Forfatternavn:Oddvar

Den gamle messen kan føre til at den nye messen blir feiret bedre

Liturgi /

Overskrifta på dette innlegget uttrykker vel i hovedtrekk mitt eget syn på diskusjonen om den «tridentinske» messen. Jeg har ikke planer om å begynne å feire den tradisjonelle latinske messen (TLM), men vil gjerne lære en del fra den for å kunne feire messene bedre.

På denne bloggen fortelles det om en ung prest som tok en ukes kurs i hvordan den gamle messen skal feires, og han bruker store ord for å forklare hva uka betydde for ham: I would characterize my experience as frankly stunning, and even life changing. I must admit that the experience has recast my understanding of the priesthood to some degree.

Also, by this intensive introduction to the ancient Roman liturgical tradition, I now more fully understand the paradigm shift and rupture that Ratzinger/Benedict XVI has spoken of. I can’t help but feel that once the adolescent rebellion of liturgical abuse and rejection of our living heritage subsides, they will be there to help all of us reclaim and reinvigorate the Latin Rite in a way that is truly organic and faithful to our roots, strengthening and in some areas reestablishing a vibrant Catholic identity.

Forfatteren av denne bloggen, father Z., skriver også at et av de store poengene med å frigjøre den gamle messen (slik paven tenker), er å knytte de to messene sammen igjen, og å forbedre feiringen av den nye messen. …

Den gamle messen kan føre til at den nye messen blir feiret bedreLes mer »

Hvordan kan messen bli bedre?

Liturgi /

Fr. Alvin Kimel, en tidligere anglikansk nå katolsk prest, skriver et innlegg på sin blog (som er i ferd med å legges ned) om hvordan han mener messen må forandres for at den skal bli bedre. I Norge plages vi heldigvis lite med pkt. 3 og 5. Kanskje pkt. 1 er det som er mest konkret og aktuelt for oss – og hans avsluttende setninger (om TLM) er det mange har diskutert her på bloggen de siste dagene. Her er hans konkrete forslag om å forbedre dagens messe:

(1) Abandon the versus populum, immediately! Let priest and people face God together. The single most destructive feature of the “renewed liturgy” is its anthropocentric orientation. The people of God are sanctified by worshipping God, not by celebrating each other.

(2) Restore the chanted liturgy. Prayers are to be sung according to the ancient forms.

(3) Ban the musical compositions of Marty Haugen and David Haas and anything similar. Gregorian chant must be restored as the primary music of the Latin rite. …

(4) Restore the use of incense.

(5) Eradicate ritual informality.

(6) Drastically reduce electronic amplification.

(7) Encourage eucharistic adoration both within and outside the Mass. …

After much thought, I have finally become persuaded that all Catholic priests should be authorized to celebrate the Tridentine Mass, despite the inevitable confusion this will create. While I personally believe that liturgy should be normatively celebrated in the language of the people, I also believe that the practical abolition of the Tridentine Mass was wrong and destructive. We must retrace our steps and attempt to undo the blunders of the post-Vatican II Church. In one way or another, we must forge new connections to the liturgical tradition and the Mass of St Pius V.

Hvordan Kirken mistet det hellige

Liturgi /

En biskop i New jersey i USA, Arthur Serratelli, har begynt å skrive en serie artikler om hvordan Den katolske kirke i stor grad har mistet opplevelsen av det hellige. Han beklager at kirkerommet ikke lenger oppleves forskjellig fra andre rom; stillheten er blitt borte, man klapper for de som deltar, og oppfører seg ofte ikke som man bør i møte med det hellige. (En slik negativ utvikling er nok kommet en del lenger i den engelskspråklige verden enn i Norge.) I den første av en serie artikler (Velg artikkel nederst på sida.) skriver han:

Living in our world, we breathe the toxic air that surrounds us. Even within the most sacred precincts of the Church, we witness a loss of the sense of the sacred. With the enthusiasm that followed the Second Vatican Council, there was a well-intentioned effort to make the liturgy modern. It became commonplace to say that the liturgy had to be relevant to the worshipper. Old songs were jettisoned. The guitar replaced the organ. Some priests even began to walk down the road of liturgical innovation, only to discover it was a dead end. And all the while, the awareness of entering into something sacred that has been given to us from above and draws us out of ourselves and into the mystery of God was gone.

Teaching about the Mass began to emphasize the community. The Mass was seen as a community meal. It was something everyone did together. Lost was the notion of sacrifice. Lost the awesome mystery of the Eucharist as Christ’s sacrifice on the cross. …

Hvordan Kirken mistet det helligeLes mer »

Søndagens tekster handler om å følge kallet

Liturgi /

Sentralt i dagens lesninger er flere kallsfortellinger. Først hører vi fra 1. Kongebok 19 om hvordan profeten Elisja blir kalt til å følge og profeten Elias tjeneste: Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte Elisja det siste paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen sin over ham. Da lot Elisja oksene gå, sprang etter Elia og sa: «La meg først få kysse far og mor til avskjed, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Snu og gå hjem du! For du vet hva jeg har gjort med deg.» Da vendte Elisja seg fra ham. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med åket som brensel kokte han kjøttet. Det gav han til folket, og de holdt måltid. Så reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.

Deretter hører vi i evangeliet, fra Lukas 9, at Jesus er enda mer radikal når det gjelder å utfordre folk til å følge ham: Mens de var underveis, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du så går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.» Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «La meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.» Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Les alle søndagens tekster her.

2000 års markering av Paulus’ fødsel

Katolsk /

I går feiret vi den store festen for apostelfyrstene Pater og Paulus, og ved starten (vigilien) av festen, under en høytidelig vesper torsdag kveld, annonserte pave Benedikt XVI at et spesielt jubileumsår innviet til den hellige Paulus skal begynne om et år, og sa at Kirken trenger moderne kristne som vil prøve å etterligne denne apostelens misjonsenergi og offervilje. Dette «paulinske» året vi vare fra 28. juni 2008 til 29. juni 29, 2009, for å markere at det nå er omtrent 2000 år siden Paulus ble født. Les mer om Paulus her.

I sin tale torsdag kveld sa paven:
«Dear brothers and sisters, as in the (church’s) beginning, today, too, Christ needs apostles ready to sacrifice themselves. He needs witnesses and martyrs like St. Paul,» the pope said.

The Pauline year will feature numerous special liturgies and events in Rome, the pope said, but should also be celebrated in local churches and in the sanctuaries, religious orders and other institutions that have a special link to St. Paul.

In a special way, the Pauline year will be ecumenical, reflecting the saint’s commitment to the unity and harmony among all Christians, he said. The pope’s announcement was met with applause in the crowded basilica. …

2000 års markering av Paulus’ fødselLes mer »

Opprop for ekteskapet

Generelt /

Oslo katolske bispedømme har sendt ut til alle prester, og postet på sine nettsider informasjon om et (nytt) opprop om den foreslåtte, nye ekteskapsloven. Dette oppropet har en «kortere og mer allmenn utforming, og søker å gå enda bredere ut». Her er teksten til oppropet, og man kan skrive seg på fra nettsiden www.ekteskapet.no. Her er hele teksten i oppropet:

Regjeringen har lagt fram et forslag til ny ekteskapslov som innebærer en grunnleggende endring i forståelsen av hva et ekteskap er.

Vi mener at det norske samfunn bør fortsette å definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne. Alternative samlivsformer kan reguleres innenfor andre lovverk enn ekteskapsloven.

Vi vil oppfordre Stortinget til å avvise forslaget om en kjønnsnøytral eller felles ekteskapslov.

Underskrifter med Navn og postnummer/-sted.

30 år siden mitt første utenlandsopphold – i Jerusalem

Generelt /

I dag er det nøyaktig 30 år siden jeg gikk om bord i et studentfly (som det het den gangen, billige fly for studenter, gikk oftest om nettene) i København, med kurs for Tel Aviv, som vi nådde etter en mellomlanding i Aten. Før den reisa hadde jeg bare vært et par korte turer til Gøteborg, og så hadde jeg haika fra Hirsthals til København for å gå ombord i dette flyet. Vi landa på Ben Gurion flyplassen 30. juni 1977 kl 03.00, og etter litt problemer de første par dagene (ble fralurt litt penger, siden jeg var bare 21 år og helt fersk turist), fikk jeg reist rundt i Israel et par ukers tid før skolen min begynte – Haifa, Tiberias, Tel Aviv, Ber Sheva og Dødehavet husker jeg spesielt godt.

Jeg hadde fått et stipend fra Israel for å studere i 5 måneder på det gamle og ærverdige Ulpan Etzion. I en hel del år ga Israel slike stipender til norske studenter hvert år – biskop Kvarme hadde bl.a. vært der noen år før meg. Språkskolen var utmerket; 30 timer hebraisk hver uke – og all undervisning ble gitt PÅ hebraisk – ga resultater.

Bildet viser klassen min; vår lærer, Edna, i midten foran, ei dansk jente ved siden av meg, ellers var storparten av studentene fra Argentina, et par fra USA, en fra landene Frankrike, Brasil og Malta – sistnevnte var forøvrig katolsk prestestudent.

Offisielt fra Vatikanet om pavens motu proprio

Liturgi /

Jeg fikk i dag denne offisielle meldinga fra Vatikanet om hva som hadde skjedd der i går, da pavens motu proprio ble vist til ca 30 utvalgte biskoper. Vatican Information Service skriver:

«Yesterday afternoon in the Vatican, a meeting was held under the presidency of the Cardinal Secretary of State in which the content and spirit of the Holy Father’s forthcoming ‘Motu Proprio’ on the use of the Missal promulgated by John XXIII in 1962 was explained to representatives from various episcopal conferences. The Holy Father also arrived to greet those present, spending nearly an hour in deep conversation with them.

«The publication of the document – which will be accompanied by an extensive personal letter from the Holy Father to individual bishops – is expected within a few days, once the document itself has been sent to all the bishops with an indication of when it will come into effect.»

Jeg fikk forøvrig tips her på bloggen (fra Andreas – det er også andre interessante kommentarer til det innlegget) med lenker til video av den tridentisnke messen: En messe i en stor kirke og én i et mindre kapell. Klikk på lenkene for å se messene på video.google.com.

Dokumentet om den tridentinske messen ble presentert onsdag

Katolsk, Liturgi /

Onsdag ettermiddag ble 30 sentrale biskoper overrakt pavens motu proprio om den tridentinske messen. Pave Benedikt ønsket tydeligvis at de skulle se dokumentet på en mer passende måte enn gjennom avisene. Selve offentliggjøringen av dokumentet (på tre sider) og pavens følgebrev (på fire sider) er visst satt til lørdag 7. juli.

The motu proprio liberating the Tridentine Mass for the entire Catholic Church was given Wednesday afternoon to about 30 bishops from all over the world in the Sala Bologna of the Apostolic Palace by Vatican Secretary of State Tarcisio Cardinal Bertone. The bishops had been invited to Rome for that purpose.

At the end of the meeting, in which the motu proprio was introduced together with a letter of explanation by Pope Benedict XVI., Pope Benedict met with the bishops. The document is about three pages long, the accompanying letter about four. From Germany, Cardinal Lehmann (the head of the German bishops conference) had been invited. The circumstances of the procedure make clear that the Pope was very interested to personally inform the bishops, in collegial manner, of the content rather than have them learn about it from the media.

The publication of both documents will take place on July 7th. It emphasizes the unity of the Roman Rite which will consist of an ordinary and an extraordinary form which are supposed to inspire each other. The ordinary/regular form will continue to be the new rite of 1969. The extraordinary form will be the Missal of Bl. John XXIII. of 1962.

Denne oversettelser har jeg hentet fra bloggen Closed Cafeteria. Artikkelen kom først på tysk på kath.net.

Mer om Sigrid Undset – minner fra 1924

Generelt, Katolsk /

Det katolske bladet, Broen, har i sitt siste nummer også et intervju med Hetty Henrichsen, som kjente Sigrid Undset gjennom flere år. Hetty forteller bl.a.:

Allehelgensdag i 1924 mottok fire personer den første hellige kommunion i St. Torfinns kapell på Hamar. To voksne og to barn. Den ene av de voksne var Sigrid Undset, barna var to søsken, Christian Auguste, 9 år, og Hetty (Henriette) Henrichsen, 11 år. De tre var kommet fra Lillehammer for anledningen. Barnas forberedelser sto Msgr. Karl Kjelstrup for. Han var prest på Hamar og var kommet en gang i uken gjennom et helt år til Lillehammer for å undervise dem. Det var en stor dag for Hetty, og den ble også begynnelsen på et vennskap mellom Sigrid Undset og Hettys mor, Edith de Castro, og etter hvert også Hetty selv.

Da Sigrid Undset konverterte i 1924, ble det noe oftere messer på Lillehammer. Hun inviterte dominikanerpatre fra Oslo opp en gang i måneden om mulig, og de feiret messe i peisestuen på Bjerkebæk. … ”Før messen gikk vi til skrifte, og det foregikk i moster Sigrids arbeidsværelse,” forteller hun, og legger til at hun som barn fikk lov å kalle fru Undset ”moster Sigrid”, for det gjorde de andre barna som var på besøk hos henne. Hele den katolske menigheten på Lillehammer deltok i messene, i hovedsak Sigrid Undset og familien Henrichsen. … …

Mer om Sigrid Undset – minner fra 1924Les mer »

Nytt nummer av BROEN – kan leses på Internet

Katolsk /

Det katolske bladet BROEN er nylig kommet med nytt nummer. Det sendes til alle registrerte katolikker, men legges også ut på Internet (se nederst på sida) til andre interesserte. Sommernummeret hadde mange interessante artikler, bl.a. om prestevielsen i april (se bildet) og innvielsen av det nye publikumsbygget på Bjerkebæk (Lillehammer) i mai. Det «er blitt et moderne, åpent og vennlig bygg, .. med en praktfull liten konsertsal, og en utstilling med Undsets private bøker. Samlingen rommer hele 9000 bind, og utstillingen ”I bøkenes verden” er meget tilgjengelig, her kan man også bla digitalt i flere bind. Bøkene er utstilt etter temaer, som barnebøker, naturfag, katolisisme.

Forfatterens egne bøker er utstilt i flere oversettelser, og bilder fra hennes private album bidrar til å komme nærmere personen og hennes liv. Publikumsbygget er åpent flere timer om dagen, og vil man inn i hennes personlige hjem og skrivestue, kan man følge med på en av de mange omvisningene. Åpningen av Bjerkebæk er en viktig begivenhet for den som ønsker å komme nærmere Sigrid Undsets liv, forfatterskap og åndelige engasjement. Her bodde hun da hun konverterte i 1924 og her skrev hun Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Det er i disse dager også utgitt en praktbok: ”Bjerkebæk. I bøkenes verden”, en interessant og omfattende presentasjon av hennes boksamling.»

Hele nummeret av BROEN kan lastes ned her. (NB pdf-format, 2,1 MB)

Hvorfor blir den gamle (tridentinske) messen frigjort?

Liturgi /

Father Z. har en ganske så skarp kommentar til en lederartikkel i det engelske «The Tablet», som skriver om alle de forferdelige ting frigjøringen av den gamle messen vil føre med seg. (Overskriften er » Dangers of a narrow faith.») Les gjerne hans kommentarer til lederartikkelen og de mange kommentarene folk har skrevet inn. Fra kommentarene tar jeg med to av Father Z’s egne, som sier at frigjøringen av den tridentinske messen vil påvirke hvordan den nye messen feires, at den horisontale og didaktiske måten å feire messen på må nedtones, og mysteriet må bli tydeligere:

«I hope that the derestriction of the Tridentine Mass has a useful trickle down effect on the Novo Ordo.»

THAT friend is one of the main objectives! Another reason is that the NO can have a good effect on celebrations of the older Mass. That has actually been happening.

There is another, larger objective.

When considering the objective of this Pope we must always think ad intra and ad extra. – Father Z.

—————

I had many conversations with such as the great Card. Mayer and even the once Card. Ratzinger about this. There was an idea that Mass had to be made understandable. In doing so, Mass lost its mysterious and vertical component and started to be a horizontal and “didactic” moment. – Father Z.

Ikke sett ditt håp og din tillit til noe annet enn Jesu Kristi fortjenester og død

van der Burg, Økumenikk /

Slik må enhver kristen be til Gud: «Jeg kan ikke frelse meg ved mine gjerninger, men Du, Herre Gud, frels meg og forbarm Deg over meg. Jeg har ingen fortrøstning til mine fortjenester, men jeg stoler på din guddommelige miskunn: Du er alene mitt håp».

Slik skriver pastor van der Burg (allerede i 1949) om det katolske synet på rettferdiggjørelsen på starten av 1500-tallet. Det ville kanskje overraske en del at Den katolske kirke på den tid ikke var full av gjerningsrettferdighet (som protestanter oftest hevder), men van der Burg har i sin bok om Rettferdiggjørelsen (her fra kap. VIII) mange sitater som viser at katolikker på reformasjonstida satte sin lit til Guds nåde alene:

Om enn bestemte utvortes gjerninger inntok en uforholdsmessig stor plass i middelalderens fromhetsliv, er det helt urettferdig å se i dette et utslag av fariseisk selvrettferdiggiørelse. Man trodde at disse gjerninger behaget Gud, men gjorde dem ikke for å fortjene sin rettferdiggjørelse. Vi behøver bare å henvise til de utallige undervisnings? og andaktsboker som var utbredt blant folket kort før reformasjonen, og som er fulle av mistillit til egne gjerninger. Tenk for eks. på «Kristi Etterfølgelse» av Thomas av Kempen (1380-1471), som nest etter Bibelen var den mest utbredte bok (ca. 100 tyske utgaver fra 1472-1500). Sml. særlig tredje bok, kap. 8: «Om å anse seg selv som ringe i Guds øyne»; kap. 14: «Hvorledes vi bør gi akt på Guds lønnlige domme for ikke å opphøye oss ved det gode»; kap. 20: «Om å bekjenne sin egen svakhet og om dette livs elendighet»; kap. 25: «Hva den trygge fred i hjertet og den sanne vekst består i»; kap. 40: «At et menneske har intet godt av seg selv og intet som det kan være stolt av»; kap. 55: «Om naturens fordervelse og kraften av den guddommelige nåde»; kap. 59: «At man bor feste alt sitt håp og all sin tillit til Gud alene».

l den meget utbredte katekisme, «Christenspiegel», som den store folkepredikant Dederich Coelde utgav i 1470, heter det: «Mennesket skal ikke sette sin tillit til noe annet enn til Jesu Kristi fortjenester». Som en praktisk andaktøvelse anbefaler han de troende ved hvert klokkeslett å løfte sitt hjerte til bønn og å skjule seg i Jesu sår.

Også i «Selenwürzgertlein», en av de mest utbredte bønnebøker, sies det: «Du skal ikke sette ditt håp og din tillit til noe annet enn Jesu Kristi fortjenester og død». En kristen skal be: «Barmhjertige Herre Jesus, din smertelige død setter jeg mellom din dom og min arme sjel». …

Ikke sett ditt håp og din tillit til noe annet enn Jesu Kristi fortjenester og dødLes mer »

Rettferdiggjørelsens nåde er en uforskyldt gave

van der Burg, Økumenikk /

Luthers spesielle lære om «troen alene» var den vesentlige grunn til at han kom i konflikt med den katolske Kirke. Med denne artikkel – så erklærte han selv – «står og faller» hele den protestantiske kirkereformasjon. For det kirkelige enhetsarbeid mellom de kristne er det derfor særlig viktig å komme til forståelse om dette stridsspørsmål. Først vil vi gi en framstilling av den katolske lære om rettferdiggjørelse, og dernest undersøke hva Luthers opprinnelige sola-fide-lære gikk ut på.

I – Hva er rettferdiggjørelse?

Rettferdiggjørelse er det samme som delaktiggjøring i barnekåret hos Gud. Den kalles også den helliggjørende nåde. Vår opphøyelse til Guds barn betyr mer enn en tittel. «Se, for en kjærlighet Faderen har vist oss, at vi kalles Guds barn, og vi er det» (1 Joh. 3,1). Peter sier at vi «får del i guddommelig natur» (2 Petr. 1, 4). For å kunne ha behag i oss meddeler Gud vår sjel noe av sin egen skjønnhet. Den helliggjørende nåde – sier den romerske katekisme (utgitt av Kons. i Trient) – er «som en avstråling fra Gud, som utsletter syndesmittene på våre sjeler og gjør disse strålende og skjønne» (II, 2, 50).

II – Rettferdiggjørelsens nåde er en uforskyldt gave, som vi får på grunn av Kristi fortjenester.

Våre første foreldre fikk denne gave da de ble skapt. Men på grunn av sin synd mistet Adam den både for seg selv og sine barn. l Adam «syndet alle» (Rom. 5, 12). «De mange ble syndere ved det ene menneskes ulydighet» (v. 19). Tapet av den helliggjørende nåde (det guddommelige barnekår) utgjør arvesyndens vesen. Adams synd hadde også til følge en formørkelse av forstanden og en svekkelse av viljen, samt den legemlige død. Men alt dette er bare noe som fulgte med arvesynden, og er ikke selve arvesynden. Disse følger forblir også etterat arvesynden er borttatt hos et menneske.

For å gjenerverve oss den helliggjørende nåde er Jesus Kristus, den nye Adam, død for oss på korset. «Alle blir rettferdiggjort ufortjent ved hans (Guds) nåde ved forløsningen i Jesus Kristus» (Rom. 3, 24).

Slik skriver pastor J. van der Burge i boka: «DEN BIBELSKE LÆRE OM RETTFERDIGGJØRELSEN. En sammenligning mellom den katolske Kirkes og Luthers lære.» Og han fortsetter med noen litt mer katolske tanker: …

Rettferdiggjørelsens nåde er en uforskyldt gaveLes mer »

Før paven tar ferie, utgir han sin Motu Proprio (?)

Katolsk, Liturgi /

I forbindelse med det jeg skrev i sist post, om pavens ferie, så går det ganske sterke rykter om at han vil utgi den lenge etterlengtede (eller fryktede) Motu Proprio om frigivelse av den gamle tridentinske messen, FØR han tar ferie 9. juli.

Dette leste jeg i går kveld på en blog:
I am told by a very well-placed source that the text of the Motu Proprio is being printed at the Vatican Tipografia.

On Italian news via RAI tg2 on Sunday, it was said that the MP will come «in the upcoming days» and «next week».

It has been said that the MP would come before the Holy Father leaves Rome for his summer break. He leaves in early July.

UPDATE: The Roman daily Il Tempo has a story on the MP. It states that the Pope will release the MP «in settimana… during the week». Once again, we find the comment that at least 30 people have to make the request.

Selv i ferien jobber pave Benedikt – og holder søndagsmesser

Katolsk /

Dette skriver Vårt Land i dag – og illustrerer artikkelen med dette fine bildet av paven. Vårt Land og protestanter flest vet kanskje ikke – fordi praksisen er så ulik den man har i de protestantiske kirkene – at en katolsk prest/ biskop aller helst vil feire messen hver dag, og i alle fall hver søndag, også når man har fri eller ferie. Pave Benedikt feirer vanligvis daglige messer med sin lille stab, og det regner jeg som sikkert at han også gjør når han har ferie. Søndagene og også noen andre dager vil han nok ønske å feire en mer offentlig messe, med en del eller kanskje svært mange mennesker – arbeidsmessig er det ikke så mye forskjell på en mer privat og en offentlig messe.

Forøvrig skriver Vårt Land: Også paver trenger et avbrekk, og Benedikt XVI vil tilbringe første delen av ferien – fra 9. til 27. juli – i Lorenzago di Cadore i Dolomittene i det nordøstlige Italia. Han vil bo i et hus eid av Treviso bispedømme. 27. juli forflytter han seg til den pavelige residens i Castel Gandolfo tre mil sør for Roma.

Men selv om han har ferie, vil paven holde messer i Treviso-området hver søndag. De ordinære onsdagsaudienesene tar pause fram til 1. august.

Protestanters manglende kunnskap om katolsk lære

van der Burg, Økumenikk /

Manglende kunnskap om den katolske lære og samtidig manglende kunnskap om hva Luthers opprinnelige lære egentlig gikk ut på, er uten tvil den største årsak til at mange protestanter fortsetter å bekjempe den katolske Kirke. De søker lutherdommens vesen i noe som er helt katolsk (nemlig at syndsforlatelse er en gave av Guds uforskyldte nåde, og at gode gjerninger må være en frukt av troen), og tilskriver den katolske Kirke den pelagianske lære at vi ved våre egne gjerninger kan fortjene vår salighet.

I arbeidet med pastor van der Burgs bøker ser jeg nå på boka RETTFERDIGGJØRELSEN, fra 1949, der han bl.a. skriver om at protestanter hevder at Den katolske kirke lærer ting den aldri noen gang har vært i nærheten av å hevde. Og i sitt katittel 13 skriver han om hvordan lutheranere faktisk heller ikke lenger hevder Luthers radikale syn på troen alene. Slik begynner dette kapittelet – som kalles «Protestantenes tilbakevenden til den katolske lære om rettferdiggjørelse»:

Luthers lære om «troen alene», som etter hans eget utsagn var «hovedartikkelen» som hele den sk. kirkereformasjon «står og faller» med, er for lenge siden oppgitt av den protestantiske verden. Allerede den augsburgske konfesjon, som var avfattet av Melanchton, var en vesentlig avvikelse fra Luthers egentlige lære. «Vi har» ‑ således sier pastor Olav Valen‑Senstad ‑ «prøvet å løse vår oppgave på den vei som Melanchton betrådte etter Luthers død. Dermed er vi i virkeligheten kjørt fast i et vesentlig brudd med Luther» (Vår lutherske arv s. 94).

Nesten alle protestanter er vendt tilbake til den gamle katolske lære om menneskets frivillige medvirken med Guds nåde og nødvendigheten av gode gjerninger til saligheten. De er kommet helt bort fra Luthers lære om troens mekaniske virksomhet til helliggjøring og om «den trellbundne vilje» (som Gud og djevelen kjemper om, mens mennesket er helt passivt). Mange protestantiske teologer oppfatter rettferdiggjørelsen ikke bare som en juridisk dom, men samtidig som en indre helliggjøring. Ordet «lønn» er den protestantiske teologi heller ikke lenger så redd for …

Protestanters manglende kunnskap om katolsk læreLes mer »

Johannes døperens fødsel

Liturgi /

For Elisabet kom nå tiden da hun skulle føde, og hun bragte til verden en sønn. Og alle hennes naboer og slektninger tok del i hennes glede, da de fikk høre hvor stor en miskunn Herren hadde vist henne. Så på den åttende dag, da de kom for å omskjære gutten, ville de kalle ham Sakarias etter faren. Men hans mor svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» De innvendte: «Men det er jo ingen i din slekt som heter så!» og med tegn bad de faren la dem vite hva han ville gutten skulle hete. Da bad han om en tavle og skrev, til alles undring: «Johannes er hans navn.» Og straks ble hans munn åpnet og hans tungebånd løst, og han priste Gud. Frykt og age grep alle som bodde der omkring, og snart ble disse hendelsene fortalt videre, ut over fjellbygdene i hele Judea. De gikk dypt i hjertet på alle som hørte om dem, og folk undret seg på hva dette barnet vel skulle bli til. Og sant var det at Herren holdt sin hånd over ham. Men gutten vokste opp og ble full av åndskraft. Han holdt til i ødemarken, inntil den tid kom da han skulle stå frem for Israel.

Slik lyder dagens evangelium fra Lukas 1, 57-66.80. HER er alle dagens taketer og HER er dagens bønner og antifoner.

Bilde av Johannes døperen

Liturgi /

Bildet viser «Den hellige familie på vei til Egypt, med Johannes døperen».
Fra Bartolommeo, Firenze, ca. 1509

Det fins et svært stort antall malerier av Johannes døperen rundt i verdens museer. På denne lenken kan man se mange av dem.

Skroll til toppen