Forfatternavn:Oddvar

Det er ganske tydelig at det har blitt et bedre klima mellom Den katolske kirke og protestanter, spesielt av den mer radikale typen (kirkelig sett). For litt over ett år siden ble vi katolsk prester i Bergen for første gang invitert med i byens predikantring. Siden den gang ble for det første jeg i høst bedt om å innlede om hvorfor jeg ble katolikk ( «SE HER»:/blog/arkiv/54 ), deretter hadde St. Paul menighet i forgårs (4/1) predikantringen på besøk hos oss.

Temaet for møtet var at redaktør Odd Sverre Hove fra Dagen snakket om den kristne dagspresse i vår tid, men før møtet begynte, ville alle gjerne ha en omvisning i kirken. De var svært interessert i å se hvordan vi har det, og stemningen på samlingen var svært god.

For et par dager siden svarte Per Lønning på reaksjonene på hans innlegg ved bispesynoden i Roma i høst. Mye av det han skriver, kan man være enig i, men han sjokkerte i alle fall meg når han skriver:

«.. til de ikke få av Romer-kirkens egne som tydelig har vist at de, med henvisning til nytestamentlige grunnsannheter, kjenner uro ved fastlåst praksis? Skulle formell innordning under én overhyrde i Roma ha forkjørsrett fremfor bekjennelsen til Jesu Kristi ene legeme – hva sier da vårt vitnesbyrd til den verden som vi kristen enhet skulle vinnes til tro?»

Min kollega her i Bergen, diakon Gunnar Wicklund-Hansen, holder akkurat nå på å oversette det nye kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme, og derfra tar jeg meg et par spørsmål og svar som handler om dette skillet/ denne motsetningen mellom Bibelen og Kirkens læreembedet som Lønning mener fins. Selv håper jeg å kunne skrive et svarinnlegg til Vårt Land om et par dager.

16. Hvem tilkommer det å fortolke trosarven på en bindende måte?
Den bindende fortolkning av trosarven tilligger alene Kirkens levende læreembete, det vil si Peters etterfølger, biskopen av Roma, og biskopene i fellesskap med ham. Det tilkommer også læreembetet, som i Guds ords tjeneste besitter sannhetens sikre nådegave, å definere dogmer. Disse er formuleringer av sannheter som den guddommelige Åpenbaring inneholder. Denne autoritet strekker seg også ut til sannheter som står i en nødvendig sammenheng med Åpenbaringen. (85-90, 100)

17. Hva er forholdet mellom Skrift, tradisjon og læreembete?
De er så nært knyttet sammen at ingen av dem består uten de andre. I fellesskap bidrar de, hver på sitt vis og under innflytelse av den Hellige Ånd, til menneskenes frelse. (95)

Cardinal Edward Cassidy, som i mange år var ansvarlig for det økumeniske arbeidet i Vatikanet, har nylig utgitt en bok, som heter: «Rediscovering Vatican II: Ecumenism and Interreligious Dialogue» I et intervju med Zenit.org snakker han både litt om Kirkens forhold til jødene, ang. forholdet til de protestantiske og aller mest til de ortodokse kirkene har han håp om videre fremgang:

With other Christian churches, our aim is to come into full communion as far as possible. This was again seen in the message the Synod of Bishops sent out, highlighted in the regret held by the bishops about the fact that still we are not able to share at the Eucharistic table with the other denominations, apart from the Orthodox, of course, but even there we aren’t able to do that fully yet.

The kind of relationship which would allow us to accept each other in full communion has still got a long way to go, but that is where we are heading and I am very confident that we will reach that goal at least with the Orthodox churches and the ancient Eastern Churches.

The great thing for me in ecumenism is that, though you know the goal may be difficult and a long way away, we can still rejoice in the fact that we have come from where we were before — i.e., either hostile to each other or indifferent — to what John Paul II said so beautifully that we have «rediscovered the fact that we are not enemies, we are not strangers, that we are brothers and sisters in the one Lord Jesus Christ.» I believe this has been a great accomplishment for all the churches.

«LES HELE INTERVJUET HER»:/blog/fil/05_nov_cassidy.htm

Det rapporteres fra vatikanet at pave Benedikt i går møtte biskop Mark Hanson, som er president i Det Lutherske Verdensforbund. Et felles dokument om «Kirkens apostolisitet» nærmer seg nå ferdigstillelse og i den forbindelse sier paven:

The International Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity will soon complete its fourth phase of dialogue and publish its findings in a document on the apostolicity of the Church. We are all aware that our fraternal dialogue is challenged not just by the need to verify the reception of these shared formulations of doctrine in our respective communions, but even more so today by a general climate of uncertainty regarding Christian truths and ethical principles which formerly went unquestioned. This common patrimony in certain cases is being undermined by changed hermeneutical approaches.

«LES HELE MELDINGEN FRA Vatikanets informasjonstjeneste HER»:/blog/fil/05_nov_lwf.htm

Vår nye biskop Bernt Eidsvig blir intervjuet om felleskommunion i dagens Vårt Land, og sier:

– Hvorfor kan ikke Den katolske kirke åpne nattverdbordet for andre kristne?
– Vi sier at man må være i kommunion for å motta kommunionen. Dette gjelder etiske spørsmål. Man må skrifte og gjøre opp for seg før man tar del i nattverden. Dette gjelder prinsipielt alle døpte. Da er det også en logikk i at den som vil gå til kommunion i Den katolske kirke, bør ha en læremessig enhet med oss. …. Det er ikke stor avstand mellom den lutherske og katolske nattverdlære, men ordinasjonens gyldighet og den apostoliske suksesjon vanskeliggjør spørsmålet. En lutheraner ser ikke selve skismaet like alvorlig som en katolikk. …. Man må ikke bli utålmodig i dette arbeidet. Kanskje går det to skritt fram og ett tilbake. Men det kan være et nødvendig ledd i prosessen. Jesus sier at Den Hellige Ånd skal føre oss til den hele sannhet. Det gjelder alle døpte. Både katolikker og protestanter må ha ydmykhet nok til å bli ledet av Den Hellige Ånd. Juridiske detaljer kan forandres fra vår side, men lutheranere må ikke av prinsipp bagatellisere slike. Hovedsaken må være at vi har en felles visjon. Kristus ser sin kirke som én. Det må bevege oss.

«LES HELE INTERVJUET I VÅRT LAND»:http://www.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051103/ARTIKLER/51102008/1036

Vårt Land har nå sist lørdag en større artikkel om biskop Lønnings innlegg på bispesynoden i Vatikanet. På forsiden står det at han «Taler paven midt imot». Han «Ba paven åpne nattverdbordet» og sier at han egentlig var ganske snill i sitt innlegg. Artikkelen i Vårt Land kan leses her. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)

Jeg har selv skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, siden jeg ikke vær særlig enig med Lønning. Der sier jeg at:

Det er jo faktisk to svært sentrale spørsmål Kirken må avklare før den eventuelt kan åpne nattverdbordet for protestanter. 1) For å åpne Den katolske kirkes nattverdbord må man kunne slå fast at man er tilstrekkelig enige i viktige trosspørsmål, inklusive selve sakramentforståelsen. 2) For å tillate katolikker å delta i protestantiske nattverdhandliner må man kunne slå fast at den protestantiske bispe- og presteordinasjonen er fullt ut gyldig, slik at nattverden som feires der er den samme som den katolske nattverden.

Til nummer 2 av disse spørsmålene gjenstår det ganske mye før man kan komme til enighet, til spørsmål 1 litt mindre, men heller ikke der er man kommet i mål. Det mest konstruktive etter min mening er å komme med konkrete innspill som kan løse disse gjenstående problemene.

HELE LESERINNLEGGET KAN LESES HER

Til min overraskelse har biskop Per Lønning vært invitert med i bispesynoden i Roma, som pågår i disse dager. Tirsdag ettermiddag fikk han ordet og snakket (mest) om skuffelsen over mangelen på nattverdsfelleskap mellom katolikker og lutheranere/protestanter.

Jeg syns vel ikke hans innlegg var så veldig interessant eller nytenkende (ut fra det utdraget jeg selv har lest av det), kanskje virket det mer som en repetisjon av gamle synspunkter. Felleskommunion er selvsagt et mål for kristne, men den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker har vel ikke gjort det lettere å få dette til. Etter mitt syn vil det være mer fruktbart å finne ut hva som må til for at man kan ha felles nattverdbord.

Deler av hans innlegg kan leses her