Generelt

Jeg postet følgende innlegg på Verdidebatt for fire dager siden:

Sjokkerende forskjellsbehandling

Saken om registrering av medlemmer i Oslo Katolske bispedømme (OKB) begynte for snart to år siden, og det er helt klart at OKB ikke burde ha skrevet inn personer som medlemmer uten å ha vært helt sikre på at de virkelig var katolikker. Dette har biskopen og andre beklaget svært mange ganger, og man har også sagt seg villig å betale tilbake for personer som har blitt feilregistrert. Jeg og enkelte andre har regnet ut at dette kan bli ca 20 millioner kroner (10 m. til staten og ca 10 m. til kommunene), noen mener at beløpet må bli noe større, kanskje 25 til 30 millioner.

Men myndighetene (Fylkesmannen og Kulturdepartementet) nøyer seg ikke med beklagelser og tilbakebetaling av penger gitt til feilregistrerte, de insisterer på tilbakebetaling av støtte til alle medlemmer som ikke ble registrert på korrekt måte – men de presiserte ikke før i etterkant, i februar 2015, var som var korrekt måte. Samlet krav om tilbakebetaling (fra stat og kommune), inkl avskåret støtte for år 2015, er ca 110 millioner.

Når OKB i disse dager saksøker staten ved Kulturdepartementet, er det i praksis for et beløp på ca 90 millioner, som de mener de ikke behøver tilbakebetale. Og samtidig som OKB kreves for store pengesummer, vet staten – som alle informerte mennesker – at det har bodd langt flere katolikker i Norge enn de det er blitt betalt ut støtte til i den aktuelle perioden, 2010-15. Ja faktisk har dette vært tilfelle i alle fall fra 1980, og i dag regner man med 50 000 – 75 000 hittil uregistrerte katolikker i Norge.

I sin stevning av staten (som nylig ble offentliggjort) bruker OKB naturlig nok mye tid på å diskutere hvilke medlemmer som er støtteberettiget etter norsk lov. Lovens bokstav, sier de, snakker om hvor mange som «høyrer til» kirkesamfunnet, det er disse man skal motta støtte for. Først i andre omgang kommer spørsmålet om hvordan de som «høyrer til» skal registreres, og her har det vært mye uklarhet og ulik praksis.

Her legger stevningen stor vekt på at det her har vært en sjokkerende forskjellsbehandling av lutheranere og katolikker, for de nordiske folkekirkene har i svært mange år fått mye gunstigere ordninger enn katolikkene. Det har aldri blitt krevd at medlemmene i disse kirkene aktivt skal bli bekrefte sitt medlemskap, i mange år har man ikke en gang krevd at de skal oppgi navn på medlemmer som bor i Norge.

Dette spørsmålet ble tatt opp i 2004, og i stevningen beskrives det som da skjedde ganske detaljert. Departementet ønsket å fortsette en støtteordning som ikke baserte seg på medlemslister, men bare en prosentdel av alle innvandrere fra disse nordiske landene. Departementenes lovavdeling hevdet derimot at dette ikke kunne tillates – men OKB er etter flere henvendelser nektet innsyn i disse papirene – så de nordiske folkekirkene måtte etter dette levere inn medlemslister. Men disse listene skulle ikke basere seg på aktiv innmelding, bare en melding fra moderkirken om utflytting til Norge, og så sent som i februar 2016 skriver Kulturdepartementet at de fortsatt vil tillate disse kirkene å levere inn medlemslister uten aktiv innmelding – akkurat det de nekter oss katolikker.

OKBs stevning skriver nokså dramatisk om hvordan de opplever denne forskjellsbehandlingen:

» … Denne forskjellsbehandling er i seg selv ulovlig. Forholdet blir spesielt alvorlig ved at ordningen har vært praktisert i en årrekke og kommer til uttrykk som et ønsket forhold fra departementet ved flere anledninger, Fylkesmannens og departementets vedtak i saken kan ikke opprettholdes, med mindre man legger til grunn at forskjellsbehandling av protestanter og katolikker er tillatt. Det uttalte ønsket om forskjellsbehandling av protestanter og katolikker, og den faktiske gjennomføringen av en slik forskjellsbehandling, er uansett et alvorlig forhold som bør få konsekvenser uavhengig at denne konkrete tvisten om tilskudd for årene 2011-2015.»

Som siste punkt vil jeg nevne at stevningen påstår at to alvorlige saksbehandlingsfeil er begått, som også kan
gjøre Kulturdepartementets vedtak ugyldige. Man skriver:

«For det første anføres det at fylkesmannens vedtak med stor sannsynlighet kan ha blitt påvirket av at fylkesmannen valgte å politianmelde OKB på et tidspunkt forut for at OKB hadde redegjort grundig for relevante deler av faktum og juss. Det var etter OKBs oppfatning i strid med god forvaltningsskikk å gå til politianmeldelse på et så tidlig tidspunkt. …

For det andre anføres det at Kulturdepartementet inhabiliserte seg selv som klageinstans for vedtakene fra fylkesmannen gjennom å utarbeide rundskriv og instruks til fylkesmennene som inneholder detaljerte tolkninger av trossamfunnsloven rettet mot den aktuelle saken. Ettersom det helt sentrale tema for klagene nettopp var fylkesmannens rettsanvendelse, og ettersom departementet noen uker for vedtaket hadde instruert fylkesmannen om å legge til grunn denne rettsanvendelsen, innebar ikke klagebehandlingen en reell overprøving av fylkesmannens vedtak.»

Jeg håper man etter hvert kan komme til en løsning, der OKB betaler tilbake penger for personer som virkelig var feilregistrerte, men at staten gir slipp på nesten 100 millioner kroner de har krevd tilbakebetalt for personer som beviselig var katolikker og var bosatt i Norge i årene 2010-15.

Oddvar Moi
Katolsk prest, Oslo

————————————————————–

En litt kortere versjon av dette innlegget (jeg hadde selv sendt inn en kort og en lang versjon) ble trykket i Vårt Lands papirutgave i dag, tirsdag.

Mitt siste innlegg med oversikt over (katolsk) innvandring til Norge viser Vietnam og Sri Lanka – og min første oversikt viste Filippinene. Filippinene, Vietnam og Sri Lanka var tre av de fem viktigste innvandrerlandene i Den katolske kirke i Norge på 90-tallet (de to siste nasjonale gruppene var Polen og Latin-Amerika). Filippinene har økt kraftig også de siste 20 år, og her ser vi hvordan det er gått med Vietnam – årlig innvandring og samlet antall (ca 22 500).

Og til slutt Sri Lanka – årlig innvandring og samlet antall (ca 15 500).

Det har kommet forholdvis få mennesker fra Vietnam og Sri Lanka til Norge de siste 20 årene, men samlet antall vokser fortsatt fordi det fødes en del barn i Norge med begge foreldre fra disse landene.

En helt annen type kritikk av Den katolske kirke (enn den om medlemsregistreringen) kan man lese i VG. Der har man nå en tid tatt opp folks syn på djevelen (tror folk at han fins?) og om djevelutdrivelse av og til kan være aktuelt. Bl.a. er det blitt skrevet en del om eksorsisten i Den katolske kirke i Danmark – men man må betale for å se disse artiklene på VG+.

Den katolske kirke har et ganske så nøkternt og forsiktig syn på djevelutdrivelse; hvis en person sier til en prest at han/hun mener seg besatt av djevelen, og presten mener at dette muligens kan være tilfelle, er det strengt forbudt for presten å selv foreta en utdrivelseshandling. Isteden må presten ta kontakt med biskopen, slik at den aktuelle personen kan vurderes av eksperter, bl.a. en psykiater, før bispedømmets eksorsist (som bor i Sverige) eventuelt kalles inn.

I går skrev VG om en av psykiaterne som hjelper bispedømmet i slike saker, og ikke uventet får denne psykiateren flengende kritikk av flere andre innenfor helsevesenet – for hvis man selv mener at å tro på djevelens eksistens er bare tull, blir jeg jo desto tåpeligere å tro at mennesker kan bli besatt av ham.

Så i VGs artikkel leser vi i ingressen: Lege og professor: – Kan være brudd på loven, og videre i artikkelen bl.a.:

Man kan spørre seg om han ved å gjøre en slik psykiatrisk vurdering, blir en del av «behandlingen». Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men jeg skulle gjerne se denne saken bli vurdert av etisk råd, sier … leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen.

Han kan ikke se at det strider mot loven at et trossamfunn ber en psykiater om å vurdere en potensielt djevlebesatt. Det avgjørende er at den som mener seg besatt, selv ønsker en slik vurdering, og gjør det frivillig, forteller han.

Han er likevel kritisk til at en psykiater velger å foreta en slik undersøkelse. Er det legearbeid å godkjenne en person for djevleutdrivelse? Jeg ville ha tenkt meg om to ganger før jeg gjorde det som lege ……

… en psykiatrisk sykepleier (som) har skrevet en masteroppgave om usunn religiøsitet. Hun mener det er uakseptabelt at en psykiater gjør dette. Jeg blir målløs. Ingen psykiatere burde ta på seg denne oppgaven. Faglig er det svært tvilsomt, og det er etisk problematisk. Denne overlegen blander roller, og det kan føre til at mennesker som egentlig er syke ikke får den behandlingen de trenger. Når du demoniserer et annet menneske, fratar du det menneskets kontroll over eget liv, …

Hun mener at når overlegen hjelper kirken med dette, er det det samme som å si at demoner er en realitet. …

OPPDATERING
Siden jeg skrev dette innlegget, har VG skrevet mer om saken (i dag kl 13), nemlig: «Politikere ber helsemyndighetene vurdere Den katolske kirkes sammenblanding av psykiatri og eksorsisme. Overlegen selv ønsker tilsynet velkommen. Både Arbeiderpartiets og Høyres helsepolitiske talspersoner mener at helsemyndighetene må se nærmere på praksisen som VG har avdekket. … «

Tallet på innvandrere fra Afrika har økt kraftig de siste 10 år, fra ca 44 000 til ca 117 000 i dag, men flere av disse landene har få eller ingen katolikker.

Av land med en hel del katolikker tar jeg først med Kongo og Rwanda, der de fleste er katolikker.

Dernest fire land med forholdsvis mange katolikker; Nigeria, Kenya, Uganda og Tanzania.

Til sist tar jeg med Eritrea, der det har kommet veldig mange asylsøkere de siste 10 år, fra ca 2 000 i 2005 til over 20 000 i dag. Her er flertallet ortodokse kristne, men antallet katolikker kan være opp mot 20%.

Oslo katolske bispedømme stevner staten, kan vi lese på katolsk.no:

Oslo katolske bispe­dømme har nå oversendt en stevning til Oslo tingrett og går til det alvorlige skrittet å saksøke staten. Vi mener statens vedtak om milliontilbakebetaling i medlemsregistersaken er ugyldig og at saken må prøves for retten. Rettsaken vil trolig komme opp i løpet av annet halvår 2016.

Hele stevningen ligger her (men uten vedleggene), og på siden jeg lenket til forklarer Lisa Wade kort hva stevningen går ut på. Les hva hun skriver der under overskriften Likhet for loven.

Jeg leste selv stevningen grundig tirsdag kveld, og har skrevet et stykke på Verdidebatt (og jeg håper å få noe inn i Vårt lands papiravis) med følgende overskrift «Sjokkerende forskjellsbehandling» og ingress «Det har i mange år vært en sjokkerende forskjellsbehandling av lutheranere og katolikker, for de nordiske folkekirkene har fått mye gunstigere ordninger enn katolikkene.»

Les mitt innlegg på Verdidebatt her.

I min serie om tall for innvandring til Norge fra katolske land er jeg nå kommet til Europa – informasjonen har jeg hentet fra Statistisk sentralbyrå. De har bl.a. oversiktsinformasjon for flere land som viser at innvandringen til Norge fra Vest-Europa (utenom Norden) er 79 000 personer nå, mot 33 000 for 10 år siden. Fra Øst-Europa utenom EU er det nå 71 000, mot 39 000 i 2005. Det mest dramatiske har skjedd med innvandringen fra EU-land i Øst-Europa; derfra har nå 200 000 personer kommet til Norge, mot bare 14 000 i 2005. Under følger en del statistikker fra europeiske land med ganske mange katolikker.

Italia

Spania

Portugal

Frankrike

Ungarn

Tsjekkia

Slovakia

Kroatia

Polen, Litauen og Latvia har jeg skrevet om tidligere.

Flere oversikter over innvandring til Norge fra katolske land – denne gang flere land i Latin-Amerika.

Først en samlet oversikt over Sør- og Mellom-Amerika – totalt nesten 25 000:

Fra Chile er det kommet 7 800, med en tydelig topp i 1989, men deretter få nye.

Fra Brasil er det kommet mange de siste 10 årene, totalt i dag 3 200 kvinner og 1 200 menn.

Fra Argentina er det i alt kommet ca 1 000.

Fra Colombia er det kommet ca 2 000, de fleste de siste 15 år.

Fra Venezuela er det kommet en del etetr år 2006, i alt 1 100.

Fra Mexico er det kommet litt over 1 200.

Jeg fortsetter å vise oversikter over innvandring til Norge fra katolske land.

I Polen er det ca 90% katolikker og der har økningen vært voldsom – i 2015 totalt 39 000 kvinner og 66 000 menn:

I Litauen er det rundt 80% katolikker og også her er tallene høye – nesten 18 000 kvinner og vel 24 000 menn:

Latvia er delt mellom lutheranere (35%), katolikker (25%) og ortodokse (18%), og et større antall enn man tror er kommet til Norge – ca 4 600 kvinner og 6 300 menn:

Videoen over viser hvordan Trevi-fontenen ble farget rød fredag kveld for å minnes vår tids kristne martyrer spesielt i Syria og Irak. Les om dette HER og HER.

The event, which drew a large crowd, included a series of testimonies and ended with a prayer. Its aim was to show solidarity with the persecuted, reassuring them they are not suffering alone.

Bishop Audo drew attention to the richness and diversity of Christianity in Syria, where the faith has been present for two millennia. “We have the capacity to live with Islam,” he said. “We are inculturated within the Arab culture.»

But he said the situation is now «very bad”, especially in his city, ravaged by the continuing civil war in the country. “There is constant indiscriminate bombing leaving a lot of victims, many wounded. There is no work, no electricity, life is very expensive, and the number of churches is drastically decreasing. For us, we’re experiencing the end of a church and of [Christian] tradition.”

This week the United Nations said the situation in Aleppo was «catastrophic», after airstrikes on and around a Médecins Sans Frontières backed hospital killed dozens, with more than 30 dead in other attacks. The Red Cross has warned Aleppo is on the brink of a humanitarian disaster with millions of lives at risk.
Bishop Audo said the evening, organized by the charity Aid to the Church in Need, was important because it helped take the issue of persecuted Christians, particularly in Syria, “out into the world.”

Den katolske kirke i Norge vokser stadig, de stadig økende tallene har dempet seg litt, men ikke veldig mye. På Statistisk sentralbyrås nettsider kan man finne svært så nøyaktige tall, i Tabell 07822 kan man generere tall for innvandring og utvandring hvert år, og i Tabell 05183 finner man akkumulerte tall for hvert land (inkl barn født i Norge av to foreldre fra dette landet) for både kvinner og menn.

Bildet under viser innvandring hvert år – mellom 1 700 og 2 200 hvert år de siste årene.

Bildet under viser utvandring hvert år – bare litt over 200 forlater Norge hvert år.

Bildet under viser samlet antall i Norge – ca 17 000 kvinner og 4 000 menn.

Det er verd å merke seg at det fødes få barn i Norge med to filippinske foreldre, siden veldig mange filippinske kvinner er gift med norske menn. Innlegget jeg skrev for noen dager siden viser dette.

Avisa Vårt Land melder i dag at Kjell Arild Pollestad fortsatt er katolsk prest, de siterer tidsskriftet Plot og skriver bl.a.:

I et intervju i siste utgave av magasinet Plot forteller den kjente katolikken Kjell Arild Pollestad at restriksjonene mot å virke som prest er opphevet, og at dette skjedde etter et møte mellom Pollestad, biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme (OKB) og en representant for dominikanerordenen som Pollestad tilhører.

I 2005 måtte Pollestad, som blant annet hadde vært sokneprest i Tønsberg, reise fra Norge. Han ble sendt til et dominikanerkloster i Paris. …

…. I 2010 søkte Pollestad paven om å bli fritatt fra presteløftet, skriver Plot. «Men det fikk jeg heldigvis nei til. Jeg er nokså sikker på at noen må ha forsvart meg i Roma», sier Pollestad til magasinet.

I 2014 trakk Pollestad tilbake søknaden om fritakelse fra prestetjenesten. Samme år gav han ut boken «Eneboerliv». Her presenterer Pollestad seg som minstepensjonist og katolsk prest i unåde.

Jeg må personlig si at jeg glad for at Pollestad fortsatt er katolsk prest. Han har svært mange gode egenskaper, han har vært svært viktig for Den katolske kirke i Norge i tidligere år, og forhåpentligvis vil han kunne bli det igjen i kommende år. (At vi to er nesten naboer fra Jæren – jeg hørte om hans konversjon fra slektninger på Salte allerede i 1975 – gjør også at jeg har fulgt hans virke ekstra nøye.)

Bestemmelsene om at han i noen år ikke hadde lov til å virke i Norge kjenner jeg lite tid (og mye av det er ganske så komplisert), men da jeg leste «Anklaget: dagbok 2008-2011» der Pollestad beskriver utførlig hvordan han skrev et brev med ønske om laisering til paven, tenkte jeg at det vel ikke kunne være nødvendig – på tross av det som hadde skjedd, og hvor vanskelig han selv opplevde de månedene og årene.

På nytt har vi opplevd mye rot om hva vi katolikker prøver å kommunisere. Det ble meldt i avisene Dagen og Vårt Land og spredt via NTB til veldig mange norske aviser at Den katolske kirke bør slutte å vie, men dette hadde biskopen nok aldri tenkt seg muligheten av da han for noen dager siden sa han hadde tatt initiativ til å vurdere om Den katolske kirke i Norge skal si fra seg den statlige vigselsretten – som jeg skrev om i går.

Jeg skrev derfor følgende til Dagen og Vårt Land i går kveld:

Både Vårt Land og Dagen melder i dag at biskop Eidsvig lurer på om det snart blir nødvendig å skille den sivile og kirkelige vigselen. Men overskrifter og ingresser i begge avisene er ganske så uklare:

VL skriver: Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme uttalte til Dagen at han mener den katolske kirke bør slutte å vie folk.

Og Dagen: Den katolske kirke bør slutte å vie
Biskop Bernt Eidsvig mener at katolske prester i Norge ikke bør opptre som sivile tjenestemenn.

Men det vi muligens kommer til å gjøre (og som vi allerede gjør i ca halvparten av våre kirkelige vielser) er å skille den statlige og den kirkelige vielsen.

I VL er dette korrekt beskrevet i slutten av artikkelen (men innledningene i begge avisene kan svært lett misforstås): 3: «Dobbel ekteskapsinngåelse praktiseres nesten i hele Europa. Ektepar som ønsker en religiøs vigsel, velger to separate vigselshandlinger».

Fra Dagen fikk jeg svar ganske raskt: «… som du skjønner er ikke jeg ekspert på dette, men Eidsvig har lest gjennom og godkjent teksten». På mitt oppfølgende spørsmål om overskriften kom det frem at den hadde biskop Eidsvig ikke sett eller godkjent.

Selv konkluderer jeg med at artiklene som omtale denne saken burde hatt overskriften Den katolske kirke bør si fra seg vigselsretten heller enn Den katolske kirke bør slutte å vie.

Noe senere i dag fikk jeg også svar fra Vårt Land og de skriver at de forstår problemet og vet forskjellen mellom å «vie» og å «ha vigselsrett», men til min omformulering over svarer de: «Umiddelbart: nei. I norsk kontekst er det vanligst å tenke på vigselen først og fremst som en juridisk handling, ettersom det katolske ekteskapssynet har hatt ganske trange kår historisk sett. Vi får forsøke å sjonglere tittelordene best mulig med mål om at leserne forstår hva saken handler om.»

Det vil i praksis nesten ikke bli noen forandring for oss katolske prester mht kirkelig vielse; isteden for å be paret om prøvingsattest (som viser at de har lov til å gifte seg i Norge) vil vi måtte begynne å be dem om en sivil vigselsattest – den katolske, kirkelige vielsen vil ikke påvirkes på noen måte. Andre kirkesamfunn vil nok oppleve dette mye vanskeligere, for de er i svært liten grad vant med kirkelig vielse (eller forbønnshandling) i tillegg til den sivile/borgerlige.

Biskop Bernt Eidsvig ble visst intervjuet i utlandet om dette (les bl.a. om dette på Catholic Herald), og i dag kommer nyheten til Norge via NTB, og avisa Dagen skriver om det, og siterer biskopen; «Nå definerer kirken og staten ekteskapet så ulikt at staten får gjøre sin del, og så får kirken gjør sin.» Dagen skriver videre:

Eidsvig, som er biskop i Oslo katolske bispedømme, understreker at dette er hans personlige oppfatning, og at han ikke kan treffe en slik beslutning alene. Vi har konsultative organer. I tillegg må jeg konferere med Vatikanet om dette, sier han.

Eidsvig ble nylig intervjuet av Catholic World News. Der fremmet han sin mening om at katolske prester i Norge ikke bør opptre som sivile tjenestemenn.

Tror du at ditt forslag vil få gjennomslag? – Det vet jeg ikke, men jeg tror et lovforslag om obligatorisk borgerlig ekteskapsinngåelse sannsynligvis får flertall på Stortinget om noen år. …

…. Han viser til den nye ekteskapsloven som sier at det ikke betyr noe hvilket kjønn de som gifter seg har, og sier at det er helt nytt i forhold til den jødiske og kristne tradisjon, ja hele den siviliserte tradisjon.

Et ekteskap med to personer av samme kjønn er helt ukjent historisk. Det er en radikal forandring av ekteskapets innhold, påpeker han.

Av og til lurer man på om strømmen av katolikker vil snu, slik at flere reiser fra Norge enn inn i Norge. Men statistikker fra statistisk sentralbyrå viser at det fortsatt er (katolsk) innvandring til Norge, selv om tallene har gått ned. F.eks. leser vi på denne siden:

I løpet av 2015 ble det 4 800 flere bosatte innvandrere med bakgrunn fra Polen, noe som er den minste tilveksten av polakker siden 2005. De er fortsatt den klart største gruppen her i landet med 95 700 personer, og utgjør nesten 14 prosent av innvandrerne.

Den nest største gruppen innvandrere er litauere, med 37 400 bosatte, og den største baltiske nasjonen har dermed i løpet av 2015 gått forbi våre svenske naboer … …

… Barn av innvandrere fra Polen er nå den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Denne gruppen har vokst kraftig siden EU- utvidelsen i 2004, fra i underkant av 800 per 1. januar 2004, til 10 000 personer tolv år senere.

Til sammen er det altså ca 106.000 polskfødte og barn født av to polske foreldre i Norge, noe også statistikken under viser. Og her finner man en oversiktsside over innvandring i Norge.

Et nytt nummer at St Olav, Katolsk kirkeblad, er ut gitt og kan leses her. I lederen kan vi lese en ryddig artikkel om bispedømmets Rettsak mot staten, der det bl.a. står:

… (det er) ingen tvil om at enkeltpersoner i bispedømmet i en periode valgte noen uheldige snarveier i forsøket på å identifisere katolikker i Norge. Denne formen for medlemsregistrering var kritikkverdig, noe biskopen og administrasjonen har beklaget offentlig en rekke ganger. Men vi mener likevel ikke at den var ulovlig og et forsøk på grovt bedrageri. Her er det en stor forskjell. Den sivile saken fikk en foreløpig konklusjon da departementet i februar i år avviste OKBs klage på vedtaket om å betale tilbake 40,5 millioner kroner. Med kommunale tilskudd og tap av tilskudd for 2015 dreier saken seg i realiteten om over 110 millioner for OKB.

Spørsmålet er hvorvidt det statlige tilskuddet Oslo katolske bispedømme har fått de siste fem årene er i samsvar med det antall personer som har hørt til bispedømmet i samme periode. Vi er overbevist om at bispedømmet ikke har fått for mye tilskudd.

… Sakens kjerne er hva som står i norsk lov og hvordan den har vært praktisert opp gjennom årene. Kulturdepartementets vedtak er basert på at medlemmer må foreta en aktiv og uttrykkelig innmelding ved flytting til bispedømmet. Men det står ingenting om dette i loven. Norsk lov slår fast at trossamfunn skal få om lag samme økonomiske tilskudd, utmålt med basis i hvor mange som hører til trossamfunnet. Videre slås det fast at trossamfunnet selv skal få bestemme hva som skal til for å bli medlem. Retningslinjene om personlig samtykke kom først i 2015 og kan ikke gis tilbakevirkende kraft. …

Jeg syns det er interessant at bispedømmet nevner nesten de samme tall som jeg regnet ut og skrev om i juli 2015, i en artikkel som jeg avsluttet slik:

… Ja, faktisk har Fylkesmannen bestemt seg for å ta fra oss ca 25 millioner kroner også for 2015, ved å stryke nesten 30.000 av våre medlemmer. Totalt vil altså Fylkesmannen ta fra OKB 105 millioner kroner i medlemsstøtte for årene 2011 til 2015, mens tallet for feilregistrerte og ubekreftede medlemmer ville innebære (bare) 20 millioner (alle beløp er statlig og kommunal støtte samlet).