Forfatternavn:Oddvar

Moses talte til folket og sa: «Så hør nå, Israel, på de forskrifter og bud som jeg lærer dere! Dem skal dere holde, så dere kan få leve og komme og innta det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere.» (5. Mosebok 4)

«Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» (Markus 7)

Les alle søndagens tekster her, og søndagens bønner og antifoner her.

Tekstene handler mest om en ekte overholdelse av Guds lov. Jeg er litt usikker på om jeg skal tale så tydelig over selve tekstene (eller søndagens hovedtema) som jeg har gjort de to siste søndagen (over Johannes 6). Det vil vise seg i morgen.

Her er min avskjedspreken i St. Paul menighet i Bergen, slik den ble
fremført i høymessen i St. Paul kirke, søndag 27. august kl 11.00.
PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

I dag er det akkurat 12 år siden jeg var her i St. Paul kirke for aller første gang – og det er nå min siste søndag her. Vi var for 12 år siden i ferd med å flytte til Bergen; min kone begynte akkurat da på Kunst og Håndverkskolen og jeg flyttet hit for godt noen måneder senere, etter at jeg noen måneder før hadde avsluttet min tjeneste som prest i den lutherske kirke.

Jeg husker denne messen spesielt godt, faktisk, pga dagens andre lesning fra Efeserbrevet: «Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode … etc. … » En vanskelig tekst å snakke om i vår tid, ikke særlig populær kan man trygt si. Presten min første gang i St Paul snakket meget «rundt» om denne teksten, for å ikke støte noen, vil jeg tro.

Selv skal jeg faktisk ikke nevne teksten i det hele tatt. Ikke fordi jeg er redd for å støte noen, og det er faktisk en veldig interessant tekst. Men jeg tar den ikke opp fordi den ikke snakker om søndagens tema, slik det ofte er tilfelle med søndagens andre lesning – denne som fortløpende går gjennom et av de nytestlamentlige brevene uten tanke for temaene til de andre tekstene den dagen.

Dagens tema er faktisk veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen? …

Offisiell avskjed i Bergen – siste prekenLes mer »

I en kommentar til min blog (fra Andreas) for noen få dager siden, henvises det til en siden med bilder av en messen feiret «ad orientem» 15. august i år – BESØK SIDEN OG SE ALLE BILDENE HER.

Bildet over er fra denne messen, og jeg syns det er interessant at et nytt alter, der presten står vendt mot folket, fortsatt står foran det gamle høyalteret i denne kirken. På en måte er det upassende at kirken har to alter på denne måten, på den annen side gir det muligheter til å feire messen vendt «mot Herren» i de mange kirkene som har både et gammelt og et nytt alter.

PREKEN 20. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
20. AUGUST 2006

De tre siste søndagene – da vi har feiret andre høytider, og ikke alminnelige søndager – har vi hatt evangelier fra Johannes 6. Som sannsynligvis mange vet, er dette et svært sentralt kapittel der Johannes går gjennom hva nattverden er.

(Tekstene på denne 20. søndagen i kirkeåret, år B – etter de katolske tekstrekkene – kan leses her.)

De tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) har alle med grundige fortellinger om hva som skjedde ved den første nattverden som Jesus feiret med sine disipler, dagen før han ble korsfestet. Men dette nevner ikke Johannes; det eneste han har med fra den kvelden er fotvaskingen. Johannes’ nattverdteologi (som er svært grundig, men annerledes) finnes faktisk bare her i kapittel seks i hans evangelium.

Dette kapittel seks begynner med fortellingen om brødunderet – som var teksten for tre uker siden, da vi feiret den hellige Olav. Dette, eller disse, brødunderne nevnes også i de andre evangeliene, og underet viser både at Kristus har makt til å gjøre under, og at han her gjør et under for å hjelpe sultne mennesker – dernest viser han også at menneskene lever av mer enn bare brød.
…

Preken søndag 20. augustLes mer »

Søndag 20. august er 20. søndag i det alminnelige kirkeår og vi hører evangeliet fra Johannes 6,51-58:
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.» Slik lyder Herrens ord.

Jeg sitter nå med prekenforberedselsen og vil fokusere på at vi nå på fjerde søndagen (selv om vi de tre foregående søndager har feiret andre høytider) leser evangelieteksten fra Johannes’ store nattverdkapittel. Hovedinnholdet i prekenen vil derfor handle om hva nattverden (Kristi offer vår våre synder) er og gir.

MARIAS OPPTAGELSE I HIMMELEN PREKEN
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
13. AUGUST 2006

15. august har tradisjonelt vært den største Mariafesten i årets løp, i tillegg til hennes uplettede unnfangelse 8. desember, Herrens bebudelse 25. mars, og mange andre mindre fester. Det er jo vanlig at de helliges dødsdag – som er deres fødsel til det nye liv – er den dagen som feires mest, og Kirken har feiret denne festen på den 15. august fra 400-tallet. (I vårt bispedømme flyttes festen til nærmeste søndag, siden dagen ikke er fridag i Norge, og vi helst vil feire den så stort som mulig.)

Dagen feires av alle de gamle kirkene – dvs. katolske og ortodokse kirker, men blant protestantene – som i Norge i dag – er den nesten eller helt glemt. Faktisk er det blitt slik at forholdet til Maria (og andre helgener) er det som i dag skiller katolikker og protestanter mest fra hverandre. Andre vanskelige spørsmål, som hvordan vi blir rettferdiggjort for Gud, har nå langt på vei blitt løst – og ang. andre spørsmål som har med selve troen på den Treenige Gud å gjøre, har jo katolikker og det tradisjonelle protestantiske kirkene alltid vært enige.

…

Preken på festen for Marias opptagelse i himmelenLes mer »

Denne festen har fra 400-tallet blitt feiret 15. august over hele kristenheten – helt til protestantene tok den bort (!). Dagen er den størte festdagen for Maria, Gudefødersken (Theokotos), gjennom hele kirkeåret. Dette gjelder Maria som andre helgener; dødsdagen, som samtidig er fødselen til det evige liv, er den viktigste dagen å markere.

Jeg jobber nå med prekenen til i morgen, men som forberedelse kan man lese dagens tekster og bønner/antifoner.

Katolsk.no har også mer informasjon denne høytiden, som i vårt bispedømme feires søndagen som faller nærmest 15. august – i år søndag 13. august.