Generelt

USA får en katolsk visepresidentkandidat som er for fri abort

Generelt, Katolsk /

Barack Obama har valgt Joe Biden til sin visepresidentkandidat. Det interessante for oss katolikker er at Biden er katolikk, og det som kommer til å skape stor debatt (som allerede er begynt) , er at han er for fri abort.

Biden får ikke full score hos abortforkjemerne i USA, fordi han er mot «partial-birth abortion», men han støtter sterkt og tydelig hovedtrekkene i den amerikanske abortpraksisen, som er ansvarlig for ca 1,3 millioner aborter i året. Barack Obama selv har i alle år støtta fri abort i absolutt alle sammenhenger og tilfeller.

Slik svarer Joe Biden på spørsmål om abort:
Q: You have changed your position on abortion. When you came to the Senate, you believed that Roe v. Wade was not correctly decided and that you also believed the right of abortion was not secured by the Constitution. Why did you change your mind?
A: Well, I was 29 years old when I came to the US Senate, and I have learned a lot. Look, I’m a practicing Catholic, and it is the biggest dilemma for me in terms of comporting my religious and cultural views with my political responsibility.

Q: Do you believe that life begins at conception?
A: I am prepared to accept my church’s view. I think it’s a tough one. I have to accept that on faith. That’s why the late-term abortion ban, where there’s clearly viability.

Q: As president would you have a specific litmus test question on Roe v. Wade that you would ask of your nominees for the high court?
A: I strongly support Roe v. Wade. I wouldn’t have a specific question but I would make sure that the people I sent to be nominated for the Supreme Court shared my values; and understood that there is a right to privacy in the United States Constitution.

Les mer om Joe Biden og abort her.

Den siste amerikanske soldat som var med og befridde konsentrasjonsleiren Buchenwald er død

Generelt /

Jeg leste i går at den siste av de fire amerikanske soldatene som først så konsentrasjonsleiren Buchenwald (rett ved siden av Gøtes hjemby, Weimar) nettop døde.

James Hoyt Sr. was one of the four U.S. soldiers to first find the Buchenwald concentration camp. Hoyt died Monday at his home in Oxford, Iowa, a town of about 700 people where he had lived his entire life. He was 83. His funeral was Thursday at St. Mary’s Catholic Church in Oxford, with about 100 people in attendance. …

Han fortale rett før han døde hva han opplevde i Buchenwald: «There were thousands of bodies piled high. I saw hearts that had been taken from live people in medical experiments,» Hoyt said. … «They said a wife of one of the SS officers saw a tattoo she liked on the arm of a prisoner, and had the skin made into a lampshade. I saw that.»

Det var ikke lett for ham å leve med disse minnene; slik fortalte hans familie om ham: «When the prisoners saw Jim, they picked him up and threw him in the air, that’s how happy they were after seeing such horrors. Prisoners had been hung from hooks to die. He saw a lampshade made from a prisoner’s tattoo. Jim carried those horrors with him forever. He never got what he had seen out of his mind. If you ever wondered about Jim, think about what he saw.»

Jeg var selv i Buchenwald for fire år siden, det er bl.a. derfor jeg skriver om dette. De fire bildene unde viser første selve leirområdet, ei brakke som fortsatt står igjen, den flotte utsiket fra leiren, og sist minnesmerket ett Dietrich Bonhöffer som var fengsla her før han ble henretta 9. april 1945.

Hos CNN kan vi også lese mer, eller: …

Den siste amerikanske soldat som var med og befridde konsentrasjonsleiren Buchenwald er dødLes mer »

L’Osservatore Romano skriver om Humanæ Vitæ – 40 år etter

Generelt, Katolsk /

I går var det 40 år siden Paul VI undertegnet encyklikaen Humanæ Vitæ, om kunstig prevensjon, og Vatikanets avis L’Osservatore Romano skrev i går at han aldri angra på avgjørlesen – om å ikke tillate den type fødselskontroll (fra Zenit):

Although «Humanae Vitae» was rejected by many in favor of artificial birth control, Paul VI never regretted the stance he took in the encyclical, says the director of L’Osservatore Romano. Giovanni Maria Vian commented on Paul VI’s encyclical «Humanae Vitae» on the front page of today’s edition of the Vatican newspaper. The encyclical was signed 40 years ago today.

The text, he said, «rejected contraception with artificial methods» and went «against the hedonism and family planning policies, often imposed on poor countries by the richest.» The director noted the Pontiff’s opinion wasn’t something altogether new, as Paul VI had already in 1964 described the topic as «extremely grave» ; because «it touches the feelings and interests related to the experience of man and woman.»

Nonetheless, Vian continued, upon it’s publication «Humanae Vitae» triggered «an unprecedented opposition within the Catholic Church herself.» The director recalled the words in 1996 of Cardinal Joseph Ratzinger, then prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, who said, «Rarely a text of the magisterium’s recent history became so much a sign of contradiction as this encyclical, which Paul VI wrote after a profoundly painful decision.»

Despite the reaction, Paul VI remained firm in his position, continued Vian. On June 23, 1978, weeks before the Pontiff’s death, in an address to the College of Cardinals, the Pope reaffirmed the decisions he made, «following the confirmations of serious science,» and which sought to affirm the principle of respect for the laws of nature and of «a con scious and ethically responsible paternity.»

Vian said the encyclical «is consistent with the important conciliar novelties on the concept of marriage,» but above all it was a prophesy for our days. He said the so-called encyclical of the pill has also proved to be «ahead of its time» with regard to the evolution of genetic engineering.

«Humanae Vitae» states, «Unless we are willing that the responsibility of procreating life should be left to the arbitrary decision of men, we must accept that there are certain limits, beyond which it is wrong to go, to the power of man over his own body and its natural functions — limits, let it be said, which no one, whether as a private individual or as a public authority, can lawfully exceed.»

The director of L’Osservatore Romano described the encyclical as an «authentic sign of contradiction,» adding that «it is not remembered with gratitude […] because of its exacting and countercurrent teaching.»

Tilbake fra Tunisia

Generelt /

I går kveld kom vi tilbake fra to uker i Tunisia – første gang jeg var i et afrikansk land. Vi reiste dit først og fremst for å se på gamle romerske ruiner – pluss for å få litt sol og varme, de siste tre dagene var på et badested ved Mahdia. (Det var varmere enn vi hadde tenkt, alle dager mellom 35 og 40 grader.)

Vi besøkte disse arkeologiske stedene:
Kartago
Kerkouane (en punisk by)
Oudna
Bulla Regia
Dougga
Thuburbo Majus
Maktar
Sbeitla
El Jem

Vi var også en hel dag i det kjente Bardo-museet utenfor Tunis.

Nordbø skriver (litt svakt) i Aftenbladet om behandling av homofile

Generelt, Teologi /

Lesere av bloggen husker kanskje at jeg har skrevet om et oppslag i Stavanger Aftenblad, der en person fra et konservativt kristnet miljø hadde blitt utsatt for alvorlig hetsing fra tidligere venner da han framstod som homofil. Denne mannen, Arnfinn Nordbø, skriver i dag i Aftenbladet om det han har opplevd:

«Jeg fortalte min historie for å belyse hvor vanskelig det kan være å stå fram som homofil i et konservativt kristent miljø, og for å skape en debatt omkring dette temaet. Dette gjorde jeg i håp om at det ville føre til at det ble lettere for andre i NLM og i andre konservative kristne organisasjoner når de står fram som homofile. At de skulle slippe det vonde jeg har opplevd.

Det jeg dessverre har opplevd i kjølvannet av at jeg sto fram, er at mange konservative kristne og en del i NLM har gått i skyttergravene og satt seg selv eller bedehusmiljøene som offer i stedet for å debattere det som trengs å bli debattert. …. «

Det er interessant at han skriver, men det virker ikke som han helt forstår hva som har skjedd; at titusener av mennesker har blitt som ekstremister og ukjærlige mørkemenn, når Nordbø i praksis har fått sjokkerende kommentarer fra noen titalls personer. At noen av disse kommentarene er fullstendig uakseptable er salvsagt og trenger ikke gjentas (for å låne Nordbøs ord under). I dag kristiseres også NLM’s talsmann Espen Ottosen ganske kraftig. Men når Nordbø ikke i det hele tatt klarer å samtale fornuftig med en så seriøs representant for kristenfolket, men karikerer det han har sagt, blir jeg litt oppgitt.

Nordbø avslutter sitt innlegg slik:
«… Hvordan kan konservative kristne kommunisere sitt syn på at homofil kjærlighet er synd, uten at dette fører til hat, sjikane, fordommer, drapstrusler, utestengning osv.? Det burde være mulig å få dette til. Jeg håper at NLM og andre konservative kristne kan ta en grundig og alvorlig debatt. At homofil kjærlighet ifølge dem er synd, både respekterer og vet jeg. Det trengs ikke bli gjentatt. Min person trenger heller ikke debatteres.

La oss nå få en debatt om det som virkelig debatteres: Hvordan kan en unngå at det jeg har opplevd gjentar seg?»

Dette er for så vidt vel og bra, men Nordbøs innsats de siste ukene har gjort det vanskeligere å skille mellom sak og person når homofil praksis skal debatteres, ikke lettere – dessverre.

“Jo lenger borte ein er frå bedehuslandet, jo sterkare er meiningane om det, og jo trongare blir det.”

Generelt /

Eg fekk i går eit tips om ein ledarartikkel i bladet Øyposten på Finnøy. Redaktøren hadde irritert seg ganske grundig over at personar langt borte frå bedehus-Norge så lett generaliserte over eit miljø dei veit svært lite om. Les vidare her:

Debatten rundt den mykje omtala Nordbø-saka på Randaberg har gått høgt i media dei siste vekene, etter at Stavanger Aftenblad slo ho stort opp i sine spalter. Det har hagla med skjellsord og skuldingar mot både enkeltpersonar og mot det intolerante og sneversynte bedehusmiljøet. Dette i hovudsak frå personar som står svært så langt borte frå det same bedehusmiljøet.

Lat det vera sagt med ein gong: Me vil på det sterkaste ta avstand frå mobbing og trakkasering av einskildpersonar på grunn av deira seksuelle legning og på alle andre område i samfunnslivet der personar blir trakkasert. Men det er likevel eit langt stykke frå det å ta sterk avstand frå denne type problemstilling til å karakterisera heile bedehusmiljøet over det ganske land som intolerant, kjøleg og snevert.

Me som har vakse opp i dette «bedehuslandet», kjenner oss på ingen måte att i ein slik karakteristikk, …

“Jo lenger borte ein er frå bedehuslandet, jo sterkare er meiningane om det, og jo trongare blir det.”Les mer »

Fader, du sæle, høgt i himmelstova! Med barnemæle me ditt namn vil lova.

Generelt /

I kveld vert eg ferdig med biografien om Elias Blix, som kom ut for ikkje lenge sidan. Der fann eg bl.a. denne salma, som var blant fars favorittar:

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjernor du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold!

Ramn-ungar ropar, og du gjev dei mette.
Hungrande hopar til ditt bord vert sette:
alt gjev du føda, signar landsens grøda,
sender oss solskin og regn.

Mannsbarnet vilde du i nåde verna,
miskunn og milde tèr du oss så gjerna,
fører som fader fram i lange rader
borni du vann ved din son.

Sonen du sende som vår frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
dei han òg frelsar og som brøder helsar,
leier dei fram til ditt fang.

Fader, du sæle, høgt i himmelstova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du vilde med ein faders milde
taka oss til dine born! …

Fader, du sæle, høgt i himmelstova! Med barnemæle me ditt namn vil lova.Les mer »

Ny ekteskapslov vedtas i dag?

Generelt /

I dag behandles den nye loven om kjønnsnøytrale ekteskap i Stortinget, og avisa Dagen melder at:
Kristelig Folkeparti håper at deler av den omstridte ekteskapsloven blir stanset når den i dag behandles i Stortinget. Samtlige av KrFs stortingsrepresentanter vil ta ordet når Stortinget behandler forslag til kjønnsnøytral ekteskapslov onsdag.

Selv om bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemmer samlet mot loven, finnes det motstandere mot hele eller deler av loven i alle partier, bortsett fra SV. KrFs stortingsgruppe har valgt å gå til de uvanlige skrittet å stille med samtlige representanter i stortingssalen når loven behandles – og det er ventet at alle tar ordet i debatten.

I Bergen ble det siste folkemøtet mot lovforslaget avholdt i forgårs og Vårt Land meldte at bl.a. biskop Ole Hagesæther talte sterkt og tydelig mot loven:

Hagesæther brukte store deler av sitt innlegg til å rette sterk kritikk mot regjeringens saksbehandling.
– Dette er ikke en sak som en kan tvile seg fram til konklusjoner på. Her trengs erfaringsbasert trygghet, og den har vi ikke, mente biskopen.

Hagesæther var medlem av referansegruppen som regjeringen opprettet da forslaget ble forberedet.
– Det var en merkelig gruppe. Det var så å si ingen samtale. Vi fikk ikke kommentere utredningsforslag, men var sammen for å bli orientert. To ganger var vi sammen i to-tre timer. Det var alt. Dette var ikke noen referansegruppe. Det var et informasjonsmøte. Det er et gjennomgående demokratisk underskudd i denne saken som forbløffer meg, framholdt biskop til stor applaus fra de frammøtte i regnbygene og vindkastene ved Lille Lungegårdsvann.

Han siste appell til politikerne var denne:
– Dette bør vi ikke ta sjansen på. Blir denne loven kjørt gjennom, er det et stort ansvar et knapt flertall tar på seg.

Mer om de “store vekkelsene”

Generelt /

Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom. … …

Slik skriver Espen Utaker – les videre her – nokså skeptisk til den siste av de store vekkelsene som proklameres fra USA. Vi katolikker kjenner oss ikke i det hele tatt hjemme i slike typer «gudstjenester», og når læremessige innovasjoner også dukker opp, blir vi enda mer urolige.

Sjokkerende reportasjer fra karismatiske møter i Florida

Generelt /

I Lakeland i Florida arrangeres det nå møter som mange karakteriserer som en enestående vekkelse, og bevis på at Gud virker i vår tid – DagenMagazinet skrev om det på mandag. Men man skal lete lenge etter noe som er mer forskjellig fra en katolsk messe; vi katolikker kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus, for å bære fram messens hellige offer, og motta Kristus i kommunionen. Men det som skjer på disse møtene har jeg problemer med å karakterisere:

Det er fullt trøkk fra første minutt, og volumet er som på sterke ungdomsmøter i Norge. Det er stort sett høy musikalsk kvalitet og lovsangslederne som brukes gir sitt ytterste. Sangen varer mellom en og halvannen timer, og responsen i forsamlingen er overveldende. Hender strekkes i været overalt. Folk kneler, hopper og danser der det er plass, og de fleste synger med av full hals: «Sing your song of deliverance, dance your dance of victory», «You are free» og «Shout to God with a voice of triumph». Disse er typiske sanger, og versene repeteres mange ganger, mer enn det som er vanlig i karismatiske kretser, uten at det ser ut til at folk blir leie. I søndagsmøtet forsøkte lovsangslederen å stoppe lovsangen for å komme videre i møtet, men forsamlingen ville rett og slett ikke. De fortsatte å synge og juble, og etter noen minutter måtte lovsangen fortsette.

Når Todd entrer podiet stoppes musikken et øyeblikk. Han begynner i «høygir» og gir alt fra første stund.

– Jeg kjenner at den Hellige Ånd fyller atmosfæren. La frihet herske i denne salen. Glory, glory glory…. Fiende hør oss! Du er overvunnet i dag! Altfor lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden. Beveg deg i den Hellige Ånd!

– Jeg har vært mye full i Den Hellige Ånd i det siste! La det boble opp, boble, boble…Ah, ah, ah, ah, ahhhhhh….Dette er dagen hvor vi drikker av Den Hellige Ånd. Ha, ha, ha, ha, ha….Jeg føler det herlig!

Bentley ser inn i TV-kamraet og sier: -Du lurer på hva denne predikanten gjør i kveld. Han drikker! Vil du ikke ha en slurk du også?

Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han.

Les gjerne mer om dette HER og HER.

Katolikker og muslimer uttaler seg sammen mot forslaget til ny ekteskapslov

Generelt /

Det er vel svært sjeldent i Norge at katolikker og muslimer er så enige om et viktig spørsmål at de offentlig uttaler seg sammen, men det skjedde altså i dag:

Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Vi, de undertegnede, ønsker med denne erklæring å markere at:

1. Ekteskapet er et forhold mellom en kvinne og en mann og er en grunnleggende samfunnsordning.

2. Kvinner og menn er skapt til å utfylle og ha omsorg for hverandre i et kjærlighetsfullt samliv, som gir muligheter for å sette barn til verden og føre slekten videre.

3. Barn trenger både en mor og en far som omsorgspersoner. Forskjellen mellom kvinner og menn er ikke bare kulturbetinget, men først og fremst biologisk grunnet. Mennesket er fra begynnelsen av skapt av Gud til kvinne og mann.

Oslo, 2. juni 2008

Brevet er undertegna av biskop Bernt Eidsvig og hovedimam Senaid Koblica – og denne informasjonen er henta fra katolsk.no.

Med spyttebakk på preikestolen – tidleg 1800-tal

Generelt, Liturgi /

Pater Arnfinn er fortsatt i Roma, og for å læra meir om kardinal Newman besøker han ”Keats and Shelley House” ved Spansketrappa og det romerske Newman-instituttet, i Via Aurelia, bak Vatikanet. Der har han bl.a. funne denne informasjonen om den anglikanskje kyrkja på starten av 1800-talet:

Den offisielle, anglikanske kyrkja var prega av ”apathy and irreverence”; prestane var ofte ikkje teologar, men klassisk utdanna (antikkens språk og litteratur); ein lat overklasse, lite motiverte for den åndelege og pastorale tenesta.

Og gløym det du assosierer med anglikanisme i ein seinare fase: med liturgisk, ”katolsk” høgtid, vakker song etc… I ei vanleg landsens kyrkje var det ofte ein svær tre-dekka preikestol midt i kordøra, ”altaret” var eit stusseleg bord i det fjerne; der var det gjerne blekkhus og penn til underteikning av attestar og dokument (eit lite prestekontor!) eller det tente som garderobebord for kyrkjelydens hattar, pledd, kåper, frakkar og paraplyar. I døypefonten kunne det ligge skurebørstar og golvtvoger (så det var vaskekottet!), men det var ikkje så fårleg, for –hald deg fast – ofte vart det ikkje nytta vatn ved dåpen!!

Dette viser også at den statskyrkjelege forslappinga gjekk saman med den markerte, lågkyrkjelege protestantismen som alltid har vore ein del av anglikanismen (meir calvinsk enn luthersk) …

”Altar” var eigentleg forbode, ein tala om ”communion table”, og presten stod for enden (nordenden), altså ikkje austvendt, og heller ikkje vendt mot folket; han skulle ikkje stå midt for altaret – for då kunne det vere uttrykk for ”popery” …

Les vidare her.

På konsert med Bob Dylan

Generelt /

Fedag kveld var vi på konsert med Bob Dylan – jeg hører faktisk ganske mye på hans musikk. Fra Aftenbladet har jeg tatt denne oversikten over sangene han framførte – det er faktisk ikke så lett å høre, siden han framfører dem så forskjellig fra gang til gang.

«Rainy Day Woman».
«Don’t think twice, it’s allright».
«Rollin’ and Tumblin’»
«Tangled up in Blue»
«I’ll Be You’r Baby Tonight»
«High Water (For Charley Patton)».
«Just Like a Woman»
then two quiet songs (no names)
«Highway 61».
«Workingman’s Blues # 2»
«It’s Allright Ma».
«Beyond the Horizon»
«Summer Days»
«Masters of War».
«Thunder on the Mountain».
«Like a Rolling Stone».

Hvorfor bør vi kjempe for ekteskapet?

Generelt /

Jeg skrev nylig om folkemøtet for ekteskapet som skulle holdes i Stavanger i kveld. Jeg var bedt om å holde en appell, og strevde litt med å finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Muligens var jeg litt for «kristelig» eller «bibelsprengt», men på den annen side var det jo som katolsk prest jeg stod der … … De ca 50 motdemonstrantene som stod rett rundt oss og ropte slagord, gjorde det ikke lettere.

Jeg samla det jeg hadde å si rundt to hovedpunkter:

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?
og
HVORDAN vet vi at ekteskapet best defineres slik?

——– Her er det jeg sa:———–

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?

Vi lører at ekteskapet har to hovedformål

1. Utvikling av kjærlighetsforholdet mellom de to ektefellene

2. Å få barn – og slik føre menneskeslekten videre.

Disse to hovedformålene er like viktige og begge er nødvendige.

At de er nødvendige er gjort svært klart gjennom de tre innledende spørsmålene i den katolske vigselsliturgien, før det (tradisjonelle) hovedløftet blir gitt: …

Hvorfor bør vi kjempe for ekteskapet?Les mer »

Folkemøte for ekteskapet i Stavanger

Generelt, Katekisme /

I disse dager arbeides det for å organisere et folkemøte i Stavanger onsdag 29. mai til støtte for ekteskapet. (Litt etter mønster fra møtet i Oslo for ikke så lenge siden – se her.) Det blir tog fra torget/ utenfor Domkirken kl 18.00, og appeller ca kl 18.30. Jeg er blitt informert og invitert av Øivind Benestad (gammel studiekamerat) og bedt om å holde en av appellene.

Flott bilde fra Prekestolen – Rogalands stolthet

Generelt /

Vi var her sist fredag. Jeg står 50 cm fra kanten, det er 604 m rett ned, og jeg er faktisk reddere når jeg ser på bildet enn jeg var da jeg stod der. I bakgrunnen ser vi Lysebotn, der det kom vei ned fra Sirdalen for litt over 20 år siden.

Sjokkerende oppslag om homofili i Stavanger Aftenblad

Generelt /

«Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet.

Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK. Vi kjenner ikke sønnen vår igjen. Han var den mest konservative av oss alle.»

Dette sier far til Arnfinn Nordbø, mens den store overskrifta på første side av Aftenbladet i dag var: Bedre død enn homofil, og nettsidas overskrift er: Har Satan tatt bolig i Arnfinn? Det siteres noen anonyme meldinger Norbø fikk av tidligere venner, som bevis for disse tendensiøse overskriftene, mens de to som uttaler seg på den kristne familiens vegne og fra Misjonssambandet (der Nordbø hadde vært med) uttaler seg på en ryddig og saklig måte, men de får bare beskjeden spalteplass langt ut i margen.

Hvor mye tendensiøs og usaklig journalistikk skal man tåle fra en av Norges største regionsaviser?

OPPDATERING
I ettermiddag sendte jeg følgende e-mail til journalisten og redaksjonen i Aftenbladet: …

Sjokkerende oppslag om homofili i Stavanger AftenbladLes mer »

Paven oppmuntret alle som jobber for å verne om livet

Generelt, Katolsk /

Jeg kjenner Anne Samuelsen svært godt fra mine år i Bergen, og var glad for å lese hennes uttalelser etter at hun – som utsending fra norske Menneskeverd – møtte pave Benedikt i Roma mandag sist uke.

– Pavens tale var en oppmuntring til alle som jobber for å verne om livet, sier Anne Samuelsen som mandag fikk se og høre paven i Roma.

Mandag 12. mai mottok pave Benedict XVI en stor delegasjon fra ja-til-livet bevegelsen i Europa. Anne Samuelsen fra Bergen er styremedlem i Menneskeverd og repesenterte organisasjonen i Roma. Det var representanter fra flere europeiske ja-til-livet organisasjoner. Til sammen var det 800 personer. Majoriteten bestod av representanter fra Italia. I år er det 30 år siden landet vedtok selvbestemt abort. Audiensen hos paven var en markering av det, samt et ønske om å rette søkelyset mot menneskeverdet i alle de europeiske landene.

Paven påpekte at det er blitt vanskeligere å forsvare retten til liv da det har utviklet seg en mentalitet som i stigende grad devaluerer menneskeverdet og overlater til enkeltindividet å bestemme verdien. Paven uttalte at konsekvensen av det er mindre respekt for mennesket.

– Det truer en verdi som ligger til grunn for enhver form for sameksistens, sa paven.

Han mener det er viktig å bære vitnesbyrdet om at retten til liv er en helt grunnlegende rett. Paven avsluttet med å takke alle som jobber for å verne om menneskeverdet fra befruktning til naturlig død. … …

Anne Samuelsen fikk overvære pavens tale på andre rad i konferansesalen. Hun er svært takknemlig for at hun fikk reise til Roma og har med seg mye inspirasjon og kunnskap tilbake til Norge.

Les mer på Menneskeverds egne nettsider.

Francis Beckwith med solid bok om abort – fosteret er et menneske

Generelt /

Jeg skrev om Francis Beckwith flere ganger for et år siden, i forbindelse med at han kom tilbake til Den katolske kirke. Beckwith er filosof med spesiell ineresse for bioetikk, og i Vårt Land i dag (dessverre ikke på nettet) har Morten Magelsen skrevet en interessant anmeldelse av hans bok «Defending Life». Der leser vi bl.a.:

I debatten om hvorvidt abort skal være selvbestemt, er det spørsmålet om hva fosteret er som avgjør hvilket standpunkt vi bør innta. Den amerikanske filosofiprofessoren Francis J. Beckwith behandler dette temaet grundig i den ferske boka Defending Life. For det første, fosteret tilhører menneskearten. Ved befruktningen opphører egg- og sædcelle å eksistere, og danner i stedet noe helt nytt. Dette nye individet er et menneske, noe Beckwith mener vi kan innse når vi i tankene følger vår egen utvikling bakover i tid: Jeg som nå er voksen, har tidligere vært et barn, før det et foster, og et befruktet egg. Og så lenge jeg har eksistert har jeg vært det samme individet, og hele tiden et menneske.

Ifølge Beckwith er fosteret ikke bare et menneske, det har i tillegg også samme verdi som alle andre mennesker, uavhengig av utviklingstrinn og evner. Et individs verdi må være knyttet til hva slags vesen det er, dets natur. Det er nettopp dette som ligger i at mennesket har egenverdi, i motsetning til instrumentell verdi, slik bruksgjenstander har. Alle mennesker har del i samme menneskenatur, og det er dette som gir dem alle samme verdi.

I en serie detaljerte, presise og overbevisende resonnementer viser Beckwith hvordan alle forsøk fra dagens bioetikere på å tildele fosteret mindre enn fullt menneskeverd (avhengig av fysisk utviklingstrinn, bevissthet, evne til å føle smerte, etc.), har avgjørende svakheter. …

Francis Beckwith med solid bok om abort – fosteret er et menneskeLes mer »

Skroll til toppen