Generelt

“Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt.”

Med dette verset fra Klagesangene 3,22 signerte pave Benedikt gjesteboka ved holocaustmuseet Jad va Shem (Minnesmerke og navn) i Jerusalem. Og han sa bl.a.: At the beginning of his Yad Vashem address, Pope Benedict XVI said, «I will give in my house and within my walls a memorial and a name … I will give them an everlasting name which shall not be cut off,» quoting from the Book of Isaiah (56:5).

In his speech, Benedict spoke of the eternal nature of a person’s name, an attribute of his humanity which can never be eliminated. The passage from Isaiah that the pope quoted, he said, «furnishes the two simple words which solemnly express the profound significance of this revered place: yad – «memorial»; shem – «name».»

«One can rob a neighbor of possessions, opportunity or freedom. One can weave an insidious web of lies to convince others that certain groups are undeserving of respect. Yet, try as one might, one can never take away the name of a fellow human being.

«Sacred Scripture teaches us the importance of names in conferring upon someone a unique mission or a special gift. God called Abram «Abraham» because he was to become the «father of many nations» (Gen 17:5). Jacob was called «Israel» because he had «contended with God and man and prevailed» (Gen 32:29). The names enshrined in this hallowed monument will forever hold a sacred place among the countless descendants of Abraham. Like his, their faith was tested,» the pope said.

«The Catholic Church,» Benedict emphasized, «feels deep compassion for the victims remembered here.» «As we stand here in silence, their cry still echoes in our hearts. It is a cry raised against every act of injustice and violence. It is a perpetual reproach against the spilling of innocent blood… My dear friends, I am deeply grateful to God and to you for the opportunity to stand here in silence: a silence to remember, a silence to pray, a silence to hope,» Benedict concluded.

Rabbi Yisrael Meir Lau ved Jad va Shem var ikke helt fornøyd med pavens tale. Det burde ha vært en tydeligere angrende holdning sa han bl.a. – samtidig sa han at pavens tale på Ben Gurion-flyplassen hadde vært ypperlig.

Les mer i Jeruslem Post.

Interessant stykke i Morgenbladet: Homobevegelsen må ta selvkritikk

Frank M. Rossavik (som selv er homofil) skrev i går et svært lærerikt stykke i Morgenbladet kalt: «En torpedo kalt Monsen – Er norsk homobevegelse nå i krise? Jeg tror det. Og hva verre er: Den har skylden selv.»

Rossavik skriver at homobevegelsen gjorde en svært alvorlig feil da de på alle fronter prøvde å kjempe mot tildelinga av årets Fritt Ords pris. men han skriver videre:

«Ingen ville forlange eller forvente at LLH eller andre talsmenn for Homo-Norge støttet pristildelingen til Nina Karin Monsen. Alle ser at hun har meninger – og, ikke minst, en uttrykksform – som støter og provoserer. Det naturlige hadde vært å uttrykke skuffelse – eller å ironisere – en dag eller to, og så la det være med det. Alene er Monsen ingen trussel, selv ikke med Fritt Ords pris i fanget.

Isteden valgte homobevegelsen en lang kampanje i alle kanaler, med et ordvalg like voldsomt som Monsens. Slik har LLH & Co. skaffet prisvinneren og hennes i utgangspunktet lille gruppe av konservative medkjempere sympati. Kanskje vokser det til og med frem en slagkraftig opposisjon mot den nye ekteskapsloven, kort tid etter at den ble vedtatt.

… … Trodde de at de erklærte krig mot Nina Karin Monsen? Det var i så fall feil, og det burde de ha skjønt fra første stund. Homo-Norge erklærte krig mot styret i Fritt Ord, og dermed indirekte – unnskyld at uttrykket kommer igjen – hele det politisk korrekte Norge, for øvrig selve kjerneressursen i homokampen.

Skjønte de alt fra første stund at de utropte Fritt Ord med omland til fiende? Da har de overvurdert sin styrke kapitalt. Det er for så vidt forståelig. Helt siden seieren i kampen for partnerskapsloven (den var tung å vinne), har homobevegelsen hatt det lett, med tilnærmet full støtte i mediene og blant de viktige meningsdannerne. Den har, med spesielt Arbeiderpartiets og SVs hjelp, fått politisk gjennomslag på bred front. Motstanden fra KrF og Frp har vært nesten symbolsk. Til og med Den norske kirke har homobevegelsen fått taket på.

Likevel gikk det altså en grense, og det oppdager homobevegelsen nå the hard way. Ikke alt er tapt, for mange kjendiser av ulikt slag har støttet denne gangen også. Men mye er tapt. Det merket jeg godt på operataket tirsdag, like før prisutdelingen, da jeg minglet med andre gjester over noen glass godt drikke. Mange var skuffet over homobevegelsen, noen sjokkert.

Les gjerne hele artikkelen her
.

Pave Benedikt i Jordan

Bildene (fra Vårt Land) under viser pave Benedikts første dag i Jordan, der han fikk en svært varm velkomst.

John Allen skriver at mens pave Benedikt skal være tre dager i Jordan på denne turen, var pave Johannes Paul der bare 24 timer, da han besøke Midt-Østen i år 2000. Islam er nemlig blitt mye viktigere på disse ganske få årene, av to grunner: Two epochal events have combined to propel Islam to the forefront of Catholic consciousness. In short-hand fashion, one might call them 9/11 and 9/12.

The first refers to the terrorist attacks of Sept. 11, 2001, and the terrifying prospect of a global conflict between Islam and the West they seemed to herald. The second evokes Benedict XVI’s famous speech at the University of Regensburg, delivered on Sept. 12, 2006. On that occasion, Benedict cited a Byzantine emperor to the effect that Muhammad, the founder of Islam, brought «things only evil and inhuman, such as the command to spread by the sword the faith he preached.» The speech set off a firestorm which had the paradoxical effect of both disrupting, and yet also energizing, Catholic-Muslim relations.

Benedict’s trip, therefore, isn’t a photocopy. It’s an original, the first papal voyage to the Holy Land in which attention to Islam doesn’t take a back burner to other priorities, above all the relationship with Judaism.

The pope struck a note of Christian-Muslim harmony immediately this afternoon, expressing «deep respect for the Muslim community» during a brief welcoming ceremony at Amman’s Queen Alia International Airport.

Den katolske kirke blir stadig mer en innvandrerkirke

Mandag ble det lagt ut en interessant artikkel/ statistikk på katolsk.no. Det viser seg at Norge blir stadig mer internasjonalt, og at faktisk kommer stadig flere innvandrere til Norge, om man tenker på nye innvandrere i prosent eller tall for hvert år. Da jeg ble katolikk for 15 år siden, var Kirken i Norge svært så internasjonal, men nå er den det i enda mye større grad. Flere av de katolske menighetene i Norge er blitt minst dobbelt så store på disse åra, og innvandrerprosenten har blitt ganske mye høyere. Slik kan vi lese på katolsk.no:

«Innvandrerbefolkningen i Norge vokser sterkt, og dette fortsetter å få svært tydelige følger for Den katolske kirke. Mange av de nye innvandrerne er fra land som er overveiende katolske. Statistisk Sentralbyrå fremla 30. april tallene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre pr. 1. januar 2009. Det var da blitt slik at 10,6% av befolkningen av Norge enten var innvandrere, eller norskfødte barn av to innvandrere. Året før var prosentsatsen 9,7%.

Norge har en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2009 var det 422.600 innvandrere og 85.600 norskfødte med to innvandrerforeldre i Norge. .. «

Les også hele statistikken hos Statistisk Sentralbyrå.

Kristne bør være varsomme med å bruke for kraftig retorikk om homofile

Helge Simonnes skriver på Vårt Lands verdidebatt at: «Stiftelsen Ja til mor, far og barn har i dagens Vårt Land en helsides annonse der mange sitater fra Nina Karin Monsen gjengis. Stiftelsen, under ledelse av Øivind Benestad, har sterk støtte i kristenfolket. Stiftelsen har vært en tydelig og viktig alternativ stemme i motstanden mot den nye ekteskapsloven, men er det riiktig å stille seg bak en så sterk språkbruk som Monsen står for?» … Kristenfolket må lære seg å veie sine ord slik at det som formidles, ikke oppfattes som homofobi.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Vårt Lands redaktør her; jeg tror ikke denne voldsomme retorikken og de svært negative karakteristikkene av homofile er rette veien å gå, verken for å forsvare det heterofile ekteskapet eller kristen etikk mer generelt.

Her er et eksemplet på den Monsen skriver:
Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, skilte, utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere og et lite antall homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, monogame, religiøse mor-far-barn-fellesskap, det kristne ekteskap, er irrelevant. De forstår ikke begrepet, anerkjenner og respekterer det ikke og har ikke rett til å overta det eller ødelegge det.

I demokratiet skal ikke sære, minimale mindretall herske, man skal ikke lage absurde lover. Det er forskjell på kvinner og menn, mor og far, voksne og barn, og hvem som er i slekt med hvem. …

Flere sitater kan leses her.

Redaktør J M Lund i Vårt Lands verdidebatt.no: “Kondomer til besvær”

Jon Magne Lund skrev i Vårt Lands papiravis i dag en artikkel om AIDS og kondomer. Han er enig med pave Benedikt i at kondomer ikke løser dette alvorlige problemer, og det bør pavens kristikere ta inn over seg – samtidig følte han nok at han burde ta tydelig avstand fra Den katolske Kirkes prinsippielle avvisning av kondomer. Innlegget ble også publisert på verdidebatt.no, der det allerede har satt i gang en interessant samtale. Slik skriver Lund:

Ja vel – så er paven naiv som sier at kondombruk ikke vil løse hiv-/aidsproblemene. Men hans hardeste kritikere er like naive.

Mer enn en måned har gått siden pave Benedikt XVI innledet sitt besøk i Afrika med en uttalelse som provoserte en hel verden: Kondomer er ikke løsningen på den aidsepidemi som plager store deler av Afrika, de er snarere en del av problemet, Benedikt poengterte at aids er en tragedie som ikke kan overvinnes bare med økonomiske midler, og som heller ikke overvinnes ved å dele ut kondomer, som bare øker problemet. Paven vil løse problemet ved hjelp av det han kaller «en åndelig og menneskelig oppvåkning». …

… Biskopene sier i likhet med paven at avholdskampanjer er den beste måten for å bekjempe spredningen av hiv. La meg få løfte fram noen erfaringer jeg har gjort meg gjennom mange besøk i det sørlige Afrika – noen for å skrive om hiv/aids og kondombruk. Ved en rekke anledninger har jeg møtt og diskutert problemet med afrikanere. Få støtter Den katolske kirkes bastante nei til kondomer. Men svært mange sier med paven at utdeling av kondomer ikke løser aidsepidemien. Snarere poengterer de som Benedikt at det må en holdningsendring til. De prøver å overbevise folk om at de må være trofaste mot sin partner, de må vise ansvar. …

Det hvite hus kommenterer prof. Glendons avgjørelse om å ikke opptre sammen med presidenten


Mange har merka seg at Mary Ann Glendon ikke vil opptre sammen med president Obama på et katolsk universitet, pga hans svært aktive kamp for abort (se mitt tidligere innlegg). På boston.com kan vi lese følgende to reaksjoner på henne avgjørelse – og hundrevis av leser har posta sine kommentarer på samme side:

Fr. Jenkins (at Notre Dame) issued a brief reply to Glendon’s decision early Monday afternoon, saying, «We are, of course, disappointed that Professor Glendon has made this decision. It is our intention to award the Laetare Medal to another deserving recipient, and we will make that announcement as soon as possible.»

The White House also issued a reply mid-afternoon on Monday to Glendon’s decision. Jen Psaki, White House Deputy Press Secretary, said: “President Obama is disappointed by former Ambassador Mary Glendon’s decision, but he looks forward to delivering an inclusive and respectful speech at the Notre Dame graduation, a school with a rich history of fostering the exchange of ideas. While he is honored to have the support of millions of people of all faiths, he does not govern with the expectation that everyone sees eye to eye with him on every position, and the spirit of debate and healthy disagreement on important issues is part of what he loves about this country.”

Bloggen In the Light of the Law (som jeg leser en del) priser også Glendon for det hun gjør:
I see Dr. Mary Ann Glendon’s refusal to provide cover for Notre Dame’s inexcusable conferral of honors on a prominent pro-abortion politician as an application of Canon 209.1 «The Christian faithful, even in their own manner of acting, are always obliged to maintain communion with the Church», or of Canon 225.2 «According to each one’s own condition, [laity] are also bound by a particular duty to imbue and perfect the order of temporal affairs with the spirit of the gospel and thus to give witness to Christ, especially in carrying out these same affairs and in exercising secular functions.»

The evil that ND President Jenkins and his Board of Trustees committed has, Deus laudetur, occasioned one of the most striking displays of episcopal fortitude I can remember, mobilized hundreds of thousands of American Catholics against another quiet surrender to the Culture of Death, and effected notice to several once great Catholic institutions that it’s time, finally, to decide where they stand.

17. mai blir en vanskelig dag i Notre Dame, Illinois

USA’s mest kjente katolske universitet, Notre Dame, i Notre Dame, Illinois, har invitert president Obama til å kaste glans over semesterets store høytidelighet, når vitnemålene utdeles til studentene, søndag 17. mai. Presidenten skal også motta en æresdoktergrad fra universitetet. Problemet med dette er at den amerikanske bispesynoden svært tydelig har sagt fra at katolske institusjoner ikke bør ære noen som handler diekte imot katolsk morallære – og det gjør Obama svært tydelig mht abortspørsmålet.

Mange katolske biskoper og kardinaler har kritisert det som holder på å skje, men så langt har universitetet ikke bøyd av. Amerikanske katolikker har diskutert dette i flere måneder og til og med begynt å kalle universitetet for «notre shame». I går ble problemene enda større for universitet, da det ble kjent at USA’s kanskje mest kjente og respekterte, kvinnelige katolikk, Mary Ann Glendon, som også skulle delta på denne «graduation ceremony», har trukket seg. Glendon var jusprofessor ver Harvard, hun ble svært mye brukt av pave Johannes Paul, og var fra 2007-09 USA’s ambassadør i Vatikanet.

Slik skriver Mary Ann Glendon bl.a.:

… … First, as a longtime consultant to the U.S. Conference of Catholic Bishops, I could not help but be dismayed by the news that Notre Dame also planned to award the president an honorary degree. This, as you must know, was in disregard of the U.S. bishops’ express request of 2004 that Catholic institutions “should not honor those who act in defiance of our fundamental moral principles” and that such persons “should not be given awards, honors or platforms which would suggest support for their actions.” That request, which in no way seeks to control or interfere with an institution’s freedom to invite and engage in serious debate with whomever it wishes, seems to me so reasonable that I am at a loss to understand why a Catholic university should disrespect it.

Then I learned that “talking points” issued by Notre Dame in response to widespread criticism of its decision included two statements implying that my acceptance speech would somehow balance the event …

… It is with great sadness, therefore, that I have concluded that I cannot accept the Laetare Medal or participate in the May 17 graduation ceremony.

In order to avoid the inevitable speculation about the reasons for my decision, I will release this letter to the press, but I do not plan to make any further comment on the matter at this time.

Stort debattmøte om behandling av homofile i kristen sammenheng

Det ble avholdt et debattmøte om behandling av homofile i kristen sammenheng i St Petri kirke i Stavanger i går kveld, og Aftenbladet skriver om arrangementet:
«Engasjementet for dette i Stavanger må være stort. Det er relativt sjelden, også under konserter, at vi har en så full kirke som i kveld,» sa daglig leder Bjørg Leidland i St. Petri menighet fra plassen sin bakerst i kirken.

Debattleder og sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land var ikke overrasket over det store oppmøtet. «I mine 18 år som sjefredaktør, har det aldri vært tvil om at homofilisaken, er den som vekker mest følelser.»

… Arrangøren St. Petri menighet ville sette søkelyset på hvordan samfunnet kan tilnærme seg vanskelige spørsmål uten ta fra enkeltmennesker sin tro og følelsen av å være likeverdig.

Jeg var ikke til stde på møtet, og kan ikke si noe selv om hvordan møtet gikk av stabelen (bortsett fra referatet av møtet som kan leses her), men en person har skrevt en interessant kommentar til arrangementet (på samme nettside):
Skuffande! (Innsendt av Eirikur Arildsson Melberg)

Denne kvelden var ein skikkeleg nedtur. Eg trudde me skulle få ein debatt om korleis ein betre skal kunna omtala og møta homofile i kristen samanheng, ikkje debatt om homofili er synd eller ei, der veit me jo kvar partane står! Øystein Sunde Pedersen gjorde eit tappert forsøk på dette, mens Nordbø og Høie tydelegvis berre var ute etter å rettferdiggjera sine val, og for å få aksept for dette.

Eg hadde i utgangspunktet respekt og medkjensle for Arnfinn etter den stygge ordbruken han har vorte utsett for, og eg tek på det sterkaste avstand frå slike hat-meldingar (som forøvrig ikkje er representative for NLM). Men eg må seia eg mista litt av respekten i kveld, då eg opplevde ein Arnfinn som ikkje i heile tatt var ute etter kommunikasjon og respekt, men ute etter aksept. Spørsmålet mitt er då: kvifor? Er han ikkje trygg nok i saka si til å stå for det han lever ut utan at alle skal klappa i hendene, forkasta overbevisninga si, og jubla høgt hurra?

Og det som og var særdeles sørgjeleg, var at på eit arrangement med forståelse og respekt på plakaten, tillot enkelte paneldeltakarar seg å gjera til narr andre menneske si overbevisning og forståelse av Skrifta! …

En ganske interessant blog

Jeg har nevnt bloggen til Eyvind Skeie noen ganger før, men det er dessverre litt for lenge mellom hver gang jeg leser den. I dag har jeg lest en hel del innlegg fra mars og april i år, og finner dem ganske oppbyggelige – bl.a. er han så norsk, litt forfriskende for en prest i den svært så internasjonale katolske kirken i Norge. Han er også litt ‘pludrende’ i stilen, kanskje (som noen misliker), men er samtidig livsnær og lærerik. Han skriver bl.a. om et par begravelser:

I morgen drar Gerd og jeg til Kristiansand med bil, for å delta i begravelsen til Anne Katrine Skjevesland. Vi ble kjent med henne her på Nordstrand, hvor hun bodde med sin mann Olav og Stine og Steinar da barna var ungdommer, og våre barn var med i det samme miljøet. .. vi har skrevet noen minneord om henne, og .. jeg gjengir den siste delen av dem her:

«Gjennom sitt livsløp og sin væremåte viste Anne Katrine Skjevesland sin kjærlighet og trofasthet til sin familie, sine venner og til Guds rikes arbeid. Dette var søylene i hennes liv. Det står et vakkert, godt og rikt bilde igjen etter Anne Katrine. De som møtte henne, vil savne henne, og samtidig bære dette bildet med seg i takknemlighet.

Å Jesus, du som kjente dødens gys / og merket gravens kulde i ditt hjerte: / Kom til meg med din trøst og med ditt lys, / og del med meg min ensomhet og smerte. / Vær hos meg i min sorg og på min vei, / og gjør den til en pilgrimsvei mot deg.»

Denne begravelsen var i slutten av mars. En ferskere begravelse er denne:

Ellers tenker jeg mye på … i disse dagene. Han var en god venn, og vi bygget to hus, tett i tett, her på Nordstrand. Siden viet jeg Kjetil til Hilde, og de fikk to gutter sammen, Eirik og Sindre.
På onsdag morgen døde han, etter en lang tids sykdom, og kommende torsdag skal jeg forrette i hans begravelse i Kristiansand. Det lovet jeg ham å gjøre for en del uker siden.
Det var vemodig og uvirkelig og sitte å snakke med haml om hans egen begravelse. Men han hadde mot til å gjøre det, og så kom altså døden, altfor tidlig, i forhold til hans familieliv og det han fremdeles hadde å bidra med i mange sammenhenger. – Det blir kaldt når døden kommer. Men håpet varmer, og troen på oppstandelsen i Jesus Kristus.

En ganske interessant dag

I dag hadde jeg en fin dag, og kanskje en nokså normal lørdag i en norsk, katolsk prests liv i 2009. Kl 11.00 hadde jeg messe (på norsk) for ca 100 barn fra 1. til 7. klasse, som start på deres katekeselørdag. Vi feira minnet om evangelisten Markus, siden det er 25. april, men vi la nok mest vekt på selve oppstandelsesbudskapet (det er jo andre uke i påsketida) i sanger og i preken.

Kl 12 hadde jeg så en ekteskasforberdende samtale (på engelsk, og resten av dagen var på engelsk) med et par som skal gifte seg i Brasil til høsten. Kl 14 var det første skriftemål for de engelsktalende barna i vår menighet; 11 barn skal ha sin første hellige kommunion om to uker.

Kl 15 og kl 16 var det dåp, først med et amerikansk-japansk ektepar og deretter med et amerikansk-norsk par. I begge dåpshandlingene var det til stede barn far 6-8 ulike land fra flere kontinenter.

Store oppslag i Stavanger Aftenblad om kristen homofil samboer

For snar et år siden var det store oppslag i Aftenbladet om at det det var bedre at en ung mann «var død enn homofil». Jeg skrev litt om disse oppslagene da – HER og HER. Nå har denne unge mannen, Arnfinn Nordbø, skrevet bok om det som skjedde da han stod fra som praktiserende homifil, der han forsvarer sitt syn og sin praksis ut fra Bibelen, og retter ganske sterke anklager mot sine foreldre. Aftenbladet har på nytt hatt saken på første side, se bl.a. her. I dag svarer Nordbøs bror, (Nokre ord til forsvar) og skriver bl.a. følgende:

Det er med sorg i hjarta eg ser meg nøydd til å skriva desse linjene. Grunnen er dei stadige angrepa på min familie og bedehusrørsla frå min eigen bror, Arnfinn Nordbø. Eg er ikkje i tvil om at det har vore vanskeleg for han å stå fram som homofil sambuar, og vil respektere det valet han har tatt. Likevel er eg skuffa over korleis han har kjempa for sitt syn.

I løpet av det siste året har me prøvd å vera stille i det offentlege, prøvd å seia minst mogleg som kan virka provoserande, som kan gjera forholdet til Arnfinn vanskelegare. Dette har me gjort i håp om at stormen skulle leggja seg. Men det er tydeleg at ikkje alle vil ha det stille. Eg vil derfor seie nokre ord om dei stadige angrepa og skuldingane som har kome mot meg sjølv, familien og deler av bedehusrørsla i Rogaland.

Overskrifta «Betre død enn homofil» har blitt brukt i mange av innslaga i ulike media. I den nye boka til Arnfinn kjem det fram at dette sitatet kjem frå våre foreldre. Overskrifta har blitt brukt til å generalisera tusenvis av bibeltru kristne i Rogaland. Ein hevdar indirekte at dei bedehuskristne i Rogaland ynskjer at dei homofile skal døy. Dette er så langt ifrå sanninga som ein kan kome, og må avvisast som absurd og misvisande. ….

Helsides artikkel i Stavanger Aftenblad bygget på en eneste blog

– samt noen tanker rundt debatten om den nye ekteskapsloven.

I Stavanger Aftenblad i dag står det en artikkel av Mie Hidle om Nina Karin Monsens argumenter mot den nye ekteskapsloven, og det faktum at hun nylig fikk «Fritt Ords pris» – en artikkel som nesten fullt ut er bygd på diskusjonen på en eneste blog: www.bjornnorsk.blogspot.com – debatten fra i fjor sommer er samla HER.

Har Aftenbaldet her vært for lite kritiske når de har tatt inn en artikkel bygd på så tynt grunnlag, eller sier dette noe om bloggenes økende betydning i vårt samfunn? Jeg skal ikke ta med mange sitater fra avisartikkelen (som så bygger på bloggen), men her er litt:
«matematikeren Smestad, som i sin blogg i fjor omtalte Monsen som «filosof», i anførselstegn. … Monsen skrev: «Å kalle meg for ‘filosof’ er jo mobbing?» Smestad svarte: «Jeg forbeholder det begrepet til adferd som har betydelig varighet. At jeg ved én anledning har kalt deg ‘filosof’, vil jeg derfor ikke karakterisere som mobbing.» Monsen parerte: «Jeg vil.» Hun påpekte at redelige debattanter «forsøker å lytte og forstå».

Vel, her er noen av Monsens uttalelser om Smestad fra samme samtale: «Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.» … «Du bare føler. Kanskje matematikere ofte bare føler? De kan kanskje bare tenke når de ser tall?» «Har du ex.phil.-eksamen i logikk (jeg har matematisk logikk som et av mine støttefag til magistergraden i filosofi, har undervist i logikk i nesten tyve år).» «Du er dårlig å debattere.» «Du er dårlig fordi du ikke forstår hva en lov er, når du debatterer en lov. Det gjør forhåpentligvis dine studenter og dine kolleger. Men de har ikke lært det av deg.»»

Monsen kommer ikke godt fra det i denne artikkelen i Aftenbladet, så man risikerer altså noe når man kaster seg utpå dette nye offentlige mediet som en blog er.

Jeg satt også igjen med en nokså ambivalent følelse etter å ha lest Aftenbladets artikkel; at de jeg er svært uenige med i sak likevel ser ut til å være mer saklige. Det er for så vidt ikke en ny følelse; også i fjor vår og sommer syntes jeg at mange som argumenterte mot den nye ekteskapsloven overspilte en hel del. Man prøvde å finne alle slags mulige grunner til at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ville ødelegge vårt samfunn, men en hel av argumentene virker ganske svake for meg. F.eks. har noen sagt og skrevet etter at loven ble vedtatt: «De har tatt fra oss vårt ekteskap. Den nye loven har forandra det ekteskapet vi inngikk for mange år siden.» Men det argumentet kan jeg ikke forstå; de gifta seg med en person av motsatt kjønn, de lova hverandre troskap og kjærlighet til døden skiller dem ad. – Det løftet gjelder vel fortsatt, uten noen forandring.

Misforstå meg ikke; JEG MENER AT DEN NYE EKTESKAPSLOVEN VIL HA NEGATIVE SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER, men jeg syns mer prisnippielle og teologiske argumenter er de beste i denne debatten – som denne felles katolsk-muslimske uttalelsen fra juni -08:
«Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Vi, de undertegnede, ønsker med denne erklæring å markere at:

1. Ekteskapet er et forhold mellom en kvinne og en mann og er en grunnleggende samfunnsordning.

2. Kvinner og menn er skapt til å utfylle og ha omsorg for hverandre i et kjærlighetsfullt samliv, som gir muligheter for å sette barn til verden og føre slekten videre.

3. Barn trenger både en mor og en far som omsorgspersoner. Forskjellen mellom kvinner og menn er ikke bare kulturbetinget, men først og fremst biologisk grunnet. Mennesket er fra begynnelsen av skapt av Gud til kvinne og mann.»

Jeg holdt selv et innlegg mot den foreslåtte ekteskapsloven i fjor, som man kan lese her.

Hva skjer med nettstedet verdidebatt.no? Kondomdebatten fortsetter.

Jeg skrev nylig litt om Vårt Lands nye og seriøse debattforum verdidebatt.no, og om et innlegg der som støtter paven i hans uttaleser om kondomer og AIDS. Nå ser jeg at denne debatten fortsetter, ved at Ida Thomassen fortsetter å kalle paven en løgner/ at han bryter det 8. bud – se her. (Slik uttalte hun seg også for en måneds tid siden, og jeg skrev litt om her. Det er kanskje litt underlig at man skal kunne sette fram slike helt feilaktige anklager i aviser eller på nettet, selv om det er under fullt navn.)

Jeg følger med hvordan det går med Vårt Lands nye (og prisverdige) tiltak. Vil de klare å få stor nok interesse om forumet, vil debatten der bli saklig og høyverdig etc.? Man må skrive under fullt navn (med noen få unntak, ser det ut som) for å skrive der, og man må regsitere sitt mobilnummer for å få passord til å komme i gang. Det er altås ikke mulig å være anonym der, man må virkelig stå til ansvar for det man skriver.

Jeg ønsker verdidebatt.no lykke til. Og hvis de lykkes med dette konseptet, kan deres modell kanskje benyttes også av andre. Jeg tenker her på et seriøst katolsk forum (med litt tyngde og interesse bak), som jeg absulutt syns det er behov for.

Paven har rett ang. kondomer og AIDS

Min venn fra Bergen, Erik Andvik, hadde et leserinnlegg i Vårt Land i dag: «Paven hadde rett». Jeg tenke at jeg skulle ta med noe av det han skrev her på bloggen, og var glad da jeg så at han også hadde publisert det på Vårt Lands nye verdidebatt.no. Slik skriver Erik:

Den 28. mars referte Vårt Land kritikken mot paven for hans uttalelser på vei til Afrika om kondomer og AIDS (”Medisinsk refs til Paven”). Paven sa at kondomdistribusjon ikke er løsning på AIDS-problemet, men at det i realiteten forverrer problemet. Paven ble beskylt for å ha «forvrengt vitenskapelige fakta for å begunstige katolske dogmer». Men hans utsagn viser seg å være bygget på et solid vitenskapelig grunnlag.

Edward Green, medisinsk antropolog og leder for AIDS Prevention Research Project ved Harvard University sier i sin bok Rethinking AIDS Prevention, ”Den vitenskapelige teorien utviklet på 1980-tallet som påsto at markedsføring av kondomer ville løse Afrikas AIDS tragedie har vist seg å være uholdbar.” Etter 25 år med kondomdistribusjon, sier Green, ”har forskere intet godt bevis for at kondomer reduserer HIV-spredning blant den generelle befolkningen i Afrika sør for Sahara.” Ifølge Green, har kondomkampanjer riktignok redusert antallet nye HIV-smittede i noen små konsentrerte epidemier blant høyrisikogrupper, som for eksempel homofile i San Francisco og prostituerte i Bangkok. Men slike kampanjer har ikke fungert i Afrikas store epidemier. … …

Harvard-forsker støtter pavens kondom-kritikk

Slik skriver DagenMagazinet på siden nettsider. Og de fortsetter: Seniorforsker ved Harvard universitetet i USA, dr Edward Green, har skrevet fem bøker om aids-epedemien i verden. Flere av dem tar opp det internasjonale arbeidet som gjøres for å hindre spredning. Green, som regner seg som liberal, går langt i å støtte paven. «Den vedtatte sannhet innen forskning og media er at kondom senker antallet aids-smittede. Men en rekke studier viser det motsatte. Vi finner ingen sammenheng mellom mer kondombruk og lavere smitterate i Afrika», sier han til catolichnewsagency.com.

Green mener det er en bevisst økonomisk tanke bak kondom-fokuset. Da epedemien slo ut i Afrika, begynte «industrien», som han kaller det, med en dobbelkampanje for kondom for å få mer offentlige midler til kondomdistibusjon. Slik gjorde de en produkt som var brukbart for å unngå uønskede graviditeter, til det «beste våpenet mot aids».

«Teoretisk skal kondomer virke, og noe bruk av kondom burde være bedre enn ingen bruk av kondom. Men det er teoretisk, sier han.» Greens neste bok vil se nærmere på denne industrien, som årlig får milliarder i støtte og som aktivt trenerer all snakk om atferdsendring.

Fra artikkelen på catolichnewsagency.com tar vi med: According to Dr. Green, science is finding that the media is actually on the wrong side of the issue. In fact, Green says that not only do condoms not work, but that they may be “exacerbating the problem” in Africa.

…. After spending 25 years promoting condoms for family planning purposes in Africa, he insists that he’s quite familiar with condom promotion. Yet, he claims that “anyone who worked in family planning knew that if you needed to prevent a pregnancy, say the woman will die, you don’t recommend a condom.”

…. The accepted wisdom in the scientific community, explained Green, is that condoms lower the HIV infection rate, but after numerous studies, researchers have found the opposite to be true. “We just cannot find an association between more condom use and lower HIV reduction rates” in Africa.

Dr. Green found that part of the elusive reason is a phenomenon known as risk compensation or behavioral disinhibition. “[Risk compensation] is the idea that if somebody is using a certain technology to reduce risk, a phenomenon actually occurs where people are willing to take on greater risk.” …. Because people are willing take on more risk, they may “disproportionally erase” the benefits of condom use, Green said. ….

Green’s new book, “AIDS and Ideology,” to be completed in the next few months, will describe the industry in Africa that is “drawing billions of dollars a year promoting condoms, testing, drugs, and treatment of AIDS” and is clearly resistant to the idea that behavioral change is the solution.

Yet the two countries that have the highest infection rate of AIDS in the world, Botswana and Swaziland, have recently launched campaigns to promote fidelity and monogamy, the Harvard researcher said. These countries “have learned the hard way” about the failure of condoms in preventing AIDS, he said, noting that “Botswana has probably had more condom promotion” than any other county on a per capita basis. Green said he had no problem “having condoms as a backup to fidelity-based programs.”

According to Green, the Catholic Church should continue to “do what it is already doing,” avoid “arguing about the diameter of viruses” and cite scientific evidence in connection with scripture and moral theology.

Enda litt mer om kondomer og AIDS

For noen dager siden ble pave Bededikt kalt en løgner i et leserinnlegg i Vårt Land, fordi han (tydeligvis) mot bedre vitende ikke ville satse på kondomer i kampen mot HIV/AIDS. I dag svarte p. Pål Bratbak ganske godt på disse synspunktene. Jeg tar med en hel del av hans svar, som visst bare fins i papirutgaven:

Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer» i motsetning til hva noen kanskje skulle tro.

Ida Thomassen fra Changemaker påstår i Vårt Land 30. mars at Den katolske kirke «godtar» at tre millioner mennesker blir smittet av hiv hvert år grunnet pavens uttaleleser om at kondomer ikke er svaret på aidsepidemien. Dette er absurde påstander sett i lys av kirkens mangeårige deltakelse i kampen mot hiv og aids. På verdensbasis pleies 25 prosent av alle hiv- og aidssmittede ved katolske helseinstitusjoner, i enkelte afrikanske land over 50 prosent.

Kirken er radikal og tør å gå til roten av problemet – den fokuserer på fattigdomsbekjempelse, seksualmoral, kjemper mot kvinneundertrykkelse og sosial stigmatisering. …

Dette kommer kanskje overraskende på Thomassen, men Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer». Kirken har en lære om ekteskapet og seksualitetens hellighet. I denne sammenheng snakkes det om prevensjon. «Kondomforbudet» gjelder altså bare ektepar. Det finnes ingen regler for dem som ignorerer kirkens seksualmoral. Man lager ikke regler for dem som kjører på rødt lys, man kan bare håpe de kjører forsiktig. …

Fremfor slagordbasert dogmatikk ville det vært ønskelig med en kritisk og saklig analyse av dagens hjelpearbeid, for å utvide perspektivet og kanskje oppdage flere veier og måter å jobbe på.

Mange organisasjoner og leger tviholder på dogmet om at kondomer er eneste veien å gå. Problemet er at empirien ikke underbygger dette. Kondomtilgjengeligheten har aldri vært større enn i dag, men det samme er dessverre også tilfellet med tallet på smittede.

Kan det være slik at fokuset på «sikker sex» med kondom er med på å bygge opp en falsk trygghet og støtter opp under det som virkelig er problemet? …

Ingen ende på kondom-debatten

Et par måneder etter at kardinal Ratzinger var valgt til ny pave, var det en svær abortdebatt i Norge (og jeg ble selv trukket med i debatten i et radioprogram – en lite vellykket debatt må jeg si). Ved pave Benedikts Afrika-besøk blussa debatten opp igjen, og den gir seg ikke. Vårt Land trykker i dag ei NTB-melding, som sier følgende:
«Pave Benedikt XVIs uttalelser om kondomer og aids vekker harme hos mange. Et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, The Lancet, beskylder Paven for å forvrenge vitenskapelige fakta. Tidsskriftet krever nå at Paven trekker tilbake sine uttalelser om at kondomer kan føre til økning av hivsmitte. «

Jeg leste den aktuelle lederartikkelen i The Lancet, og ble lite imponert over argumentene. De ser ikke ut til å ha lagt merke til at paven fokuserer på de menneskelige relasjonene for å bekjempe HIV/AIDS. Han sa følgende på flyet på vei til Kamerun: The solution can only be found in a double commitment: first, a humanization of sexuality, that is, a spiritual and human renewal that brings with it a new way of behaving with one another; and second, a true friendship, also and above all for those who suffer.

The Lancet skriver likevel følgende i sin lederartikkel (uten å bry seg særlig om hva paven sa, ser det ut til):

The Vatican felt the heat from an unprecedented amount of international condemnation last week after Pope Benedict XVI made an outrageous and wildly inaccurate statement about HIV/AIDS. On his first visit to Africa, the Pope told journalists that the continent’s fight against the disease is a problem that “cannot be overcome by the distribution of condoms: on the contrary, they increase it”.

The Catholic Church’s ethical opposition to birth control and support of marital fidelity and abstinence in HIV prevention is well known. But, by saying that condoms exacerbate the problem of HIV/AIDS, the Pope has publicly distorted scientific evidence to promote Catholic doctrine on this issue.

The international community was quick to condemn the comment. …

Whether the Pope’s error was due to ignorance or a deliberate attempt to manipulate science to support Catholic ideology is unclear. But the comment still stands and the Vatican’s attempts to tweak the Pope’s words, further tampering with the truth, is not the way forward. When any influential person, be it a religious or political leader, makes a false scientific statement that could be devastating to the health of millions of people, they should retract or correct the public record. Anything less from Pope Benedict would be an immense disservice to the public and health advocates, including many thousands of Catholics, who work tirelessly to try and prevent the spread of HIV/AIDS worldwide.

To flotte dager i Göreme- og Ihlara-dalene

Vårt besøk i Kappadokia fortsetter. Lørdag og søndag så vi hundrevis av huler, mange titalls kapeller og kirker, og hadde ei flott tid – til og med været var ypperlig, 10 til 14 grader og for det meste flott solskinn. Lørdag var vi i Göreme-området hele dagen, først i utendørsmuseet der bilder over er fra – fra kirken som kalles ‘Den mørke’: Så var vi i Göreme sentrum et par timer, før vi gikk tur i flere av de flotte dalene rundt byen, med flott natur (se under), og mange flere huler og kapeller.

Søndag reiste vi en times tid vestover fra Ürgüp (der vi bor), til den berømte Ihlara-dalen, der vi igjen så flott natur og stadig flere huler og kirker – det nederste bildet er derfra. Før vi reiste tilbake til hotellet, besøkte vi også byen Güzelyurt, med den berømte klosterdalen. På vei dit så vi et skilt som proklamerte: «Hvis man ikke har sett Güzelyurt, har man ikke sett Kappadokia.»

Rapport fra første dag i Kappadokia

I går begynte dagen med snø – se første bilde – men tidlig på ettermiddagen, da vi hadde besøkt tre underjordiske byer, var all snøen borte, og sola strålte fra en skyfri himmel. (Siste bilde viser vårt (hule)hotell med balkong, rett før sola gikk ned.)

De underjordiske byene, Keymaki, Ozlüce (liten og mindre kjent) og Derinkuyu, ligger en times biltur sørvest for Ürgüp, og på veien tilbake kjørte vi gjennom et nydelig landskap og stoppa et par timer i en dal ved siden av Mustafapasha og gikk gjennom landskapet og så fire kapeller der. Disse kapellene/kirkene var ikke vedlikeholdt i særlig grad, og vi håper å se finere kirker når vi i dag (lørdag) skal bruke hele dagen i den berømte Göreme-dalen.

Skroll til toppen