Forfatternavn:Oddvar

Trosbevegelsen og liturgisk, historisk kristendomsforståelse

Økumenikk /

Vårt Land hadde i dag en artikkel med overskriften: Ekman tilbake i kirken. Det handler om noe av det samme som jeg skrev for noen måneder siden; at flere pinsevenner o.l. etter hvert får mer sans for liturgien og sakramentene. For bare et par dager siden fikk jeg også en telefon fra en MF-student som arbeider med akkurat de spørsmålene. Da kunne jeg ikke si mer om dette temaet, mer her får vi litt mer informasjon.

Vårt Land skriver: Ekman var ordinert prest i den lutherske folkekirken, og arbeidet i mange år som studentprest i den svenske Lagsbevegelsen. Men de siste 25 årene har Ekman vært den sentrale lederen i det som er kalt «trosbevegelsen», med skarp kritikk av folkekirken og de historiske kirkesamfunn som varemerke.

I det siste har Ulf Ekman kommet på nye tanker, skriver svenske Dagen. «Gud sa til meg: Du har ingen rett til å kalle gamle kirker døde», sier han nå. Etter høymessen deltok han i en panelsamtale, der han ga uttrykk for stor grad av selvkritikk.

LES MER OM DETTE i artikkelen i svenske Dagen.

Bønn for preste- og ordenskall i Oslo Katolske Bispedømme

Katolsk /

Kall er Guds svar på vår bønn

Jeg ble i dag minnet om at vi kommende fredag, 3. november, skal be om at mennesker må kalles av Gud til å gjøre spesiell tjeneste i vår kirke. Biskop Eidsvig har nemlig bestemt at det hver første fredag i måneden skal feires messe for preste- og ordenskall i samtlige menigheter i hele bispedømmet.

I Oslo følges disse messene alltid opp med en samling etterpå, der ulike kongregasjoner får presentere sitt arbeid. Hvordan bønnen i messen skal følges opp rundt om i landet, bl.a. her i Stavanger, er vel fortsatt noe uklart.

I invitasjonen leser vi: Messe og treff er særlig myntet på alle som på en eller annen måte engasjeres i eller av preste- og ordenskall. Både de som har sitt eget kall i bønnen og de som har andres kall i bønnen er velkommen!

LES MER OM DETTE HER.

Teologisk samtale mellom katolikker og muslimer

Teologi /

Etter pave Benedikts mye omtalte foredrag i Tyskland om fornuftens plass i Gudsforholdet – der han også kort nevnte islams gudsbilde og profeten Muhammed – ser vi nå spirene til en samtale mellom muslimske og katolske teologer.

De to som så langt har samtalt om dette er katolikken Alessandro Martinetti og muslimen Aref Ali Nayed. Forskjellen i Gudsbildet er at muslimer hevder at Gud ikke er bundet av noe, heller ikke av fornuften, men slik kan aldri en kristen uttrykke seg.

Nayed skriver bl.a.: The Pontiff is striving to convince a secular university that theology has a place in that reason-based setting. However, this should not go so far as to make God subject to an externally-binding reason. Most major Christian theologians, even the reason-loving [Thomas] Aquinas never put reason above God.»

Martinetti svarer så: In Nayed’s view, then, saint Thomas “never put reason above God.” But not placing reason above God is not the same thing as asserting, as Nayed does, that “God is not externally bound by anything, including reason,” and that reason “can be a grace of God that is normative because of God’s own free commitment to acting consistently with it.”

LES MER OM DETTE HER.

En uvanlig biskop i USA

Katolsk /

Biskop Fabian Bruskewitz i Nebraska sa i et foredrag 19. oktober: «La det være vår bønn at Gud vil gi oss, her og nå, karft til å våge å være forskjellige, til å stå for det Kristus lærer oss uansett hva det måtte koste.»

Bruskewitz er en ganske uvanlig biskop, han konservativ og våger å gjennomføre det han står for innenfor sitt eget bispedømme, et bispedømme som bl.a. utmerker seg ved å ha et stort antall prestestudenter. Han sier bl.a. i sitt foredrag:

I have chosen for the title of my talk «Facing the Crisis: Some reflections on the Current Crisis in the Church.» …. As she journeys through history and into our time and place, the Catholic Church carries deep within her the assurance of Jesus Christ that she will last until the end of time, and they he will be with her until He comes again in glory on the clouds of heaven. …

That being said, we should however, realize that the Catholic Church in the United States, and to a large extent throughout the Western World, is facing a very formidable series of crises. …


LES HELE FOREDRAGET HER.

Bok om paven

Katolsk /

Se de flotte bildene av pave Benedikt – en søt liten gutt og en ivrig, sympatisk ung prest, i tillegg til bildene fra vår tid. Jeg kom over Peter Seewalds nye bok som rett og slett heter: Pope Benedikt XVI. Jeg har lest de to tidligere bøkene Seewald har skrever om Ratzinger, og skal vel om ikke lenge lese denne også.

På Amazons sider leser vi følgende om boken: Do you know the real Pope Benedict? Journalist Peter Seewald does. After writing an unfair attack on Cardinal Ratzinger, he was urged by Catholic readers to meet with the man he was maligning. He did so—and the result was two book-length interviews, Salt of the Earth and God and the World. Seewald also returned to his Catholic faith, saying that Ratzinger was the one who “taught me what it meant to swim against the stream.”

This book, written mainly by Seewald, describes the paths of Joseph Ratzinger’s life from his birthplace in Bavaria all the way to being the first German Pope in 482 years. It is lavishly illustrated with a collection of over 150 of some of the most personal, and most surprising, photographs. These show the Pope as he really is: “a humble servant in the vineyard of the Lord”.

DENNE BOKEN KAN MAN FINNE HER PÅ AMAZON.

Søndagens tekster – 29. oktober

Liturgi /

Kommende søndag er det 30. i det alminnelige kirkeåret – etter katolsk nummerering. Teksten ehandler aller mest om frelsen, utfrielse Gud gir oss. Dette temaet illustreres i føreste lesning og salmen med Israels utfrielse fra eksilet i Babylon. Fra bibelens salme 126 hører vi de kjente versene: Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende. Vår munn var full av latter; vår tunge sang av fryd.

Da het det blant folkene: «Store ting har Harren gjort for dem.» Ja, Herren har gjort store ting for oss, og vi ble fulle av glede.

I evangeliet hører vi om den blinde som satt utenfor Jeriko, og røpte med høy røst da Jesus kom forbi: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesus stoppet og helbredet ham, så fulgte han Jesus videre på veien.

Men denne søndagen kommer jeg også til å ta opp i min preken temaet om offer og Kristi prestetjeneste fra 2. lesning, fra Hebreerbrevet 5: En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. … heller ikke Kristus har tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.»

LES ALLE TEKSTENE HER.

Kan en kirke dø?

Teologi /

«Storbritannia viser verden hvordan religion slik vi kjenner den kan dø.» Dette sier historikeren Callum Brown ved Universitetet i Dundee Skottland. Han er pessimistisk når han ser fremover, og bemerker at etter to generasjoner uten kirkegang for store folkegrupper, vil de være svært vanskelig å snu utviklingen.

Bagrunnen for disse dystre utsagnene er en undersøkelse som viser at kirkesøkningen i Storbritannia stadig går nedover, ikke så raskt som på 90-tallet, men det går forsatt nedover. For katolikker er det trist å lese at dette også gjelder Den katolsk kirke.

I Norge er de katolske kirkene breddfulle, men det er også slik hos oss at vi mister mange medlemmer – men dette skjules av at vi stadig får så mange nye.
LES HELE ARTIKKELEN OM KIRKESØKNINGEN I STORBRITANNIA HER.

Nattverdens hellighet

Katolsk /

Jeg leste nylig en interessant blog-post om hvordan nattverden skal feires i våre (katolske) kirker; mer konkret om hvem som kan purifisere kalk, patena og ciborium etter kommmunion. Egentlig handler det vel om hvor hellig nattverden er, eller hva det betyr at det er Kristus vi mottar i det forvandlede brød og vin.

For ikke så lenge siden var den eukaristiske fasten lang og streng (fra midnatt), det var helt utenkelig at vanlige troende kunne røre ved de innviede elementer etc. Dette ble moderert noe fra midten av 50-tallet, og noen steder er det kommet så langt at det nesten blir et vanlig måltid; det kan brukes vanlige mugger, glass og tallerker til nattverden (selv om det egentlig er forbudt), og det er naturlig at hvem som helst kan ta «oppvasken» etter at nattverden er ferdig.

Man må kanskje være katolikk for å forstå de reglene som beskrives i denne bloggen.

Alle sjelers dag – skjærsilden

Katolsk, Teologi /

Mange vet sikkert at neste uke, 2. november, markerer vi Alle sjelers dag. Noen vet kanskje også at mens Den norske kirke på alle helgens dag egentlig minnes de døde, og ikke helgener, så feirer Den katolske kirke to fester i starten av november. 1. november (eller første søndag i november) feirer vi Alle helgens dag og 2. november Alle sjelers dag.

Den første av disse dagene feires alle helgener som ikke (er så viktige at de) har sine egne festdager, mens den andre dagen minnes vi og ber for våre avdøde. Hvis vi så spør hvorfor vi ber for de avdøde, så er svaret: For å hjelpe dem i renselsen i skjærsilden.

Biskop Leonard Blair i Toledo, Ohio, USA, skriver en artikkel ganske klart og tydelig om hva skjærsilden er og betyr, og hvorfor vi derfor ber for de avdøde.

I would like to focus on the fact that next month — November — is the month traditionally devoted to the prayerful remembrance of the dead. …. …. (It is) the souls in purgatory, who are the special focus of the month of November. Except for those dead whose presence in heaven is confirmed by miracles and the church’s canonization, we simply cannot know the state of a deceased person’s soul. God alone is capable of comprehending with exquisite justice and mercy the truth of each and every person. Since we cannot know even ourselves, much less others, as God knows us, it is an ancient instinct of Catholic piety, firmly rooted in doctrine, that we commend to the mercy of God all those who have passed from this world.

Heaven is no doubt home to countless saints — including relatives and friends — whose names will never appear on the church calendar. But we do the dead no eternal kindness by denying the possibility that on the other side of the grave they may still have to face some purification from the effects of sin. When I die, I certainly want the benefit of Masses and prayers offered for me. This makes no sense if we are all ready to be canonized at our death.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

1250 mennesker i kirken en vanlig søndag

Generelt, Katolsk /

Jeg skrev i går et innlegg på vår menighets nyhetsblogg, det var en beskrivelse av hor mange mennesker som kom i St. Svithun kirke sist søndag; 1250 mennesker til sammen på de fire messene. Det er mange menensker, og en stor utfordring for prestene og andre som har oppgaver i menigheten. Klarer vi for eksempel å følge opp alle disse menenskene på andre måter?

Les dette inlegget her: http://blogg.katolsk.no/Stavanger/arkiv/37 om dere ønker det, og kom gjerne med kommentarer og synspunkter på det jeg (og andre) har skrevet.

Hvordan skal dåpen rett vektlegges?

Teologi, Økumenikk /

Det Bibelen sier om dåpen, bør være viktig for oss, skriver Brynjulf Hoaas i dag i avisa Dagen. Han er luthersk teolog og opplever at det i mange tilfeller oppstår en polarisering der man fra folkekirkelig hold legger mye vekt på dåpen og lite vekt på trua, mens en del i lekmannskretser er mye opptatt med trua og lite med dåpen. Det syns han er uheldig.

Hoaas sier: I Bibelen er frelsa og gjenfødelsen knytta til dåpen, men ikke eksklusivt. Det nye i dåpen viser seg nettopp i trua …. Bibelen kjenner ikke til noko skjult dåpsliv. Den som ikke trur er åndeleg død. Styrken i bedehuset har vært betoninga av dette. Styrken i et meir sakramentalistisk syn har vært at man er klar på gjenfødelsen i dåpen. Svakheten hos begge er at sammenhengen mellom dåp og tru ikke alltid har blitt gjort tydelig.

Les hele artikkelen i Dagen her.

Dette er også et aktuelt spørsmål i den katolske kirke. Vi legger selvsagt stor vekt på dåpen, men står nok også i fare (i praksis, blant en del katolikker i vårt land i alle fall) for å legge for liten vekt på tru og på den kristne livet som skal følge fra dåpen.

Forholdet mellom tro og fornuft

Generelt, Teologi /

Hvem lanserte hypotesen om at tro og fornuft er fiender? Sapere aude, å våge å tenke på egen hånd, det var opplysningstidens krigsrop. Fornuften måtte til slutt seire og befri menneskene fra overtro og virke for sekularisering, var holdningen.

Slik starter Anders Piltz en interessant artikkel i det svenske katolske tidsskriftet Signum. Et stykke nede i artikkelen skriver han også: Påvens omdiskuterade föreläsning i Regensburg hade udden riktad, inte mot islam, utan mot Europas destruktiva förnekande av sina egna kristna rötter. Han försökte övertyga sin akademiska lyssnarskara om att teologin, den rationella dialogen om Gud och existensen, tillför det västerländska samhället en oersättlig möjlighet till ett konstruktivt samtal också med de andra stora kulturerna i världen, främst bland dem islam, som ser religionen som ett omistligt värde, inte en belastning.

Les hele artikkeln her.

Pavens foredrag i Verona – om Kirken i Italia

Katolsk /

For et par dager siden holdt pave Benedikt et foredrag for Den katolske kirke i Italia – i det flotte amfiteateret i Verona. Det handler mest om hva Kirken er, og hva den kan gjøre for å påvirke samfunnet, og for å dra flere mennesker til Kristus. Paven sa bl.a.:

Dere har gjort et godt valg da dere satte Jesus Kristus i sentrum for denne konferansen, for hele livet og for vitnesbyrdet til Kirken i Italia. Kristi oppstandelse er en historisk hendelse, som apostlene vitnet om. […] Det er den største “transformasjonen” som noen gang har funnet sted, […] og den satte i gang en ny dimensjon for liv og virkelighet …

….there is an increasingly clear awareness of the insufficiency of a rationality closed off within itself and of an excessively individualist ethics: in concrete terms, there is a sense of the risk of being cut off from the Christian roots of our civilization. This sense, which is widespread among the Italian people, is explicitly and forcefully formulated by many important men of culture, even among those who do not share – or at least do not practice – our faith.

Les hele referatet av foredraget her.

Enda en protestantisk kirkeleder blir katolsk prest

Katolsk, Økumenikk /

I dag leste jeg at Al Kimel, som har vært episkopal/anglikansk prest – og redigert bloggen Pontifications – har fatt en dato for sin ordinasjon til katolsk prest. Det blir i høymessen i hans hjemmekirke i New Jersey søndag 3. desember, og han vil bli ordinert til diakon en gang i november.

Les hans kunngjøring her. Jeg har lest han interessante blog over et år. Når det nå har nærmet seg ordinasjonen, har han gjort bloggen sin litt mer forsiktig, og begrenset muligheten til friske diskusjoner der – siden en prest ikke bør framstå som for kontroversiell.

Søndagetekster om Jesus som gir seg selv for oss

Liturgi /

Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Markus 10

Det er 29. søndag i kirkeåret i morgen og tekstene handler ganske tydelig om Jesus som den ydmyke tjener, som gir seg selv for oss. Det er også misjonssøndag i morgen, så vekten legges også på hvordan vi kan bringe dette gode budskapet ut, og hvordan vi selv kan gi våre liv for andre.

Se alle søndagens TEKSTER og BØNNER.

Biskop Baasland var student under pave Benedikt

Økumenikk /

Jeg deltok fredag på en lokaløkumenisk samtalegruppe her i Stavanger, og var glad for å se at Stavangers (lutherske) biskop selv var med på disse møtene, det har jeg ikke opplevd andre steder. Det var også hyggelig å treffe pastorer i mange av frikirkene, samt noen prester i Den norske kirke, på dette møtet. Det var første gang jeg møtte de fleste av dem etter over to måneder i Stavanger.

Det var spesielt hyggelig å møte biskop Ernst Baasland, siden jeg kjente ham godt fra studiene på MF (se bildet). Han var på den tid professor i Det nye testamente, og betydde mye for meg de siste årene av studiet. Han nevnte i går at han faktisk hadde hadde Ratzinger som forelesninger, da han selv som ung mann studerte i Tübingen på slutten av 60-tallet.

Problematisk trosfrihet i Norge

Generelt, Teologi /

I 1983 meldte jeg meg ut av Den norske kirke fordi jeg mente at stat og kirke ikke burde ‘samarbeide’ slik de fortsatt gjør, og har gjort i flere hundre år. Avisen Dagen har i dag en artikkel der Biskop Bondevik i Molde faktisk sier at Den norske kirke mangler trosfrihet. Der sier han bl.a.:

Prinsippet om at kirken må få velge egne ledere er et hovedpunkt. Men det er også viktig at andre livssynssamfunn ikke skal føle seg forskjellsbehandlet med tanke på kirkens rettigheter. Biskopen mener at det er feil å argumentere for dagens ordning med at den er nødvendig for at kirken skal være åpen og inkluderende.
– Det er en myte og en forvregning å si at det finnes folk, for eksempel i indremisjonen, som ønsker å lage terskelen høyere eller som vil utelukke folk, sier biskopen.

Han understreker at det skal være bedre plass i kirkebenken enn på prekestolen.
– Kirkebenkene skal være åpne for folk uansett uten at det stilles krav. Men vi slipper ikke hele menigheten opp på prekestolen. Der er det de som er forpliktet på Bibelens budskap som skal stå, sier biskopen.

Les hele artikkelen i Dagens nettavis her.

Flott liturgi i London

Liturgi /

Jeg leste nettopp en liten artikkel om et besøk i The London Oratory, i nærheten av Kensington i London. Jeg var selv til søndagsmesse i denne kirken noen ganger i løpet av mitt år på presteseminaret Allen Hall, i Chelsea. De hadde den mest høytidelige liturgien jeg noen gang har vært med på; alltid messe på latin (bortsett fra lesninger og preken), og også noen få elementer fra den gamle messen, som trinnbønnen i starten av messen. Hele messen ble også sunget at det (flott) kor, men jeg syntes nok at menigheten kunne ha deltatt noe mer; ofte var det bare Credo menigheten kunne synge med på.

I bloggen The New Liurgical Movement» leser vi om besøket i samme kirke:
I had the blessed opportunity to visit the London Oratory for their main Sunday Mass, as well as Solemn Vespers and it was a moving experience to say the least. A gorgeous piece of sacred architecture with more side altars than one can count, and well done liturgics in all regards completed the picture. Wonderful as well to see were the inclusion of the Tridentine liturgy in this parish at various times. Let us hope and pray that this harmonious co-existence becomes more normative in more parishes with the forthcoming liberalization. I cannot but recommend that if you get the opportunity to visit the London Oratory, you simply must. It is a gem within the Church and a beacon to be certain.

Dåp av dukker og kosebamser !!

Teologi /

I Nannestad kirke har ungdomsprest Terje Kjølsvik startet et nytt kreativt tiltakt i moderne trosopplæring; døping av dukker og kosebamser. Lekene får til og med sin egen dåpsattest. Dukke-dåpen skjedde for første gang i fjor. Slik skriver Vårt land i dag, og de fortsetter:

– Vi døpte alt fra Pokemon-figurer til krokodiller. Barnets viktigste leke må jo også få komme til himmelen, sier ungdomsprest Terje Kjølsvik … Mer alvorlig legger han til: – Vi ser det som et kreativt tiltak i moderne trosopplæring. Et virkemiddel som er et godt eksempel til etterfølgelse, mener han.

En særdeles merkelig praksis må jeg si, som svekker dåpen og andre sakramenter; de blir gjort til en ikke-virkelig, uviktig sak – etter min mening. Det er også svært underlig at ungdomspresten får støtte fra sin overordnede, biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg bispedømme.

– At barna får en lekedåp for sine bamser er en måte å formidle ritualet på en pedagogisk og nær måte. Det skaper et trygt forhold til presten, kirkerommet og det som skal skje, sier biskopen til Romerikes Blad.

Les hele Vårt Lands artikkel her.

Derfor forlot jeg den lutherske kirken

Katolsk, Økumenikk /

Jeg begynte etter hvert å få problemer med å forsvare hvorfor jeg ikke var katolsk (men det er det vel en hel del som gjør, uten derfor å bli katolikker), siden Jesus ønsker at alle de kriste skal være ett, jfr. Joh. 17. Men det var likevel to helt konkrete problemer til slutt ledet meg ut av den lutherske kirke. De to problemene var i praksis to sakramenter; nattverden og ordinasjonen.

.. Det siste og mest avgjørende problemet gjorde seg da gjeldende med styrke, og førte til at jeg ikke lenger kunne være lutheraner. Jeg hadde allerede i noen år arbeidet med hvem som hadde avgjørende myndigheten mht. lærespørsmål i en luthersk kirke. På en eller annen måte måtte det være de ordinerte (prester og biskoper), men hvordan de skulle utøve denne myndigheten var ganske uklart. Det er jo slik at for lutheranerne er det ingen vesensforskjell mellom prester og biskoper, biskopene ordineres ikke en ekstra gang, men får (bare) en ekstra myndighet i kirken. Det fører bl.a. til at deres autoritet, spesielt i lærespørsmål, er ganske svak.

Katolikker derimot ser på biskopene som apostlenes etterfølgere, de har samme myndighet og kall som apostlene, og det er også de som gir sine prester de nødvendige fullmakter. Og hvis en luthersk biskop ikke er biskop på denne måte, hva er han da, og hva er en luthersk prest? Anfektelsen, tvilen, som da kom, gikk på hele min identitet som prest, og det kunne jeg i praksis ikke leve med.

Les hele foredraget, som ble holdt 15/10, her.

Skroll til toppen