Katolsk

Paven også hardt ut mot liberalisering av ekteskapslovgivning.

Han oppfordret verdens 1,1 milliarder katolikker til å motsette seg forandringer som truer tradisjonelle familieverdier.

Dette står i sin helhet på Aftenpostens nettsider i dag, og det er ganske korrekt referert hva paven virkelig sa.

28. desember 1994 – på festen for DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM – ble jeg opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap, og mottok konfirmasjonens sakrament og min første hellige kommunion.

Jeg hadde akkurat et år tidligere sagt opp min jobb i Den evangelisk lutherske frikirke i Arendal, og ga meg selv et halvt år til å tenke meg om (og om nødvendig ombestemme meg) før jeg avslutta min lutherske prestetjeneste i juni 1994 – åtte år etter min lutherske ordinasjon – og begynte skikkelig på min opptakelesesprosess.

Bildet viser meg denne dagen sammen med pastor Alan Littlewood og min fadder. Littlewood hadde kjent til mine planer om å bli katolikk siden november 1993, han tok meg opp i Kirken, og han hjalp meg svært mye i min fortsatte forberedelse fram mot ordinasjonen 8. januar 2000.

Det er ofte stor forskjell mellom det paven virkelig sier, og det man hører/leser i norske mediekanaler. I dag skriver f.eks. Dagbladet at paven i dag på Petersplassen «… viet sin tale 1. juledag til krigens ofre. Han ba om at verdens ledere må finne visdom til å finne varige løsninger på verdens mange kriger og konflikter.

– I hele verden øker antallet flyktninger på grunn av stadige naturkatastrofer, sa han.

Hvis vi så ser hva han virkelig sa, så ser vi også denne gang at alt av pavens kristne forkynnelse (som er det aller meste av hans julepreken) er att bort i det norsk «referatet». …

Pavens tale til “byen og verden” i dag – hva han virkelig saLes mer »

På www.chiesa kan vi i dag lese om pave Benedikts tale til den romerske kuria (LES HER) for tre dager siden. Der overraska han de fleste ved å snakke svært mye om sitt besøk i Brasil i mai i år, og aller mest om hvordan han der sammen med biskopene i Brasil, og nå til alle medlemme av kuriaen (og til oss alle), understreker hvor viktig det er å spre budskapet om Jesus Kristus til alle mennesker. Her er noe av det han sa til kuriaen:

And, finally, Aparecida. […]It was so good for us to gather there and create the document on the theme «Disciples and missionaries of Jesus Christ, so that they may have life in Him.» Of course, someone might ask immediately: Was this really the right theme, at this moment of history in which we are living? Was this not, perhaps, excessively directed toward interiority, at a time when the great challenges of history, the urgent matters of justice, peace, and freedom require the full engagement of all men of good will, and in a particular way of the Christian world and the Church? Shouldn’t these problems have been confronted instead, rather than retreating into the interior world of the faith? …

Pave Benedikt snakker på nytt om evangelisering – i sin tale til den romerske kuriaLes mer »

Pave Benedikts angelus-budskap søndag 23/12 (se nedenfor) handlet selvsagt om den kommende julefeiringa, men det er interessant å merke seg at han knyttet sitt budskap ganske klart til utbredelsen av dette budskapet – og til troskongregasjonens ferske dokument om dette. (Les dokumentet her på engelsk fra Vatikanets nettsider.)

Dear brothers and sisters !

Come, Lord, to transform our hearts so that justice and pace may spread throughout the world. This is the significance behind the doctrinal note on some aspects of evangelization, recently issued by the Congregation for the Doctrine of the Faith. …

Pavens preken rett før jul – om evangeliseringLes mer »

Tony Blair ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap fredag kveld, av erkebiskop og kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Det var spesielt gledelig for meg å lese at han hadde fått sin undervisning av min gode venn Mgr Mark O’Toole, som er kardinalens privatsekretær.

Cardinal Murphy-O’Connor said: ‘I am very glad to welcome Tony Blair into the Catholic Church. For a long time he has been a regular worshipper at Mass with his family and in recent months he has been following a programme of formation to prepare for his reception into full communion.

Les mer om dette på TimesOnline. Her står det også litt om hvordan kristne fra andre kirkesamfunn blir opptatt i Kirken.

For et par-tre dager siden begynte jeg å se (på mitt statistikkprogram) at mange (opp til 100 stk på en dag) besøkte en side jeg hadde skrevet om Hans Fredrik Dahl i april i år, tatt fra en artikkel i Vårt Land om Dahl opptakelse i Den katolske kirke. I dag så jeg programmet – som ble sendt i går, og førte til mange søk på internett etter Hans Fredrik Dahl – der Dahl forteller om sin sin sykesalving og et par dager senere om sin opptakelse i Kirken; svært interessant og gripende. Programmet kan sees her (NB lenken tatt bort i 2013) – man må abonnere for å se det, men jeg syns det var vel verd 35 kr for en ukes abonnement.

Onsdagsaudiensen var denne uka innendørs – det er sikkert kaldt i Roma – i Paul VI’s auditorium, og her kom pave Benedikt med følgende førjulsbudskap, som jeg gjengir alt paven sa her:

Dear brothers and sisters!

Perhaps we today, even we believers, truly await the Judge; we all await justice. We see so much injustice in the world, in our small world, at home, in our neighborhoods, as well as in the large world of states, of societies. And we wait for justice to be done. …

Pavens førjulsbudskap ved onsdagsaudiensen 19/12Les mer »

Den katolske kirke i Norge er i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven.

Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og ’68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?

Dette stod på trykk i klassekampen i oktober i år, men jeg fant det ikke før i dag. Her kan man lese hele artikkelen.

Pavens fredsbudskap er nokså nylig blitt offentliggjort (uten at jeg har sett det nevnt på katolsk.no), og kan i sin helhet leses her.

John Allen skriver om dette i en artikkel i the New York Times i dag, knytter det til pavens besøk i USA i april neste år og sier bl.a.:
POPE BENEDICT XVI has offered a couple of recent previews of what’s likely to be his core message to the United Nations next April, the projected highlight of his first visit to the United States. Last Tuesday, the pontiff released the text of his annual statement for the Vatican’s World Day of Peace, raising typical papal concerns like poverty and disarmament, but also a defense of the family based on heterosexual marriage and, in the section reflecting Benedict’s budding environmentalism, a reminder of human supremacy over the animal kingdom.

Ten days earlier in Rome, Pope Benedict offered a more targeted message in a meeting with Catholic nongovernmental groups that work with the United Nations, delivering a stern warning against the “bitter fruits” of “relativistic logic” and a “refusal to admit the truth about man and his dignity.” Given the titanic battles the Vatican has waged against certain United Nations agencies over abortion and birth control, his comments were quickly spun by the Italian press as a major papal “attack” ahead of next year’s General Assembly address.

Father Z. skriver om dette på sin blog og er delvis enig med Allens analyse – les mer om det her.

I går offentliggjorde kardinal og leder av Troskongragasjonen, William Joseph Levada, et nytt dokument som på engelsk heter «A Doctrinal Note on some Aspects of Evangelization». Kardinalen sa at:
“For Christian evangelization, “the incorporation of new members into the Church is not the expansion of a power-group, but rather entrance into the network of friendship with Christ which connects heaven and earth, different continents and ages.” In this sense, then, “the Church is the bearer of the presence of God and thus the instrument of the true humanization of man and the world.” Cardinal Levada summarised that when individual persons decide in conscience to enter the Catholic Church, their decision should be respected without accusing the Catholic Church of a negative form of proselytism.

Sektretær for Troskongragasjonen, F. Joseph Augustine Di Noia, la til at: The document first began as a project under the then prefect Cardinal Joseph Ratzinger, in attempts to clarify one fundamental problem: “The fundamental problem is a pluralistic theology of religion which essentially states that all religions are equally valid in leading a person to salvation, so that the Church and Christ cannot claim that Christianity has some special path to salvation, but that each path is valid for people let’s say who are born into it culturally or socially . That fundamental error was addressed by the document Dominus Iesus, but now the missionary implications are being addressed in this document”

Les mer om dette her.

Ang. diskusjonen vi har hatt her i dag om hva som kan gjøre at man ikke tillater en person å motta kommunion i Den katolske kire, ikke om hva som bør få en person selv til å holde seg borte fra nattverden – det er to litt forskjellig ting. Jeg leste for to måneder siden et intervju av John Allen med den amerikanske kardinalen Francis George (pdf-fil) om akkurat dette spørsmålet, og vil her ta med noe av det interessante han der sier:

– Another arena in which these identity tensions play themselves out is the question of Catholics in public life. Are we going to see a replay in 2008 of the tensions that surrounded the issue of communion for pro-choice Catholic politicians in 2004?

It depends what the media wants to play up. The bishops are not of one mind in approaching this question, and so that division can be played upon, in which case it will be with us. There are some who would say it’s a moral theology question about the conscience of the individual. He or she has to be properly instructed, then come to communion in that perspective. …

Vanskelig å lage faste regler om hvem som kan motta kommunionLes mer »

«SPE SALVI facti sumus – i håpet er vi frelst, sier Den hellige Paulus til romerne og på samme tid til oss (Rom 8,24). Ifølge den kristne tro er «forløsning» – frelse – ikke noe vi kan ta for gitt. Forløsning gis oss på den måten at vi er gitt et håp, et troverdig håp, som vi kan møte vår nåtid med; Nåtiden kan, selv om den er vanskelig, leves og aksepteres dersom den fører mot et mål, dersom vi kan være sikre på dette målet og dersom målet er betydningsfullt nok til at det rettferdiggjør anstrengelsene på veien. Nå reiser umiddelbart spørsmålet seg: Hvilken type håp kan noensinne rettferdiggjøre påstanden om at vi, på basis av dette håpet og kun fordi det eksisterer, er frelst? Og hvilken type visshet snakker vi om her?»

Katolsk.no har en grundig dekning av denne nyheten, bl.a. sitatet over. Der skriver de videre: «Håp, slår paven fast, er et av nøkkelbegrepene i Bibelen – i den grad at det flere steder i Den hellige skrift er ensbetydende med «tro». De første kristnes selvforståelse var formet av håpet, og paven reflekterer rundt hvordan det kristne håp setter mennesket fri.»

Følgende avsnitt syns jeg også er interessant og viktig; paven sier at vi kristne ikke er individualistisk orientert på en uheldig måte: «Pavens neste anliggende er å tilbakevise påstanden om at Jesu budskap er smalt individualistisk og kun rettet mot enkeltmennesket. Det er en flukt fra ansvaret for helheten å se det kristne prosjekt som en egoistisk søken etter egen frelse, hvor man glemmer å tjene andre. Her starter Den hellige far en analyse av det moderne samfunn og tar utgangspunkt i en av dets sentrale tenkere, Francis Bacon, og menneskenes streben etter fremskritt, fornuft og den moderne forståelsen av frihet. Det 19. århundre holdt fast at troen på fremskrittet er den nye form for menneskelig håp. Politisk krefter forsøkte å skape «himmel på jord», og det oppsto politiske revolusjoner. Her bruker paven særlig Karl Marx som eksempel og hevder at «Hans virkelige feil er materialismen; mennesket er ikke produktet av sine økonomiske betingelser (…)» Moderniteten må se på seg selv med et kritisk blikk og gå i dialog med kristendommen og dennes forståelse av håp. I denne dialogen må kristne fornye og utdype sin forståelse av håpet, og også den moderne kristenhet må rette et kritisk blikk på seg selv.»

Encyklikaen kan leses i sin helhet på engelsk her.

På nettsidene til engelske the Telegraph ble det i går trykket en ganske skarp artikkel om hvem som er pavens medspillere og motstandere – og om mulige økumeniske konsekvenser av det han gjør. Litt for skarp mot motstanderne, etter min mening, men det er interessant at slike kommentarer kan få plass i vanlige aviser.

The 80-year-old Pontiff is planning a purification of the Roman liturgy in which decades of trendy innovations will be swept away. This recovery of the sacred is intended to draw Catholics closer to the Orthodox and ultimately to heal the 1,000 year Great Schism. But it is also designed to attract vast numbers of conservative Anglicans, who will be offered the protection of the Holy Father if they covert en masse.

The liberal cardinals don’t like the sound of it at all. Ever since the shock of Benedict’s election, they have been waiting for him to show his hand. Now that he has, the resistance has begun in earnest …

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Siste nummer av St Olav tidsskrift kom i posten for noen dager siden. Store deler av nummer er viet dominikanerordenen, som i år er 800 år gamel. Her tar jeg med en kort betraktning over ordenslivet generelt, skrevet av redaktøren:

Mennesker som sier ja til Jesus Kristus ved å tre inn i en orden, trengs i Norge kanskje mer enn noe annet. Selv om Norge har en statskirke og fortsatt har kristendommen som statsreligion, kan vel Norge betraktes som et av de mest «nyhedenske» samfunn i hete verden. En av årsakene til denne avkristningen av landet er at man ikke er seg bevisst den kultur som har preget landet i de siste 1000 år. Det som for nordmenn i dag er selvfølgeligheter som skole, sykehus, diakoni, sosiale rettigheter uavhengig av status, er noe kristendommen har gitt landet. Mange av disse godene kan formelt sett fortsatt være en del av det «nyhedenske» samfunnet, men dog med et innhold som er deres egen rot meget fjern. En institusjon som sykehuset kommer nok til å bestå, men kan kanskje komme til mer og mer å bære preg av de herskende ideologier som den sterkestes rett og elimineringen av det svake. Det er fare for at det bare er et tidsspørsmål før aktiv dødshjelp blir lovfestet som en såkalt menneskerettighet. …

Det katolske ordenslivet: “En annen virkelighet”Les mer »