Katolsk

I dag (25/1) kl 12 ble pavens encyklica utgitt, den har som tittel «Gud er kjærlighet» og ble ferdiggjort og undertegnet av paven på jueldag. På de norske katolske hjemmesidene finnes «et sammendrag oversatt til norsk»:http://www.katolsk.no/nyheter/2006/01/25-0001.htm samt en lenke til hele encyklikaen på engelsk. Jeg har i dag selv oversatt hele pavens innledning til norsk:

«DEUS CARITAS EST» OM DEN KRISTNE KJÆRLIGHET

Innledning
1. «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.» (1 Jn 4:16). Disse ordene fra Johannes’ første brev uttrykker svært klart kjernen i den kristne tro: Det kristne bildet av Gud og det samsvarende bildet av menneskene og deres skjebne. I det samme verset gir Johannes også en oppsummering av det kristne livet: «Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har kommet til tro på den.»

Vi har kommet til tro på den kjærlighet Gud har til oss: I disse ordene uttrykker en kristen den viktigste beslutningen i sitt liv. Å være kristen er ikke et resultat av et etisk valg eller en høytsvevende idé, det er et møte med en hendelse, en person, som gir livet en ny horisont og en avgjort retning. Johannesevangeliet beskriver denne hendelsen med disse ordene: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham … skal ha evig liv.» (3:16). Ved å fokusere på denne kjærligheten har kristendommen også holdt fast på kjernen i Israelsfolkets tro, samtidig som troen er gitt en ny dybde og bredde. Troende jøder ba daglig ordene i 5. Mosebok som uttrykte kjernen i deres tro: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (6:4-5) Jesus forente så dette budet om å elske Gud med budet om å elske sin neste, som vi finner i 3. Mosebok: «Du skal elske din neste som deg selv» (19:18; cf. Mk 12:29-31). Og siden Gud har elsket oss først (cf. 1 Jn 4:10), er kjærlighet ikke lenger bare et bud; det er et svar på den kjærlighetens gave som Gud drar oss nærmere seg selv med.

I en verden der Guds navn noen ganger blir forbundet med hevn eller til og med med hat og vold, er dette budskapet både aktuelt og viktig. Derfor ønsker jeg i min første encyklika å snakke om den kjærligheten som Gud øser ut over oss, og som vi fra vår side skal dele med andre. Det er dette de to delene av dette brevet (denne encyklikaen) handler om, og disse to tingene er nøye sammenbundet. Den første delen av brevet er mest teologisk og abstrakt, siden jeg her ønsket – i starten av mitt pontifikat – å klargjøre noen viktige fakta om den kjærligheten som Gud så vidunderlig og fritt gir menneskene, sammen med det ubrytelige båndet mellom den kjærligheten og all menneskelig kjærlighet. Den andre delen av brevet er mer konkret, siden den handler om den kirkelige utøvelsen av budet om å elske sin neste. Dette er et stort tema, og har mange konsekvenser, så en grundig behandling er altfor mye for denne encyklikaen. Jeg vil derfor bare peke på noen hovedelementer, for å fremkalle over hele verden en fornyet energi og forpliktelse på den menneskelige responsen til Guds kjærlighet.

En stille søndag etter messen sitter jeg og leser interessante artikler, mest om kirken og gudstjenesten, da jeg kommer over en artikkel skrevet av den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius. Artikkelen kalles «Den eksistensielle tilbedelse» og er mest interessant fordi den knytter vår tilbedelse av Gud ikke bare til frelsen og Guds kjærlighetshandlinger til oss gjennom Jesus Kristus, men like mye til skapelsen; vi tilber Gud fordi han er vår skaper. Slik begynner artikkelen:

«Gud er Gud, og vi er vi». Denne selvfølgelige og noe trivielle setning er en begrunnelse for tilbedelse. Det er egentlig enkelt å tilbe. Bare ved det at vi er til og skapt av Gud, er vi rettet mot Ham. Å være skapt av Gud er å være skapt til tilbedelse. Den som er skapt tjener sin Skaper ved å være til. Ved å være det vi er, og ved at vi har fått denne gave og er blitt til takket være Ham, tilber vi Ham. Dette er selve grunnrelasjonen mellem Gud, som er Skaperen, og oss, som er skapt.

Jeg fant artikkelen (oversatt til dansk) på siden til CATHOLICA.DK

Tidsskriftet First Things har vært henvist til i min blogg (i høyre marg) helt siden den startet. Jeg har abonnert på tidsstriftet i 14 år, og leser de 10 årlige utgavene med stor interesse. I dag leste jeg (på nettet) F. Richard Neuhaus’ kommentarer til Vatikanets nye dokument om homofile prestekandidater; hvordan er dokumentet blitt mottat så langt, er det blitt forsøkt bortforklart? «Les hans kommentarer her»:http://www.firstthings.com/ftissues/ft0602/public.html

I løpet av de siste par månedene har også tidsskriftets websider fått en nyhet; regelmessige kommentarer til aktuelle kirkelig eog sosiale hendelser. Tidligere har de (bare) hatt alle tidligere artikler lagt ut – en måned etter at nummeret er kommet i posten. Nå er det altså en ekstra grunn til å besøke «FIRST THINGS»:http://www.firstthings.com

30/12-05 ble et hyrdebrev fra de nordiske katolske biskopene om ekteskapet og familien offentliggjort. Brevet går gjennom den kristne læren om ekteskap og familie og sier bl.a.:

Fra begynnelsen av har Kirken vært seg bevisst ekteskapets og familiens høye verdi, men også vanskelighetene forbundet med dem. Jesus Kristus hadde stilt så høye krav til ektefellene at disiplene ropte ut: «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.» (Mt 19, 10). Herren beroliget dem riktignok, men tok ikke tilbake noen av sine fordringer til ekteskapsbåndets uoppløselighet og ektefellenes ubetingede troskap. Han gjorde det også klart at barn alltid har krav på oppmerksomhet og ømhet, og at de aldri må skyves til side (kfr. Lk 18, 15-17).

«HELE BREVET KAN LESES HER»:http://www.katolsk.no/info/nbk/20050912.htm

Kardinal Schönborn fra Wien ble lagt merke til da han tidligere i år skrev en artikkel i New York Times om det katolske synet på skapelsen. Han har arbeidet videre med dette spørsmålet og holdt i høst to bibeltimer om emnet. De kan leses her

Jeg sendte et innlegg til Vårt Land etter Lønnings siste innlegg – jfr. min blog for 25/11 – men det har ikke blitt trykket. I mitt innlegg skrev jeg at:

Her impliserer Lønning (igjen) at Jesu ønske om at alle kristne skulle være ett, automatisk skulle føre til åpne nattverdbord, men så enkelt er det selvsagt ikke. Dessuten antyder han (og det er det som sjokkerer) at det skulle kunne være mulig for katolikker å tenke på Kristi ord og Kirkens læreembede som to adskilte ting; to enheter som skulle kunne stå i motsetning til hverandre. ….. Å antyde overfor Den katolske kirke at dens troende og dens prester burde ta skjeen i egen hånd, siden Læreembedet her tydeligvis tar feil, syns jeg avslører en svært uklar forståelse av vår Kirke. Vel kan også katolikker noen ganger bli utålmodige, og arbeide for og håpe på forandring, men vi vet at vi som Kirke tar slike viktige avgjørelser sammen, ledet av vår pave og våre biskoper.

Jeg ser også at jeg har skrevet to andre innlegg til Vårt Land det siste året som heller ikke er blitt trykket; og de to andre handler også om samme emne; om de gjenstående problemerne mellom katolikker og protestanter mht. kirkesynet. Er det temaet som Vårt Land syns ikke passer eller er så aktuelt, eller er innleggene dårlig skrevet?

Les leserinnleggene her

Etter at vi hadde ventet på det i flere år, ble dokumentet som omhandler muligheten for homofile til å bli presteordinert i Den katolske kirke offentliggjort i går. Temaet er viktig nok, men likevel ble jeg overrasket i går kveld da BBC-world dekket saken mellom 10 og 15 minutter i hver nyhetssending utover kvelden.

Dokumentet er ganske strengt, men gir likevel en åpning for kandidater som vel har strevd med homoseksuell praksis, men som i minst tre år før diakonvielsen har vist at de kan leve et liv i sølibat.

Hele dokumentet, pluss en nyhetsmelding, «KAN LESES HER»:/blog/fil/05_nov_homosexual.htm

Jeg leser regelmessig katolske blogger fra USA, og leste nettopp i en som heter «Pontifications» om hvordan den katolske messen virkelig bør feires. I Norge er det heldigvis sjelden at messen blir feiret skikkelig slapt eller uverdig (slik det dessverre ofte skjer i noen andre land). Likevel kan det være av interesse også for oss å lese kommentaren om messefeiringen. «LES DEN HER»:http://catholica.pontifications.net/?p=1217

Jeg fikk i går en e-post fra København, fra Erling Tiedemann, som er en kjent skikkelse i den danske katolske kirke. Han sier hyggelige ting om min weblog og mine hjemmesider, og opplyser også om et dansk katolsk tidsskrift han selv står bak «www.catholica.dk»:http://www.catholica.dk Her fins det mange interessante ting fra den katolske kirkes liv i verden, over satttil dansk. Bl.a. kan man finne den lutherske biskop Mark Hansons tanker etter møte med pave Benedikt – «les det HER i pdf-format»:http://www.catholica.dk/fileadmin/1075/catholica.dk_1075-12.11.2005-Benedikt_XVI_og_biskop_Mark_Hanson-Den_broderlige_dialog_er_udfordret.pdf

Det er også startet en katolsk podcasting i Danmark, «www.katpod.dk»:http://www.katpod.dk , der jeg allerede har hørt et intervju med den danske biskop Kozon etter bispesynoden i Roma, og om pavens huspredikants (Cantalamesa) besøk i Danmark. Besøk gjerne diss sidene.

Avisen Dagen hadde et intervju med meg i går, litt i etterkant av bispesynoden i Roma – der noen av temaene fra synOden ble berørt; både spørsmålet om gifte prester og problemet med de gjengifte og kommunion. Fokuset i artikkelen ser vi tydelig i overskriften/ innledningen: «Etter hvert har mange forstått at vi er konservative. – I Norge fremstår gjerne Den katolske kirke som moderne, liberal og kulturåpen, men etter hvert er det nok mange som har forstått at vi egentlig er veldig konservative.»

«LES INTERVJUET HER. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)

De som ønsker å se ordinasjonen av Bernt Eidsvig til biskop i Oslo katolske bispedømme kan se videoen her.

I dag har både Vårt Land og Dagen et intervju med vår nye biskop, Bernt Eidsvig, som skal ordineres i Oslo lørdag 22. oktober. Vårt Land melder at ca 140 prester og biskoper (15) skal være til stede ved ordinasjonen. Selv skal jeg selvsagt reise, men jeg hadde ikke ventet så mange prester der; det er dobbelt så mange katolske prester som det bor i Norge.

Det som begge avisene rapporterer er at Eidsvig syns tiden nå er kommet til å samarbeide mer med de konservative enn de liberale i Den norske kirke. Tidligere samarbeidet nok Kirken mest med kulturåpne og litt liberale lutheranere. Man følte seg ikke så nær de mer konservative og pietistiske, og disse omfavnet heller på ingen må katolikkene. Men nå er dette blitt annerledes.

Slik uttaler Eidsvig seg i Dagen: «Jeg er usikker på hvilken retning Den norske kirke kommer til å ta. I tidligere tider var det mest naturlig for den katolske kirke å samarbeid med de liberale. Nå virker det som om vi har mest til felles med de pietistiske. Jeg har notert meg at Gunnar Stålsett skal ha uttalt at den katolske kirke er for konservativ når det kommer til etiske spørsmål. Jeg er likefullt opptatt av økumeniske spørsmål, og håper at våre to kirkesamfunn en dag kan samles ved nattverdsbordet, proklamerer Eidsvig.»

Mer fra den pågående bispesynoden om eukaristien i Roma.

I går ble listen med femti forslag til pave Benedikt lest opp under synoden. Da kardinal Errazuriz fra Chile informerte journalister om dette, sa han at forslagene var «en viktig invitasjon fra bispesynoden om gå inn i nattverdens mysterium» Han sa også at «å gå inn i en kirke ikke skulle handle om å knele, sette seg, reise seg og så gå ut, men om å møte det dype og hellige, slik at den troendes personlige liv går inn i nattverdens mysterium, i Kristi virkelige nærhet.» Bispesynoden håper at de «troendes liv blir til en forlenget messe og at messen vil forme hele deres liv,» la han til. De konkrete forslagene fra biskopene blir ikke offentliggjort, slik at paven står fritt når han etter synoden skal utforme dokumentet fra denne bispesynoden om eukaristien.

Her kan men lese litt mer generelt om innholdet i forslagene

Fra den pågående bispesynoden om eukaristien i Roma.

Rett før helgen ble rapporter fra de ulike språkgruppene av biskoper presentert.

Her kan man lese hva biskopene har samlet seg om

For flere dager siden leste jeg i referatene fra bispesynoden om en katolsk biskop i Russland, erkebiskop i Moskva, Tadeusz Kondrusiewicz, som snakket om hva som var det viktigst for ham i denne synoden som omhandler eukaristien. Jeg har tenkt mye på det biskopen sier, når han Da han (som flere andre biskoper fra Øst-Europa) legger vekt på hvor viktig det er at messen alltdi blir feiret med alvor og verdighet – ellers viser presten med sine handlinger at messen ikke betyr så mye. Han sier bl.a.:

For me personally, I would say accuracy in celebrating the Mass and the liturgy. I’m very sensitive to this expression of our faith. I believe very much in lex orandi, lex credendi, ‘the law of worship is the law of faith.’ The Mass is not the property of the priest. It was established by Christ, and its essentials come from above. The church can change some things, as it did after the Second Vatican Council, but it does so in the form of norms, and we have to preserve them. It’s not some kind of show for the priest to arrange according to his own whims. … Maybe we’re just more traditional, I don’t know. Generally, we feel that failure to preserve the norms and to be accurate in the liturgical rites is one of many reasons that causes the faith of the people to decline. If there is no piety, if there is no accuracy, if the priest is doing I don’t know what …. if the priest doesn’t seem to take the Mass seriously, why should the people?

Større utdrag av intervjuet finnes her

Bispesynoden som startet i Roma har følgende hovedtema: «The Eucharist: Source and Summit of the Life and Mission of the Church.» Et av målene med synoden, sa kardinal Angelo Scola fra Venezia, er å «rekindle amazement, generated by the Eucharist, in the many non-practicing baptized persons,» Kardinal Scola, som er ordstyrer ved bispesynoden, presenterte mandag tre viktige temaer som skulle tas opp i synoden: Gifte prester, gjengiftes adgang til kommunion og interkommunion.

LES HANS PRESENTASJON AV SYNODENS TEMAER

15. juli lste jeg på siden www.chiesa.com om pave Benedikts stil, om måten han oppfører seg på i forhold til forriga pave. Der står det bl.a.:

«The same masses of the faithful that applauded the gestures or striking phrases of pope Karol Wojtyla, while almost completely missing what it was that he was talking about, are doing the opposite with the new pope. They follow Ratzinger’s homilies word for word, from beginning to end, with an attentiveness that astonishes the experts. Verifying this takes nothing more than mingling among the crowds in attendance at a Mass celebrated by the pope.

The new pope’s style is sober in terms of his contact with the masses. His symbolic expressiveness comes entirely from the liturgy, which he celebrates with a great sense of authority. But apart from the Masses, catecheses, and
blessings, Benedict XVI is a minimalist.»The pope must not proclaim his own ideas, but rather constantly bind himself and the Church to obedience to God’s Word,» he said when taking possession of the Chair of the Bishop of Rome, in the Basilica of St. John Lateran, on May 7. And he keeps to this standard even in regard to public gestures. He does very little of his own. He wants the faithful to pay attention to what is essential, which is not his own person but Jesus Christ alive and present in the sacraments of the Church.»

Les hele teksten her