “the rulers of nations” (cf. Matthew 20:24). Instead, during his passion, before Pilate he claimed a different sort of kingship. Pilate asked Jesus plainly, “Are you a king?” Jesus answered, “You have said it; I am a king” (John 18:37). A little before this, however , he had declared, “My kingdom is not of this world” (John 18:36).

The kingship of Christ is, indeed, the revelation and the implementation of the kingship of God the Father, who governs all things with love and with justice. The Father entrusted the Son with the mission of giving men eternal life, loving them to the point of the supreme sacrifice, and at the same time he has given him the power to judge them, from the moment that he was made Son of Man, like us in all things (cf. John 5:21-22, 26-27).

Today’s Gospel insists precisely on this universal kingship of Christ the judge, with the impressive parable of the final judgment, …

Den evige dom – Pave Benedikt talte om den i gårLes mer »

Liturgisk kalender for 2009 er klar

Liturgi /

Det er tradisjon (for meg i alle fall) at den liturgiske kalenderen på katolsk.no for neste kalenderår blir klar et stykke ut i november. Det er det samme hvert år fordi BROEN har deadline for årets siste nummer da, og de trykker alltid denne kalenderen over fire hele sider i dette nummeret. Jeg har lest korrektur på denne kalenderen nå i nesten 10 år (og håper at det ikke er mange feil igjen i år). I mange år var det Claes Tande som som skrev kalenderen, men når har webmaster for katolsk.no, Mats Tande, laget et eget program som automatisk genererer kaldendere for alle år (SE HER).

Jeg må innrømme at jeg bruker denne kalenderen svært ofte (det er jo litt tungvint med bøker), og nå ligger også dagens lesninger øverst på åpningssida til katolsk.no; trykk på disse tekstene, så er du inne i kalenderen. Her er kalenderen for år 2009.

Ode til Sta. Cecilias dag – nydelig musikk

Generelt, Katolsk /

Minnedagen for den hellige Cecilia, 22. november (det er vel en dato mange katolikker husker), ble vel i år dessvere forbigått i stillhet mange steder – lørdag kveld feira vi jo allerede søndagsmessen. For å kompensere litt viser jeg her et utdrag av Handels Ode to St. Cecilia. Koret synger «From Harmony,» inkludert «What Art Can Teach», der det synges:

But oh! what art can teach, What human voice can reach the sacred organ’s praise? Notes inspiring holy love, notes that wing their heavenly ways to mend the choirs above.

Kristi kongefest – messens tekster og bønner

Liturgi /

Herrevelde og rikdom, visdom og styrke, ære, hyllest og lovprisning tilkommer med rette det ofrede lam. Ham være æren og makten i all evighet. Slik lyder inngangsverset i dagens messe og dagens kirkebønn slik: Allmektige, evige Gud, du har villet sammenfatte alle ting i din elskede Sønn, som er verdens Konge. Sett i din nåde hele skapningen fri fra trelldom, så den kan tjene din Majestet og uten opphør prise deg. Ved vår Herre Jesus Kristus din Sønn, som lever og råder med Deg i Den hellige Ånds enhet, Gud, fra eveighet til evighet. Amen.

Og slik er hovedinnholdet i dagens tekster:
Esekiel 34
Så sier Herren Gud: Jeg vil selv lete etter mine får og se til dem. Likesom en hyrde er hos sin hjord og tar seg av fårene den dag de blir spredt, slik vil jeg ta meg av mine får og berge dem hjem fra alle de steder de kom til da de ble spredt den mørke og skytunge dagen. Selv vil jeg gjete mine får og få dem til å roe seg, lyder ordet fra Herren Gud. De bortkomne vil jeg lete opp, og de bortdrevne vil jeg samle, de skadede vil jeg forbinde, og de syke vil jeg lege. Men de fete og friske vil jeg gjete på rett vis. Dere som hører til min hjord, sier Herren Gud, nå vil jeg skifte rett mellom mine får og mellom værer og bukker.

1 Korinterbrev 15
Kristus er oppstanden fra de døde, som livets førstegrøde blant dem. For som døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. På samme måte som alle dør med Adam, slik får også alle livet tilbake gjennom Kristus men hver og en i sin orden: Førstegrøden er Kristus, så, ved hans komme, følger de som hører Kristus til. Da står vi ved fullendelsen, når han overlater sin kongemakt til Gud, til Faderen, etter å ha tilintetgjort alle fiendtlige ’krefter’, hver ’makt’ og hver ’myndighet’. For selv skal han herske som konge inntil han har ’lagt alle sine fiender for sine føtter’. Og som sin siste fiende vil han tilintetgjøre døden selv. Så, når alt er ham underlagt, da skal også Sønnen selv underkaste seg ham som har underlagt ham alt, slik at Gud blir alt i alle.

Matteus 25, fra v 31
”Når Menneskesønnen kommer i guddomsglans, omgitt av alle sine engler, da skal han ta plass på den trone hvor Guds herlighet stråler; da skal alle folkeslag samles om ham, og han skal skille dem ut fra hverandre, som en gjeter skiller sauer fra geiter. Sauene skal han stille til høyre for seg, og geitene til venstre. Da skal Kongen si til dem på sin høyre side: ”Kom, dere som min Far har velsignet, og ta i eie det rike som er gjort rede for dere fra verdens grunnvoll ble lagt! For jeg var sulten, og dere gav meg mat, jeg var tørst, og dere gav meg å drikke, jeg var hjemløs, og dere tok dere av meg, jeg var naken, og dere gav meg klær, jeg var syk, og dere kom for å se til meg, jeg var i fengsel, og dere kom og besøkte meg.” …

Les alle dagens TEKSTER og BØNNER.

“Kristi Kongefest” som et motstykke til samtidig sekularisme og som en protest mot statenes allmakt

Katolsk, Liturgi /

Festen Den katolske Kirke feirer denne søndagen, Kristi Kongefest, ble feira første gang i 1925, etter oppfordring fra mange; kardinaler, biskoper, prester og legfolk. Og den ble innført som en ny markering i Kirken pga den tids alvorlige sekularisering. Det skulle man trenge enda mer i dag, skulle man tro (og en debatt her på bloggen har fokusert på akkurat det) – men så har dagen dessverre endra karakter en hel del ved liturgirevisjonen i 1969. Nå er det blitt en del mindre tydelig at Kristus skal være konge i hele vårt liv, både det som har med Kirken og det som har med samfunnet å gjøre.

Her er et utdrag at den grundige beskrivelsen av dagen på katolsk.no:

En kampanje for å innføre feiring av en Kristi Kongefest begynte på 1880-tallet, ledet av mennesker som motsatte seg den gradvise sekulariseringen av statene på 1800-tallet. … Kristi Konge-tanken ble holdt frem som et supplement til Jesu Hjerte-fromheten. .. Pave Pius XI (1922-39) ble overrakt et forslag om å etablere en slik fest fra 69 kardinaler i anledning av Den eukaristiske kongress i Roma i 1922. Denne anmodningen ble gjentatt året etter med enda flere underskrifter.

Det hellige år 1925 ble feiret med stor suksess. Et rekordantall pilegrimer kom til Roma og synliggjorde Guds rike av alle nasjoner. Som slutt på jubelåret og til minne om 1600-årsjubileet for konsilet i Nikea i 325, innførte pave Pius XI i encyklikaen Quas primas av 11. desember 1925 Kristi Kongefest som et motstykke til samtidig sekularisme og som en protest mot statenes allmakt. Han så fremveksten av ateistisk kommunisme og sekularisme som et direkte resultat av menneskene vendte seg bort fra Kristi herredømme og menneskenes fornektelse av autoriteten til Kristi Kirke. Resultatet var «uorden» eller en bevegelse bort fra den guddommelige orden. I Kristi Kongefest ville pave Pius XI i takknemlig erindring holde frem ideen om folkenes fellesskap, og det med Første verdenskrigs ødeleggelser fortsatt friskt i minnet. …

Ved liturgireformen i 1969 ble (festen flyttet til siste søndag i kirkeåret og det ble) foreskrevet nye tekster for messen. Forskjellen fra 1925 er stor. Den gangen ble underordning under autoriteter understreket, og underforstått lå viljen til å gjenetablere «kristendømmet», et samfunn styrt av religionen i alle aspekter. Dette har helt forsvunnet i 1970, hvor vektlegging ligger mer på frihet enn på lydighet, og en frihet som inkluderer friheten til å erkjenne Kristus.

Kristi Kongefest er den yngste av idéfestene til Kristi ære i kalenderen. Den blir ofte erklært som overflødig, fordi Epifani og Kristi Himmelfart, og ikke minst påsken selv, er preget av Kristi kongelige herlighet. Men for pave Pius XI handlet det ikke så mye om Kristi frelseshistoriske kongedømme, men mer om den sosiale og statspolitiske verdi av Kristi Konge-ideen: Folkene kan ikke finne fred i seg selv og mellom hverandre hvis de ikke også underordner seg Kristus.

Katolsk misjonering, katekese og apologetikk

Katolsk /

I et tidligere innlegg på denne bloggen har det kommet en hel del kommentarer om hvordan Kirken skal klare å være tydelig mht etiske normer og troslære – med utgangspunkt i spørsmål om katolikker og det amerikanske presidentvalget. Men det virker som noen av kommentatorene har vært litt overivrige, eller overkritiske, eller i alle fall upresise.

Det er nemlig ikke slik at katekesen i vårt bispedømme er for dårlig – på papiret i alle fall. På slutten av 90-tallet (ca 96-99) ble det gjennomført en grundig gjennomgang av katekesen, ledet av biskop Schwenzer. Det ble laget retningslinjer om hvordan den skulle gjennomføres, og laget pensum på alle årstrinn. Denne planen erstattet en plan fra 70-tallet som var mye «løsere i fisken». De som er temmelig voksne er blitt opplært etter den gamle planen, men det er nå nesten 10 år siden denne ble erstattet. LES disse retningslinjene for katekesen i sin helhet.

Også når det gjelder evangelisering kan vi føre den «nye trenden», som i alle fall er en god (om forsiktig) begynnelse, tilbake til biskop Schwenzer, han holdt et foredrag om evangelisering på pastoralmøtet (LES DET HER) som gjorde at arbeidet med de evangeliseringsukene virkelig kom i gang. Han hadde faktisk også prøvd på dette tidligere, men fikk da for liten støtte av presteskapet og andre.

Når det gjelder det siste punktet som er nevnt, apologetikk/ trosforsvar, så er jeg enig i at lite har skjedd her.

Her tar jeg med noen sitater fra kommentarene til det tidligere innlegget: …

Katolsk misjonering, katekese og apologetikkLes mer »

Lutheranere glad for pavens kommentarer om rettferdiggjørelse og om Luther

Katolsk /

Zenit melder i dag at lutherske kirkeledere i Roma er glad for pave Benedikts uttalelser om rettferdiggjørelsen og om Martin Luther – under audiensen onsdag:

The dean of the Lutheran Church of Italy, Holger Milkau, said that «it’s always a pleasure to hear the Pope speak of Luther, above all if he considers arguments they share.» The Holy Father said Wednesday that Luther’s expression «by faith alone» is true «if faith is not opposed to charity, to love. Faith is to look at Christ, to entrust oneself to Christ, to be united to Christ, to be conformed to Christ, to his life. And the form, the life of Christ, is love; hence, to believe is to be conformed to Christ and to enter into his love.»

Lutherenere og katolikker skrev 31/10-99 under en felleserklæring om rettferdiggjørelsen, som bl.a. sier (pkt. 5): «Nettopp dette er formålet med denne felleserklæringen. Den vil vise at dialogen nå har gjort det mulig for de underskrivende lutherske kirker og Den romersk-katolske kirke å hevde en felles forståelse av vår rettferdiggjørelse ved Guds nåde i troen på Jesus Kristus. Den inneholder ikke alt som den enkelte kirke lærer om rettferdiggjørelsen, men uttrykker en samstemmighet i lærens grunnleggende sannheter, og viser at de ulikhetene som fortsatt eksisterer ikke lenger gir grunnlag for gjensidige fordømmelser.»

OPPDATERING:
Vårt Land skriver om dette fredag kveld delvis presis om dette: «Troen alene», sa Martin Luther. Dagens pave er langt på vei enig. Men deres ingress var upresis: Paven og Martin Luther har hatt et vanskelig forhold, men nå er det nye tider i Roma. Benedikt XVI sier at Luthers lære om menneskets rettferdiggjørlse var korrekt. Og overskrifta ganske på jordet: Paven: – Luther hadde rett

Under har jeg tatt med noe av det viktigste pave Benedikt virkelig sa om rettferdiggjørelse og Martin Luther i forgårs: …

Lutheranere glad for pavens kommentarer om rettferdiggjørelse og om LutherLes mer »

“Å være rettferdig er å være med Kristus og i Kristus”

Katolsk /

I gårsdagens audiens fortsatte pave Benedikt sin utlegning av Paulus’ liv og lære. Denne gangen, sier han selv, «vil vi se på emnet som var sentrum i kontroversene i reformasjonshundreåret, spørsmålet om rettferdiggjørelse. Hvordan blir et menneske rettferdig for Gud? Da Paulus møtte den oppstandne på veien til Damaskus hadde han allerede alt han trengte; han var uklanderlig mht å oppnå refferdighet ved lovgjerninger. Han var flinkere enn mange av sine samtidige til å oppfylle Moselovens regler (jfr. Fil. 3,6) og ivrigere til å følge fedrenes tradisjoner (jfr. Gal. 1,14).» Og han fortsetter:

The illumination of Damascus changed his life radically: He began to regard all his merits, achievements of a most honest religious career, as «loss» in face of the sublimity of knowledge of Jesus Christ (cf. Philippians 3:8). The Letter to the Philippians gives us a moving testimony of Paul’s turning from a justice based on the law and achieved by observance of the prescribed works, to a justice based on faith in Christ: He understood all that up to now had seemed a gain to him was in fact a loss before God, and because of this decided to dedicate his whole life to Jesus Christ (cf. Philippians 3:7). The treasure hidden in the field, and the precious pearl in whose possession he invests everything, were no longer the works of the law, but Jesus Christ, his Lord.

The relationship between Paul and the Risen One is so profound that it impels him to affirm that Christ was not only his life, but his living, to the point that to be able to reach him, even death was a gain (cf. Philippians 1:21). …

“Å være rettferdig er å være med Kristus og i Kristus”Les mer »

En svært ‘moderne’ ungdomsmesse i Wien – med kardinalen

Liturgi /

Denne videoen viser en ungdomsmesse i Wien, med kardinal Schönborn som hovedcelebrant – og med moderne musikk, svært moderne (sjokkerende) messeklær, med ballonger og (noe som ser ut som) syret brød til nattverden! Jeg må si at jeg undrer meg over at kardinalen kan være med på noe slikt. Og jeg er glad at jeg ikke kjenner noen unge katolikker i Norge som ville likt en slik messe (det tror jeg i alle fall ikke de ville).

Se videoen direkte på gloria.tv, og en diskusjon på tysk om messen – eller diskusjonen hos Father Z.

OPPDATERING 19/11:
Kardinalens talsmann har sendt en melding til Father Z. som bl.a. sier: «Det eukaristiske brød var usyret og dets form er nøyaktig den samme som er blitt brukt i Midt-Østen siden det første århundre.»

Debatten om katolikkers forhold til abort er blusset opp igjen i USA

Generelt, Katolsk /

Den amerikanske katolske bispekonferansen hadde møte sist uke, og biskopene snakket bl.a. om hva de burde si om katolikker som støtter Obama – som er for fri abort i ekstrem grad. John Allen har skrevet en vurdering av det spørsmålet her. (Biskopene er selvsagt klart mot abort, men de er ikke enige om hva de bør gjøre når katolikker arbeider nokså tydelig for fri abort.)

Etter valget skrev så en sogneprest i sitt lokale søndagsblad at katolikker som hadde stemt for en kandidat som aktivt støtter fri abort måtte gjøre bot – før de kunne motta sakramentene i Kirken. Da dette ble kjent nasjonalt og internasjonalt, ble han intervjuet flere steder om mottak 4 000 eposter i løpet av 12 timer!

Først fikk han støtte fra bispedømmet, men etter hvert kom bispedømmets administartor (de mangler biskop for øyeblikket) med kraftig kritikk av sognepresten. Father Z har skrevet om dette to ganger – HER og HER – og hos First Things er det en god oversikt over hva som virkelig har skjedd.

Ang. kommunion til katolikker som har stemt for en kandidat som går inn for fri abort, har sognepresten skrevet to ting: …

Debatten om katolikkers forhold til abort er blusset opp igjen i USALes mer »

Frykt kan hindre oss i å ta på oss ansvar og oppgaver overfor andre

Liturgi /

Slik talte pave benedikt kort om søndagen evangelium før angelis-bønna på Petersplassen i går (fra Zenit): Fear is the wrong attitude when it comes to putting talents at the service of our neighbors, says Benedict XVI. … The Gospel reading this Sunday was on the parable of the talents. «The ‘talent’ was an ancient Roman coin of great value and precisely on account of the popularity of this parable it has become synonymous with personal gifts, which everyone is called to develop,» the Holy Father explained.

He said that «such gifts, apart from natural qualities, represent the riches that the Lord Jesus has left us as a legacy, so that we bear fruit with them: his Word, deposited in the holy Gospel; baptism, which renews us in the Holy Spirit; prayer — the ‘Our Father’ — that we address to God as sons united in the Son; his forgiveness, which he commanded to be brought to all; the sacrament of his immolated Body and his Blood that he poured out. In a word: the Kingdom of God, which is Christ himself, present and living among us.»

This is the treasure that Jesus has entrusted to his friends, the Pontiff affirmed. And he said that «today’s parable considers the interior attitude with which this gift is accepted and valued.»

«The mistaken attitude is that of fear,» the Bishop of Rome stated. «The servant who fears his master and fears his return, hides the coin in the ground and it does not produce any fruit. This happens, for example, to those who, having received baptism, Communion, and confirmation bury such gifts beneath prejudices, a false image of God that paralyzes faith a nd works, so as to betray the Lord’s expectations.»

«But,» Benedict XVI continued, «the parable puts greater emphasis on the good fruits born by the disciples who, happy at the gift received, did not hide it with fear and jealously, but made it fruitful, sharing it, participating in it. Indeed, what Christ gives us is multiplied when we give it away! It is a treasure that is made to be spent, invested, shared with all, as the Apostle Paul, that great administrator of Jesus’ talents, has taught us.»

The Pope thus concluded that the central message of the parable «regards the spirit of responsibility with which the Kingdom of God is to be accepted: responsibility toward God and toward humanity.»

And he pointed to the Virgin Mary as the perfect example of one who has this responsibility as God wants. «This attitude is perfectly incarnated in the heart of the Virgin Mary who, receiving the most precious of gifts, Jesus himself, offered him to the world with great love,» the Pontiff said. «Let us ask her to help us to be ‘good and faithful servants,’ so that one day we can take part ‘in the joy of our Lord.'»

Dommen og de siste tider: Hvordan har vi levd? hva har vi gjort ut av livet? hvordan har vi brukt de talentene vi har fått?

Liturgi /

I høst er det ni år siden jeg begynte å holde prekener igjen, nå som katolsk diakon/prest, etter et opphold på litt over fem år – fra jeg slutta som luthersk prest i juni 1994.

Høsten 1999 var vi også i kirkeår A, og derfor har jeg nå sett på noen av mine aller første prekener på nytt igjen. Oftest har jeg peoblemer med å skrive ned min prekener, men periodevis gjør jeg det, så her er min preken på denne søndagen for ni år siden:

1
Vi nærmer oss nå slutten av kirkeåret, og som vanlig møter vi tekster der vi blir bedt om å vurdere vårt eget liv. Matteusevangeliet har de siste tider som tema i hele kap 24 og 25 – dagens tekst er fra midten av kap 25. Neste søndag – Kristi kongefest – skal vi få høre fortsettelsen av dagens tekst; når Jesus skal dømme alle mennesker og skille de onde fra de gode.

I løpet av disse ukene blir vi altså oppfordret til å stille ransakende spørsmål til oss selv: Hvordan har vi levd? hva har vi gjort ut av livet? hvordan har vi brukt de talentene vi har fått?

2
Jesu gjenkomst er også resten av året et sentralt tema i vår tro – bl.a. i trosbekjennelsen. Han skal dømme levende og døde og på hans rike skal det ikke være ende. Er vi klar til å møte han som er vår Herre og avlegge regnskap for vårt liv?

Det er et tema som kommer veldig klart fram i dagens tekster, der Paulus ber oss om å våke og være klar til enhver tid for ingen vet når Herren Dag kommer.

Jeg tenker ofte på Jesu gjenkomst når jeg ser bildet av Kristus foran alteret her i kirken; der han er avbildet som jorden hersker, som skal dømme alle mennesker – men han er en mild dommer, med hånden løftet til fredshilsen. …

Dommen og de siste tider: Hvordan har vi levd? hva har vi gjort ut av livet? hvordan har vi brukt de talentene vi har fått?Les mer »

Så sier Herren: Mine tanker er fredens tanker og ikke tanker til ødeleggelse. Dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og føre fangene hjem fra hvert sted i det fremmede.

Liturgi /

Slik lyder inngangsverset i dagens messe, og de tre hovedbønnene i messen lyder slik:
KIRKEBØNN
Herre, vår Gud, du som er alle goders opphav, hjelp oss alltid å finne varig og fullkommen glede i å leve for deg. Ved vår Herre Jesus Kristus …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la den gave vi har båret frem for deg, gi oss nåde til å deg trofast og hjelp til å vinne det evige liv.

AVSLUTNINGSBØNN
Herre, vi har mottatt dine hellige gaver og bønnfaller deg: La vår kjærlighet næres av det mysterium som din Sønn bød oss å feire til minne om seg, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Dagens tekster handler om den dyktige husmoren:
En dyktig kvinne, hvem finner vel henne? Mer enn perler er hun verd. Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning. Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt, så lenge hun lever. Hun sørger både for ull og lin, hennes hender arbeider med liv og lyst. Hun legger hendene på rokken, Og fingrene griper om teinen. Hun åpner hånden for dem som rekker armene ut til fattigfolk. Ynde svikter, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, skal prises. La henne nyte frukten av sitt arbeide; der mennesker møtes, får hun ros for sine gjerninger.

Andre lesning bringer inn temaet om de siste tider:
Hva tid og stund angår, brødre, så trenges det ikke at jeg skriver til dere om det. Dere vet jo selv utmerket godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når folk sier: «Fred og ingen fare,» – da med ett slag står de overfor sin undergang, like plutselig som veene rammer en kvinne som skal føde, og like lite skal de slippe unna. Men dere, brødre, dere lever jo ikke i mørket, så Dagen kan komme overraskende på dere, som en tyv. Alle er dere barn av lyset, barn av dagen. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men la oss være våkne og ved full bevissthet.

Og evangeliet om de tre personene som alle mottok ‘talenter’ av Herren, forteller at disse får enten ros eller ris for sin innsats. Les alle tekstene her.

Tradisjonell latinsk messe i Stavanger i går

TLM /

I går hadde vi den første offisielle tradisjonelle latinske messen i Stavanger. Det var fem personer i kapellet i tillegg til presten, og «stemningen» var ganske god – mht. hvor mange man trodde ville komme når det ble mer kjent. Det var tre norske, en amerikaner og en tamil, jeg vet om 3-4 stk som gjerne vil komme, men ikke var der i går, og noen latinamerikanere har sagt at de ville informere sine venner, siden en slik internasjonal messe ville passe mange.

Disse sosiologiske betrakningene er nå en ting; vi feiret i alle fall messen, og feiret den hellige Josafat, som ga sitt liv for å forene øst-europeiske kristne med Roma. Vi hadde en dialogmesse i den forstant at menigheten svarte «Et cum spititu tuo» og «Amen» når de skulle (dvs. ikke bare ministrantene svarer i en dialogmesse) og også sa Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei sammen med presten. Jeg leste tekstene bare på latin, men hadde delt dem ut både på norsk og engelsk. (Våre messer vil nok trekke folk med ulike språk, så det passer derfor best å lese teksten på latin – selv om jeg vet at morsmålet er tillatt.)

Det er noen detaljer vi må pusse på (det må man regne med) og en optimistisk sjel sa at vi nok snart ville få et lite kor, slik at vi kan feire Missa cantata. Det vil tida vise. Det blir i alle fall feiret TLM i kapellet ved St. Svithun kirke hver fredag kl 18.00.

Slik så Roma ut i år 320 e.Kr.

Generelt /

Jeg leste i dag (og prøvde det også – det bør alle Roma-elskere gjøre) at Google Earth har lagt til en funksjon der man kan se Roma slik byen så ut da den var på sitt største, i år 320 e.Kr. På bloggen the GadgetGuy kan vi lese mer om denne nye funksjonen i Google Earth:

Google have worked with the University of Virginia’s the Rome Reborn Project, plus the University of California, to produce a 3D model of Rome as it was in 320 AD, a period of time when Rome was at its population peak, with more than 1 million people choosing the then centre of the civilised world as home. …

Within the 3D model there are 6,700 buildings, 11 of which you can zoom in and explore inside – including the Basilica of Maxentius, Colosseum, Forum of Julius Caesar, Ludus Magnus, Temple of Venus and Rome, Temple of Vesta, Regia, Basilica Iulia, Basilica Aemelia, Curia Iulia, Tabularium.

As with all map mash-ups, there’s more to it than simply flying about the 3D map – you can find out more about 250 sites within the city by clicking on information bubbles. Click once and receive a general overview of the site, click twice and obtain more detailed information, such as a topographical encyclopedia, ancient literary sources and bibliographical information.

DVD for å lære den gamle messen er (endelig) klar

TLM /

Nå kan prester lære i detalj hvordan den tradisjonelle messen skal feires – og også få mange tips om messefeiring generelt. Under ser vi (som et eksempel) bilder fra fire ulike vinkler om hvordan presten sier messens åpningsbønn.

FSSP har i samarbeide med EWTN nå fått utgitt en særdeles nyttig DVD som viser (Absolutt) alle deler av den gamle messefeiringen. Å feire messen er nemlig en lunst, og ikke noe presten finner på selv. DVDen heter The Extraordinary Form of the Roman Rite, an Instructional Video for Priests and Seminarians, og kan bestilles her.

DVDen er grundig gjennomgått i dag på Father Z’s blog og på NLM-bloggen. Father Z skriver: This DVD is stunning in its production values and its detail. It is easy to follow, well explained, beautifully recorded. This is a must obtain for priests, must give to seminarians, must be used by them set of disks.

I have been contending that Summorum Pontificum is primarily a gift for priests. Learning to say the older form of Mass changes a way a priest sees Mass and therefore sees himself. The flocks entrusted to the priests who come to this new understanding will in their own turn be affected. The DVD is therefore an essential tool in carrying out what I believe is Pope Benedict’s «Marshall Plan» for the Church, especially though a revitalization of her liturgical life.

Skroll til toppen